Kapittel 23. Okkupasjonstid

1. Kapittel 23. Okkupasjonstid BOKMÅL Elevene skal kunne – drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger, undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden Påbygging

2. Fem års okkupasjonstid – 9. april 1940: Tyskland gikk til angrep på Norge. – Norge var dårlig forberedt på angrepet. – Norge ble styrt som et diktatur, med NS som det statsbærende partiet og Terboven som egentlig makthaver. – 1942: NS-regjeringen møtte økende motstand i folket. – 1945: De tyske styrkene i Norge kapitulerte. – 1945-1951: Rettsoppgjøret. Påbygging

3. Viktige enkelthendelser – Kongen, kronprinsen og regjeringen dro til Tromsø (mai) og så videre til London (juni) i 1940. – Styrkene i Sør-Norge kapitulerte i mai 1940. – Harde kamper i Nord-Norge, særlig i Narvik. – Norske styrker kapitulerte i juni 1940. – Administrasjonsrådet styrte landet etter flukten til regjering og Storting. – Terboven innsatt som generalkommissar. – Tyskerne prøvde seg på riksrådsforhandlinger med presidentskapet i Stortinget. Delte meninger om dette i Norge. – Kongen sa nei til en avtale med tyskerne i en radiotale fra London. Påbygging

4. NS – Nasjonal Samling – Varierende oppslutning omkring i landet. – NS eneste lovlige parti fra september 1940. – Mange meldte seg inn i NS fra 1940 til 1942, så kom en klar nedgang. – Forsøk på nazifisering av viktige samfunnsposisjoner. Påbygging

5. Militær motstand – Utefronten: - Ble trent i utlandet, skulle settes inn i militære operasjoner. – Hjemmefronten: - Milorg, klar til å gå til aksjon innenfra. - Ulike etterretningsnettverk. - Sabotasjegrupper, blant annet kommunistiske. – Sivil motstand: - Aksjoner blant lærere, elever, foreldre og prester. - Flere motstandsnettverk, Kretsen viktigst. Påbygging

6. Hverdagslivet under krigen – Knappe tider og rasjonering. – Folkehelsa dårligere. – Arbeid på store tyske anlegg ga penger i kassa for mange. Påbygging

7. Krigens ofre – 10 000 nordmenn mistet livet til sammen. – 16 000 østeuropeiske krigsfanger. – 3734 sjøfolk drept. – Nordmenn i utenlandske fangeleirer. – Sivilbefolkningen til dels hardt rammet, særlig i Nord-Norge. – Ca. 730 norske jøder myrdet i utrydningsleirer. Påbygging

8. Kapitulasjon og fred – Natten til 8. mai 1945 kapitulerte den tyske overkommandoen i Norge. – Hjemmefronten og norske og allierte styrker aktive i frigjøringen. – Terboven begikk selvmord. – Kongen kom tilbake 7. juni 1945. Påbygging

9. Rettsoppgjøret – Landssvikanordningene rammet først og fremst politisk landssvik, særlig aktive NS-folk. – Midlertidig lov om dødsstraff i fredstid (25 nordmenn og 12 tyskere ble henrettet etter denne loven). – Mange som hadde hatt økonomisk gevinst av samarbeid med tyskerne, gikk fri. – Sosial fordømmelse rammet særlig kvinner som hadde hatt tyske kjærester, barna deres og senere barn av NS-folk. Påbygging

10. Uenighet – Ingen periode i norsk historie har fått så mye oppmerksomhet i forskning, i populær historieformidling, i bøker, museer, film og erindringslitteratur som okkupasjonstida i Norge. Mange kaller perioden bare for «krigen». – Mange forskningsresultater står i kontrast til de populære oppfatningene om disse årene. – Men også forskerne har hatt ulike syn på denne perioden. Påbygging

11. Omstridte emner • - «Samholdet» - «Overgrepene» • «Samarbeidet» - «Heltene» • - «Enigheten» - «Kapitulasjonen» • - «Sviket» - «Rettsoppgjøret» • «Lojaliteten» - «Ødelagt land» • «Demokratiet» - «Moralen» • «Kapitulasjonen» - «Etterkrigsstyret» • - «Ofrene» Påbygging