Sorg og krise i rehabiliteringsprosessen

1. Sorg og krise i rehabiliteringsprosessen Reaksjoner på alvorlig, skade, sykdom og funksjonstap Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

2. Innhold • Myter og fakta om psykiske reaksjoner og psykologisk tilpasning til sykdom og skade • Vanlige psykiske komplikasjoner • Kroniske smertetilstander • Mestring og utfordringer i en rehabiliteringsprosess Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

3. Vanlige krisereaksjoner: • Nummenhet og følelsesløshet, eller sterke følelsesmessige reaksjoner • Opplevelse av sterk uro og kaos • Opplevelse av å være ekstremt sårbar og uten beskyttelse (hudløs) • Selektiv oppmerksomhet • Opplever alt i en tåke, eller helt krystallklart Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

4. Hva er god hjelp i en akuttsituasjon • Omsorg og tilstedeværelse • Gjentatt informasjon og hjelp til å få oversikt • Hjelp til å holde kaos unna, "å ha en hånd å holde i" Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

5. Behov: • Omsorg som tar hensyn til enorm sårbarhet. • Slippe å være alene. • Hjelp til orden i kaos. • At vi formidler forståelse og aksept. • At vi informerer og informerer og informerer…….. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

6. Reaksjoner på lengre sikt: • Sorg over tapte funksjoner og endring i livssituasjon • Bekymring i forhold til familien • Angst og uro • Akutte belastninger og langvarig slitasje • Nedsatt frustrasjonstoleranse • Tap av kontroll og økt kontrollbehov • Endret rolle og posisjon i forhold til venner og familie • Gjenopplevelse av ubehagelige sanseinntrykk • Nedsatt energi, tretthet og utmattelse både fysisk og psykisk • Søvnvansker og mareritt Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

7. Myter om psykiske reaksjoner på alvorlige skader • Tilpassning til alvorlige skader/ funksjonstap følger faser som er felles for alle som blir skadet • Depresjon og sorg er obligatoriske reaksjoner og nødvendig for vellykket tilpasning • Manglende reaksjoner skyldes benektning Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

8. Fakta fra nyere forskning • Liten eller ingen støtte for at tilpassning til alvorlig funksjonstap skjer gjennom bestemte faser • Lettere psykiske reaksjoner lettes med økt grad av kontroll over egen kropp og omgivelsene • Større psykiske vansker varer i mange år etter skaden Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

9. Noen utvalgte resultat • Wittkover et al., 1954 : lettelse og benektning umiddelbart etter skaden • Heilporn og noel, 1968: ca 50% av de som blir skadet er klar over lammelsen umiddelbart etter å ha blitt skadet • Fordyce med flere: beskrivelse av sensorisk deprivasjon Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

10. Eksempel på avvergemekanismer • Aggresjon • Likegyldighet, skyve virkeligheten fra seg • Stor aktivitet • Splitting Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

11. Konsekvense av psykiske komplikasjoner • Redusert utbytte av rehabiliterings opphold • Lengre sykehusopphold • Dårligere egenpleie og flere komplikasjoner • Økt misbruk av rusmidler, økt forekomst av skilsmisse, økt forekomst av selvmord (australske tall) Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

12. Psykiske komplikasjoner • Depresjon • Angst • Posttraumatisk stress syndrom Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

13. Depresjon • Vedvarende senket stemningsleie • Nedsatt lyst og interesse • Vedvarende negativt tankeinnhold • Vansker med å komme i gang med dagligdagse aktiviteter • Senket psykomotorisk tempo • Redusert konsentrasjon og hukommelse Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

14. Depresjon: årsaksforhold • Konsekvensene av skaden • Hjelpeløshet, manglende kontroll • Belastende livshendelser • Personlig mestringsstil • Manglende praktisk tilrettelegging • Slitasje, aldersrelaterte endringer Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

15. Depresjon: eksempler på forekomst • 20 - 40 % i grupper av ryggmargsskadde • 20 - 50 % i grupper med MS (31% i et utvalg norske ms pasienter) Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

16. Angst • Knyttet til bestemte situasjoner (fobisk angst) • Mer eller mindre kontinuerlig med varierende intensitet i løpet av dagen (generalisert angst Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

17. Angst: symptomer • Hjertebank • Munntørrhet • Hyperventilering • Kvalme • Svimmelhet • Katastrofetanker Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

18. Angst: årsaksfaktorer • Opplevelse av kontrolltap • Vedvarende opplevelse av mangel på oversikt, informasjon og kontroll • Vedvarende psykiske belastninger • Endret kroppsopplevelse, sensorisk deprivasjon Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

19. Angst: eksempler på forekomst • 30% i grupper av ryggmargsskadde • 20-60% i grupper av MS pasienter (19,3% i et utvalg norske ms pasienter) Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

20. Posttraumatisk stress syndrom • Oppstår etter en hendelse som ligger uten for vanlig erfarings ramme • Innebærer reell trussel om død eller alvorlig skade Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

21. Hva øker sjangsen for komplikasjoner, hvem er i risiko sonen? • Kjønn • Lite sosialt nettverk • Alder (?) • Store påkjenninger de siste 2 årene før skadetidspunktet • Tidligere psykiske lidelser, rusmisbruk • Mestringsstil Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

22. Kroniske lidelser og familien • Kronisk sykdom får konsekvenser for familien på godt og vondt. Både kommunikasjon, oppgavefordeling og følelsesmessig klima kan bli påvirket. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

23. Vanlige reaksjoner blant pårørende: • Sorg, framtiden for meg og familien min blir kanskje ikke som forventet. • Hjelpeløshet, kjenne seg i veien, eller kjenne seg ekskludert. • Umulig å gi fra seg ansvaret til andre. • Utmattelse og tretthet. • Konflikter mellom familiemedlemmer for eksempel foreldre, fordi de fokuserer på forskjellige ting, og fordi de får ulike roller i forhold til den som er syk Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

24. Kontakt med pårørende underveis: • Tett kontakt med pårørende, faste kontaktpersoner og faste avtaler forebygger nye belastninger. • Støtte til pårørende til å ta vare på seg selv. • Etter hvert støtte til pårørende på å sette grenser og stille krav. • Fokus på at ektefeller kan reagere forskjellig, kommunisere forskjellig og kan finne lindring på forskjellige måter. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

25. Behov, god støtte: • At vi unngår å gå inn i unødvendige diskusjoner eller går i forsvar, "legg deg flat i tide." • Pårørende er eksperter på den som er syk slik vedkommende er til vanlig, uskadd og frisk. Det er godt å bli tatt på alvor som akkurat det. • Noen trenger hjelp til å slippe å tape ansikt. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

26. Tiltak som kan forebygge psykososiale komplikasjoner, pårørende: • Tett kontakt med pårørende, faste kontaktpersoner og faste avtaler forebygger nye belastninger, obs sekundær traumatisering • Støtte til pårørende til å ta vare på seg selv • Etter hvert støtte på å sette grenser og stille krav • Fokus på at ektefeller kan reagere forskjellig og kan finne lindring på forskjellige måter Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

27. Tiltak som kan forebygge psykososiale komplikasjoner for pårørende • Generell rådgiving m.h.t å takle egne reaksjoner og å forebygge samspillvansker i familien Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

28. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

29. Ordene…… • ”Det nytter ikke” • ”Hvis bare…..” • ”Du kan ikke forstå hvordan jeg har det....” • ”Dersom det er slik jeg skal ha det vil jeg ikke leve lenger • ”Jeg holder det ikke ut” • ”Er det ingen som kan hjelpe meg??” Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

30. Og tankene bak…… • Hører du egengtlig hva jeg sier? • Tar du meg på alvor? • Ser du meg og hvordan jeg kjemper? • Forstår du hvor redd jeg er for å gi opp? • Forstår du hvor redd jeg er for at det alltid skal være slik? Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

31. Litt moral……… • Dersom vi skal få pasientene våre til å tro på at de selv kan gjøre noe for å mestre smertene sine, må de være sikre på at vi tar deres opplevelse alvorlig • Vi må være bevisste våre egne holdninger og fordommer over for andres smerteopplevelse. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

32. Myter om smerter og smertelindring Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

33. Myte 1: • Helsepersonell er autoriteten som avgjør om det foreligger smerter, og hva slags smerter pasienten har. • Fakta: Personen som har smerter er den eneste autoriteten på om han/hun har smerter eller ikke. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

34. Myte 2: • Smerter er for en stor del følelsemessige eller psykologiske problem, særlig hos mennesker som er deprimerte eller bekymrede. • Fakta: Å ha en følelsemessig reaksjon på smerte betyr ikke at smerten skyldes et følelsemessig problem. Selv om bekymringene eller depresjonen blir mindre, vil ikke dette nødvendigvis redusere smertene. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

35. Myte 3: • Det er vanlig å lyve eller overdrive om at man har smerter. • Fakta: Svært få mennesker lyver om at de har smerter. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

36. Myte 4. • Alle ”ekte” smerter har en identifiserbar årsak. • Fakta: Alle smerte er ekte, uavhengig av årsak. Nesten alle former for smerter har både fysiske og mentale komponenter. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

37. Myte 5: • Smerter er synlige, dersom folk virkelig har det vondt kan vi se det på dem. • Fakta: Fravær av utrykk for smerte betyr ikke fravær av smerte. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

38. Myte 6: • Like fysiske stimuli føre til lik smerte hos forskjellige mennesker. Det er en klar sammenheng mellom smerteintensitet og styrken på stimuleringen. • Fakta: Lik stimulering fører ikke til lik smerteopplevelse hos forkjellige mennesker. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

39. Myte 7: • Folk med smerter bør læres opp til å ha en høy toleranse for smerte. Jo mer langvarig smertetilstanden er, jo mer erfaring en person har med smerter, desto bedre toleranse. • Fakta: Smertetoleranse er svært individuelt og kan variere fra situasjon til situasjon. Folk med langvarige smerter kan like gjerne få en gradvis lavere smerteterskel. Langvarige smerter kan bli kroniske smerter. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

40. Myte 8: • Når en pasient opplever smertelindring etter placebo, betyr det at vedkommende simulerer eller at smerten er psykogen. • Fakta: Det finnes ikke snev av dokumentasjon noe sted som rettferdiggjør bruk av placebo for å diagnostisere simulering eller psykogene smerter. (McCaffery og Beebe, Smerter, en lærebok for helsepersonell) Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

41. Former for smerte: • Akutte smerter: varsler om skade, er tidsbegrenset og varer til bedring eller behandling settes inn. • Akutte smerter aktiviserer kamp- og flukt- mekanismene i kroppen, og setter oss i bedre stand til å beskytte oss, handle eller kjempe. • Smerten har ingen funksjon når behandling har startet opp. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

42. Fysisk og psykisk smerte • Psykisk smerte og fysisk smerte ser ut til å ha mange av de samme fysiologiske virkningsmekanismene. • For lite serotonin (et signalstoff mellom nerveceller) gir både depresjon og øker opplevelsen av smerte. • Angst, depresjon og tap av kontroll forsterker smerteopplevelsen. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

43. Kroppen er i stand til å dempe smerte • Kroppen kan dempe smerte ved å produsere endorfiner i sentralnervesystemet. • Troen på at medisiner virker, virker også. Det er det helt logiske grunner til. • Aktivitet i visse deler av hjernen demper smerteopplevelsen. • Opplevelse av kontroll og mestring kan redusere smerter. Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

44. Psykologiske konsekvenser av smerte: • Opplevelse av avhengighet • Opplevelse av fornedring • Å bli sviktet av sin egen kropp • Å ikke orke • Tap av utholdenhet • Store emosjonelle svingninger Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

45. Vanlige psykiske komplikasjoner ved kronisk smerte: • Depresjon • Angst • Krise/traumereaksjoner Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

46. Faktorer som forbygger psykiske vansker • Personlig mestringsstil • Sosialt nettverk • Alder • Utdanning og mulighet for yrkesaktivitet etter skaden • Økonomi/ forsikringsoppgjør • Egenskaper ved rehabiliterings tilbudet Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

47. Faktorer som bidrar til mestring • Personlighetstrekk • Forhold til familie og venner • Praktisk tilrettelegging • Kommunikasjon med- og forhold til helsepersonell Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

48. Mestringsmetoder: • Oversikt, kunnskap og kontroll • Bruk av distraksjon • Forestillingsbilder • Hypnose, selvsuggesjon • Fokus på egne ressurser, hvordan takler du utfordringer, hva har du klart før? • Sette små mål og gi seg selv belønning! • Opprettholde sosial kontakt og aktiviteter Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

49. Opplevelse av sammenheng til tross for påkjenninger forutsetter: • At personen får hjelp til å gjøre verden begripelig. At ytre og indre hendelser og reaksjoner blir sammenhengende, strukturerte og forståelige • At hendelsen blir håndterbar. At den enkelte opplever at hun eller han har ressurser som skal til for å møte belastninger og utfordringer • At det man opplever er meningsfylt. At det oppleves som meningsfylt å delta i aktiviteter som kan bedre på noe. At det er vits i å delta og engasjere seg for at noe skal bli bedre Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi

50. Kjønnsforskjeller • Kvinner kan bruke mer ”passive” mestrings strategier enn menn • Kvinner kan bruke lengre tid til å tilpasse seg endring • Kvinner definerer seg oftere gjennom hvem de er for andre • Kvinner kan være mer tilbakeholdne over for fysiske utfordringer enn menn Psykolog Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi