Donohue & Palmer (1994) Learning and Complex Behavior Kap. 8, Memory: Reminding

1. Donohue & Palmer (1994)Learning and Complex Behavior Kap. 8, Memory: Reminding

2. Kapittelet fokuserer på effekter av seleksjon, hvordan individet fungerer etter seleksjon har funnet sted. • Begrepet hukommelse (ikke-teknisk term) brukes vanligvis når fokus er effekter av tidligere seleksjon på nåværende atferd. • Donahoe og Palmer anser ”memory” som et emergent produkt av tidligere seleksjon – tidligere læringshistorie • Fagområdet hukommelse består av flere sett fenomen med visse kjennetegn • atferden som studeres er under sterk innflytelse av tidligere seleksjon • Ofte har det gått betydelig tid fra disse fant sted til effekter av disse i den aktuelle situasjonen. • Store individuelle forskjeller er å forvente

3. Sentrale spøsmål • Hvordan kan en person svare på spørsmål om et vidt spekter av tema på brøkdelen av et sekund, når en datamaskin bruker flere sekund på å søke gjennom minnet for å finne svare? • Hvorfor husker vi navnet på en person i en situasjon og ikke i en annen? • Og hvor blir minnet av når vi ikke husker? • Hvorfor er noen minner svært detaljert ved bare en eksponering, mens andre krever gjentatte repetisjoner? • Hvorfor varer noen minner evig mens andre glemmes raskt?

4. Hukommelse som atferd guidet av miljøbetingelsene • Atferdsnivå: hvis stimuli som har kontroll over responsen forekommer i miljøbetingelsene vil atferden forekomme • Neuralt nivå: hvis disse stimuliene aktiverer nettverk av nervefibre som trekker sammen de aktuelle musklene, vil observerbar atferd forekomme

5. Hva selekteres? • På atferdsnivå: Det som selekteres er ikke en respons, men en relasjon mellom miljø og atferd • På neuralt nivå: det som selekteres er et sett av forbindelser mellom reseptorer og muskler • Variasjon i miljøbetingelsene fører til et funksjonelt nettverk hvor medlemmene i klassen varierer og ikke til et fast mønster av hendelser mellom reseptorer og effektorer. • Seleksjon leder til reliable miljø-atferd relasjoner, men de spesifikke neurale elementene som medierer disse relasjonene varierer • Fokus på at det som selekteres er et varierende sett av forbindelser kan hjelpe oss å unngå feilslutningen en respons forekommer – det eksisterer et minne. • Dessuten: hvis et minne er aktivering av neurale nettverk så eksisterer ikke minnet når mønsteret ikke er tilstede. • Det aktuelle settet av mønster er ikke til stede med mindre noen hendelser aktiverer dem. • Teknisk sett er ikke det som bevares et minne eller et minnespor, men endring i forbindelses styrken mellom neuroner som aktiverer nettverket under visse betingelser. M.a.o.: • Minner eksisterer ikke når vi ikke har dem • Minner lagres ikke i metaforiske filer

6. Under hvilke betingelser forekommer minner? • Atferd er sterkest guidet av de stimuli som var tilstede da seleksjon fant sted • Herunder også kontekstuelle stimuli • Differensiel forsterkning kreves vanligvis • Responsen produserer forsterkning i nærvær av et bestemt sett stimuli • Styrker relasjonen mellom stimuli og responsen • Og ikke i fravær av stimulisettet • De kontekstuelle stimuliene mister sin effekt på atferden

7. Hva er bestanddelene i minner? • Ulike minner vil i høy grad variere mht • Antall og type stimuli som foranlediger dem • Antall og type responser de kontrollerer • Episodisk minne: • Når hendelser er overraskende og kun forekommer i en sammenheng er det sannsynlig at ”minnet” inkluderer detaljer fra hendelsen • Herunder ”blitz minner” som spesielle • Inkluderer responser guidet av mange stimuli • Inne bærer ikke egne prosesser • Forskjeller i egenskaper og antall stimuli som guider en respons er i hovedsak et resultat av to variabler: • Hvis atferd har forekommet og ledet til forsterkning i få tilfeller, er mange stimuli og responser kandidater for å inkluderes i den selekterte relasjonen (differensiel forsterkning har ikke operert på relasjonen) • Hvis den forsterkende hendelsen som selekterer miljø-atferds relasjonen er svært potent, kan mange av stimuliene som ble sanset i det seleksjon fant sted – selv om de er presentert bare ved en anledning – få kapasitet til å guide mange responser.

8. Bestanddelene i minner forts. • Minner hvor et smalere spekter av relasjoner mellom stimuli og responser utgjør det som selekteres. • Kalles ofte semantisk minne, spesielt når verbal atferd er involvert • ”Hvilken farge har himmelen?” – ”Blå” • Å svare blå har en historie med forsterkning i mange ulike situasjoner, hvor den eneste felles stimulus er den dominerende bølgelenden av lys som kommer fra himmelen (den vi kaller blå) • Oppsummering: • Hukommelse refererer til vedvarende effekter av seleksjon av miljø-atferd relasjoner • Ervervede forsterkere spiller en økende rolle i seleksjonsprosessen i erfarne ”learners” • Selekterte responser forekommer i den grad stimuli – eller ”cues”- som guider responsene er tilstede • Stimuli og responser som utgjør ”minne” avhenger av de spesifikke seleksjonskontingensene.

9. Varigheten av minner • Studie 1: Deltagere ble vist hhv bilde eller navn på klassekamerater blandet med andre bilder/navn etter at gikk ut av skolen. • deltagere som hadde gått ut av skolen 14 år tidligere kunne plukke ut navnene på klassekamerater med 90% presisjon • Deltagere som hadde gått ut skolen 34 år tidligere kunne plukke ut bilder av klassekammerater med 90% presisjon • Ble bedt om å si navn på personen gitt bilde: 70% presisjon ved uteksaminering – 30% presisjon 34 år senere. (1/3 av responsene fremdeles guidet av bildestimuli) • Funn indikerer sterkt at seleksjoner av miljø-atferd relasjoner kan vedvare over tid • Studie 2: deltagerne ble vist bilder av offentlig kjente personer og ble bedt om å angi i hvor kjent bildet var og hvis mulig si personens navn • Bilder som ble vurdert som mest kjent ble navngitt med 80% presisjon • Bilder som virket mindre kjent ble navngitt med mindre enn 50% presisjon • Funnene indikerer at • Som et resultat av vår seleksjonshistorie kan vi diskriminere styrken av en respons som evokeres av en stimulus, -en indikasjon på at responsen er korrekt • Relasjonen mellom styrken av en respons og presisjon var på ingen måte perfekt; dvs. er trolig også influert av andre variabler

10. Svekkes minner over tid? (decay theory) • Selv om funn indikerer at seleksjoner av miljø-atferd relasjoner vedvarer over tid, indikerer de også at miljø-atferd relasjonen endres over tid. • I en studie av Jenkins & Dallenbach (1924) ble deltagerne bedt om gjenkalle en liste med nonsense bokstavkombinasjoner når de hadde vært våkne i 8 timer vs hadde sovet i 8 timer etter innlæring. De kunne gjenkalle flere bokstavkombinasjoner når de hadde sovet enn når de hadde vært våkne • Funn indikerer sterkt at de ikke er tid alene, men de miljømessige hendelsene som oppstår etter som tiden går som endrer selekterte miljø-atferds relasjoner • Stimulusendring og retensjon • Studie av Hunt & Elliot, 1980 • Studie av Franks, gjengitt i Jenkins, 1980 • Funnene indikerer at tilsynelatende hukommelsestap er et resultat av fravær av stimuli som var tilstede ved seleksjon av responsen

11. Effekter av senere læring på retensjon • Retroactive effects: • Nylig selekterte miljø-atferd relasjoner kan påvirke retensjon av tidligere seleksjoner • Studie av betinget refleks hos sau viste at relasjonen var intakt selv etter at sauen har levd utenfor laboratoriet i mange år. • Miljø-atferds relasjoner svekkes ikke som en funksjon av tid • Miljø-atfers relasjoner trenger ikke påvirkes av at nye relasjoner selekteres i ulike miljø • Men hva skjer hvis nye seleksjoner forekommer under betingelser som ligner på de hvor tidligere relasjoner ble selektert? • Paired-associate learning den mest brukte prosedyren for å studere dette. • Funn oppsummert: likheter mellom stimuli og responser som forekommer i første og andre oppgave påvirker i høy grad retensjon av miljø-atferd relasjonene selektert i første oppgave. • Retroactive inference: senere læring har inferert tidligere læring • Retroactive facilitation: senere læring har fasilitert tidligere læring

12. Context and retroaction • I et naturlig miljø er retoraktive effekter av likheter mellom stimuli i høy grad redusert ved kontekstuell diskriminasjon • Selv når de diskriminative stimuli er like, hvis responsene er selektert under ellers ulike betingelser og disse betingelsene diskrimineres fra hverandre, vil de kontekstuelle stimuliene differensiere de selekterte miljø-atferd relasjonene • Indre eller innen subjekt betingelser kan også påvirke retensjon av miljø-atferd relasjoner • Eks. kontekstuelle effekter av rusmidler • ”state-dependent” glemming: når prestasjon hindres/svekkes pga forskjeller i innen subjekt betingelser under etablering og gjenkalling.

13. Reminding vs remembering • Reminding • Stimuli som er tilstede guider atferd fordi responsen tidligere har forekommet og blitt forsterket i nærvær av disse • Et direkte resultat av tidligere tre-terms-kontingenser • Remembering • Øvrige former • Hvor den aktuelle atferden er determinert av tidligere selekterte miljø-atferd relasjoner, men hvor betingelsene ikke inneholder stimuli tilstrekkelig for å guide atferd • Distinksjonen er ikke mellom to ulike typer hukommelse, men ment som et skille mellom to ulike situasjoner • Begge fortolkes med utgangspunkt i effekter av tidligere seleksjon • Atferd som forekommer under reminding eller remembering betingelser krever ingen nye prinsipp for å forstås • Spesielt i naturlige situasjoner er det sjeldent betingelser utgjør rene reminding eller remembering betingelser

14. Metodologiske implikasjoner av distinksjonen • To forhold kan bidra til mer rene reminding prosedyrer: • Stimuli til stede under retensjons test må inkludere noen av de som fungerte som diskriminative stimuli under seleksjon • Hendelser fra det naturlige miljø, eks vanlige meningsfulle ord • Stimuli fra en tidligere læringsoppgave arrangert av eksperimentator • Arrangere prosedyrer som hindrer eller i høy grad begrenser forekomst av remembering prosesser • Retensjonsintervallet gjøres veldig kort • Retensjonsintervallet fylles med oppgaver som interfererer med remembering prosesser • Ha subjekter uten en seleksjonshistorie med ervervede remembering prosesser

15. REMINDING • Palmer presenterer i det videre funn fra ulike prosedyrer hvor hukommelse begrenses til tilfeller av reminding, dvs. tilfeller hvor miljøet direkte guider atferd • Reminding i kortidsminne prosedyrer • Eksperimentator presenterer en visuell stimulus som består av tre bokstaver, eks RQL • I et kort intervall får deltageren en forstyrrende oppgave, eks. blir bedt om f. eks å telle baklengs med 3 fra eks 354 • Deltageren blir bedt om å si de tre bokstavene • Sekvensen gjentas med ulike bokstavkombinasjoner over retensjonsintervall med ulik varighet • prestasjon reduseres typisk til sjanse nivå ved intervall kortere enn 20 sek. – eksempel på retroaktiv inference, den forstyrrend eoppgaven hindrer deltageren i rehearsal

16. Proaktive effekter • stimuli som forekommer før stimuli hvis responser måles i retensjonstesten påvirker også prestasjon i kortidsminne prosedyrer • Kan både hemme og fremme • I eksempelet foran med gjentatte repetisjoner ble hver trial innledet med distraktor oppgave og krav om gjenkalling av forrige trial. • De ulike bokstavkombinasjonene og stimulusbetingelsene ble mer og mer like utover eksperimentet. • De deltagerens prestasjoner under retensjonstest ble gradvis svakere over gjentatte trials • Prestasjonen forbedres betraktelig når meningsfulle ord brukes som stimuli, typer stimuli endres eks fra typer frukt til yrker, eller hvis betingelsene i retensjonstesten endres • Benton Underwood samlet funn fra mange studier og undersøkte retensjon som en funksjon av antall lister deltagerne hadde lært • Funn: deltagere som hadde lært bare en liste kunne gjenkalle 75% av respons ordenen, mens de som hadde lært mer enn 5 lister gjenkalte mindre enn 20% • Naturlige betingelser har et stort potensiale for proaktive effekter

17. Serial recognition prosedyrer • Likheter med MTS prosedyrer • En sekvens av stimuli presenteres raskt • Kort retensjonsintervall • Presentasjon av en probe stimulus • Deltagerens oppgave er å finne ut om probe stimulusen var blant de tidligere presenterte stimuliene (ofte kalt target stimuli) • Funn oppsummert illustrerer både proaktiv og retoraktive effekter og inkikerer dessuten at atferdbiologiske prosesser involvert i reminding er de samme i mennesker og andre arter • En serie eksperimenter av Whright et al (menneske og ape som deltagere) • 20 bilder av blomster, mennesker, dyr ble presentert på skjermen (hver target hadde en varighet på 1 sec og ITI på 0.8 sek) • 1 sek intervall før probe stimulus ble presentert • Deltageren vridde et håndtak til høyre hvis probe stimulusen var presentert tidligere og til venstre hvis den ikke var det

18. Funn: • Den totale prosent korrekte ”samme” responser var relativ lik for menneske og ape • Prosent korrekte ”samme” responser var tilsvarende influert av rekkefølge på target stimuliene; serial position curve Primacy effect Recency effect

19. Figuren viser serial position curves fra duer, aper og mennesker, ved ulike retensjonsintervall fra siste target stimulus presenteres til probe stimulus presenteres. • Recency effekt sees bare ved 0s delay • Primacy effekt sees ved det lengste intervallet • Begge effektene sees for intervallene imellom • primacy og recency effekter synes å være tilfeller av kontekst effekter, selv om andre forklaringer er mulig (eks primacy et reslutat av rehearsal hos mennesker)

20. Remembering i serial-recognition prosedyrer • Når betingelsene som begrenser remembering prosesser er mer slappe, er ikke denne prosedyren lengre en ren reminding prosedyre • Hvis remembering prosesser ”tillates”, får man flere forskjeller mellom mennesker og andre arter. • Eks. hvis det ble brukt bilder av hverdagslige ting og tiden mellom target stimuliene ble økt til 4 sek, ble prestasjon på retensjonstesten forbedret i mennesker men ikke i aper • Familiære stimuli evokerte diskriminerte operanter (eks naming)og økt tid mellom presentasjon av stimuli tillot rehearsal • Effekter av rehearsal i serial-recognition prosedyrer • Kaleidoskop stimuli og mennesker som deltagere • Ført gitt en paired associate oppgave hvor de lærte naming av hver kaleidoskop stimulus. • Primacy og recency effekter forekom fremdeles • Retensjonsprestasjoner ble generelt forbedret etter hvert som tiden mellom presentasjon av hver target stimulus økte fra 0.8 til 4 sek • I en kontrollbetingelse hvor deltagere ikke hadde lært naminghadde økt tid mellom presentasjon av target stimuli ingen effekt på prestasjon ved retensjon.

21. Cued-recall prosedyrer • I cued recall prosedyrer ble deltagerne gitt en serie av lister med ord par å studere • Etter hver liste med 24 par ord, ble det gitt en retensjonstest hvor det første orden i hvert par (the cue) ble presentert • Deltagerne ble bedt om å gjenkalle det andre orden i paret, målstimulus • Noen cue guidet i høy grad target ordet eks SKY – blue, andre bare i liten grad, eks BOY-blue • I retensjonstest etter den tredje evokerte cue ord i høy grad riktig respons • 80% for par hvor cues i høy grad guidet responsen før ekspermiment • 70% for par hvor cues i liten grad guidet responsen pre eksperimentelt. • Dessuten; hvis cue orden forekom både når listen ble studert og når testen ble gjennomført var retensjonen høy • Den fordelaktige effekten av cue ord kan ikke attribueres til pre eksperimentell historie alene • Liket mellom trening og test betingelser

22. Remembering i que recall prosedyrer • Sentrale aspekt ved funn i cued-recall prosedyrer åpner for å tolke dem som reminding prosedyrer • Target responsen er tidligere selektert i nærvær av cues • Nærvær av cues i retensjonstesten forbedrer retensjon • Men: andre prosesser er høyst sannsynlig også involvert • Familiære stimuli guider allerede mange responser etter en lengre seleksjonshistorie før eksperimentet • Prosedyren gir rom for at remembering prosesser kan forekomme. • Det er tvilsomt om kompleks menneskelig atferd, selv i kontrollerte studier, kan forstås som bare en atferdsprosess

23. Remembering • For en fullstendig tolkning av remembering prosesser bør også inkludere diskusjoner av • Oppmerksomhet • Verbal atferd • Problemløsning