Språkvansker hos barn

1. Språkvansker hos barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk- i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torun Einbu, Merethe Mørk

2. Oslostandard for Systematisk oppfølging av barns språkutvikling - Rutinene i denne standarden skal følges av alle kommunale barnehager. - Ikke-kommunale barnehager oppfordres til å gjøre det samme.

3. Språkvansker • Variasjonene i tidlig språkutvikling er tilstede • Noen barn er tidlige i sin språktilegnelse – andre starter senere og utviklingen fortsetter å gå sakte • Forsinkelser i språk- og taleutvikling er et av de vanligste problemene man identifiserer hos førskolebarn • En lett språkforsinkelse kan barnet vokse av seg- ofte med litt støtte • Andre ganger kan språkproblemene være mer omfattende og er en del av en iboende språkvanske

4. Foreldre • Viktig å lytte til foreldres bekymring! • Foreldre er ofte en viktig kilde til informasjon om egne barn • Foreldre sammenligner med søsken, andre barn etc. • Foreldre blir ofte raskt oppmerksom hvis utviklingen avviker

5. Barns språkevne har nær sammenheng med andre kognitive funksjoner, fremtidige lese- og skrivevansker, lærevansker, psykososiale vansker etc. (Snowling, 2000, Språkveilederen 2007) • At språkutvikling hos førskolebarn har så nær sammenheng med hvordan barnet klarer seg senere, bør utfordre barnehagen til å etablere gode rutiner for systematisk språkobservasjon av alle barn • Barn som har språkforsinkelser som fortsetter utover 4-5 årsalder, har vanligvis dårligere prognose, og vanskene kan fortsette oppover i skole- og voksenalder og karakteriseres da vanligvis som språkvansker

6. Språkvansker • Ofte forbundet med: • Hørselsproblemer • Mental retardasjon • Lærevansker • Ulike syndromer • Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser • Miljøforhold • Språkvanskene i slike tilfeller er ofte ikke barnets primære vanske

7. Hvordan kommer språkvanskene til uttrykk? • Noen barn vil ha problemer med både å forstå og å uttrykke språk • Andre barn har hovedsakelig problemer med å uttrykke språk • Atter andre barn har problemer med å uttale ord og setninger

8. Tidlige tegn på språkvansker • Sparsom eller ingen babling • Forsinket språkutvikling i tidlig alder • Mangelfull og/eller nedsatt språkforståelse • De første ordene kommer senere enn forventet • Uttalevansker (utelatelser og forenkling av lyder) • Problemer med å lære nye ord • Ordletingsvansker ved benevning og kommunikasjon • Passiv i språklige situasjoner (Nettelbladt & Salameh 2007)

9. Tidlige tegn forts. • Vansker med å mestre roller i lek med andre • Problemer med å finne venner • Forsinkelser som vedvarer utover 4 årsalder har ofte dårligere prognose – og vanskene kan fortsette oppover i skolealder • Hvis flere av de ovennevnte symptomene observeres er det viktig å utrede barnet videre • Språkvansker kan være vanskelig å avdekke

10. Risiko og prognose: • Barn med reseptive (språkforståelse) vansker har dårligere prognose enn de med hovedsakelig ekspressive vansker. De er mer motstandsdyktige mot behandling, og har ofte vansker med leseforståelse • Genetiske faktorer: • Språkvansker er svært arvelig • Språkvansker (spesielt ekspressive vansker) kan forekomme sammen med språklydsvansker

11. Forekomst • 7-8% av alle barnehagebarn har SSV (Folkehelseinstituttet 2012) • SSV hos 5-7% av alle barn (Leonard 1998, Law 2003) • Forekomst på 10,1% av foreldrerapporterte språkvansker (Hollund-Møllerhaug 2010) ## • Alvorlighetsgraden på SSV varierer • Forekommer hyppigst hos gutter ca. 3:1 (Språkveilederen 2007)

12. 10 ting du bør vite om språkvansker • Språkvansker har mange navn og er relativt vanlig • Sen taleutvikling kan være tegn på vansker • Barn med språkvansker har ikke lav intelligens eller dårlig hørsel • Språkvansker er noe annet enn talevansker • Morfologiske vansker (verb) kan være en indikator på språkvansker • Lesing og læring påvirkes av vanskene • Språkvanskene kan diagnostiseres presist og nøyaktig • Språkvansker kan være genetisk forankret • Vanskene begrenser barns bruk av språket • Tidlig intervensjon bør starte i førskolealder (Folkehelseinstituttet 2012, Rice, The Universityof Kansas 2009)

13. Å leve med språkvansker • Språkvansker kan være et usynlig handikap og starter vanligvis med en språkforsinkelse • Vansken kan forbli uoppdaget til langt opp i skolealder • Å ikke forstå språk kan skape utrygghet, misforståelser og mistenksomhet hos barnet • Mange sliter med å forstå fellesbeskjeder, regler i lek og i sosialt samvær • Noen kan bli innesluttet, trekke seg tilbake fra omgivelsene og unngå språklige krav • Andre kan bli utagerende og urolige (Espenakk 2011)

14. Husk… • God øyenkontakt – snakk langsomt og tydelig • Bruk korte setninger og enkle formuleringer • Still ikke for mange spørsmål • Ikke still for store krav til at barnet skal produsere tale • Små grupper – faste rammer • «Fortell» boken – bruk bildene • Legg til rette for mestringsopplevelser • Bruk rollespill • Oppmuntre barn til å dele med hverandre • Lære nye ord som bidrar til økning av ordforrådet

15. Barn med språkvansker trenger ofte • Tilpasset kommunikasjon, til det språklige nivå barnet befinner seg på • God tid, til å forstå hva andre sier og til selv å produser språk og svare på et spørsmål • Repetisjoner av språklige handlinger, mange flere enn typiske barn • Trygghet og forutsigbarhet • Ikke alltid greit å endre rutiner. Trygt at det samme skjer hver dag • Visuell støtte, språket må understøttes av bilder, tegn og gester, symbolsystemer etc… • Alternativ og støttendekommunikasjon

16. Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ kommunikasjon Når en person har en annen måte å kommunisere på enn tale Supplerende kommunikasjon Støtte- eller hjelpekommunikasjon. Å fremme og støtte personens tale, og å sikre en alternativ kommunikasjonsform dersom vedkommende ikke utvikler tale. Støtte språkforståelsen

17. Fiskene svømmer fort Kattene maler høyt Grisen spiser mat Setninger skrevet med hhv symbolsystemene WLS, bliss, PCS

18. Flerspråklighet og språkvansker • Iflg. forskning er det ikke en belastning for SLI-barn å lære mer enn ett språk (Genesee 1987, Paradis, Crago og Genesee 2005/2006) • Forskning gjort på simultant tospråklige majoritetsbarn (engelsk/fransk) i Canada

19. Flerspråklighet og språkvansker • Når et barn sliter med å lære et andrespråk, kan det være • en iboende språkvanske • utilstrekkelig eksponering for andrespråket • Det er viktig å kartlegge begge språkene til barnet for å finne ut om det er en språkvanske eller en andrespråksvanske • Forskning har vist at det ikke er en ulempe for barn med språkvansker å lære to språk • De lærer begge språkene like godt som enspråklige barn med tilsvarende vanske

20. Hva kan vi observere hos flerspråklige barn med språkvansker? • Bablet lite som baby • Forsinket språkutvikling på morsmål • Nedsatt fonologisk minne målt på begge språk • Vansker med grammatikken på morsmål • Vanskene på andrespråket vedvarer etter flere år med stimulering/eksponering og undervisning

21. Tidsfaktor • Tidsfaktor mulig indikator på vanske • 1,6-2 års eksponering for svensk nok for arabiske barn uten språkvansker til å tilegne seg komplekse grammatiske strukturer på svensk. • Barn med språkvansker trengte mer tid. • Det ser dermed ut som det kan være hensiktsmessig å teste barn etter to års eksponering for andrespråket dersom man mistenker språkvansker. • Dette ser ut til å gjelde for arabisk-svenske barn som var 4-6 år da de begynte å lære svensk • Det må undersøkes nærmere om det samme gjelder for barn med andre morsmål og for barn som har en annen alder når de møter et nytt språk (Salameh 2003)

22. Språkutredning • Helsestasjonene henviser vesentlig flere enspråklige enn minoritetsspråklige barn til språkutredning. • Dette gjør at de minoritetsspråklige barna ofte blir henvist mye senere enn enspråklige barn, og også at en del av dem ikke blir fanget opp i det hele tatt • De som blir fanget opp, har ofte en større og mer alvorlig språkvanske enn de enspråklige barna som blir henvist til språkutredning (Salameh 2003)

23. Har barnet stamming eller stotring?

24. Hva kjennetegner småbarnsstotring? • Nøling eller pause når barnet forsøker å finne riktige ord for tankene sine • Gjentaking av hele ord (” jeg...jeg…jeg vil ha det”) (”mamma…mamma kom”) • Gjentaking av deler av setningen (”jeg vil ha…jeg vil ha det”) Vanligvis bryr ikke barnet seg om slike talebrudd, eller så er ikke barnet selv klar over disse. Talebruddene følger ofte en jevn rytme. De kan opptre to til tre ganger, for det meste i begynnelsen av ordet eller setningen. Jo lettere og løsere talebruddene er, desto mer sannsynlig er det at barnet har vanlig stotring

25. Hva kjennetegner stamming? • Gjentaking av språklyd (”du t-t-tar den”) • Forlengelse av språklyd (”m…..ere mat”) • Brudd i språklyd (”jeg skal ko… (stillhet) …mme”) • Økning av stemmestyrke eller endring av stemmeleie • Barnet er brydd av sine talebrudd ( f. eks ser barnet vekk eller viser kroppslig uro når talebruddene opptrer) • Barnet unngår spesielle ord, lyder eller talesituasjoner • Barnet bytter ord • Barnet strever med å snakke. Talebruddene følger ofte en ujevn rytme. De opptrer hyppig både i begynnelsen og inni ord og setninger. Slike symptomer kan bety at barnet stammer

26. Forekomst 4 – 5 % har stammet en eller annen gang i livet. Ca 4 – 5 % av alle førskolebarn har stammet 3 mnd eller mer 0.5 – 1 % indikerer hvor mange som stammer på et gitt tidspunkt. Ca 1 % av grunnskoleelever. Ca 0.7 % voksne

27. Årsaker til stamming? Husk at tre viktige faktorer virker sammen • Genetiske • Utviklingsmessige • Miljømessige

28. Noen fakta om stamming • Stamming oppstår hos de aller fleste i alderen 2 til 5 år. Som regel utvikles den gradvis, noen ganger kommer den plutselig • Det er vanlig at stamming opptrer periodisk i førskolealder; at barnet kan ha perioder med ”flytende” tale uten stamming • Det er flere gutter enn jenter som stammer; 2:1, mann til kvinne i førskolealder / 3:1, mann til kvinne i skolealder (Guitar, 2006) • Vi har ikke funnet EN bestemt årsak til at stamming oppstår eller utvikles. Det antas at flere faktorer virker sammen når stamming oppstår eller utvikles

29. Fakta forts; Hos noen kan stamming være arvelig. (Genetisk disposisjon) Antas å gjelde kromosom 18 (Shugart et al, 2004) - og/eller via kromosomene 1, 13,16 (Cox & Yairi, 2000). • Flere jenter enn gutter vokser stamming av seg. • Alle kulturer. • Alle sosiale lag av befolkningen. • Hvem stammer eller har stammet? (Kjente personer) • Ulike gamle myter (Kilt/skremt-Imitasjon-Nervøsitet) • Som gruppe er barn og voksne som stammer mer sensitive; assosiert med fys spenninger i taleapp.

30. Når gi hjelp? • Når barnet selv reagerer på sin stamming • Når stamming øker • Når foreldre bekymres NB! Det er nok at ett av kriteriene er til stede. INDIREKTE HEJLP først «En vent - og se» - holdning er ikke akseptabelt!

31. Eks; Høytlesing ved hjelp av fraser En stor løve lå i skogen og sov. Plutselig løp en mus over nesa til løven. Løven våknet og grep musa i labben sin. ”Ikke drep meg”, ba musa.