Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok - PowerPoint PPT Presentation

spr k i bevegelse spr kstreif spr kb lger neon studiebok n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok PowerPoint Presentation
Download Presentation
Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok

play fullscreen
1 / 105
Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok
462 Views
Download Presentation
hope-klein
Download Presentation

Språk i bevegelse Språkstreif språkbølger Neon studiebok

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Språk i bevegelseSpråkstreifspråkbølgerNeon studiebok Tone Austevoll

  2. Fra kunnskapsløftet Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norsk talemål

  3. Fra kunnskapsløftet Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag.

  4. Hvorfor snakker vi forskjellig alt etter hvor vi bor i landet? Måten vi snakker på forteller hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor gammel du er. Vi har mange ulike dialekter. Folk som bor i det samme geografiske område, snakker på samme måte. Dialektforskjellene var større før enn nå, siden vi hadde mindre kontakt med hverandre. I dag reiser vi mer og flytter oftere, på den måten endrer dialektene seg.

  5. Alle snakker dialekt Dialekter finnes både på landsbygda og i byene. Språket kan også variere fra bydel til bydel. Alder og yrke kan bestemme måten vi snakker på. Slike forskjeller kalles sosiolekt

  6. RRRRRRRRRRRR Skarre – r blir mer og mer vanlig. Før var det vanligst på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Nå brer skarre - r seg nordover på Vestlandet. Unge mennesker skarrer på r, mens eldre på samme plass ikke gjør det. http://www.apollon.uio.no/vis/art/2005/2/lyder-skarring

  7. Sjærsten min liker sjøttkaker Flere språkforskere mener at kj – lyden er på vei ut av dagligtalen, og at sammenblandingen av kj – lyden og sj – lyden brer seg i yngre grupper på forskjeller kanter av landet. http://7046.vgb.no/2006/03/02/sjope-sjylling-pa-sjosken/

  8. Slang Mikse, trøbbel, ålreit, tøff og sporty, var slangord i Norge før andre verdenskrig Slang blir ofte brukt innenfor en spesiell gruppe eller sosialt miljø, gjerne blant ungdom. Slang blir også kalt gatespråk, gruppespråk, klikkspråk eller vulgærspråk prosjekt.hia.no/.../index.php?a=slangbok+Hasund

  9. Engelsk – ”språkdødaren?” Tror du engelsk kommer til å ta over og presse ut norsk noen gang? Mange er redd for at engelsk skal skyve ut norsk. Frykten skyldes at engelsk blir mer og mer brukt i næringslivet og idrettsverdenen. Vi finner også engelsk i reklame og på butikkskilt

  10. ”Beint ì bìlinn”- ikke ”drive –in” Islendingene er knallflinke til å finne islandske avløserord. Det blir lagt mye arbeid ned i å bevare det språket. Telefon heter sìmi, som er et gammelt ord for tråd. Mobiltelefon heter farsìmi og Internett blir kalt netìd

  11. Når gammelost blir gammel ost • Hva står det egentlig her? • pent brukt dame sko og klær • kylling lever kr 27,- • Ananas biter kr 15,- • Nybakt smult ringer • Koke bøker kun kr 25,- • Glass lyse staker med tre kule lys • Røyk fritt • Norsk/tysk familie søker flytende norsk talende aupair til pass av to barn www.korrekturavdelingen.no/K4Orddeling.htm

  12. Enklt sprk? Språket forandrer seg hele tiden, skriftspråket vi har i dag er ikke likt det vi hadde for bare 50 år siden. Denne måten å forkorte språket blir gjerne brukt i tekstmeldinger, e-poster og nettspråk. Tror du dette kan bli vanlig i framtiden?

  13. Hvor kommer ordene fra? Mange ord kommer opprinnelig fra tysk. Det var hanseatene, handelsmenn i Europa som tok med seg navn på nye varer/yrker og dagligdagseord. Eks: borgermester, skomaker, handel, billig, bukse, lykke, arbeide, alene e.c.t. De religiøse ordene fikk vi fra engelsk, som fikk dem fra latin. Eks: alter, messe, kloster. Disse ordene er ikke lenger lån, de har glidd inn i språket

  14. Summa summarum er latin, hva betyr det? • Mange ord er opprinnelig lånt fra gamle språk som latin og gammelgresk……..Hvor tror du disse ordene kommer fra og hva betyr de? • Alias • In natura • Veto • Anorakk • Algebra • Giraff • Trafikk • kiosk

  15. Nye ting, nye ord Det kommer stadig vekk nye ord inn i språket vårt. Hvordan skal vi forholde oss til det? Skal vi gjøre som Islenderne og lage norske varianter, eller e det greit å låne/bruke de navnene som blir satt på av oppfinneren? Broadcasting - kringkasting

  16. Hvor blir ordene av? Noen ord forsvinner fra språket? Hvorfor det? Hva betyr: Å hesje, hespetre, landkunne, blekkhus, skreppe, å være bøs, å kinne, blåmelk, grammafonstift?

  17. Nesten som hjemme? Hvor godt forstår du svensker og dansker når de snakker? Du har gjerne opplevd at det er letter å lese dansk enn muntlig dansk? At skriftlig svensk kan ligne på nynorsk? De tre språkene inneholder også ”falske venner” Eks: rar og å grine

  18. Hvorfor skriver vi ordene slik vi gjør? I Norge er det stortinget som fastsetter hvordan vi skal stave ordene. De som har fått oppdraget er Språkrådet. Regler for hvordan vi skal skrive kalles språknormering.

  19. Hvorfor har vi to skriftspråk i Norge Hovedmålet ditt er det norske skriftspråket du har lært på skolen til nå. Sidemål kalles det andre norske skriftspråket, som du også skal lære. Norge hadde vært i union med Danmark siden 1536. Da ble det skrevet dansk her i landet Vi fikk egen grunnlov i 1814. Da ville vi gjerne finne tilbake til alt som var norsk. Språk er identitet og vi ville ha vårt eget språk

  20. Utdrag fra kunnskapsløftet

  21. Tegnspråk • Dette tegnet betyr ” I love you” på tegnspråk. • Finnes om lag 6000 og 7000 språk i verden, hovedsakelig talespråk.

  22. Ingen snakker likt • I alle språksamfunn snakker folk forskjellig. • Hvor vi bor, gammel eller ung, arbeider, akademiker, hjemmespråk eller gatespråk • tospråklig Babels tårn, malt av Peter Bruegel i 1563.

  23. Minoritetsspråk • Snakkes av mindretallet i et land/område. • Samisk som er i slekt finsk-ugrisk • Kvensk, romanes, romani, tegnspråk • Gjerne diskriminert i forhold til språket flertallet snakker • Norsk majoritetsspråk i Norge

  24. Romanes/romani • Romanes er det offisielle navnet på sigøynerspråket i Norge. I andre land brukes begrepet romanes synonymt med romani; begge er romanifolkets språk. I Norge snakker taterne en særegen form for romani, som i det offentlige blir holdt atskilt fra sigøynerspråket ved at sistnevnte blir referert til som romanes

  25. Samisk – offisielt minoritetsspråk • Gjennom sameloven er samisk sikra ein spesiell status og ei rekke språklige rettar: • rett til å ha samisk som opplæringsspråk i skolen • rett til å bruke samisk under politiavhøyr og under rettsakar • rett til å få lovar som har særlig interesse for heile eller deler av den samiske befolkninga oversett til samisk • rett til å kunne vende seg til offentlege kontor og instansar på samisk og få svar på samisk. • rett til permisjon med løn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har nytte av slik kunnskap.

  26. Samisk forvaltningsområde Karasjok Kautokeino Nesseby Porsanger Tana Kåfjord.

  27. ”Kebabnorsk”

  28. Kodeveksling • Pakistansk-norske skoleelever veksler ofte mellom å snakke urdu og norsk. Det gir dem et rikere språk, mener høgskolelektor Finn Aarsæther. Her fotografert i en skolegård i Oslo der det daglig snakkes svært mange språk.

  29. Norsk talemål • Dialekt, en språkform som blir talt innenfor et bestemt geografisk område. • Har mange særtrekk som skiller den fra andre dialekter. • Sosiolekt; unge, eldre snakker ulikt, ulike yrkesgrupper snakker ulikt

  30. Ungdommen – språkets fornyer? • Sj for kj • Banner, grovt språk • Legger om dialekter • Snakker mer nymål • kodeveksler

  31. Ungdom og slang • Nye ord og uttrykk, ofte fra engelsk. • Gruppespråk • Vanskelig for utenforstående å forstå • Typisk med mange forkortelser • ://www.slang.no/ FORSKER PÅ SLANG: Kristine Hasund tar doktorgrad på ordet «lissom» og forsker på ungdommelig slang.

  32. SPRÅKTREET

  33. Hvorfor skriftspråk? • Vet ikke sikkert når behovet oppstod • Samfunnsutviklingen krevde mer, umulig å huske på alt, handelslister, penger, eiendom og verdier

  34. Runer • Risset inn i stein, tre, metall, smykker. • Mye arbeid, brukte få ord og forkortelser • Eldste rune 200-tallet e.kr • Ikke lett å lese, noen ganger risset fra høyre, andre ganger fra venstre. Runesteinen fra Kjølevik i Strand i Ryfylke, Rogaland, til høyre, er fra folkevandringstida (ca. 400-500 e.Kr.). Teksten står i tre linjer som leses nedenfra og oppover, med den første ved høyre kant. Den lyder (delt inn i ord): hadulaikaR / ek hagustadaR / hlaaiwido magu minino "Hadulaik. Jeg Hagusta(l)d gravla sønnen min". Det er uvisst om Hadulaik er navnet på sønnen eller signaturen til runeristeren.

  35. Norrønt rùn, hemmelig • Trolldomstegn • Mystisk • Magisk • Også hverdagslige meldinger og kjærlighetserklæringer

  36. Urnordisk – opphavet til norsk • Urnordisk ble brukt 200-700 e.Kr. Det var et  språk som ble brukt i Norge, forandret språket seg mye. Ordene ble kortere og det kom lånord inn i språket. HariwaldaR ble til Haraldr. Ordene ble kortere. • Vokaler kom inn i språket. FotiR  ble til føtr ( føtter) Sverige og Danmark. • Ordene var lange – HariwaldaR ( Harald). • Fra 500 til 700 e.Kr 

  37. Norsk ut i verden • Vikingene reiste vestover til Island, Færøyene, Orknøyene, Irland og Skottland for å herje og slåss, eller handle. Tok med seg eget språk; ski, slalåm, fjord, troll • Tysk – schi • Italiensk – sci • Gresk - ski

  38. Hvorfor ikke norrønt i dag? • Mange endringer i samfunnet • 1349 svartedauen, munker og prester døde • Unioner, Sverige siden Danmark

  39. Nye ting, nye ord – også i gamle dager • Nye oppfinnelser krever nye ord, i dag som før. • Vanlig å låne ord fra andre språk • 1300 – tallet mye tysk fra hanseatene • Eks; ord for yrker; murer, snekker, dreier, slakter

  40. Språksnobberi på latin • Unionstida med Danmark, latin det ”fineste” språket. • Første fremmedspråket i Norge, kom med kristendommen på 1000-tallet, kirkespråk i katolsk tid, få kunne språket Erasmus Montanus

  41. Språksnobberi på latin • Mange skrev dansk med latinske gloser for å vise at de kunne latin, få forstod innholdet. • Studenter som ville vise seg eks. Rasmus Berg som skrev brev til foreldrene på latin (Holberg)

  42. Dansk språk for norske skoleelever • 1736 konfirmasjon, alle måtte lære å lese og skrive.Lov om skolegang 1739. • Erik Pontoppidans katekisme. 759 spørsmål med svar, kunnes utenat. Boka skrevet på dansk

  43. Hva med det norske språket? • 1814 unionsoppløsning. Norsk grunnlov • Friere stilling under Sverige, men dansk stod sterkere siden flere gikk på skole. Mot unionsoppløsningen stor debatt om hvor det norsk språket er. • Nasjonalfølelse fører til ønske om eget språk.

  44. Tenk deg at du var politiker i 1830-årene og skulle styre arbeidet med å skape et eget norsk skriftspråk? Du kunne velge å:

  45. Lage et norsk språk som bygde på en av dialektene i Norge, en dialekt som du mente var ”typisk norsk Gjøre dansk skriftspråk om til norsk ved å finne norske ord for de danske Lage et norsk språk som bygde på flere dialekter Skifte navn på det danske skriftspråket og kalle det norsk, og så kunne folk fortsette å skrive som før Prøve å innføre det norrøne språket, men endre det så det ble mer moderne

  46. Henrik Wergeland: Hvordan skal jeg kunne dikte og skrive om fosser slik at folk forstår det, når jeg må skrive det danske ordet ”vandfald”

  47. ”Når vi samler eventyr, blir de fortalt oss på norsk, det er rart å måtte bruke dansk for å skrive norske eventyr. Derfor bruker vi det som er typisk norsk, når vi skriver eventyrene ned”.

  48. Jeg vil skrive på dansk slik jeg alltid har gjort det. Vel, kanskje kan jeg bruke noen norske ord? Johan Sebastian Welhaven, dikter

  49. Nasjonalromantikken

  50. Lærer, jeg forstår ikke dansk! Knud Knudsen var lærer. Han strevde med at elevene måtte lære å skrive og lese på dansk. Dansk lå alt for langt unna de norske dialektene. Vi trenger et norsk skriftspråk, et skriftspråk som ligner på måten vi uttaler ordene. Men hvem sin uttale skal bestemme? Vi snakker så forskjellig her i landet? Jeg vil fornorske dansken, vi må bruke ”dannet dagligtale”, slik overklassen gjør i Kristiania.