utviklingshemning og sorg n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Utviklingshemning og sorg PowerPoint Presentation
Download Presentation
Utviklingshemning og sorg

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 36

Utviklingshemning og sorg - PowerPoint PPT Presentation


  • 105 Views
  • Uploaded on

Utviklingshemning og sorg. Sissel Bøcmann. Mennesker med utviklingshemning. Utviklingshemmede er en uensartet gruppe. Ulikt kognitivt nivå, men livserfaring Kognitiv svikt betyr ikke at vedkommende ikke har følelser

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Utviklingshemning og sorg' - yale


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
mennesker med utviklingshemning
Mennesker med utviklingshemning
  • Utviklingshemmede er en uensartet gruppe. Ulikt kognitivt nivå, men livserfaring
  • Kognitiv svikt betyr ikke at vedkommende ikke har følelser
  • Følelsesmessige sentra i hjernen utvikles tidligere i fosterlivet enn den delen som styrer de kognitive eller intellektuelle prosessene
mennesker med utviklingshemning forts
Mennesker med utviklingshemning, forts.
  • Mennesker med utviklingshemning (kanskje med unntak av de med aller størst grad av utviklingshemning) reagerer som alle andre på taps-opplevelser
  • Den utviklingshemmedes utviklingsnivå vil påvirke HVORDAN sorgen kommer til uttrykk, men ikke OPPLEVELSEN av sorg
sorg hva er det egentlig
Sorg – hva er det egentlig?
  • ”Sorg er en reaksjon på et tap. En av de viktigste kildene til sorg er tapet av nærstående mennesker” (H.J.Holm)
  • Mange definisjoner, men enighet om at sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser
betydningsfulle taps opplevelser kan v re tap av
Betydningsfulle taps-opplevelser kan være tap av
  • Nærstående person (familie/venn)
  • Dyr
  • Helse
  • Håp
  • Materielle verdier
  • Anerkjennelse fra andre
  • Livs-fase-overganger (arbeidsledig, pensjonist, skilsmisse, flytting til sykehjem)
sorgreaksjoner nb disse er individuelle
Sorgreaksjoner (NB: Disse er individuelle!)
  • Fysiske reaksjoner (smerte, trøtthet, utslitthet/fatigue, søvnløshet, økt sensitivitet)
  • Følelsesmessige reaksjoner tristhet, sinne, skyldfølelse, angst, skam, lengsel, lettelse)
  • Tankemessige reaksjoner (konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker, påtrengende minner, opptatthet av tapet og årsaken til tapet, søken etter mening, kontroll og trygghet i tilværelsen)
sorgreaksjoner forts
Sorgreaksjoner forts.
  • Atferdsmessige reaksjoner (gråt, leting, unngåelse eller oppsøking av påminnere om tapet, rastløshet og overaktivitet, passivitet, sosial tilbaketrekning, økt røyking, alkohol- eller stoffbruk)
  • Endringer i sosiale relasjoner til andre mennesker
sorgmodeller sorgteorier
Sorgmodeller/sorgteorier
  • Det finnes ikke i dag noen helhetlig sammenhengende modell eller teori om sorg. Modellene, teoriene og empirien er spredt på mange fag. De fokuserer på ulike sider ved sorg
  • Sorgarbeid er ikke fasepreget, men kan opptre parallelt, veksle og komme tilbake
hvordan s rger utviklingshemmede
Hvordan sørger utviklingshemmede?
  • SOM ALLE ANDRE!
  • Retten til å sørge- og til ikke å sørge
  • Sorg tar tid
  • Sorg kommer til uttrykk på mange ulike måter
  • Verbal kommunikasjon er bare en av veldig mange kommunikasjonsmåter
slik beskriver hanne mathiassen sorg diktet heter sorg
Slik beskriver Hanne Mathiassen sorg: (Diktet heter SORG)
  • Tårene triller ned på mine kinn. Sorgen er stor. Jeg gråter når jeg ser på deg med sorg i mitt sinn.
  • Jeg ser deg så nær, jeg er i deg nå, i livet mitt. Jeg har sorg og smerte i meg nå, i livet mitt nå.
  • Sorg i livet ditt er smertefullt og vondt, i din sorg, som du lever i nå. Er sorgen stor i ditt eget liv. Det er sorgen det nå.
  • Sorg er vondt når du gråter i livet ditt. Det var smertefullt og gråt da du mistet meg og jeg mistet deg. Slik er sorgen for deg og for meg nå.
individuelle faktorer ved sorg
Individuelle faktorer ved sorg
  • Tidligere taps-opplevelser
  • Personlighet
  • Kjønnsforskjeller
  • Måter å uttrykke sorg på (emosjonelt/instrumentelt)
  • Alder
  • Kunnskaper og erfaringer rundt kriser, sorg og død
  • Mening, forutsigbarhet og personlige verdier
  • Forventninger til den sørgende
  • Merkedager og påminnere
hva er sorg og hva er depresjon
Hva er sorg, og hva er depresjon?
  • Sorg er en normal reaksjon på et tap, og ingen sykdom
  • Utviklingshemmede er spesielt sårbare for å utvikle depressive lidelser
  • Symptomer på sorg og depresjon er ganske like, vanskelig å skille
  • Sorg og tap har stor betydning for den mentale helsen og kan medvirke til depresjon
  • Å ta sorgens betydning på alvor vil kunne forebygge eller dempe depresjon
  • Tenk på at det kan ligge en sorg og/eller en depresjon bak atferdsendring
utviklingshemning og s rbarhet
Utviklingshemning og sårbarhet
  • Med sårbarhet menes å være utsatt og mottakelig for skadelig påvirkning som går ut over velvære og livskvalitet
  • Sårbarhet gir økt risiko for å utvikle psykiske lidelser
  • Funksjoner som forståelse, kommunikasjonsevne, hukommelse og motorikk kan være nedsatt
  • Erting, mobbing, ignorering og overformynderi kan også øke sårbarheten
s rbarhetsfaktorer
Sårbarhetsfaktorer:
  • Selvbildevansker
  • Sosiale forståelsesvansker
  • Kommunikasjon og språkvansker
  • Nedsatt sosial rollekompetanse
  • Institusjonsbakgrunn
  • Mangelfulle omsorgsmiljøer
sorg og kj nnsforskjeller
Sorg og kjønnsforskjeller
  • Menn og kvinner har ikke hvert sitt homogene sorgmønster, men:
  • Tradisjonelt sett har kvinner vist følelser på en annen og mer åpen måte enn menn
  • Det er fortsatt flest kvinner i omsorgsyrkene, og sorg har derfor ofte blitt møtt med et kvinneperspektiv
  • Mye tyder på at menn og kvinner har forskjellig sorgforløp og benytter forskjellige strategier i sorgarbeidet
mannlig maskulin mestringsstrategi
Mannlig/maskulin mestringsstrategi:
  • Skjuler tanker og følelser forbundet med sorgen
  • Bruker humor og andre indirekte måter å uttrykke følelser på
  • Benytter fysiske aktiviteter som uttrykk for sorg
  • Søker samvær med andre gjennom aktiviteter, men ikke for direkte følelsesmessig støtte
  • Refleksjon og tankevirksomhet rundt sorgen foregår i ensomhet
kvinnelig tradisjonell mestringsstrategi
Kvinnelig/tradisjonell mestringsstrategi:
  • Tillater seg å bruke tid for å kjenne på smerten
  • Trekker seg midlertidig tilbake fra oppgaver og aktiviteter som forstyrrer sorgen
  • Finner andre mennesker å dele sorgen sin med
  • Velger å benytte sorggrupper
sorg og kulturforskjeller
Sorg og kulturforskjeller
  • En definisjon på kultur: ”Med kultur forstår vi de kunnskaper, verdier og handlingsmønstre mennesker tilegner seg som medlemmer av et samfunn” (Magelsen, 2002)
  • Alle mennesker, også utviklingshemmede, er oppdratt innenfor flere kulturer: Familiekultur, yrkeskultur, sitt lands kultur osv.
ritualers betydning
Ritualers betydning
  • Sorgritualer er forskjellige fra kultur til kultur
  • I en gitt kultur er det forutsigbart hvordan sørgende kommer til å oppføre seg (individuelle forskjeller til tross)
  • Ritualer i forbindelse med sorg setter den sørgende inn i en sosial og kulturell ramme, og hjelper den sørgende til å legitimere sorgen
  • I ulike kulturer har menn og kvinner forskjellige roller i sorgsituasjoner
sorg og kommunikasjon
Sorg og kommunikasjon
  • Kommunikasjon: Å dele, gjøre felles.
  • Vi tar del i og utveksler tanker, erfaringer, følelser
  • Når vi deler noe, får begge mer enn vi hadde før
  • Alt samvær kan ses på som kommunikasjon
  • All kommunikasjon er ikke akseptabel, men all kommunikasjon må møtes med respekt
  • Kartlegging av årsaker til problemfylt kommunikasjon er en grunnleggende forutsetning for godt sorgarbeid
kommunikasjonsuttrykk
Kommunikasjonsuttrykk
  • Vi kommuniserer både bevisst og ubevisst, vær nysgjerrig på små, indirekte og diffuse budskap!
  • Vår holdning til den utviklingshemmede vil gjenspeiles i vår kommunikasjon
  • Vår holdning til sorg og død vil skinne igjennom
kartleggingens betydning
Kartleggingens betydning
  • Alle mennesker har sin livshistorie
  • Livshistorien inneholder også tapsopplevelser
  • Det er viktig å kjenne til tidligere tapsopplevelser når man skal hjelpe en utviklingshemmet som sørger
n r atferden endres
Når atferden endres

Vi er kanskje litt for raske til å sette inn tiltak ved atferdsendring?

Enkelte forskere hevder at kanskje så mye som 50% av uønsket atferd skyldes en tapsopplevelse

Det er grunnleggende viktig å finne årsakene til atferdsendringen

Kartleggingen må dokumenteres skriftlig slik at funnene er tilgjengelige

sorg ved d dsfall
Sorg ved dødsfall
  • Den utviklingshemmede kan forberedes på sorgopplevelsen:
  • Død som tema i dagliglivet (årstidene, dyr, blomster, fugler, hva betyr det at noen er død) - gjentakelse er viktig
  • Sorgkurs for mennesker med utviklingshemning
  • Bruk av bilder, musikk etc. som utgangspunkt for samtale og som opplæring
  • Betydningen av å bruke konkrete begreper
beredskapsplan
Beredskapsplan
  • Er en skriftlig plan for hvilke prosedyrer som skal følges ved dødsfall der hvor flere utviklingshemmede bor sammen
  • Einar Sand (www.kirken.no/agder) har utarbeidet en god modell.
  • Det aller beste er å utarbeide en egen, lokalt tilpasset plan
  • Det bør finnes en beredskapsplan for hver enkelt beboer
beredskapsplan forts
Beredskapsplan, forts..
  • Tjenesteyter, tjenestemottaker og pårørende bør utarbeide beredskapsplanen sammen
  • Det er en fordel at trossamfunnet også er representert
  • Planen må oppbevares i hjemmet, og ALLE ansatte må kjenne til den
  • Planen må oppdateres!
innhold i beredskapsplanen f rste side
Innhold i beredskapsplanen, første side:
  • Personlige opplysninger
  • Arbeidssted og telefonnummer dit
  • Trostilhørighet/menighet
  • Pårørendes navn, adresse, telefon, arbeidssted/telefon, og om noen av disse er døde: dato/årstall og hvor de er begravet
  • Hjelpeverge, støttekontakt
innhold i beredskapsplan s konkret som mulig
Innhold i beredskapsplan: Så konkret som mulig!
  • Varslingsplan. Hvem skal varsles, av hvem, når, og hvilket (oppdatert) telefonnummer
  • Ivaretakelse av pårørende - hvem, hvordan?
  • Ivaretakelse av andre beboere – hvem, hvordan?
  • Tidligere tjenesteytere som bør varsles?
  • Syning
  • Minnestund – for hvem, når hvordan?
  • Utkjøring
tiden f r begravelsen
Tiden før begravelsen
  • Snakk med beboerne om det som har skjedd, bruk egnet kommunikasjonsform og flere identiske gjentakelser
  • Undersøk om det skal være bisettelse eller begravelse og hvor dette skal foregå
  • Gå igjennom det som skal skje i begravelsen med beboerne på forhånd
  • Sørg for minneord over avdøde og å hjelpe til med blomster og andre praktiske forhold
  • Begravelsesbyrå og trossamfunn er verdifulle støttespillere
begravelsen
Begravelsen
  • Kan, bør og vil alle utviklingshemmede delta i begravelsen?
  • Ledsager
  • Bilder eller videoopptak for etterarbeid bør avtales med pårørende og prest på forhånd
  • Blomster, klær, bil, minnegjenstander
etter begravelsen
Etter begravelsen
  • Minnestund for beboere, deres foresatte og personalet
  • Gå tilbake til gravstedet kort tid etter begravelsen
  • Sorg og savn tar ikke slutt med begravelsen! Sorg tar lang tid
  • Mist ikke kontakten med avdødes pårørende
  • besøk på gravstedet med lys, blomster osv. Husk viktige dager som høytider, allehelgensdag, fødselsdag, dødsdag
sorgkurs for mennesker med utviklingshemning
Sorgkurs for mennesker med utviklingshemning
  • Deltakerne bør ha et verbalt språk og ha evne til å lese og/eller skrive
  • Et tverrfaglig samarbeid er gunstig: Tjenesteyter, prest/diakon, begravelsesbyrå
  • Pårørende og tjenesteytere må få fortløpende informasjon om hva som kommer fram under kurset for å kunne støtte opp videre
mulige temaer for sorgkurs
Mulige temaer for sorgkurs:
  • Kursdeltakerne introduseres, blir kjent og trygge på hverandre
  • Tap og hvilke tap vi opplever i livet
  • Sorg og hvordan vi føler oss både fysisk og psykisk og oppfører oss når vi sørger
  • Følelser og viktigheten av å uttrykke sorgen – det er lov å gråte
  • Begravelsesbyrået, med besøk hos et byrå
  • Kapellet/krematoriet og kirkegården
sorgkurs forts
Sorgkurs, forts.
  • Kultur- og kjønnsforskjeller i sorguttrykk
  • Testamente
  • Sinne – hvorfor er vi sinte og hvordan kan vi utrykke det
  • Evaluering og utdeling av kursbevis
  • NB: temaene må tas opp i naturlige sammenhenger også etter kurset!
tjenesteyternes situasjon
Tjenesteyternes situasjon
  • Tjenesteyters eget forhold til sorg og tap
  • Tjenesteyters sorg over tapet av en beboer eller å være vitne til andres sorg
  • Balansen mellom å brenne for noe og å bli utbrent, det koster noe å engasjere seg
  • Veiledning i gruppe som hjelp og støtte
  • Veiledningsgruppa bør møtes regelmessig over en lang periode og ha en profesjonell veileder
  • Hjelperen bør være en god lytter
p r rende ressurs eller belastning
Pårørende - ressurs eller belastning?
  • Å se pårørendes sorg, bekymring, omsorg og hjelpeløshet
  • Tjenesteyters makt
  • Hvem ”eier” den utviklingshemmede?
  • Samarbeid til beste for den utviklingshemmede