MOSKVA SEPT.2010 - PowerPoint PPT Presentation

rosalba-frank
moskva sept 2010 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
MOSKVA SEPT.2010 PowerPoint Presentation
Download Presentation
MOSKVA SEPT.2010

play fullscreen
1 / 29
Download Presentation
MOSKVA SEPT.2010
83 Views
Download Presentation

MOSKVA SEPT.2010

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. MOSKVA SEPT.2010 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”

  2. HVORFOR KUNNSKAPSLØFTET (2006)?

  3. FLERE ÅRSAKER • 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt • 2: Politisk kamp • 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanning • 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

  4. 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt

  5. GROVSKISSE FOR SKOLEUTVIKLINGEN 1945-2010 • Grunnskole (9/10 år) Videregående skole(YF/AF) • 19691974 Folkeskole Gymnas/yrkeskole - Framhaldskole Realskole Kunnskapsløftet (2005), 06,07,08,09,10……….. Grunnopplæringen =13 år

  6. LÆREPLANER Læreplaner for Grunnopplæringen (Gr.sk + Vgs) Kunnskapsløftet 2006 Læreplaner Videregående skole Reform 94 Læreplan av 1976 Læreplaner Grunnskolen Læreplanen av 1997 (L97) Mønsterplanen av 1987 (Mø87) Mønsterplanen av 1974 (Mø74)

  7. BEHOV FOR REORGANISERING AV GRUNN- OG VIDEREGÅENDE SKOLE NOEN ÅRSAKER: • Krav om sosial utjevning. • Hele av populasjonen (7-19) i skolen. • Nye fag/skolemodeller/organisasjoner • Sammenslåing av skoleslag i felles bygg • Nye yrkesgrupper og funksjoner inn i skolen • Nye arbeidsmetoder, yrkesroller, ny metodikk, differensiering og tverrfaglighet • Krav til økt kontakt med nærmiljø/foresatte

  8. 2: Politisk kamp • 1960-1994: Samordning av skoleverket. Opposisjon (konservative)ønsket friere ordninger 1994-2005: Sterk kritikk fra de konservative og ønske om endringer i skolepolitikk (Nyliberalismen). Internasjonale undersøkelser

  9. 2: Politisk kamp Konservativ minister (K.Clemet fra 2001-2005) med krav om fagkunnskap, disiplin, desentralisering, og konkurranse med frie (private alternativer). Endringer i hele utdanningssystemet. (fra barnehage via skole til universitet ”Kvalitetsreformen”

  10. 2: Politisk kamp Gjennom flere vedtak i Stortinget ble grunnskole og videregående skole slått sammen til Grunnopplæring med en felles læreplan. Kunnskapsløftet Den sosialdemokratiske enhetsskolen ble politisk lagt død og fellesskolen oppsto.

  11. 2: Politisk kamp Ny regjering i Norge (Rød/grønn) med minister fra ”SV (sosialdemokrater) endret ikke reformen. Kunnskapsløftet ble redigert noe, men hovedtankene er faste.

  12. 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer.

  13. 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. • Bolognaerklæring Høyere utdanning • PISA (Programme for International Student Assessment(OECD) Nasjonale prøver Elevundersøkelser Brukerundersøkelser etc.

  14. 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. • http://en.wikipedia.org/wiki/Programme_for_International_Student_Assessment

  15. 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. Land OECD Andre • PISA 2000 (lese) 28 4 • PISA 2003 (matematikk) 30 11 • PISA 2006 (naturfag) 30 27 • PISA 2009 (lese) 30 33

  16. Resultater i naturfag

  17. Lesing

  18. Matematikk

  19. Prestasjoner i et nordisk perspektivover eller under OECD-gjennomsnittet

  20. Kjønnsforskjeller(positive verdier betyr her i guttenes favør)

  21. 2006: Læreplanverket for kunnskapsløftet (K06) • Felles plan for hele det 13-årige løpet • 3-årsplaner – ganske generelle • Sterk vekt på individualisering/tilpasset opplæring • ”Læringstrykk” • Vekt på Norge som et pluralistisk samfunn • Uklarere sammenheng mellom generell del og fagplandel? • Programfag • Byråkratisering (planen + forskrifter til opplæringslova)

  22. 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Mål: * En fellesskole fra 1-13. klasse * Felles læreplan med klare kompetansemål * Staten skal styre via ”skoleeiere” * Lærerne har metodefrihet (profesjonalitet) * Gode kunnskaper i fag * Sikre grunnleggende ferdigheter * Garantere tilpasset opplæring * Effektiv skole (utnyttelse av skoledagen) * Konkurranse mellom skoler

  23. 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Pedagogisk argument: * Vektlegge likeverd (tilpasset opplæring, læringsstrategier) * Grunnleggende ferdigheter i alle fag i læreplanen for 13.år * Garantere godt faglig kvalifisert personell (metodefrihet) * Ny lærerutdanning (Lektorprogram, ny grunnskoleutdanning) * Etterutdanning og videreutdanning av lærere.

  24. 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Resultater foreløpig: * Fremdeles svake resultater på PISA/andre internasjonale undersøkelser. Meget god i demokratiforståelse/medvirkning. * Gjennomføringsprosent stabil, frafall stabilt, mer fag. * Etterutdanning av lærere i mindre grad. Skolebyråkrater prioritert. Målinger/tester tar tid * Metodefrihet for lærere skaper usikkerhet og ny tilstramming fra staten * Skolen klart mer byråkratisert og lærerne mindre tid til undervisning

  25. Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene 2004-2005 og 2005-2006. Norsk, matematikk og engelsk. SSB 2007:22

  26. Alle eksemplene fra Selma Therese Lyng (2004) Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen.

  27. Gjennomstrømming etter Reform 94 - III Start grunnkurs 1997, situasjonen i 2002. Variabel: Bakgrunn. Prosent Konklusjon: • Klar sammenheng mellom foreldreutdanning og gjennomstrømming • Ingen nevneverdig forskjell mellom 1994- og 1997-kulla

  28. Takk for meg