kapittel 11 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kapittel 11 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kapittel 11

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 55

Kapittel 11 - PowerPoint PPT Presentation


  • 227 Views
  • Uploaded on

Kapittel 11. Prissetting med markedsmakt. Emner i kapittel 11. Overføring av konsumentoverskudd Prisdiskriminering Tidsdiskriminering Two part tariff Bundling (tie in). Prisdiskriminering. Ulike kunder behandles ulikt, for eksempel ulik pris til ulike kunder for samme produkt

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Kapittel 11' - selia


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
kapittel 11

Kapittel 11

Prissetting med markedsmakt

emner i kapittel 11
Emner i kapittel 11
  • Overføring av konsumentoverskudd
  • Prisdiskriminering
  • Tidsdiskriminering
  • Two part tariff
  • Bundling (tie in)
prisdiskriminering
Prisdiskriminering
  • Ulike kunder behandles ulikt, for eksempel ulik pris til ulike kunder for samme produkt
    • Produsentene må ha markedsmakt
    • Konsumentene må ha ulik etterspørsels-elastisitet
    • Markedene må kunne skilles ad (ikke videresalg mellom markedene)
prisdiskriminering1
Prisdiskriminering
  • Ulike former for prisdiskriminering
    • Perfekt prisdiskriminering (grad 1)
    • Kvantumsdiskriminering (grad 2)
    • Multi-marked diskriminering (grad 3)
  • Alle tiltak handler om å overføre konsumentoverskudd fra konsument til produsent
perfekt prisdiskriminering
Perfekt prisdiskriminering
  • Viktig begrep – reservasjonspris
    • Hva er en konsument maksimalt villig til å betale for et gode
  • Hvis markedene kan skilles ad, kan en produsent kapre hele konsument-overskuddet ved å sette pris lik reservasjonspris for alle konsumentene
konsumentoverskudd

Mellom 0 og Q* vil

konsumentene betale mer enn P*

Pmax

A

P1

PC er markedsprisen vedperfekt konkurranse

P*

B

P2

MC

PC

D

Ved kvantum > Q* må

prisen falle for at det skalbli konsumentoverskudd

MR

Q*

Konsumentoverskudd

$/Q

Kvantum

perfekt prisdiskriminering1

Uten prisdiskriminering er

produksjon Q* og pris P*.

Dekningsbidrag er området

mellom MC & MR (gult).

Konsumentoverskudd

er området over P* og mellom

0 og Q*

MC

P*

PC

D = AR

Produksjon øker til Q** og pris

faller til PC hvor MC = MR = AR = D.

Profitt øker med området over MC

mellom MR og D til

Q** (lilla)

MR

Q*

Q**

Perfekt prisdiskriminering

$/Q

Pmax

Hver konsument betaler sin reservasjonspris

Kvantum

kvantums diskriminering
Kvantums diskriminering
  • Ulike pris avhengig av hvor mye som kjøpes
  • Mange konsumenter er villig til å betale mest for de første enhetene
  • Kalles ofte for “block pricing”
kvantumsdiskriminering grad 2

Prisdiskriminering av grad 2går ut på å ta ulik pris for ulike kvantum

P1

Uten diskriminering: P = P0

og Q = Q0. Med grad 2

diskriminering har vi tre priser

P1, P2, og P3.

P0

P2

AC

P3

MC

D

MR

Q1

Q0

Q2

Q3

Blokk 1

Blokk 2

Blokk 3

Kvantumsdiskriminering (grad 2)

$/Q

Kvantum

multi marked prisdiskriminering
Multi – marked prisdiskriminering
  • Markedet inndeles i to grupper, med hver sin etterspørselsfunksjon
  • Kunder med lavest etterspørsels-elastisitet betaler en høyere pris
  • Gjensalg mellom markeder må ikke forekomme
multi marked prisdiskriminering1
Multi – marked prisdiskriminering
  • Tilpasningsregel
      • MR1 = MR2
      • MC1 = MR1 and MC2 = MR2
      • MR1 = MR2 = MC
  • Hvis grensekostnaden er konstant, kan profitten i hvert marked maksimeres for seg
prisdiskriminering2
Prisdiskriminering
  • Vi har at:
    • P1: pris kundegruppe 1
    • P2: pris kundegruppe 2
    • C(Qr) = totalkostnad QT = Q1 + Q2
    • Profitt ( ) = P1Q1 + P2Q2 - C(Qr)
prisdiskriminering3
Prisdiskriminering
  • Sett grenseprofitt for salg til gruppe 1 = 0
prisdiskriminering4
Prisdiskriminering
  • Relative priser
tredje grads prisdiskriminering

Kundene deles inn i ulike grupper

MRT = MR1 + MR2

D2 = AR2

MRT

MR2

D1 = AR1

MR1

Tredje grads prisdiskriminering

$/Q

Quantity

tredje grads prisdiskriminering1

QT: MC = MRT

  • Gruppe 1: P1Q1 ; mer uelastisk
  • Gruppe 2: P2Q2; mer elastisk
  • MR1 = MR2 = MC
  • MC avhenger av QT

P1

MC

P2

Q1

Q2

QT

Tredje grads prisdiskriminering

$/Q

D2 = AR2

MRT

MR2

D1 = AR1

MR1

Kvantum

prisdiskriminering5
Prisdiskriminering
  • Hvordan få konsumenter til å avsløre sin betalingsvillighet ?
    • Bruk av kuponger
    • Kunder som gjør bruk av kuponger har ofte mer elastisk etterspørsel (etterspørselen fra disse kundene er mer prisfølsom)
brukere og ikke brukere av kuponger

Elastisitet

Produkt Ikke brukere Brukere

Brukere og ikke brukere av kuponger

Toilettissue -0.60 -0.66

Stuffing/dressing -0.71 -0.96

Shampoo -0.84 -1.04

Cooking/salad oil -1.22 -1.32

Dry mix dinner -0.88 -1.09

Cake mix -0.21 -0.43

brukere og ikke brukere av kuponger1

Elastisitet

Produkt Ikke brukere Brukere

Brukere og ikke brukere av kuponger

Cat food -0.49 -1.13

Frozen entrée -0.60 -0.95

Gelatin -0.97 -1.25

Spaghetti sauce -1.65 -1.81

Crème rinse/conditioner -0.82 -1.12

Soup -1.05 -1.22

Hot dogs -0.59 -0.77

intertemporal prisdiskriminering
Intertemporal prisdiskriminering
  • Prisen avhenger av tiden salget finner sted
    • Lansere nye produkter med høy pris
    • Prissetting avhengig av tid på døgnet (peak – load pricing)
intertemporal prisdiskriminering1

Tidligere brukere har laverepriselastisitet og kreves for enhøyere pris P1 .

P1

Etterspørsel blir merelastisk over tid og prisen faller

P2

D2 = AR2

AC = MC

MR2

MR1

D1 = AR1

Q1

Q2

Intertemporal prisdiskriminering

$/Q

Kvantum

peak loak rush tid

MC

Peak-load

pris = P1 .

P1

D1 = AR1

Stille periode

p = P2 .

P2

MR1

D2 = AR2

MR2

Q2

Q1

Peak-Loak (Rush tid)

$/Q

Kvantum

two part tariff
Two-Part Tariff
  • Enkelte produkter eller tjenester er slik at man egentlig kjøper to enheter, en “inngangsbillett” og en pris for bruk
    • Fornøyelsespark – inngang og bruk
    • Barberhøvel og blader
    • Kamera og film (spesielle tilfeller)
two part tariff1
Two-Part Tariff
  • Problemet blir å fastsette inngangsbillett (T) og pris ved bruk (P).
  • Disse to må ofte avveies mot hverandre, høy T vil redusere antall kunder (n)
en enkelt konsument

Brukerpris P* settes slik

at MC = D. Inngangsbillett T*

er lik hele konsumentoverskuddet

T*

MC

P*

D

En enkelt konsument

$/Q

Kvantum

two part tariff med to konsumenter

Prisen, P*, er > MC. T*

er lik konsumentoverskudd D2.

T*

A

P*

MC

B

C

D1 = konsument 1

D2 = konsument 2

Q2

Q1

Two-Part Tariff med to konsumenter

$/Q

Kvantum

two part tariff2
Two-Part Tariff
  • Tommelfingerregel
    • Hvis kundene er relativt like: Velg P nær MC og høy T
    • Hvis kundene er relativt ulike : Velg høy P og lav T.
    • Hva med Tusenfryd ?
bundling
“Bundling”
  • Bundling innebærer at to produkter selges sammen for lavere pris enn om de hadde blitt solgt enkeltvis.
  • Nødvendige forutsetninger
    • Heterogene konsumenter
    • Prisdiskriminering er ikke mulig
    • Etterspørsel må være negativt korrelert
bundling1
Bundling
  • Eksempel: Leie av “Gone with the Wind” & “Getting Gerties Garter.”
    • Reservasjonspris for kino A og B:

Gone with the Wind Getting Gertie’s Garter

Kino A $12,000 $3,000

Kino B $10,000 $4,000

bundling2
Bundling
  • Hva hvis filmene leies ut enkeltvis:
    • Maksimum pris Wind = $10,000
    • Maksimum pris Gertie = $3,000
  • Totalinntekt = $26,000
bundling3
Bundling
  • Hvis filmene leies ut samlet
    • Kino A betaler $15,000 for begge
    • Kino B betaler $14,000 for begge
  • Hvis begge betaler den laveste prisen, blir inntekten $28,000.
bundling4
Bundling

Relativ verdsetting

  • Etterspørsel er negativt korrelert – bundling er fornuftig
    • A betaler mer for Wind ($12,000) enn B ($10,000).
    • B betaler mer for Gertie ($4,000) enn A ($3,000).
bundling5
Bundling

Relativ verdsetting

  • Hvis etterspørsel er positivt korrelert (Kino A betaler mest for begge) -bundling er uaktuelt.

Gone with the Wind Getting Gertie’s Garter

Kino A $12,000 $4,000

Kino B $10,000 $3,000

bundling med to goder og mange konsumenter

Konsument

C

Konsument A er

villig til å betale inntil

$3.25 for gode 1 og

inntil $6 for gode 2.

Konsument

A

$6

Konsument

B

$3.25

$3.25

$8.25

Bundling med to goder og mange konsumenter

r2

(reservasjons-

pris gode 2)

$10

$5

r1

(reservasjonspris

gode 1)

$5

$10

konsumentens beslutning n r godene selges enkeltvis

Konsumenteneinndeles i firekategorier avhengig avreservasjonspris

II

I

Konsumentene kjøper

bare gode 2

Konsumentene

kjøper begge godene

P2

III

IV

Konsumentenekjøper ingenting

Konsumentene kjøper

bare gode 1

P1

Konsumentens beslutning når godene selges enkeltvis

r2

r1

konsumentents valg n r produktene selges sammen

Konsumentene kjøper varene

når r1 + r2 > PB

(PB = bundle pris).

PB = r1 + r2 eller r2 = PB - r1

Region 1: r > PB

Region 2: r < PB

I

Konsumentenekjøper varene

(r > PB)

r2 = PB - r1

II

Konsumentenekjøper ikke varene

(r < PB)

Konsumentents valg når produkteneselges sammen

r2

r1

reservasjonspriser

Hvis etterspørselen er

perfekt positivt korrelertvil man ikke tjene på bundling, men oppnå

samme resultat som om dehadde vært solgt enkeltvis

P2

P1

Reservasjonspriser

r2

r1

reservasjonspriser1

Hvis etterspørselen er

perfekt negativt korrelertvil man tjene på bundling – helekonsumentoverskuddetkan tas

Reservasjonspriser

r2

r1

kino eksemplet

Bundling er hensiktsmessigpga negativ korrelasjon

B

4,000

A

3,000

12,000

Kino eksemplet

r2

(Gertie)

10,000

5,000

(Wind)

r1

14,000

5,000

10,000

bundling6
Bundling
  • Blandet bundling
    • Salg både enkeltvis og samlet
  • Ren bundling
    • Salg bare som pakke
blandet og ren bundling

C1 = MC1 = 20

Med positiv MC, kan

blandet bundling

være mer lønnsomt

enn ren bundling.

A

Konsument A, for eksempel, har

en reservasjonspris for gode 1

som er lavere enn grensekostnaden c1.

Med blandet bundlingvil konsumeny A

bare kjøpe gode 2, mens konsumer D bare kjøper gode 1. Dette

reduserer kostnadene.

B

C

C2 = MC2 = 30

D

Blandet og ren bundling

r2

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

r1

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

strategier
Strategier
  • Anta at følgende er aktuelle valg
    • Godene selges separat til pris P1 = 50 og P2 = 90
    • Godene selges sammen for 100
    • Blandet bundling, godene selges enten enkeltvis for P1 = P2 = 89,95 eller samlet for 100
bundling eksempel
Bundling eksempel
  • Selg enkeltvis
    • Konsument B,C, og D kjøper gode 1 og A kjøper gode 2
  • Ren bundling
    • Konsument A, B, C, og D kjøper pakken
  • Blandet bundling
    • Konsument D kjøper gode 1, A kjøper gode 2, og B & C kjøper hele pakken
bundling eksempel1

P1

P2

PB

Profitt

Bundling eksempel

Salg separat $50 $90 ---- $150

Ren bundling ---- ---- $100 $200

Blandet bundling $89.95 $89.95 $100 $229.90

C1 = $20

C2 = $30

reklameutgifter
Reklameutgifter
  • Kritikk mot mikroøkonomi - likevektsmodeller ikke egnet verktøy for å forstå bedrifters atferd
  • Pris er ikke eneste konkurransemiddel, ”non-price” konkurranse mer og mer vanlig
  • Reklame påvirker etterspørselen, alle andre inputs påvirker produktfunksjonen
  • Reklame kan være kraftig adgangshindring for nye bedrifter
reklame
Reklame
  • Salg avhenger av pris og reklame
    • Q = f(P,A)
    • Reklame fører til skift i etterspørselskurven, men kan også gjøre kurven mindre elastisk
    • Resultat avhenger også av reklame-kostnader
virkninger av reklame

Med reklame blir det skifti etterspørselskurven -- gjennomsnittskostnader

øker, men MC endres ikke

AR og MR er gjennomsnitt-pris og inntekt uten reklame.

MC

P1

AR’

AC’

P0

AC

MR’

AR

MR

Q0

Q1

Virkninger av reklame

$/Q

Kvantum

virkninger av reklame1
Virkninger av reklame
  •  = PQ(P,A) - C(Q) - A
  • Reklamekostnader (A) fast
  • Hva er optimalt omfang av reklame?
    • MRadv = MCadv?
    • Feil - økt salgsvolum fører til økte variable kostnader også
reklame forts
Reklame, forts.
  • MRadv = P • Q/A
  • MCadv = 1 + MC • Q/A
  • Som alltid har vi at MR = MC, dvs:P • Q/A = 1 + MC • Q/A
  • Vi kjenner fra tidligere Lerner kriterietL = (P - MC)/P = 1/-Ed
reklame forts1
Reklame, forts.
  • Uttrykket P • Q/A = 1 + MC • Q/A kan omformes til
  • (P - MC) • Q/A = 1
  • Multipliserer med A/PQ
  • (P - MC) • Q/A • A/PQ = A/PQ
  • (P - MC)/P • A/Q • Q/A = A/PQ
  • 1/-Ep • Ea = A/PQ
  • A/PQ = - Ea/ Ep
dorfman steiner kriteriet
Dorfman - Steiner kriteriet
  • Optimal reklameinnsats er gitt ved
  • Dorfman - Steiner sier oss at
    • Mer reklame, jo mer pris > grensekostnad
    • Mer reklame, jo mer salg påvirkes av reklame
reklame1
Reklame
  • Et eksempel
    • R(Q) = $1 million/år
    • $10,000 budsjett for A (reklame 1% av omsetningen)
    • EA = .2 (Dobles reklamebudsjett, øker salget med 20 %
    • EP = -4 (Pris er betydelig over MC)
reklame2
Reklame
  • Spørsmål:
    • Bør reklameinnsatsen økes ?
    • A/PQ = -(.2/-4) = 5%
    • Reklamebudsjettet bør økes til $50,000