kvalitetsreformen og kunnskapsl ftet n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kvalitetsreformen og Kunnskapsløftet PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kvalitetsreformen og Kunnskapsløftet

play fullscreen
1 / 48
Download Presentation

Kvalitetsreformen og Kunnskapsløftet - PowerPoint PPT Presentation

chase
163 Views
Download Presentation

Kvalitetsreformen og Kunnskapsløftet

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Kvalitetsreformen og Kunnskapsløftet Nasjonalt studieveilederseminar 2007, Fredrikstad, 19.10.07 Kristin Clemet

  2. Kunnskapsløftet i grunnopplæringen

  3. Mye var bra i norsk skole • Meget høy brukertilfredshet • Store ressurser • God tilgang til utdanning • Høyt utdanningsnivå • Gode systemer for livslang læring • Som regel godt læringsmiljø • Gode læringsutbytte for mange • Gode i engelsk, kunstfag og praktisk-estetiske fag • Gode demokratikunnskaper • Små forskjeller mellom skoler

  4. Men mye kunne bli bedre • Mange elever med svake faglige resultater • Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn • Svak progresjon i vgo • Bråk og uro • Svake læringsstrategier • For lite tilpasset opplæring • ”Ettergivenhetskultur” i vgo • Manglende kultur for læring • ”Det norske paradoks”: Store ressurser – store forskjeller

  5. Reading mean vs social background Leseferdigheter vs sosial bakgrunn High quality Low equity High quality High equity Low quality Low equity Low quality High equity Source: OECD (2001) Knowledge and skills for life, Appendix B1, Table 2.3a, p.253

  6. Det norske paradoks:Prestasjoner i matematikk og BNP per innbygger

  7. PISA/TIMSS 2003 • Stor tilbakegang i matte og naturfag for 4. og 8.klasse fra 1995 – 2003 • Tilbakegang i matte, naturfag og lesing for 15-åringer fra 2000 – 2003 • Norske lærere har generelt høyt utdanningsnivå og deltar mye i EVU • Norske lærere har lite fordypning i sine undervisningsfag og lite relevant EVU • Elevene arbeider mer på egen hånd enn i andre land • Leksene følges mindre opp enn i andre land • God tilgang på IKT – men brukes lite • Elever, lærere og rektorer rapporterer om mye bråk, uro og sløsing med tid • Norske elever synes de har mindre utbytte av skolegangen sin

  8. Mulige årsaker • Endrede lærer- og elevroller (”ansvar for egen læring”, læreren som veileder) • Fra undervisning til læring – eller til aktivitet/underholdning? • For lite tidlig trening på grunnleggende ferdigheter • Tilpasset opplæring – en rettighet for svake? • Uklare mål i læreplanene • Metodetvang • Svak lærerkompetanse • Sviktende lærerautoritet • L97: Innhold og praktisering

  9. St.meld. 30: Kultur for læring - Kunnskapsløftet Rammebetingelser (ressurser, læreplaner, lover og regler etc.) KulturBedre (holdninger,undervisning motivasjon, oglæring evaluering..) Kompetanse (i fag, ledelse etc.)

  10. Lærende skole Lite lærende skole Har ambisjoner, men overlater jobben til hver enkelt lærer Mye felles aktivitet,men uklar koblingtil elevenes læring Et viktig mål: Flere lærende skoler Velfungerende organisasjon Lavt læringstrykk Høyt læringstrykk Dårlig fungerende organisasjon

  11. Kunnskapsløftet • Fortsatt høy ressursbruk • Ny læreplan og fag- og timefordeling • Mer læring • Tilpasset opplæring og større lokal handlefrihet • Bedre lærerutdanning • Stort kompetanseløft for lærere og rektorer • Bedre lærings- og arbeidsmiljø • System for kvalitetsvurdering • Bedre kultur for læring

  12. Fortsatt høy ressursbruk • Generelt høy ressursbruk i kommunene: • Pga høyt kostnadsnivå? Nei, internasjonale sammenligninger er korrigert for kjøpekraft • Pga geografi/skolestruktur? Nei, de små kommunene/skolene trekker ikke opp gjennomsnittet • Pga. inkludering av ressurskrevende elever? Nei, internasjonale sammenligninger regner med alle elever i alle land • Pga høy lærertetthet? Ja, Norge har 40 – 50 pst. høyere lærertetthet enn OECD-snittet • Separat finansiering av reformen: Timer, bøker, læreplanutvikling, kompetanseutvikling etc.

  13. 2. Ny læreplan og fag- og timefordeling • Generell del videreføres • Læringsplakaten innføres • Gjennomgående læreplaner • Tydelige kompetansemål • Lokal metodefrihet • Grunnleggende ferdigheter i alle fag • Ny fag- og timefordeling • Innføres fra skoleåret 2006/07 • 200 skoler ”tjuvstartet” høsten 2005

  14. 3. Større vekt på læring • 12 ekstra timer i barneskolen i forrige periode • Grunnleggende ferdigheter • Lese- og skriveopplæring fra 1.trinn • Styrking av bl.a. matte, naturfag, norsk, engelsk, fremmedspråk m.m. (mindre SEV og frie aktiviteter) • Strategiplaner for lesing, IKT, realfag, minoritetsspråklige, fremmedspråk m.m. • Obligatorisk 2.fremmedspråk • Programfag i ungdomsskolen • Skjerpede krav til generell studiekompetanse

  15. 4. Tilpasset opplæring og større lokal handlefrihet • Fleksibel fag- og timefordeling: 25 pst avgjøres lokalt • Lokal metodefrihet • Fleksible klassedelingsregler • Tilbud om leksehjelp til alle • Tilpasset tempo • Lærefag fra vg1 • Fleksibel læring i skole og bedrift • Utbygging av ”y-veien” til høyere utdanning • Fleksibilitet i språkopplæring for minoriteter • Nasjonal satsing på tilpasset opplæring • Rett til vgo før 25 år

  16. 5. Bedre lærerutdanning • Fordypning og spesialisering • Obligatorisk begynneropplæring i lesing, skriving, regning • Påbygning til mastergrad + integrerte mastergrader • Egne skolelederutdanninger • Opptakskrav

  17. 6. Stort kompetanseløft for lærere • Historisk kompetanseløft: 3 mrd kroner • Felles strategi for kompetanseutvikling 2005 – 08 • Satsingsområder: Reformrelatert, videreutdanning, skoleledelse • Prioriterte områder for videreutdanning: Matte, naturfag, norsk/samisk, engelsk, 2.fremmedspråk, tilpasset opplæring • Annen kompetanseutvikling: Demo-skoler, nasjonale sentre m.m.

  18. 7. Bedre lærings- og arbeidsmiljø • Opprustning av skolebygg • Manifest mot mobbing • Tiltak for bedre disiplin • Læringsplakaten • Skoleledelse

  19. 8. System for kvalitetsvurdering • Bredt kvalitetsbegrep • Bredt valg av metoder • Nasjonale prøver underveis • www.skoleporten.no – et informasjonssystem • Ikke rangering • Veiledning og støtte

  20. 9. Bedre kultur for læring • Større handlefrihet • Kompetanseutvikling • Kompetent ledelse • Kvalitetsvurderingssystem -> evalueringskultur • Ansvarliggjøring av skolen

  21. Hva lærende skoler kan få til…

  22. Kvalitetsreformen i høyere utdanning

  23. Stort mangfold i høyere utdanning (”tertiary education”) • Ingen felles definisjon på ”universitet” • Statlige institusjoner: Ulike organisasjons- og tilknytningsformer • Private: For-profit - og non-profit • Forskningsbasert - og kun undervisning • Yrkesrettet - og disiplinrettet • På campus – og på nett • Finansiering: Statlige midler, næringslivsmidler og skolepenger • Ulike universitetstradisjoner og –strukturer i Europa • Etc

  24. Trender i høyere utdanning • Fra elite- til masseinstitusjoner • Demografiske endringer • Flere ”utradisjonelle” studenter – livslang læring • IKT – nye organisasjons- og læringsformer • Synkende bevilgninger – økt privat finansiering og skolepenger (men ikke i Norge) • Økt konkurranse – om studenter, forskere og midler – men også mer samarbeid • Større krav fra myndigheter og samfunn: Kvalitet, effektivitet, relevans og innsyn • Internasjonalisering

  25. Internasjonal konkurranse • Bevegelse av studenter: 1 mill utenlandske studenter i OECD-området – 80 pst fra OECD-land • Bevegelse av studieprogrammer: Fysisk eller nettbasert • Bevegelse av institusjoner: Investeringer og lokaliseringer

  26. Shanghai Jiao University Institute of Higher Education: USA dominerer sterkt • Flest vitenskapelige publikasjoner • 168 av de 500 beste forskningsuniversitetene • 53 av de 100 beste • 17 av de 20 beste • Største eksportør av utdanning (grader)

  27. Europas respons • Nasjonale reformer for å gjøre institusjonene mer robuste • Europeisk samarbeid for å styrke institusjonene og Europas konkurransedyktighet • Bologna-prosessen • Lisboa-prosessen • København-prosessen

  28. Bologna-prosessen • Pan-europeisk prosess • 45 land + stakeholders • Styres av ministerkonferanser • Mål: Skape et europeisk rom for høyere utdanning (EHEA) innen 2010 – som sees i sammenheng med ERA • Formål: Å skape et mer konkurransedyktig Europa, basert på kunnskap og sosial trygghet

  29. Pilarer i EHEA (Bologna) • Lett forståelige og sammenlignbare grader • Tre sykluser: Bachelor, Master, PhD • ECTS (European Credit Transfer System) som felles karaktersystem • Mobilitet for studenter og ansatte (felles grader) • Samarbeid om kvalitetssikring • Tiltak for å fremme livslang læring • Tiltak for å fremme den sosiale dimensjon • Unngå ”Festung Bologna”: Bologna/Gats/Unesco

  30. Lisboa-prosessen (EU) Utviklingstrekk og utfordringer for U&H: • Økt etterspørsel etter utdanning pga LLL • Internasjonalisering og konkurranse fra USA • Behov for mer samarbeid med næringslivet • Reorganisering av kunnskap: Nisjebasert/spesialisert vs tverrfaglig • Nye arbeidskraftbehov • Begrensede ressurser 2005: Råd om good practice

  31. Lisboa-prosessen: Mål for 2010 • Totalt antall UH-kandidater innen matte, naturvitenskap og teknologi skal øke med minst 15 pst., samtidig som kjønnsfordelingen skal bli jevnere • Minst 85 pst. av 22-åringene skal ha fullført vgo • Minst 12,5 pst. av befolkningen 25 – 64 år skal delta i LLL

  32. Nasjonale reformer – fellestrekk • Økt formell/legal autonomi for institusjonene • Mer kvalitetssikring og kontroll • Nye, incentivbaserte finansieringsmodeller • Nye ledelsesmodeller, bl.a. ansatt faglig ledelse • Større ekstern representasjon i styrene

  33. Norge: Kvalitetsreformen • Studiereform • Institusjonsreform -> basert på Mjøs-utvalget og nasjonale kvalitetsvurderinger • Norges oppfølging av Bologna-prosessen

  34. Mål med reformen • Økt kvalitet i studietilbud (og forskning) • Økt effektivitet (progresjon) • Økt internasjonalisering • Økt samarbeid/samspill med regionalt samfunns- og næringsliv

  35. Studiereformen • Ny gradsstruktur: 3 + 2 + 2 • Nytt karaktersystem + Diploma Supplement • Lenger studieår; bedre utnyttelse av året • Utdanningsplaner og –kontrakter • Mulighet for å ta deler av studiet ute • Nye undervisningsformer, tettere oppfølging osv. • Økt studentmedvirkning • Lovfestet gratisprinsipp • Bedre studiefinansiering – men også incentiver til progresjon

  36. Institusjonsreformen • Større autonomi: faglig, økonomisk, administrativt • NOKUT – uavhengig kvalitetssikringsorgan • Nytt, delvis resultatbasert finansieringssystem • Ny felles lov for private og statlige institusjoner

  37. Bred politisk enighet – med noen unntak Fra Stoltenberg I til Bondevik II: • Bedre finansiering av reformen • Skjerpede krav til betegnelsen universitet • Etablering av NOKUT • Valgfri ledelsesmodell på grunnivå • Likeverdige private institusjoner Fra Bondevik II til Stoltenberg II: • Evaluering pågår – skal behandles i Stortinget

  38. Ny felles lov – bakgrunn • Sette institusjonene i stand til å møte nye utfordringer og konkurranse • Mer helhetlig rammeverk for høyere utdanning • Likebehandling av statlige og private institusjoner • Anerkjennelse til private institusjoners faglige virksomhet • Oppfølging av internasjonale forpliktelser, bl.a. Bologna (eks. joint degrees)

  39. Evaluering av Kvalitetsreformen • NIFUStep og Rokkansenteret • Sluttføres årsskiftet 2006/07 • Stortingsmelding våren 2007 (?) • Tre elementer: • Spørreundersøkelse vitenskapelig personale • Spørreundersøkelse studenter • Case-studier av åtte institusjoner

  40. Noen utviklingstrekk så langt • Flere studenter tar eksamen – færre stryker • Stor faglig vitalitet og kreativitet • Stor gjennomføringskraft • Mer ressurser: Fra 12,1 studenter pr faglig tilsatt ved universitetene i 1998 til 9,0 i 2004 • Krevende omstilling (arbeidspress, uro, mindre tid til forskning osv.) • Informasjonen (som vanlig!) ikke god nok • Negative bivirkninger?

  41. Utviklingstrekk forts.: • Mer profesjonell og strategisk ledelse • Sterkere konkurranse mellom institusjonene • Mange nye studietilbud • Nye undervisnings- og vurderingsformer • Foreløpig ingen/uklare virkninger på internasjonalisering, kvalitetsutvikling, forskningen, studieinnsats…

  42. U&H fortsatt i en brytningstid • Demokrati vs effektivitet: Hvilke interesser er legitime, og hvordan skal de organiseres? • Integrasjon vs. separasjon: På hvilket nivå skal institusjonene integreres? • Ekstern vs. intern styring: Fagstyre eller samfunnsinnflytelse? • Sentralisering vs. desentralisering: I institusjonene – og i nasjonen? • Internasjonalisering vs. nasjonsbygging • Autonom institusjon vs. instrument for myndighetene • Forskning vs. undervisning: Grad av ”akademisering”? • Frihet vs. ansvar – rettigheter vs. plikter: Symmetri

  43. Veien videre for Norge?Offentlig utvalg oppnevnt 25.5.06: • ”…Det oppnevnes et utvalg for å vurdere den videre utviklingen av norsk høyere utdanning i lys av samfunnets behov. Utredningen skal ta utgangspunkt i universitetenes og høyskolenes samfunnsrolle. Soria Moria-erklæringens mål om å styrke det regionale universitets- og høyskolesystemet vil være en sentral premiss for arbeidet. Utvalgets mandat er å vurdere tiltak for å sikre at strukturen av universiteter og høyskoler….

  44. Mandat forts.: • bygger opp under lovens formål om høyere utdanning, forskning og faglig og kunstnerisk uviklingsarbeid på høy internasjonalt nivå • sikrer samspill med lokalt og regionalt arbeids- og samfunnsliv, slik at institusjonene bidrar til bærekraftig økonomisk, sosial og kulturell utvikling • gir landet en tilfredsstillende tilførsel av kvalifisert arbeidskraft både til privat og offentlig virksomhet • gir nasjonal dekning av utdanningstilbud for søkere med ulike ønsker og behov • imøtekommer voksnes behov for EVU på høyere nivå blant annet ved bruk av IKT-baserte studieopplegg og desentraliserte tilbud….

  45. Mandat forts.: • søker å bryte kjønnsdelingen i valg av studium og sikrer begge kjønn likeverdig plass på alle nivåer innen høyere utdanning og forskning • sikrer en god regional balanse i studietilbud og kompetanse • legger til rette for fortsatt økende internasjonalt samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning • legger til rette for faglig sterke, livskraftlige institusjoner med evne til omstilling og fornyelse • sikrer kvalitativt gode og robuste forskningsmiljøer • sikrer en god utnyttelse av samfunnets samlede ressurser….

  46. Mandat forts.: Utredningen bør anlegge et tidsperspektiv på ti til tjue år. U&H skal fortsatt ha høy grad av selvstyre. De offentlige …skal fortsatt være statlige forvaltningsorganer. Utvalget bes vurdere om gjeldende kategorier, standarder og kriterier for institusjonsakkreditering er hensiktsmessige ift de overordnede målene for utdannings- og forskningspolitikken. ….forslagene vurderes ift finansieringsordningen… Utvalget skal avgi innstilling innen 31.12. 2007.”

  47. Noen særlige utfordringer for Norge • Kvaliteten fra skolen (krav til studiekompetanse?) • Lite, perifert språkområde og internasjonal konkurranse • Geografisk spredning av utdanning og forskning • Gratisprinsippet • Manglende næringslivsfinansiering • Kvalitet i og midler til forskning • Forholdet mellom offentlige og private institusjoner • Akademisk drift • Dimensjonering (andel i høyere utdanning, realfag..) • Kjønnsdelte utdanningsvalg • Delt departement • Holdninger?

  48. Takk for oppmerksomheten! www.civita.no