1 / 65

Rådmannen sin strategiske bruk av økonomiske nøkkeltall og begreper

Rådmannen sin strategiske bruk av økonomiske nøkkeltall og begreper. v/seniorrådgiver Børre Stolp, KS. Kommunaløkonomisk styring?. Hva er økonomistyring?. ”Økonomistyring er den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål”

caesar-lara
Download Presentation

Rådmannen sin strategiske bruk av økonomiske nøkkeltall og begreper

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Rådmannen sin strategiske bruk av økonomiske nøkkeltall og begreper v/seniorrådgiver Børre Stolp, KS

  2. Kommunaløkonomisk styring?

  3. Hva er økonomistyring? ”Økonomistyring er den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål” Forskriften fra KRD om kommunal og fylkeskommunal planlegging sier: ”Økonomiplanleggingen skal med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og realistiske anslag på framtidige inntekter og utgifter, særlig være et instrument for å hjelpe kommunene til: Å få oversikt over den økonomiske handlefriheten, og Å foreta prioriteringer i ressursbruken til ulike formål”

  4. Hva er et godt økonomisk resultat i kommunal sektor? Vurdering av ’overskudd’ og ’underskudd’ i offentlige organisasjoner kan ikke gjøres uten samtidig å vurdere mengden og kvaliteten på tjenesteproduksjonen ut fra de forutsetninger og mål som er lagt til grunn. 0 er det beste resultatet (under forutsetning av at man har budsjettert med avseting til fond). Hva er et godt økonomisk resultat i privat sektor? • Maksimaltoverskudd til eierne: • Inntekter • Kostnader • Overskudd

  5. KOSTRA Netto driftsresultat Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Brutto investeringer Langsiktig lånegjeld Kommunal deflator Frie inntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter Rammetilskudd Korrigerte frie inntekter Overskudd før lånetransaksjoner Skatt på formue og inntekt Skattøren Eiendomsskatt Øremerkede statstilskudd Anordningsprinsippet Aktivitetsutvikling Avskrivninger Premieavvik Momskompensasjon Demografi Grunnleggende begreper..

  6. Frieinntekter • Inntekter i kommunesektoren i pst av BNP om lag 17 pst

  7. Nye KOSTRA-tall per 15.mars 09 • Foreløpige tall fra kommuneregnskapene for 2008 • KOSTRA – KommuneStatRapportering • 400 kommuner har rapportert tall for 2009 • Tallene både relative ”ferdige” tall og ”rådata” hentes ned fra hjemmesiden til SSB – www.ssb.no

  8. KOSTRA Hva er KOSTRA? Et ’instrument’ fra staten for måling av produktivitet og resultater i kommunal sektor. Hvordan virker det? Staten har innført en tvungen artskontoplan, der alle kommuner eksempelvis må føre ’papir’ på 200X ’Inventar og utstyr’. Når alle rapporterer om ressursbruken på samme måte, er det mulig å sammenligne kommunen med fokus på prioritering, produktivitet og dekningsgrader.

  9. Kommunebudsjettet (og regnskapet) består av to deler: Driftsbudsjett Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. Anvendelsen (bruken) av midler som er nevnt i punkt 1 og 2. Investeringsbudsjettet Bruk av lånemidler. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. Tidligere avsatte innbetalinger. Rammer for utlån, forskuttering og tiltak av investeringsmessig karakter dekkes inn ved inntekter som nevnt under punkt 1-4. Vi benytter oss av anordningsprinsippet Utgifter/inntekter poster etter obligatoriske arter og funksjoner i KOSTRA

  10. Balanseregnskap: AKTIVA Omløpsmidlet: Kasse, bank, postgiro Obligasjoner Sertifikater Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Premieavvik Anleggsmidler: Pensjonsmidler Akjser og andeler Utlån Utstyr, maskiner Fast eiendommer og anlegg PASSIVA Kortsiktig gjeld: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld: Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Egenkapital: Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Med mer Memorariakont:

  11. Ressurser De produksjonsfaktorer som settes inn (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Brukere Målgrupper Antall potensielle mottakere av en tjeneste Kvalitet Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet ”Effektivitet” Behovsdekning Produktivitet Prioritering Dekningsgrader/ Bruksrater Kvalitet Ressurser Brukere Målgrupper

  12. KOSTRA 2008:

  13. Alle kommuner inkl Oslo

  14. KOSTRA 2008 - Møre og Romsdal

  15. KOSTRA 2008 - Møre og Romsdal

  16. KOSTRA 2008 - Møre og Romsdalkr per innbygger

  17. KOSTRA 2008 - Møre og Romsdal1000 kr

  18. Pensjonspremie og -kostnad Anslag pensjons- premie Regu- lerings- premie Faktisk pensjons- premie Utgifts-føres + = ÷ Inntekts-føres, og utgiftsføres deretter over 1 eller 15 år • Pensjonspremien påvirkes av faktisk avkastning på pensjonskapitalen • Pensjonskostnaden påvirkes av beregnet avkastning, basert på forutsetninger gitt av KRD Premie- avvik = Beregnet pensjons- kostnad

  19. Momskompensasjon • Først innført som begrenset ordning 2.halvår 1995 • Generelle kompensasjon for moms i kommunal sektor fra 1.1.2004. • Nullsumspill i ”basisår” – trekk fra rammetilskudd ut fra beregnet momskompensasjon, se GH2004 • Endringer fra 2010. Gradvis overføring av investeringsmomskompensasjonen til investeringsregnskapet frem til 2014. Da skal alt føres i investeringsregnskapet • Går at netto driftsresultat blir ”svekket” med ca 1,8 prosentpoeng

  20. Den kommunale deflatoren • Skal reflektere lønns- og prisveksten i kommunesektoren • Se tabell 6 i rapporten fra TBU (Det Tekniske Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi) • Siste tall for 2008 er på 5,6 pst, lønn 6,5 pst og pris med 4,1 • For 2009 var den 4,5 pst i NB2008, nedjustert til 4,1 pst knyttet til tiltakspakken • Gir ca 800 mill kr i ”innsparing” for kommunesektorenm • Ca 2/3 vekt på lønn og 1/3 vekt på pris

  21. Prisveksten for kommunene – vedvarende undervurdert av Regjeringen • Røde søyler er fra Regjeringen, blå søyler fra SSB • Prisveksten rammer ikke bare frie inntekter, men også øremerkede tilskudd

  22. ØKONOMISK RAMMEÅrslønnsvekst 2007 - 2008 • Overheng til 2008 1,4% • Antatt lønnsgl. i 2008 (gj.snitt 2005-2008) 0,26% • Generelt tillegg 2,5 % per 1. mai 1,67% • Lokale forhandlinger 1,6 % per 1. mai 1,07% • Fellesbestemmelsene 1. mai 0,35% • Minstelønnsendringer 1. mai 1,59% ----------------------------------------- • Beregnet årslønnsvekst 2007 - 2008 6,34% • Spesielle lønnsjusteringer 1.1.2008 0,16%

  23. Virkning for 2009 ØKONOMISK RAMME Årslønnsvekst2008 - 2009 • Overheng til 2009 2,3 % • Antatt lønnsgl. i 2009 0,26 % • G.T. minst kr 9000/3,1% pr 1. mai 2,0 % • Minstelønnsendringer 1. mai 0,2 % ----------------------------------------- • Beregnet årslønnsvekst 2008 – 2009 4,72 % =========================================

  24. Frie inntekter • Hva er det? • Frie inntekter er: Skatter – skatt på inntekt og formue, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter • Disse inntektene utgjør om lag 70 pst av sektorens samlede inntekter • Tall for disse inntektene oppgis flere steder – statsbudsjett, Grønt Hefte om IS (Inntektssystemet), TBU, Kommuneproposisjonen • Utgiftskorrigerte frie inntekter – korrigeringer ved hjelp av kostnadsnøklene i IS for den delen som inngår i utgiftsbehovet

  25. Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008 Uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Landsgj.snitt=100 Kr 31.319 per innb Utgiftskorr frie inntekter Antall 91 – 95 137 95 – 100 99 100 – 105 68 105 – 115 63 115 -184 63

  26. Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008 Med eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Landsgj.snitt=100 Kr 32.654 per innb Utgiftskorr frie inntekter Antall 88 – 95141 95 – 10085 100 – 10546 105 – 11557 115 -387 101

  27. DET NYE INNTEKTSSYSTEMET FRA 1.1.2009

  28. Hvordan er nytt IS Innbyggertilskudd Inntektsutjevning Utgiftsutjevning Utenfor overgangsordning Skjønn Inndelingstilskudd Vekstkommunetilskudd Distriktspolitiske tilskudd: • - Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen) • Nytt distriktstilskudd Sør-Norge • Regionaltilskudd (småkommunetilskudd fra 2009 • Deler av skjønnet Hovedstadtilskudd Ny overgangsordninger - INGAR Selskapsskatt

  29. Tall 2009 for Ørsta kommune (1000 kr) Innbyggertilskudd 96.796 Utgiftsutjevning 142.39 Overgangsordning - INGAR -618 Utenfor overgangsordingen 2.860 Nord-Norge-tilskudd Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge 4.877 Veksttilskudd Hovedstatstilskudd Inndelingstilskudd Skjønn 625 Tiltakspakken 4406 Inntektsutjevning (anslag) 22.262 Skatteinntekter (anslag) 192.364 ---------------------------------------------------------------- Sum frie inntekter: 337.800 Kr per innbygger: kr 33.155 ====================================================

  30. Tall fra enkelte kommuner 2009 Frie inntekter kroner pr innbygger andel landsgj.snitt ukorrigert korrigert • Enebakk kommune: kr 29.264 0,87 (0,94) • Grue kommune : kr 42.035 1,25 (1,01) • Stokke kommune: kr 30.749 0,91 (0,95) • Bykle kommune: kr 65.678 1,95 (1,67) • Stavanger kommune: kr 33.275 0,99 (1,08) • Molde kommune: kr 32.041 0,95 (0,96) • Ålesund kommune: kr 30.823 0,91 (0,97) • Stranda kommune: kr 36.909 1,09 (0,94) • Sandøy kommune: kr 51.854 1,51 (1,20) • Nesseby kommune: kr 65.400 2,11 (1,62)

  31. Inntektssystem - utgiftsutjevningen • Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at de kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. • Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling tillegg Omfordeling trekk Normert kostnadsbehov i 2009: kr 30.935,- per innbygger (147,5 mrd kr) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 30.935- kr 30.935 = - kr 3.094 Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 30.935 - kr 30.935 = kr 3.094 Kr 30.935 Gjennomsnitt Kommune A Kommune B

  32. Kostnadsnøkkel kommunene

  33. Utgiftsutjevningen 2009 Indeksverdi = 1,0 gjennomsnitt Antall kommuner 109 108 108 106 0,842 til 1,024 1,024 til 1,138 1,138 til 1,288 1,288 til 2,317 Av folketallet er 71 pst i den laveste gruppen

  34. Skattenivå norske kommuner 2007 inkl selskapsskatt (landsgjennomsnitt kr 21.759,-) NB! Eiendomsskatt og konsesjonsavgift er ikke med Skatt per innbygger 2007: Antall 56 til 75 % 126 75 til 90 % 179 90 til 100 % 62 100 til 120% 38 Over 120 % 26

  35. Skattøren • Stortinget fastsetter hvert år maksimalskattøren til kommuner og fylkskommuner • For 2009 er den på 12,8 øre for personlige skattytere til kommunene og 2,65 for fylkeskommune • Kommuner/fylkeskommuner kan lokalt sette satsen lavere (men ikke høyere) • Skatten til etterskuddspliktige går 100 pst til staten (selskapsskatt) • Kommunene tar også inn skatt på formue og har naturressursskatt • I tillegg frivillig å skrive ut eiendomsskatt (2 til 7 promille av fastsatt taksnivå)

  36. Dagens inntektsutjevning (delvis symmetrisk) Forslag: endres til 57 % fra 2009

  37. Småkommunetilskudd 2009(tidligere regionaltilskudd) Kommuner under 3.200 innbyggere gis: Kr 10.857.000 Kr 5.535.000 Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene

  38. Kommuner med nytt distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2009 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over 3.200 innbyggere 63 kommuner får et nytt distriktstilskudd Sør-Norge, i alt tildeles det nær 311 mill kr. Tilskuddet gis både per innb og per kommune. Kr 113,- per innb Kr 226,- per innb Kr 338,- per innb Kr 451,- per innb Kr 564,- per innb Kr 752,- per innb

  39. Nytt veksttilskudd • Det innføres et eget vekstkommunetilskudd • Gis til kommuner som har en høy befolkningsvekst • Vekstgrensen er satt til 175 pst av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis for de siste tre årene • Tilskuddet gis med kr 40.000 per ny innbygger utover vekstgrensen • Kommunen må ha lavere skatteinntekter enn 140 pst for å få tilskuddet • Tilskuddet finansieres ved likt trekk for alle kommuner (koster ca 218 mill kr i 2009)

  40. Illustrasjon av vekstkommunene i IS2009 39 kommuner med 1,3 mill innbyggere – fra små kommuner med litt over 500 innbyggere til Oslo med 560.000 innbyggere, vokser sterkere enn 1,64% per år i tre-årsperioden 1.1.2005 til 1.1.2008

  41. Inntektssystem - overgangsordning • Det legges opp til overgangsordninger både ved systemomleggingen og når nye oppgaver eller øremerkede tilskudd legges inn i inntekts-systemet. • Slike endringer fører ofte til en annen fordeling mellom kommunene og det er ønskelig at det skjer en gradvis omlegging uten en for brå overgang. • Det legges generelt opp til en overgangsperiode på 5 år. 1000 kr Kr 500.000,- Nivå med øremerket tilskudd Minus Kr 20.000,- Andel årlig nedtrapping Kr 400.000,- Tilskudd etter inntektssystemets kriterier År 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5

  42. Ny overgangsordning • Inntektsgaranti (INGAR) erstatter dagens overgangsordning • Garanti for ikke større avvik fra landsveksten enn på kr 300,- per innbygger i negativ retning • Uavhengig hva om avviket skyldes systemendringer, befolkningsendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, kriteriedata osv • Finansieres med et likt trekk per innbygger • Merk at endring av selskapsskatt/ inntektsutjevningen ikke inngår i garantiordningen

  43. Vekst Før INGAR Landsgjennomsnitt 300 kr INGAR grense A B C E Kommuner D Tap Finansieringsbidrag Etter INGAR Vekst Landsgjennomsnitt 300 kr INGAR grense A B C E Kommuner D Tap

  44. Fakta om konsultasjonsordningen: • Konsultasjonsordningen har et eget system for kostnadsberegninger av reformer. • Dersom kommunesektoren pålegges nye oppgaver skal disse kostnadsberegnes. Målet er å bli enige om hva ulike tiltak koster. • Konsultasjonsordningen har et eget administrativt sekretariat som drives av Kommunal- og regionaldepartementet og KS i fellesskap. • KS kan bringe inn de sakene kommunesektoren ønsker i konsultasjonsordningen.

  45. Forpliktende konsultasjoner?

More Related