mennesker med utviklingshemning l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Mennesker med utviklingshemning PowerPoint Presentation
Download Presentation
Mennesker med utviklingshemning

Loading in 2 Seconds...

  share
play fullscreen
1 / 47
charla

Mennesker med utviklingshemning - PowerPoint PPT Presentation

132 Views
Download Presentation
Mennesker med utviklingshemning
An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Mennesker med utviklingshemning • Ikke gjør de mer annerledes. • Definer ressurser ikke bare patologi. • Ikke ”dem og oss”. • Utviklingshemmede sliter med vansker som vi sliter med alle, å mestre ting, få overblikk, angst for kontrolltap, godta egne begrensninger, akseptere avhengighet av andre i dyp forstand, ha tiltro til andre.

  2. Gode miljøer • Miljøet mennesker med utviklingshemning lever under er av vesentlig betydning for forløp av sykdom og livskvalitet • Kultur, verdisyn og holdninger påvirker og vil kunne forebygge psykologiske og adferdsmessige vansker. • Verdighetsbevarende og integritetsbevarende samvær reduserer medikamentbruk

  3. MÅL • Bevare brukers identitet, egenverd og selvstendighet. • Skape et økologisk miljø som gir optimal fungering. • Identifisere og kompensere for egenomsorgssvikt

  4. Grunnprinsipper • Søk kunnskap om hvem personer er og har vært. • Tiltak individuelle tilpasset forutsetninger og behov. • Fokuser på tjenestemotakers ressurser • Skap mestringsopplevelser • Tjenesteyter må tilpasse seg • Tenk kreativt • Informasjon råd og støtte til pårørende, tjenesteytere

  5. DEMENS • Ikke se på all adferd og kommunikasjon som et resultat av hjerneorganisk reduksjon • Ikke kontroll over nevrologiske endringer har kontroll over psykologiske og sosiale tap • Hvis du behandler en sykdom kan du tape eller vinne behandler du personen vil du alltid vinne • Ikke stress personen

  6. Subjektivitet • ”If I am no longer a woman, why do I still feel one? If no longer worth holding, why do I crave it? If no longer sensual, why do I enjoy the soft texture of silk against my skin? If no longer sensitive, why do moving lyric songs strike a reponsive chord in me? My every molecule seems to scream out that I do, ideed, exist, and that existence must be valued by someone! Without someone to walk this labyrinth by my side, without the touch of a fellow traveller who understands my need of self-worth, how can I endure the rest of this unchartered journey?” (McGowin 1993)

  7. Psykologiske faktorer • Personens følelser om deres vansker og tap • Tap av selvtillit • Personens følelse av å bli oppgitt og forlatt • Personens følelse av å bli misforstått • Tap av identitet og selvfølelse

  8. Pasientens opplevelse av sykdommen • ”Min levende begravelse” ( Fra ”Karen - en historie om Alzheimer”) • ”Æ (jeg) glemmer. Hodet er tomt. Etter hvert begynner æ å tenke: Det er noe galt! Herregud, æ glemmer!” (gråter) • ”Æ har større vansker med å uttrykke mæ nå i det siste. Derfor vil æ helst være aleina. (Fra ”Siden blir det vel bare verre...”)

  9. Kognitiv funksjon ”Æ glemmer: Hodet er tomt!” ”Etter hvert begynte æ å tenke: Det er noe galt! Herregud, æ glemmer” (gråter).” ”Æ har større vanska med å utrykke mæ nå i det siste. Difor vil æ helst være aleina”. ”Æ veit at det ikkje e riktig at æ blir så sliten, så sliten”.

  10. Selvbilde/Sosial rolle/Tap av andre ”Nå e æ ikkje normal”. Æ sei så mykje dumt”. ”Da e det bedre å være død” (Har du hørt om aldersdemens) ”Ja, det e sikkert. Herregud, skal det være slik så vil æ ikkje leve altså”. ”Æ e så ensom. Det er ikkje mange som kommer te mæ no”. ”De tok bilen min, veit du. Det va et slag. Og så skal æ ikkje arbeide lenger” det e`kj nokke liv sånn som det er no” Og siden blir det vel bare verre!? Nei ..æ vil heller dø.”

  11. Utviklingshemmede • ”jeg begynner å dra på årene” • ”jeg vil ikke være med lenger” • ”jeg husker ikke” • ”jeg har mere vondt”

  12. Sosiale faktorer • Betydningen av holdninger til andre • Betydningen av andres adferd • Betydningen av tap av forhold til andre og i gjenkjenning av andre.

  13. Subjektivitet • Hva som er blitt skrevet av personer med demens. • Lytt nøye til hva mennesker med demens faktisk sier • Se på deres adferd/handlinger • Søke kunnskap om andre med lignende type lidelser (depresjon) • Rollespill • Poesi

  14. HISTORIE • Hvis du ikke kjenner historiene, kjenner du ikke personen • Hjelper med å forstå ny situasjoner, og vanskelig adferd • Verdsette familie og personalet

  15. Frontal lappen • Hjernens dirigent • Planlegging • Framdriftsplan • Sete for bevissthet om en selv • OVERSTIMULERING ”fyrer feile program” • UNDERSTIMULERING ”frontal - lapp” sovner selvstimulering, selvskading, vandring

  16. Frontal lapp syndrom • Nedsatt dømmekraft • Nedsatt planleggingsevne • Urealistiske ambisjoner • Begrenset innsikt • Initiativmangel • Perserverasjon stimulusbundet • Korte raseri og aggresjonsutbrudd

  17. DEMENS BEHANDLING IKKE STRESS PERSONEN

  18. GODE DEMENS MILJØER • Kanskje det viktigste tiltaket i forhold til personer med demens vil være å øke tiden man er sammen med dem. • Du er vedkommendes viktigste hjelpemiddel.

  19. DEMENS BEHANDLING • Realitetsorientering • Validering • RO

  20. Realitetsorientering • En måte å forholde seg til enkelt mennesker • En måte å holde kontakt med her og nå situasjoner, tid, sted og hva som skjer • Aktiv deltagelse i og informasjon

  21. GODE DEMENS MILJØER • Skape et miljø som ivareta mestringsevne lengst mulig • Ikke skap lært hjelpesløshet, lært passivitet Finne bad, (høyre pannelapp, cerebellum), ta på dusj, (igjenkjenne dusj, høyre temporal lapp), gjennomføre handlingen (pannelapp), huske slå av, korttidshukommelse. IKKE GJØR OPPGAVENE FOR DE DELER AV HJERNEN SOM ER INTAKT

  22. GODE DEMENS MILJØER • Skape miljøer med balanse mellom krav og hjelp • Miljøene kan bli for lite stimulerende el. overstimulerende. BALANSE • Vansker med å selektere, bearbeide og ha delt oppmerksomhet mot en kompleks stimuli bakgrunn, (overstimulering) kan trigge angst og forvirring. HJELP TIL Å HOLDE FOKUS • Vansker med å sette i gang aktivitet, trenger stimulering

  23. GODE DEMENS MILJØER • SKAP MILJØER SOM ER FORUTSIGBAR • STRUKTURER DAGEN MED RO OG SOSIAL AKT. • Daglige rutiner bør opprettholdes, på/avkledning, personlig hygiene, spising, bruk de samme tidspunkt, sted og med få personer. FÅ PERSONER I DAGLIG OMSORG KJENTE PERSONER I NYE SITUASJONER

  24. GODE DEMENS MILJØER LA BEBOERNE HA SIN EGEN RYTME • La beboerne få bestemme tempo i dagen, demente personer trenger tid • La de ha sine egne individuelle rutiner, når skal stå opp, godt tid i morgenstell, spise (la måltider bli en sosial situasjon, gi tid til å bli ferdig og sove • Ikke kjør over (outpacing), du arbeider for fort. RYTME • Ikke avbryt må kanskje starte på nytt

  25. GODE DEMENS MILJØER SKAP MILJØER SOM ER BEROLIGENE • Ikke for høy stemme, bruk lite instrukser/beskjeder, bruk tid, ikke stress, se an dagsform, lytt til signaler, vent på initiativ, gi ros (pos.forsterkning). • Bruk lettgradig håndledelse • Vær nær og tilstedeværende • Bruk musikk GO WITH THE FLOW

  26. GODE DEMENS MILJØER SKAP MENING • Hvor er personen nå, hvilke signaler sendes ut, prøv å forstå, tilpass egen adferd • Bruk visuelle hjelpemidler, bilder på dører (toalett, dusj, kjøkken etc.) • Realitetsorientering • Validering

  27. GODE DEMENS MILJØER SKAP EN EVALUERENDE KULTUR • Bruk observasjoner (f.eks video) av daglige omorgssituasjoner og sosiale situasjoner til justering av situasjon og samhandling • Har man samme rutiner i stellsituasjonene? • Er det en god kommunikasjon, er man konkret, hvor har man fokus? I spisesituasjonen, Per mer urolig, blir påvirket av medbeboer, personalet holder ikke tråden i kom. Tar inn andre emner, gjør ikke ting likt. Justering, annen plass ved bordet, bedre kommunikasjon.

  28. Fokus områder • Du må være mer sammen med personen med demens • Strukturer dagen med aktiviteter som personen liker og adekvate sosiale situasjoner • Strategi for å ivareta mestring • Individuelle tiltak • Miljøtiltak, fysiske endringer • Adekvat kommunikasjon • Sikkerhetsvurdering • Oppfølging av personalet(Prasher, 2005)

  29. MILJØET MÅ VÆRE • Rolig (Reduser og kontroller akt. nivå,red. støy,rolig musikk) • Forutsigbar • Kjent (Lite, hjemlig, tradisjonell) • Optimal stimulerende (Se ut, aktivitet,passe lydnivå) • Være forståelig • Bruke tekniske hjelpemidler

  30. Miljøregler • de individuelt relaterte miljøreglene sier noe om hvordan nærpersonene skal forholde seg til den enkelte person i bestemte situasjoner • det å sette opp og følge miljøregler er et forebyggende tiltak • skaper oversiktlighet og et forutsigbart miljø for både tjenesteyter og tjenestemottaker

  31. Rolig • Reduser og kontroller aktivitets nivå • Reduser og kontroller støy nivå • Bruk beroligende musikk • Kan bruke aromaterapi

  32. GODE DEMENS MILJØER SKAPE GODE FØLELSER/RELASJONER • Vær beste venn • Lek (tilpasset humor) TENK • Vær kreativ RELASJON • Ha fokus på de positive øyeblikkene (suksessbok)

  33. BEHANDLING VALIDERING • Validering (Naomi Feil, validation therapy) Akseptere følelser uten å avkrefte eller bekrefte virkeligheten. • Mål: Ivareta egenverd, redusere stress, øke kommunikasjon og forebygge depresjon.

  34. Valideringsteknikker • Reager på følelser heller enn fakta, alle følelser er tillatt, ikke dobbelkommuniser, vær ærlig. • Still spm. hva, når hvem, hvor, hvor ofte hvordan. • Snakk i fortid • Ikke hvorfor spm. • Ikke motsi feiloppfatninger

  35. Valideringsteknikker • Vær med på tilbakeblikk • Bruk følelser i svar • Vær spørrende • Omformuler • Nøkkelord • Bruk samme type ord

  36. KOMMUNIKASJON • Tid • Konsentrasjon og oppmerksomhet • Hukommelsessvikt • Tidsforskyvning • Afasi (motorisk,anomisk, sensorisk) • Hørsel • Nedsatt syn

  37. Kommunikasjon • Finn en rolig plass • Nærm deg person framifrå få øyekontakt, ikke stirr. Vær innenfor vedkommendes oppmerksomhetsfokus • Smil når du blir sett • Si navnet ditt, bruk navnet deres. • Ikke berør, før du er blitt sett. • Ta opp viktige ting på riktig tidspunkt.

  38. Kommunikasjon • Snakk langsomt og sakte. • Enkle spørsmål, et spørsmål om gangen. • Spør spørsmål som krever ja eller ei, ikke f.eks hva vil du ha. • Gi mange påminninger om samme ting. • Mer tid til å respondere. • Snakk om fortiden.

  39. NON VERBAL KOMMUNIKASJON • Personer med demens lett påvirkbar av andres emosjoner • Vær rolig • Ikke snu ryggen til • Ikke vær stresset • Ikke hev stemmen • Snakk med en person om gangen

  40. EGEN ADFERD • Snakk slik du selv vil bli snakket til • Sett deg i tjenestemottakers situasjon • Ikke snakk overhode på tjenestemottaker • Ikke tolk uten å ta med hele konteksten og vedkommende bakgrunn • Snakk tydelig, direkte og ikke dobbelt • Ta ut dine private følelser privat.

  41. KOMMUNIKASJON • Ikke ta over samtalen • RO-holdning • Vurder kroppsspråk

  42. Reminisens • Reminisens: ”minneaktivitet”, gjenkallelse og formidling av minner og erindringer”. • Bruk av grupper og hjelpemidler (foto, video, film, musikk, temaer,oppgaver, lek etc.) • Samtale og dialog. • Livshistorier.

  43. Utviklingshemmede og livshistorie • Du må kjenne den utviklingshemmede sin historie • Livshistoriene må være tilgjengelig - billedbok for og om den utviklingshemmede - livshistorien som et pedagogisk verktøy

  44. Utviklingshemming og livshistorie • Kontakt med pårørende • Samtale med den utviklingshemmede og pårørende personale, brev, foto, journaler, skolerapporter, andre rapporter. • Lage oversikt slik at alle får et innblikk i vedkommendes liv. Oppvektsvilkår, begivenheter, årstall etc • Utviklingshemmede bli kjent med sin egne livshistorie

  45. Kvalitetsforskrift • Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: • -tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes • -det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten • -brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene.

  46. Kvalitetsforskrift • For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: • -oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet • -selvstendighet og styring av eget liv • -fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat • -sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet • -følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold • -mulighet for ro og skjermet privatliv

  47. Kvalitetsforskrift • -få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) • -mulighet til selv å ivareta egenomsorg • -en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser • -nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand • -nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene • -tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov • -tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise • -tilpasset hjelp ved av- og påkledning • -tilbud om eget rom ved langtidsopphold • -tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter.