1 / 32

Hva gjør vold med barn og hva trenger de?

Hva gjør vold med barn og hva trenger de?. Kurskveld for støttekontakter og besøkshjem Mars 2012. Behandling for barn som har opplevd vold i familien. Når? Hvorfor ? Hvordan?. Alternativ til Vold. Behandlingstilbud knyttet til vold i nære relasjoner

ailis
Download Presentation

Hva gjør vold med barn og hva trenger de?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hva gjør vold med barn og hva trenger de? Kurskveld for støttekontakter og besøkshjem Mars 2012

  2. Behandling for barn som har opplevd vold i familien Når? Hvorfor ? Hvordan?

  3. Alternativ til Vold • Behandlingstilbud knyttet til vold i nære relasjoner • Mennesker som ønsker hjelp fordi de utøver vold • Mennesker som ønsker hjelp fordi de utsettes for vold / har vært utsatt for vold • Barn som har vært utsatt for og / eller vitne til vold

  4. Hva er ”vold”? • Hvor mange barn gjelder dette i Norge? • Hvordan utsettes barn for vold? • Hvilke konsekvenser får det for barna? • Hva trenger barna? • Betydningen av stabile og gode voksne.

  5. HVA ER VOLD ? VOLD ER EN MAKTHANDLING: • ”VOLD ER EN HVER HANDLING SOM GJENNOM AT DEN SKREMMER, SMERTER, SKADER ELLER KRENKER SØKER Å PÅVIRKE ANDRE” VIRKSOMT ELEMENT: SKREMMER, SMERTER, SKADER, KRENKER HENSIKT: PÅVIRKE ANDRE TIL Å GJØRE NOE MOT SIN VILJE ELLER SLUTTE Å GJØRE DET DE VIL Psykolog Øystein Solberg

  6. ULIKE FORMER FOR VOLD? • FYSISK VOLD • PSYKISK VOLD • MATERIELL VOLD • SEKSUELL VOLD • LATENT VOLD • Direkte trussel • Indirekte trussel • Degraderende og ydmykende atferd • Sykelig sjalusi • Kontrollering • Isolering Psykolog Øystein Solberg

  7. Anne Solberg & Elise Søreide

  8. Anne Solberg & Elise Søreide

  9. VOLD AVLER VOLD • VOLD AVLER VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN  Vold inn vold ut  UTFORDRINGEN ER Å KLARE Å SE SAMMENHENGEN Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

  10. BARN UTSETTES FOR VOLD PÅ ULIKE MÅTER • Barna er tilstede • Barna blir direkte utsatt for vold • Barna hører volden • Barna ser og senser følgene av volden • Gjennom familiekulturen, ”vi går på nåler”, ”dette snakker vi ikke med noen om”. Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

  11. HVOR MANGE BARN GJELDER DETTE? • Ut fra tall som foreligger: anta 1 til 2 i hver klasse. • Mest vold mot barn mellom 0 og 4 år. • Barn får med seg 4 ganger mer av volden enn de voksne tror Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

  12. VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN • RAMMER BARNETS OMSORGSGIVER • SKREMMER OG FORVIRRER • SKADER OG PREGER BARN • BARNET ER OFTE DIREKTE INVOLVERT OG BLIR OFTE SELV DIREKTE UTSATT FOR VOLD Psykolog Øystein Solberg

  13. Vold mot de minste barna ” Han fantes lenger tilbake enn da jeg hadde ord” Mann 45 år.

  14. VOLD I FAMILIEN ØDELEGGER LIVET FOR FLERE MENNESKER ENN ALLE GENETISKE SYKDOMMER TIL SAMMEN (British Medical Journal, 1998) Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

  15. KOMPLEKSE TRAUMER De barna vi snakker om her utsettes for det vi kan kalle komplekse traumer. Det vil si erfaring med multiple traumatiske hendelser som forekommer innen barnets omsorgssystem, og som oftest starter i tidlig barndom. Komplekse traumer går langt ut over PTSD og inkluderer svekkelse på en lang rekke affektive, kognitive, atferdsmessige og sosiale områder. Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

  16. KONSEKVENSER Ca 40 til 70 % av barn som opplever vold får varige problemer. Generelt kan man si at barnas utvikling forstyrres. Når barnets daglige miljø, som skulle være et trygt sted, er preget av uforutsigbarhet og ukontrollerbare omstendigheter, vil barnets kropp disponere ressurser som vanligvis brukes til vekst og utvikling, til overlevelse ( White Paper from the National ChildTraumatic Stress networkComplex Trauma Task Force, 2003).

  17. Hva skjer i barns hjerne? • ”Det finnes ikke noe mer biologisk enn erfaringer” (Bruce Perry), hjernen er bruksavhengig. • Å leve med frykt skader hjernen, dvs hjernen vil da være i konstant beredskap, noe som gjør at andre deler av hjernen ikke utvikles slik den bør. • Mest vold mot barn mellom 0-4 år……….. I en periode av livet da utrolig mye skal læres og legge grunnlag for senere læring.

  18. Hjernen • Barnet født med over 100 milliarder hjerneceller • Hjernen er bruksavhengig • Bare 15% er koblet opp ved fødsel • Deretter 250 000 nye pr. våkne time! • Erfaringene bygger hjernen • Fryktfaktoren –kronisk frykt er nevrotoksisk (Magne Raundalen, 2009) Psykolog Øystein Solberg

  19. Skader på barnehjernen Psykolog Øystein Solberg

  20. DEN SÅRBARE HJERNEN HJERNEN UTVIKLES PÅ DEN MÅTEN AT DE DELER SOM BRUKES/STIMULERES VIL VOKSE, DE SOM IKKE BRUKES VIL IKKE UTVIKLE SEG (USE-DEPENDENT) HVORDAN BLIR HJERNEN TIL TRAUMATISERTE MENNESKER (mennesker som har opplevd mye/sterk utrygghet og fare) Psykolog Øystein Solberg

  21. Nervøs aktivering LIMBISK SYSTEM + FRONTAL- LAPP - Psykolog Øystein Solberg

  22. Konsekvenser av å være vitne til vold • PTSD Symptomer (Gjenopplevelse, Unngåelse og Hyperaktivitet) • Oppmerksomhetsforstyrrelse • Depresjon • Separasjonsangst • Sosial kompetanse – problemer • Skoleproblemer • Atferdsproblemer, mye sinne • Dårlig selvbilde • Lav mestringsfølelse • Fysisk helse Psykolog Øystein Solberg

  23. Barn som krenkes utvikler negative kjerneoppfatninger som: ” Mennesker forlater meg.” ” Det er ikke trygt å elske noen. ” Det er ikke trygt å være nær” ”Jeg kan bare regne med meg selv.” ” Det er ingen der for meg.” ” Jeg kan aldri bli lykkelig” ” Jeg er ikke viktig.” ” Jeg er ikke trygg.”

  24. Det knuste selvbildet

  25. Hvor store problemene blir, avhenger av: • Alvorlighetsgrad • Når i barnets liv volden startet • Hvor lenge volden pågikk, hyppighet • Om utøver erkjenner og tar ansvar • Tilknytning til andre trygge omsorgspersoner • Genetiske faktorer

  26. Faktorer som beskytter • At omsorgspersonen har evne til å sette seg inn i barnets situasjon og hva volden gjør med barnet. • At omsorgspersonen har evne til å uttrykke varme og positive følelser overfor barnet. • At det er mulig å snakke om volden, slik at barnets opplevelser blir bekreftet og anerkjent.

  27. Hva er det barna trenger? Ekstra beskyttelse!!! MER trygghet og forutsigbarhet enn barn som ikke har slike erfaringer i livet. Omsorgsgiver som er trygg og kan gi barnet det barnet trenger Behandling for noen Ekstra oppfølging i skole og barnehage for noen

  28. HVA TRENGER BARN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR VOLD SIKKERHET, SKJERMING OG BESKYTTELSE. TRYGGHET. Omsorg, å bli ”tatt vare på” Informasjon og oversikt, at noen hjelper til. Aldersadekvat. Å få orden i kaos Hjelp til å mestre dagen her og nå Informasjon om hva som skal skje i nærmeste fremtid Noen barn vil ha behov for terapi/behandling

  29. HVORDAN MØTE BARN SOM ER PREGET AV VOLD • FORSTÅ AT BARNET ER PREGET • TYDELIGHET, INFORMASJON, STRUKTUR OG RUTINER • PÅLITELIGHET OG FORUTSIGBARHET • STYRE SINNE (AGGRESIV ATFERD, HØYE STEMMER, BANNING, TRUENDE ATFERD ETC.) • HVIS SINNE – ALLTID SNAKK OM DET ETTERPÅ, TA ANSVAR • VÆR MODELLER FOR EMPATI, SYMPATI MED ANDRE, KJÆRLIGHET OG ROLIG KONFLIKTLØSNING

  30. Hva trenger barn • AT VI TAR HENSYN TIL DEN VOLDSPREGEDE HJERNEN (hypersensitiv for aggresjon og utrygghet) = voksne med aggresjonskontroll • UTVIKLING AV DE STRUKTURER I HJERNEN SOM IKKE HAR BLITT STIMULERT = TANKER, SPRÅK OG KOMMUNIKASJON • DET MOTSATTE AV VOLD OVER TID = TRYGGHET OG KJÆRLIGHET

  31. Repeterte gode omsorgshandlinger gjør at barnet utvikler gode kjerneoppfattelser ”Det er trygt å kunne elske. Det er trygt å stole på.” ”Jeg hører til.” ”Det er trygt å ha følelser.” ”Det er trygt å være sårbar” ”Jeg kan be om hjelp” ”Jeg kan stole på at far og mor tar vare på meg” ”Jeg kan ta imot hjelp og trøst.” ”Jeg er elsket og trenger ikke være perfekt.” ”Jeg er god og fortjener gode ting.” Verden er trygg og jeg kan forvente gode ting fra andre.”

More Related