1 / 34

ERFARING FRA GRUPPER: BARN MOSJØEN 16.9. 2014

ERFARING FRA GRUPPER: BARN MOSJØEN 16.9. 2014. BARN MED KREFT – BARN I SORG GRUPPEARBEID I FLYKTNINGFAMILIER GRUPPER MED ENSLIGE MINDREÅRIGE GRUPPER MED OFRE FOR OVERGREP BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN. BARNEGRUPPER. ULIKE RAMMER: SORGGRUPPER TRAUMEGRUPPER MONITORGRUPPER

tad-deleon
Download Presentation

ERFARING FRA GRUPPER: BARN MOSJØEN 16.9. 2014

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ERFARING FRA GRUPPER: BARNMOSJØEN 16.9. 2014 BARN MED KREFT – BARN I SORG GRUPPEARBEID I FLYKTNINGFAMILIER GRUPPER MED ENSLIGE MINDREÅRIGE GRUPPER MED OFRE FOR OVERGREP BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN

  2. BARNEGRUPPER ULIKE RAMMER: SORGGRUPPER TRAUMEGRUPPER MONITORGRUPPER HELGESAMLINGER TRE-DAGERSSAMLINGER HELDAGSSAMLINGER UKENTLIG FRAMMØTE ULIKT FORMAT: OPPGAVEORIENTERT – ARBEIDSBOKEN EMOSJONSFOKUS – FORTELLE DET VERSTE

  3. TRE VEIVISERE • AARON ANTONOVSKY • JAMES PENNEBAKER • LEONARD BERKOWITZ

  4. Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer: Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987

  5. James Pennebaker– Opening-up Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

  6. LEONARD BERKOWITZ:NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET

  7. GRUPPER FOR BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN • PROGRAM FØRSTE GRUPPESAMLING • LØRDAG 25. APRIL 2009 KL. 10-14 • 10.00-10.45 • VELKOMMEN TIL DEG • PRESENTASJON AV OSS • HVORFOR VI HAR EN SLIK GRUPPE • HVORDAN KAN DU BLI TRYGG HER • FORTELL LITT OM DEG SELV • HVOR DU KOMMER FRA, SKOLE, ALDER • HVORDAN HAR DU DET NÅ FOR TIDEN? • PRESENTASJON AV EN ENKEL METODE • 10.45 – 11.00 PAUSE • 11.00 -1200 • VI SIER LITT OM PROBLEMER I FAMILIEN • OM BARN SOM LEVER MED KONFLIKT OG VOLD • OM HVORFOR DET HJELPER Å SNAKKE OG SKRIVE • DU FÅR NOEN ARBEIDSOPPGAVER • 12.00-12.30 PAUSE MED PIZZA • 12.30 – 13.15

  8. FØRSTE SAMLING ETTER PAUSEN • Program • 13.00 – 1400 • Vi snakker om psykologisk trening • Trening i å sette ord på vonde følelser. • Du får en oppgave: • Hva tenker du på når du hører ordet: redd, sint, trist. • Forklaringer på vold og mishandling: • Hvorfor gjør de det? • 14.00-14.15 pause • 14.15.-1500 • Bli bedre kjent med de andre i gruppen. • Vil du fortelle mer om deg selv? • Du får en oppgave • Lage en historie – billedfortelling • Lesning fra boken – samtale om det vi har lest.

  9. Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz HJELP – pappa slår! Pedagogisk Forum

  10. HJELP – pappa slår! Dette er historien om Eivind på 8 år og Yngvil på 5 år som sammen med mamma rømmer til krisesenteret fordi pappa slår. På senteret og på familievernkontoret snakker de sammen om hva som har skjedd. Historien er skrevet for høytlesning for barn i alderen 8-12 år som har opplevd vold, boken egner seg også som en kunnskapsbok for barn som ikke har opplevd vold. Boken bør leses av en varsom voksenperson og det følger med en detaljert veiledning.

  11. TREDJE GRUPPESAMLING • Program for 3. gruppesamling 6.mai 2009 • 13.00-13.50 • Velkommen • Hvorfor vi er her • Hvordan har du det nå for tiden • Hvordan har du hatt det siden sist • Har det hendt noe veldig bra? • Har det hendt noe spesielt dumt? • Psykologisk trening • Finne ord for vonde og vanskelige følelser • Du får en oppgave: hvor i kroppen kjenner du følelsene • 14.00 – 15.00 • Hanne kommer med skjema • Noen forklaringer om konflikt og vold • Hvorfor gjør de det? • Gass og brems • Tankefeil • Tankesykdommer

  12. SJETTE GRUPPESAMLING • Program for 6. gruppesamling • Fredag 15.5.2009 • 13.00 – 1350 • Velkommen! • Hvordan har du hatt det siden sist? • Hvordan har du det i dag? 0 – 10 • Samtale om filmen • Du får en oppgave – lag fortelling til et bilde • 13.50 – 14- 00 pause med boller og brus • 14.00 – 15.00 • Hanne kommer med nytt skjema • Vi fortsetter å snakke om de verste minnene • Vi spør ekspertene – melder du deg? • Magne leser fra boken • Trening i avslapning

  13. AVSLUTNING SISTE SAMLING • PROGRAM SISTE GRUPPESAMLING • LØRDAG 6. JUNI 2009 KL. 10-13 • 10.00-10.45 • VELKOMMEN TIL DEG • HVORDAN HAR DU DET NÅ FOR TIDEN? • DU FÅR EN OPPGAVE – LAGE EN HISTORIE • HVA HAR VÆRT VIKTIGST I GRUPPEN? • 10.45 – 11.00 PAUSE • 11.00 -1200 • FORSKNING – HANNE KOMMER MED SKJEMA • ”SINNA MANN” – VI VISER FILM OG SNAKKER OM DEN • VI LAGER TV-PROGRAM: EKSPERTENE SVARER • 12.00-12.30 PAUSE MED PIZZA • HUMOR I PAUSEN: BRØDRENE DAL • 12.30 – 13.00 • VI SNAKKER SAMMEN • MAGNE LESER FRA BOKEN

  14. BARNEGRUPPEN: EKSPERTPANELET • Spørsmål til ekspertene? • To eksperter melder seg, de får kamera på, vi stiller spørsmålet og de som sitter rundt er panelet i studio og kan få ordet bare når vi gir dem det, vi er programledere. Stiller annethvert spørsmål. • Spørsmål 1: hva er verst for barn som ikke har det bra i familien? • spørsmål 2: hvem skal barna gå til for å fortelle at det er forferdelig hjemme? • spørsmål 3: hvis din venn eller venninne har betrodd deg noe grusomt og de trenger hjelp, hva gjør du da hvis du har lovet at du ikke skal fortelle det til noen? • Spørsmål 4: en gymlærer i 6. klasse oppdager at den gutt er blå og gul over hele hoften og halve baken når han kommer ut av dusjen, og han spør om han gikk rundt på sykkel. Gutten svarer at pappa sparket meg. Hva skal læreren gjøre med det?

  15. Spørreskjema • HVORDAN VAR DET Å VÆRE I GRUPPEN? • VIKTIG • 0_________________________________________________10 • NYTTIG • 0_________________________________________________10 • VANSKELIG Å VÆRE I GRUPPEN • 0_________________________________________________10 • BRA FOR MEG • 0_________________________________________________10 • HJELPER Å SNAKKE OG SKRIVE • 0_________________________________________________10 • HAR LÆRT NOE • 0_________________________________________________10 • VIKTIG Å TREFFE ANDRE • 0_________________________________________________10 • FOR MANGE GANGER • 0_________________________________________________10 • FOR FÅ GANGER • 0_________________________________________________10 • SKULLE HA SNAKKET MER OM:

  16. TRAUMEGRUPPER ENSLIGE MINDREÅRIGE • Individfokuserte samtalegrupper • Selv om gruppeterapeutisk arbeid med barn kan ha mange fordeler, risikerer vi alltid at individet blir “borte” – den enkelte deltager kommer i bakgrunnen. Dette kan imidlertid avhjelpes av de gruppemetodene vi har utviklet. Det som er det viktige og avgjørende, er det som skjer i deltageren og hva han eller hun selv klarer å arbeide seg igjennom, få uttrykt og sagt. I og med at det blir liten plass for hver enkelt til å snakke i gruppen når de er mange, må metodene ta sikte på i så stor grad som mulig å engasjere hele gruppen, eller være slik at hver enkelt er opptatt med å formulere mens hun eller han er i gruppen. De oppgavefokuserte metodene vi vil presentere her. legger opp til det. Det blir viktig å finne en god balanse mellom skriftlig, oppgaveorientert og muntlig berettende virksomhet.

  17. EM-GRUPPER • FØR START • KRIGEN • MANDATET • FORKLARINGEN • FRYKTEN FOR AVSLØRINGEN

  18. EM-GRUPPER - METODER • Metodekatalogen • Ordassosiasjoner • Setningsutfylling • Billedfortellingene • Sirkelmetodene • Historiefortelling • Ulike diagram • Oppgavegruppe vs emosjonsgruppe

  19. BARNEGRUPPER ULIKE RAMMER: SORGGRUPPER TRAUMEGRUPPER MONITORGRUPPER HELGESAMLINGER TRE-DAGERSSAMLINGER HELDAGSSAMLINGER UKENTLIG FRAMMØTE ULIKT FORMAT: OPPGAVEORIENTERT – ARBEIDSBOKEN EMOSJONSFOKUS – FORTELLE DET VERSTE

  20. FLYKTNINGFAMILIER • BARNEGRUPPER I EN KONTEKST MED FORELDREVEILEDNING • PLANLEGGING FØR START • KARTLEGGING – UTVELGING • BAKGRUNNSKUNNSKAP KRIGEN • SAMME LAND – STORE FORSKJELLER • SAMME LAND – FORSKJELLIG SPRÅK • HOLD DET MESTE FOR DEG SELV • DU FINNER DET MESTE PÅ INTERNETT

  21. BARNEGRUPPER ETTER FLUKT • HVOR SKAL GRUPPEN VÆRE? • VIKTIGST Å VÆRE UFORSTYRRET • DU MÅ BRUKE TOLKER • HVOR MANGE BARN – ALDER? • ALDERSSPREDNING POSITIVT • HVA TRENGER DU I ROMMET? • BRUK ARBEIDSBOK • HVOR LENGE AD GANGEN?

  22. DET FØRSTE MØTET • VIKTIG MED FELLES PLATTFORM • FELLES MORGENMØTE • VI SKAL BLI EN GRUPPE • MØTE MED BARNEPSYKOLOGIEN • SAMMENFATNING AV BUDSKAPET • FORKLARINGEN TIL BARNA • MYK START PÅ BARNEGRUPPEN

  23. GRUPPELEDELSE • DEFINERT LEDERSKAP VIKTIG • LEDET ROLLEFORDELING • STØTT OPP OM LEDERSKAPET • HVEM SKAL SNAKKE MED HVEM? • REGLER GITT AV LEDEREN • MANGE BARN ER ENGESTELIGE • GRUPPEPROSESSEN – ÅPENHET • DET VONDE OG DET VERSTE • VI KAN LOVE, MEN IKKE FOR MYE

  24. OM Å ARBEIDE MED TOLK • Tolken må vite hva vi vil • Tolken må overbevises om at det er bra • Det kan stride mot hans kulturelle skripter • Særlig gjelder det somaliske tolker • Tolken må akseptere lederskapet • Må øve på arbeidsformen • Vi må respektere tolkerollen • Hva kan vi spørre tolken om?

  25. FORELDREVEILEDNING - TRAUMER • TOPPMØTE - EKSPERTMØTE • FORSTÅELSE FOR DET VI GJØR • PRESENTERE FELLES PLATTFORM • FORKLARE TRAUMETERAPI • KULTUREN VS BARNEPSYKOLOGI • TRAUME ER INGEN SYKDOM • ARBEIDSBØKENE OG FORELDRE • FIRE SØNDAGER KLOKKEN FIRE • RESULTATER AV EVALUERING • TRE VIKTIGE SPØRSMÅL TIL FORELDRENE

  26. Er det farlig å slå barn når man ikke skader det fysisk? • Det er skadelig å slå barn og gjøre dem redde • Det skremmer og hemmer barnas hjerne • Det er viktig å snakke om to måter å slå på • Den farligste er å slå når man er sint • Fordi du blir sintere når du slår • Da kan det bli vanskelig å stoppe i tide • Det kan føre til alvorlige skader på barnet • Du slår fordi barnet har gjort noe du ikke tåler • Du er ikke sint, men du slår for å lære • Du vil ikke at det barnet gjorde skal gjenta seg • Samtidig lærer du ditt barn at de store kan slå de små

  27. Når du har sluttet å slå Hva kan du da gjøre i stedet? Hvor lydig barn kan du regne med? Konfronterende læring Språket – nyanserte – varierte metoder Listen til pmto Se på klar melding – de utrolige årene

  28. Den nødvendige samtalenom vold i ekteskapet • Norsk undersøkelse 2005 • Viktig sak for den norske regjeringen • Vold i hjemmet er ingen privatsak • Fordi det skader barna • Vold mot mor er vold mot barn • Barna kan får traumer • De gjør det dårligere på skolen • De gjennomfører ikke påbegynt skolegang • De får psykiske problemer: angst og depresjon • De kan bli aggressive og voldelige • Vedvarende vold i hjemmet påvirker barnehjernens vekst

  29. Hva er et traume? • Traume betyr skade eller brudd • Legene brukte det først • For å skille mellom sykdom og skade • Nå betyr traume mental (psykisk) skade • Det er en skade på hjernen • Skaden som har skjedd har ført til et brudd • Det er et brudd mellom tanker og følelser • Da virker ikke signalene i hjernen som de skal • Du kan for eksempel bli redd når alt er trygt • Mange flyktningbarn har fortalt om det • De har også hatt store vanskeligheter med å lære på skolen

  30. Hvordan får man et traume? • Du kan få traume når noe livsfarlig skjer • Særlig når det skjer plutselig • Og særlig om du tenker at du kommer til å dø • Du kan også få traume av å se noe forferdelig • Barn som kommer fra krig og flukt har det ofte • De har ofte sett noen bli drept • Verst er det dersom det er nære og kjente • Barn kan få traumer når pappa slår mamma

  31. Hvordan vet man at et barn har fått et alvorlig traume? • Det får man vite ved å spørre barnet • Det heter å kartlegge traume • Det finnes mye vitenskap om dette • Vi kan spørre barnet om det har opplevd: 1) en veldig farlig situasjon 2) om barnet trodde at det kom til å dø 3) eller barnet trodde noen andre kom til å dø 4) og om minnet barnet har stadig plager barnet

  32. De mest alminnelig tegn på traume At de vonde minnene stadig kommer tilbake De kommer som skrekk her og nå uten grunn De forstyrrer nattesøvnen i form av mareritt De ødelegger konsentrasjonen på skolen Barnet strever hele tiden med å trenge de bort Barnet er lettskremt og alltid på vakt Barnet blir lett irritert og sint for lite Alt dette kan vi spørre barnet om Svarer de ja på spørsmålene må de får faglig hjelp!

  33. Kan vi hjelpe barn med traume? • Traume kan bli bedre etter hvert uten hjelp • Vi vet ikke hvem som trenger hjelp før vi har kartlagt traumevirkningene • De vonde traumeminnene kan bli mindre plagsomme dersom barnet har noen å fortelle dem til, særlig det aller verste som hendte • Mange barn vil ikke plage foreldrene fordi de vet at de kan bli både triste og irriterte av å bli minnet om det forferdelige som hendte • Derfor kan det være lettere for barnet å snakke med noen andre som ikke har de samme vonde opplevelsene

  34. Det er viktig å snakke om det verste • Det som har hendt kan vi ikke gjøre noe med • Fordi det har hendt • Det vi kan gjøre noe med er minnene • Slik at de ikke blir så skadelige • At de ikke blir som en solformørkelse i livet • Det er ingen vei utenom de vonde minnene • Den eneste vei ut av dem er gjennom • Vi kan alle hjelpe et barn gjennom minnene • Aller best er det å få timer hos en spesialist • Men det er mye vi kan gjøre mens vi venter på det

More Related