1 / 29

Helse og livsstil

Helse og livsstil. Kapittel 8. Kroppen vår trenger næring gjennom variert kosthold. Vi trenger næring fordi: Vi vokser og utvikler oss (barn og ungdommer) Muskler og andre celler og cellevev må repareres og restitueres Vi skal formere oss videre Vi trenger energi til å bevege oss.

alida
Download Presentation

Helse og livsstil

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Helse og livsstil Kapittel 8

  2. Kroppen vår trenger næring gjennom variert kosthold Vi trenger næring fordi: • Vi vokser og utvikler oss (barn og ungdommer) • Muskler og andre celler og cellevev må repareres og restitueres • Vi skal formere oss videre • Vi trenger energi til å bevege oss

  3. 3 næringsgrupper vi får energi fra • Karbohydrater 1g=17kJ • Fett 1g=38kJ • Proteiner 1g=17kJ • 1 kcal = 4,2 kJ

  4. Hvilken nytte? Næringsgruppe: Funksjon • Karbohydrater • Fett • Proteiner • ”raske” og ”langsomme”.Utgjør kroppens korttidslager av energi til bevegelse • Kroppens langtidslager. Trengs i bl.a.cellemembraner og myelin(hjelpeceller) i nervesystemet • Byggematerialet i alle celler; immunsystemet, muskler og indre organer

  5. Karbohydrater Monosakkarider Polysakkarider -stivelse (under) -cellulose (til høyre)

  6. Disakkariderer bygget opp av to sukkermolekyler

  7. Fett Fettmolekylet: 1 glyserol+3fettsyrer Ulike typer fettsyrer: Mettede og umettede Bygget slik:

  8. Hvorfor trenger vi fett? • Nervesystemet vårt består av en stor andel fett • Nerveimpulsene sendes raskt av gårde pga fett i myelin (kalt hjelpeceller) som ligger rundt hver eneste nervecelle i kroppen og i hjernen rundt nervecellene der. • Fett isolerer oss slik at vi ikke fryser • Fett gir oss energi • Animalske fettsyrer er som oftest mettede fettsyrer • Planteoljer består av stor andel umettede fettsyrer ( dobbeltbindinger i fettsyrene)

  9. Proteiner • Det viktigste byggematerialet • Immunsystemet er bygget opp av proteiner • Mangel gir mindre muskelmasse i første omgang. • Alle proteiner er bygget opp av aminosyrer • Noen aminosyrer er vi avhengig kommer gjennom maten. Kalles essensielle aminosyrer. Uten disse blir det mangelsykdommer.

  10. Vitaminer • Trenger daglig tilførsel via maten • Holder oss friske • C-vitamin: Holder slimhinnene i kroppen hele (beskytter mot forskjølelsesvirus ) • A-vitamin: viktig for nattsynet. • D-vitamin: skjelett, immunsystemet, hjelper mot nedstemthet. • B-vitaminer er viktig for bl.a bloddannelsen • A-vit finner vi i : grønnsaker (f.eks gulrot), margarin, smør, lever • C-vit: appelsiner, mango, poteter • D-vitaminer: fet fisk, lever, grønnsaker

  11. Mineraler Kalsiumforbindelser Jernforbindelser • Trenger dette til skjelett/knokler og tenner • Hemoglobinet i de røde blodcellene bidrar til O₂ opptaket i lungene. • Hemoglobin inneholder jern

  12. Vann vanntap inntak • Svette • Urin • Pust • Via maten kommer ca 50% av vanninntaket • Via drikke kommer resten. • Vi trenger 2-3 liter vann hver dag. • Vi består av 2/3 vann!

  13. Fornuftig kostholdSosial- og helsedirektoratet • Frokost, frukt eller yoghurt • Lunsj • Middag • Kvelds • Mellommåtider (4 t mellom måltidene: Frukt/grønt) • Minst 5 om dagen; 3 grønnsaker og 2 frukt • Kokte/bakte poteter • Grove kornprodukter • Spis fisk ofte • Magert kjøtt • Meieriprodukter med mindre fett • Myk margarin/olje • Mindre sukker • Forsiktig med salt • Drikk vann • Vær aktiv hver dag

  14. insulin • Produseres i bukspyttkjertelen • Er et hormon • Bygget opp av proteiner • Nødvendig for at cellene i kroppen skal kunne ta opp glukose fra blodet. • Mangel gir Diabetes

  15. Diabetes • Diabates 1 • Arvelig • Trenger insulin tilførsel • Diabetes 2 • Også kalt alderdomsdiabetes • Kan forebygges med riktig kosthold og mosjon

  16. overvekt • Gjennomsnittsvekten blant ungdommer økt med ca 3 kg de siste 25 år • Gir slitasje og skjelettskader • Mindre utfoldelsesmuligheter • Plagsomme begrensninger • Hjerte- og karsykdommer: når blodårene til hjertet, hjernen eller kroppen tettes og ikke blir tilført O₂ • Overvekt og lite mosjon er viktig årsak til hjerte- og karsykdommer.

  17. Trening • Kroppen er skapt for å brukes (jakt, arbeid, bygging, etc..) • Behovet for kondisjon og styrke har avtatt de siste årene. Da må vi trene på fritiden • Organer, skjelett og muskler styrkes ved trening. • Du får bedre balanse og motorikk • Du holder deg friskere • Trening øker også velvære. (Endorfiner) • Alle rådes til 30 minutters daglig trening. • Vær fornøyd med deg selv!

  18. Bakterier, sopp og virus=mikroorganismer Infeksjonssykdommer • Noen gir sykdommer: (kommer via slimhinner eller sår) • stafylokokker og streptokokker : brennkopper (blemmer og små sår) • Salmonella: Diare (kvalme og løs mage) • Mokkasinsopp: fotsopp • Influensavirus: influensa (feber, hodepine, verk) • Hiv: Aids (nedsatt immunsystem) • Infeksjoner kan være lokale og noen spres i kroppen. • Symptomene kjennes fordi formeringen skader cellene, og pga giftstoffene.

  19. Mikroorganismer med viktige oppgaver i kroppen vår • Noen nedkjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus • Andre danner vitaminer i tarmene

  20. Pandemi • = En epidemi som spres over hele verden. • (Epidemi = en sykdom som rammer mange personer i samme periode.) • Eksempler: Svineinfluensa H1N1(2009), Spanskesyken (1918-1919) • Fryktes kommer: Fugleinfluensa H5N1.

  21. Kroppens forsvar mot uønskede organismer • Ytre forsvar:Hel hud og slimhinner med flimmerhår, magesyre i magesekk • Indre forsvar: Immunforsvaret. Utgjøres av hvite blodceller : eteceller og lymfocytter. • Eteceller angriper og spiser uønskede celler. Antigener kommer til overflaten. Lymfocyttene hjelper til med å ”knekke” disse cellene. T-lymfocytt oppdager antigenenen på etecellene, får B-lymfocytter til å produsere de samme antistoffene. • Antistoffene binder seg på antigenene på viruset. Uskadeliggjør viruset.

  22. Antistoffer • Motstandskraft /immunitet • Spesialiserte hvite blodceller: omdannes til hukommelsesceller. • De produserer antistoffer når antigener oppdages. Dette hindrer sykdom sutvikling. Kalles: immunitet. • Vaksine: svekkede mikroorganismer tilføres frisk person. Eteceller og lymfocytter behandler dette, danner antistoffer til antigenene og hukommelsesceller. • Vaksiner har varierende virkning. Mange virus muterer og forandrer seg. Antigenene forandrer da utseende. • Kraftige bakterieangrep: antistoffene trenger hjelp.: antibiotika (hemmer bakterier og sopp) og antivirusmidler mot noen virus(gir ikke beskyttelse etter symptomfrihet) • Resistente bakterier: kan oppstå dersom antibiotikakur avsluttes for tidlig.

  23. Skolemedisin, folkemedisin og alternativ behandling • Folkemedisin= blanding av gammel legekunst (bl.a. Medisinplanter) og overtro. Best bevart i Norge: Samenes folkemedisin. Eks: reinosten: fet og myk. God mot frostskader. Eldst i verden: aboriginernes medisin. 181 av 185 planter har virkestoffer.

  24. Skolemedisinen • Skolemedisin= Den naturvitenskapelige, nedskrevne medisinen. Begynte med Hippokrates (”europeiske legekunstens far”) for 2400 år siden. Jobbet for å fjerne overtro. Legevitenskapen jobber med å registrere kunnskaper fra folkemedisinen. Planter fortsatt viktig kilde til medisiner. Håper å fine framtidige medisiner i nye planter.

  25. Alternativ behandling • Alternativ behandling= Samlebetegnelse for behandling som ikke bygger på naturvitenskapelig medisin. Eks: akupunktur (Kinesisk: nåler i energifelt/punkt for å lindre smerte. Tvilsomt om det helbreder), homøopati (Fortynnede løsninger av stoffer som gir samme type plager) og healing (mottar naturlig og helbredende kraft ved håndspålegging.)

  26. Tobakk og helse • Tobakk= alle produkter somkommer fra tobakksplanten, nicotiana tabacum: sigaretter, pipetobakk, sigarer, snus og skrå. • Slimproduserende celler og små hår beskytter de 300 mill lungeblærene. Forurensingspartiklene fanges opp og sendes oppover. Spyttes ut eller svelges. • Kortpustethet blant røkere skyldes at CO tar O₂ sin plass på hemoglobinet. • Røykhoste skyldes sot og tjære i lungeblærenes slimhinner. • Røykere kan utvikle lungesykdommer som bronkitt, lungebetennelse og astma, og dødelige sykdommer som kols og lungekreft. • Passiv røyking kan føre til: luftveisinfeksjoner, astma og kroniske lungelidelser. • Nikotins effekter: vanedannende, stimulerer hjernen, avstressende, øker puls og blodtrykk, øker prod. Av saltsyre i magen, forverrer magesår og spiserørsbetennelse.

  27. Narkotika • Gir fysisk og psykisk avhengighet • Gir alorlige helse- og sosiale skader • Cannabis:(Hasj, marihuana og cannabisolje) gir oppstemthet, selvtillit. MEN: akutte depresjoner, angst og forfølgelsesforestillinger. Langvarig bruk: sløvhet, likegyldig, dårlig konsentrasjon. • Opiater: (heroin og morfin)bedøvende, velbehag, likeglad. Ekstrem vanedannende. Må øke dosen for hver gang for å oppnå samme effekt. Ender med dødelige doser. • Amfetamin:Sentralstimulerende stoff. Hjernen, hjertet, lunger og andre organer. Søvnmangel. • Hallusinogene stoffer: (LSD) Sentralnervesystemet. Hallusinasjoner, sansebedrag. Uforutsigbar virkning. Lykkefølelse eller panikk, bad trip. Kan gi senvirkninger

  28. Alkohol og helse • Alkohol er en del av vår kultur: akseptert i ulike sosiale sammenhenger, mye interesse er knyttet til f.eks forskjellige viner. MEN: lov å si nei! • Alkoholen etanol; C₂H₅OH, er drikkbar. Kan skape avhengighet; alkoholisme. Drikke før 15-16 år: fire ganger større sjanse for å bli alkoholiker. • Alkohol skaper problemer: store samfunnskostnader, helsemessige og sosiale problemer, samt bilulykker. Det går ikke bare ut over den som drikker. • Helseskader: leverskader, høyt blodtrykk, hjerneslag, kreft, dårlig innlæring, svekket immunforsvar, hemmet muskelutvikling. • Skadelig for fosteret og når baby ammes. • Asian flush: mangler enzym for nedbryting. Hjertebank, kvalme og rødming.

  29. Alkohol • Innholdet i blodet blir oppgitt i promille: ‰. Tilsvarer 1 g per 1000 g blod. • Avhenger av mengde, hvor fort det drikkes, kroppsvekt, kjønn, og om magesekken er tom. • Alkohol er lammende på sentralnervesystemet. Individuelle forskjeller. • 0,2 ‰ : føler lett påvirkning: reaksjonen sløves. Dårlig selvkritikk. • 1-2‰ : Dårlig syn, ustø, trett og sløv, høyrøstet. • 1,5‰ : problemer med hukommelse. Følelsesutbrudd: aggresiv/grinete. • 3‰ : nærmer seg bevisstløs tilstand. • Over 3‰ : dødelig. Pustesenteret i hjernen rammes. Stor risiko for dødelig alkoholforgiftning. • Koordinasjon og konsentrasjon dårlig dagen etter. Helsefarig å trene hardt etter store mengder alkohol. • Hold fast med dine verdier – ikke la deg presse!

More Related