bruk av insentiver i styringen av universitets og h gskolesektoren l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren PowerPoint Presentation
Download Presentation
Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 81

Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren - PowerPoint PPT Presentation


  • 225 Views
  • Uploaded on

Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren. Stabsseminar ved Høgskolen i Oslo 4. mai 2005. Dag Yngvar Åsland, HiA Dag.Y.Asland@hia.no. Innledning Problemstilling: Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre?

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren' - bernad


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
bruk av insentiver i styringen av universitets og h gskolesektoren

Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren

Stabsseminar ved Høgskolen i Oslo 4. mai 2005

Dag Yngvar Åsland, HiA

Dag.Y.Asland@hia.no

disposisjon
Innledning

Problemstilling: Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre?

Dagens/morgendagens overordnede styringssystem for UH-sektoren

Bakgrunn - historikk

Gjennomgang av relevant litteratur

Hypoteser

Videre empirisk forskning

Disposisjon
1 1 hovedproblemstilling
Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre?

Presiseres senere til:

Hvilke effekter kan vi forvente vil oppstå ved å

innføre et insentivsystem der bare FoU-virksomhet

som publiseres i vitenskapelige publikasjonskanaler

vil belønnes?

1.1 Hovedproblemstilling
1 2 finansieringssystemet i uh sektoren

1.2 FINANSIERINGSSYSTEMET I UH-SEKTOREN

-

UFD’s BUDSJETTFORDELINGSMODELL

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

basiskomponenten 4 633 mill kr i 2004
Komponenten er basert på historiske data

Komponenten skal sikre en viss stabilitet ved svingninger i tildelingene i de to andre komponentene. (Komponenten inneholder midler til husleie/energi).

BASISKOMPONENTEN(4.633 mill kr i 2004)

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

undervisningskomponenten rbf 1 800 mill kr i 2004
Undervisningstilbudene er i RBF inndelt i 6 kostnadskategorier fra 25 - 99 tusen per avlagt 60-poengsenhet. I tillegg gis kr 5.200 per utvekslingsstudent (min 3 mnd).

Størrelsen på RBF-tildelingen varierer i takt med endringen i ant. avlagte 60-poengsenheter innenfor hver kategori. (Data hentes fra FS).

UFD-pålagt opprettelse og nedleggelse av st.plasser finansieres ved at 40 % kommer fra RBF, mens resterende 60 % av totalkostnaden tilføres/trekkes ut av Basiskomponenten.

UNDERVISNINGSKOMPONENTEN- RBF(1.800 mill kr i 2004)

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

forskningskomponenten 475 9 mill kr i 2004
Forskningskomponenten består av 2 elementer:

Resultatbasert omfordeling (RBO)

Strategiske forskningsmidler

FORSKNINGSKOMPONENTEN(475,9 mill kr i 2004)

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

forskningskomponenten forts rbo
4,9 % (337,8 mill kr) av netto budsjettramme for statlige høgskoler ble for 2004 avsatt til omfordeling gjennom RBO.

Følgende kriterier (relativ andel) påvirker RBO:

1.stillinger eller høyere (vekt 0,4)

EFV-aktiviteten (vekt 0,2)

Avlagte st.poeng (vekt 0,4)

forskningskomponenten (forts.)RBO

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

forskningskomponenten forts strat forsk midler
Elementet strat.forskn.midler er først og fremst etablert for å synliggjøre ressursinnsatsen knyttet til rekrutteringsstillinger.

Følgende inngår i de strategiske forskningsmidlene - 138,1 mill kr i 2004:

Lønns- og driftsmidler til rekrutteringsstillinger

Særskilte midler til vitenskapelig utstyr

Øvrige strategiske forskningsmidler

forskningskomponenten (forts.)STRAT. FORSK.MIDLER

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

undervisningskomponenten
Denne synes nå i hovedtrekk å ha funnet sin form.

Insentivene for studieplanlegging er derfor ”på plass”

Undervisningskomponenten
forskningskomponenten i 2006 budsjettet
Finansieringsmodellen er departementets ansvar. Høsten 2004 ga departementet et nærmere innblikk i hvordan man tenker seg dette i St.prp.nr.1 (2004-2005) for budsjetterminen 2005, UFD, s. 114.: 

Som varsla i St.prp. nr. 1 (2003–2004) arbeider departementet med å vidareutvikle forskingskomponenten i finansieringssystemet. Gjennom betre måling av forskingsresultat enn i systemet som blir nytta i dag, ønskjer departementet i større grad å stimulere universitet og høgskolar til å få fram forskingsresultat av høg kvalitet. Universitets- og høgskolerådet arbeider på oppdrag frå departementet med å utvikle eit system for rapportering av data for vitskapleg publisering som kan nyttast som resultatindikator i forskingskomponenten… …………………………… Institusjonane må ha interne fordelingsmodellar som fører insentiva vidare ned i institusjonen. Etter planen vil institusjonane våren 2005 rapportere data for 2004-publiseringar, som kan nyttast i 2006-budsjettet.

Forskningskomponenten i 2006-budsjettet
formidlingskomponent ny komponent
St. melding 20 (2004-05) ”Vilje til forskning”

signaliserer at formidlingskomponent vil bli

innført i finansieringen av UH-sektoren

Formidlingskomponent – Ny komponent
1 3 bakgrunn historikk i
Stillingsstruktur dokumenterer hva som historisk har vært utført av FoU-aktiviteter på individnivå

Problem at dette bare blir en registrering av beholdningsstørrelser (human capital).

1.3 Bakgrunn-Historikk I
bakgrunn historikk ii
Publiseringer i internasjonalt anerkjente akademiske journaler med ”blind review” prosesser dokumenterer høy kvalitet på forskningsinnsatsen.

Fanger opp lite av all forskningsinnsats som utføres.

Vitenskapelig ansatte ved topp business schools får kun publisert en artikkel hvert fjerde år i toppjournalene (Baden-Fuller m. fl., 2000

Konklusjon – det er behov for mer fortløpende rapportering av FoU aktiviteter for å beskrive det som faktisk utføres i UH-sektoren.

Bakgrunn-Historikk II
bakgrunn historikk iii
Ulike registreringssystemer har vært diskutert ved norske universiteter og høgskoler i en årrekke.

Forskdok utviklet som egen modul i BIBSYS-systemet i 1992

Ble straks tatt i bruk ved UiB og NTH/NTNU.

I 1997 anbefalte Det norske Høgskolerådet statlige høgskoler å ta i bruk Forskdok som felles system for dokumentasjon av forskningsaktiviteter på lokalt nivå.

Bakgrunn-Historikk III
nye problemer
Universitetene sluttet seg ikke til Forskdok

NSD fikk en sentral rolle nasjonalt –BIBSYS sin rolle var uklar

Overordnede organer (NFR og UFD) klarte ikke å spesifisere hvilke styringsdata de ønsket

Arbeidet med forskningsdokumentasjon i Norge sammenlignes med å gå opp en lang, bratt og kronglete bakke. På mange måter har det på Sisyfos-vis vært å rulle den samme steinen opp samme bakke gang på gang. (Sitat fra notat til UHR sitt forskningsutvalg 20.6.2002)

Nye problemer
universitets og h gskoler dets arbeid19
Vekt på forskning - Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering til overlevert til UFD fra UHR i 2004.

Mandatet fra UFD i forbindelse med Vekt på forskning inkluderte ”inndelinger og rangeringer av publiseringskanaler med henblikk på kvalitet”.

I innstillingen skiller utvalget mellom to nivåer med vitenskapelige publiseringskanaler for å hindre en utflating av publiseringsmønsteret i forbindelse med at publikasjonstelling innføres som grunnlag for finansiering (s. 39):

Nivå 1 er det ”normale” og inkluderer i utgangspunktet alt som er vitenskapelig publisering etter utvalgets definisjon (s. 25) – se neste lysark.

Nivå 2 er et snevert utvalg av spesielt krevende publiseringskanaler hvor omtrent en femtedel av publikasjonene utkommer. (Gjeldende liste finnes på UHRs hjemmeside)

UHR har i 2005 et nytt oppdrag fra UFD hvor en revisjon av nivå 2 står sentralt.

Frist for tilbakemelding er 22. august 2005

Dokumentasjon av vitenskapelig publisering blir en del av grunnlaget for den resultatbaserte komponenten i forskningsbudsjettene fra og med 2006.

Universitets – og høgskolerådets arbeid
vitenskapelige publiseringskanaler niv 1
En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:

presentere ny innsikt

være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning

være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den

være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

Vitenskapelige publiseringskanaler (Nivå 1)
niv 2 publiseringskanaler for k adm fagene
Publiseringskanalen skal tilfredsstille hovedkriteriene, dvs

oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger

utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere

Publiseringskanalen må ha internasjonalt nivå - se definisjonen nedenfor. I faggruppe B regnes Norden som ett land.

Mindre enn to tredjedeler av forfatterne som benytter kanalen er fra samme land.

Det benyttes språk i kanalen som er internasjonale i faget.

Tidsskrifter, serier, nettsteder og bokutgivere kan nomineres, men ikke utgivere av konferanserapporter som ikke er i serie. Hvis det i tilknytning til en konferanseserie finnes et tidsskrift som publiserer et utvalg av artiklene, skal serien ikke nomineres.

Nivå 2-publiseringskanaler for ”øk-adm-fagene”
status forskningskomponenten i ufds budsjettmodell
Dokumentasjon av vitenskapelig publisering blir en del av grunnlaget for den resultatbaserte komponenten i forskningsbudsjettene fra og med 2006.

Det synes som om kun FoU-virksomhet som er publisert i en ”godkjent” ”vitenskapelig publiseringskanal” vil gi uttelling i form av økte budsjettmidler til institusjonen i forskningskomponentens resultatdel i 2006.

Status – forskningskomponenten i UFDs budsjettmodell
1 4 presisering av problemstillingen
Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre?

Hvilke effekter kan vi forvente vil oppstå ved å

innføre et insentivsystem der bare FoU-virksomhet

som publiseres i vitenskapelige publikasjonskanaler

vil belønnes?

1.4 Presisering av problemstillingen
2 gjennomgang av relevant litteratur
Prinsipal-agent-teori

Arbeidsmarkedsøkonomi - Optimale arbeidskontrakter

Psykologisk økonomi (Behavioral economics)

2. Gjennomgang av relevant litteratur
prinsipal agent teori forts
Bygger på en grunnleggende forutsetning om at prinsipal og agent har ulike målsettinger (interessemotsetninger)

Prinsipalen fastlegger agentens avlønningssystem før agenten handler

Avlønningssystemet avhenger av forhold som prinsipalen kan observere

innsats (eller)

resultat

Insitamentssystemet må være slik at agenten treffer beslutninger som er i samsvar med prinsipalens målsettinger (insitamentsforenlighet)

Prinsipal-agent-teori (forts)
prinsipal agent teori forts27
Problem: Usikkerhet og Asymetrisk informasjon

Skjult informasjon=>skjev utvelgelse (hidden information => adverse selection)

Skjulte handlinger =>moralsk risiko (hidden actions => moral hazard)

Prinsipal-agent-teori (forts)
prinsipal agent teori skjult informasjon skjev utvelgelse
Spesielle egenskaper ved agenten eller de godene som blir gjenstand for transaksjon mellom prinsipal-agent.

Løsning – Selvseleksjon

Problemet krever ”raffinerte” lønnssystemer slik at agenten avslører sin private informasjon gjennom de valg han gjør. (Eks. fastlønnssystem vil bli valgt av lavproduktive mens høyproduktive vil velge prestasjonslønn)

Prinsipal-agent-teori Skjult informasjon=>Skjev utvelgelse
prinsipal agent teori skjult handling moralsk risiko
Prinsipalen kan ikke observere agentens handlinger (innsats)

Resultatet (output) avhenger ikke bare av agentens innsats men også av stokastiske faktorer utenfor agentens kontroll

Insitamentssystemet er utformet slik at agenten ikke bærer de fulle konsekvenser av hasardiøs atferd. Dvs agenten er delvis forsikret mot ugunstige utfall.

Eks. arbeidsforhold der omfang/kvalitet av arbeidsinnsats er vanskelig å observere og der resultatet også avhenger av ytre tilfeldige forhold.

Prinsipal-agent-teoriSkjult handling=>moralsk risiko
prinsipal agent teori skjult handling moralsk risiko30
Løsning på problemet med moralsk risiko, dvs hvordan skal vi fordele risikoen mellom prinsipal og agent

Agenten har fast avlønning uavhengig av resultat, dvs prinsipalen bærer all risiko

Prinsipalen får en fast godtgjørelse (leie) uavhengig av resultat, dvs agenten bærer all risiko.

Vanlig å anta at agenten har risikoaversjon=> Optimalt å avlaste agenten for en del av risikoen gjennom avlønningssystemet

Konklusjon: Optimalt avlønningssystem vil være et kompromiss mellom insitamentshensynet og hensynet til forsikring av agentens økonomiske utkomme.

Prinsipal-agent-teoriSkjult handling=>moralsk risiko
konklusjoner om insentivsystemer basert p prinsipal agent teori
Insitamentssystemet må være slik at agenten treffer beslutninger som er i samsvar med prinsipalens målsettinger (insitamentsforenlighet)

Løsningen på ”Skjult informasjons-problemet” krever ”raffinerte” lønnssystemer slik at agenten avslører sin private informasjon gjennom de valg han gjør - selvseleksjon. (Eks. fastlønnssystem vil bli valgt av lavproduktive mens høyproduktive vil velge prestasjonslønn)

Løsningen på ”Moralsk risiko-problemet” krever at det optimale avlønningssystem må være et kompromiss mellom insitamentshensynet og hensynet til forsikring av agentens økonomiske utkomme når agenten er risikoavers.

Konklusjoner om insentivsystemer basert på Prinsipal-agent-teori
2 2 arbeidsmarkeds konomi optimal arbeidskontrakt for faglig ansatte
Labor economics - Optimal labor contract (Cahuc & Zylberberg, 2004)

Modellering av en optimal arbeidskontrakt knyttet til FoU for faglig ansatte i UH-sektoren

2.2 Arbeidsmarkedsøkonomi Optimal arbeidskontrakt for faglig ansatte
optimal arbeidskontrakt for faglig ansatte
Finnes en rekke databaser i dag der all type FoU-virksomhet er registrert.

Har også Google der ”alt” vi har gjort kan spores.

Vi hevder derfor at det er mulig for prinsipalen (UFD) å få verifisert all FoU-produksjon som faglig ansatte utfører.

Det er derimot ikke mulig for prinsipalen å få verifisert hvilken innsats som ligger bak faglige ansattes FoU-produksjon – selv om tidsregistrering ble innført – noen er meget effektive – andre sliter med å få FoU-resultater selv om de bruker mange timer.

Undersøkelser viser at aktive forskere arbeider 3-4000 timer pr. år. Timeregistreringssystemer for denne type ansatte vil antagelig være meget kontraproduktivt.

Eks fra HiA viser at vår mest effektive forsker i et år fikk publisert FoU-arbeider som i omfang tilsvarte 3-4 doktorgrader.

Vi hevder derfor at vi kan finne den optimale arbeidskontrakten innenfor et modellrammeverk med insentiver der det er mulig for prinsipalen å finne verifiserbare produksjonsresultater fra de faglige ansattes FoU-innsats, dvs. vi bruker en prinsipal-agent-modell med skjult handling.

Optimal arbeidskontrakt for faglig ansatte
prinsipal agent modell med skjult handling agentens atferd
Agenten maksimerer sin forventa nytte mht innsats (e)

EU=- e -a[w+be-C(e)-ab2σ2/2]

Tilpasningsbetingelsen blir:

(2) C’(e) = b eller e* = b/c

Tolkning: Agentens optimale innsats avhenger av ”stykkprisen” (b) og hans grensekostnad knyttet til å yte ekstra innsats (c).

Prinsipal-agent modell med skjult handling-Agentens atferd
modellforklaring agenten
Agenten har en eksponentiell nyttefunksjon på

formen U[W-C(e)]= - e-a[W- C(e)]

a=absolutt risikoaversjon (CARA - Constant Absolute Risiko Aversion-type)

W=w + by – Agentens belønningsfunskjon, fastlønnsledd (w) og en ”stykkpris” (b) pr. enhet output (y)

y=e+ε – Agentens output avhenger av innsats (e) og en stokastisk variable (ε )

C(e)= ce2/2 – Agentens kostnad knyttet til innsats i produksjonsprosessen (Kvadratisk kostnadsfunskjonstype)

c=agentens grenskostnad (negativ grensenytte) knyttet til økt innsats (e)

Modellforklaring-agenten
prinsipal agent modell med skjult handling prinsipalens atferd
Prinsipalen vil maksimere sin forventa profitt

(3) E(y-W) = (1-b)e* - w mhp w og b

under bibetingelsene

(4) C’(e) = b og (5) EU ≥ Ū

Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd
prinsipal agent modell med skjult handling prinsipalens atferd37
Ved å sette ō = - ln(- Ū)/a kan vi ved å sette inn for EU fra (1) i (5) og deretter

ta logaritmen av (5) skrive agentens deltagerbetingelse som

(5’) w + be – C(e) – (ab2σ2)/2 ≥ ō

Vi ser av (4) at agentens innsats (e) er uavhengig av fastlønnskomponenten

(w). Prinsipalen ønsker at agenten skal delta i produksjonen, dvs vi

finner et minste fastlønnsnivå (w) fra (5’) som må være oppfylt for at

agenten skal yte innsats. Setter w fra (5’) inn i (3) og får at

prinsipalen vil maksimere

(3’) e* - C(e*) - (ab2σ2)/2 - ō mhp b under bibetingelsen

(4) C’(e) = b

Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd
prinsipal agent modell med skjult handling prinsipalens atferd38
Vi finner at optimal ”stykkpris” (b*) og ”fastlønn” (w*) vil være:

(6) b* = 1/(1+acσ2)

(7) w* = ō – 1/[2c(1+ acσ2)]

Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd
modellimplikasjoner hypotesegrunnlag
(2) e* = b/c Agentens tilpasningsbetingelse

Agentens optimale innsats avhenger av ”stykkprisen” (b) og hans grensekostnad knyttet til å yte ekstra innsats (c).

b* = 1/(1+acσ2) Prinsipalens tilpasningsbetingelse

Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo mindre betydning vil ”stykkpris” ha som insentiv

w* = ō – 1/[2c(1+ acσ2) Agentens ”deltagelsesbetingelse”

Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo større må ”fastlønnskomponenten” være for å tiltrekke seg agenter som vil jobbe i organisasjonen

Modellimplikasjoner-Hypotesegrunnlag
modellkritikk
UH-sektoren har ikke profittmaksimering som målsetting.

Modellen bør derfor omformuleres til en modell der prinsipalen ønsker å maksimere produsert mengde

Modellkritikk
2 3 behavioral economics
Bakgrunn

Vi fikk sterk kritikk av fagfeller da vi presenterte en rendyrket ”economic man” modell for NFF i Reykjavik

Sentrale bidrag fra psykologisk økonomi (behavioral economics)

Critic of standard assumtions in economics (Rabin, 2002)

Psychological foundations of incentives (Fehr & Falk, 2002)

2.3 Behavioral economics
kritikk av standard forutsetninger i konomi
New assumptions about preferences

Menneskenes er ikke egoister! Eksperimenter viser at kun 40-60% av arbeidere kan kategoriseres som egoistiske (Falk & Fehr, 2002)

Eksperimenter viser at det som inngår i menneskenes nyttefunksjon er relative størrelser, ikke absolutte størrelser. (reference-based utility)

Kritikk av standard forutsetninger i økonomi
kritikk av standard forutsetninger i konomi44
No stable well-defined, time-invariant, and hedonically correct preferences

Menneskene misforstår og glemmer sin egen nytte.

Det er også betydelig bevis for at det eksisterer ”framing” og ”context” effekter

Kritikk av standard forutsetninger i økonomi
psykologenes innfallsvinkel til insentiver
Psychological foundations of incentives (Fehr & Falk, 2002)

Intrinsic motivation – Indre motivasjon (Frey, 2002; Gneezy & Rustichini, 2004)

Reciprocity - Gjensidighet (Fehr & Falk, 2002)

Social approval – Sosial anerkjennelse (Smith, 1759; Fehr & Falk, 2002)

Psykologenes innfallsvinkel til insentiver
intrinsic motivation indre motivasjon
Introdusert innen paradigmet ”kognitiv psykologi” omkring 1970.

innebærer at aktiviteten har en motivasjon i seg selv uavhengig av belønning

Er etter hvert utgitt en stor mengde litteratur om fenomenet (Bl.a. en artikkelsamling fra 2002: Frey & Osterloh (Editors): Successful Management by motivation)

Empirisk forskning (Cameron & Pierce, 1994) og Eisenberg & Cameron, 1996) viser at resultatbasert belønning har en negativ effekt på indre motivasjon

Gneezy & Rustichini, 2004) viser at innføring av små belønninger for en aktivitet fører til lavere resultater – forklares med at aktiviteten nå oppfattes som arbeid med kompensasjon (lavt lønnet arbeid)

Intrinsic motivation-Indre motivasjon
resciprocity gjensidighet
innebærer at agenten responderer på en fiendtlig måte på handlinger som avslører en fiendtlig intensjon og vice versa. (Fehr et. al, 1997)

Fenomenet kan forsterke enkelte økonomiske insentiver og svekke andre

Fenomenet spiller en viktig rolle i sammenheng med tilbudet av kollektive goder

Croson (2000) og Fishbacher et al (2001) viser at mange øker deres bidrag til kollektive goder dersom andre også øker deres bidrag (conditonal cooperation)

Implikasjoner: En som tror at andre er unnaslentrere, vil selv tendere til å bli en unnaslentrer

Implikasjoner: Prinsipalen ønsker ansatte som deler organisasjonens målsettinger

Implikasjoner: Prinsipalen vil ønske å velge ”riktige” ansatte, dvs unnaslentrere er ikke ønsket i en gruppe da det kan ødelegge hele gruppen

Resciprocity-Gjensidighet
resciprocity gjensidighet48
Hvordan påvirker eksplisitte insentiver viljen til frivillig samarbeid ?

Kontrakter som appellerer til arbeidernes tillit ved å være generøse samtidig som kontrakten uttrykker mistillit ved å fortelle dem at de blir straffet hvis de ikke responderer med høy innsats, henger ikke sammen.

Eksperimenter i Fehr & Gächter (2000) viser at frivillig samarbeid er betydelig høyere når insentivene er formet som et bonus-system framfor en kontrakt med straffemekanismer

”Multiple task problemet” (dvs det vil være best å ikke bruke insentiver på noen av organisasjonens oppgaver når det ikke er mulig å belønne en viktig oppgave basert på resultater; Holmstrom & Milgrom, 1991). Denne løsningen er bare en mulig dersom det er et minimum av frivillig samarbeid iflg Fehr & Falk (2002).

Resciprocity-Gjensidighet
social approval sosial anerkjennelse
Sosial anerkjennelse (forakt) innebærer at vi er gjenstand for andres beundring (foraktelse)

Denne sosiale belønningen (straffen) kan tolkes som en valuta som får oss til å utføre visse aktiviteter (og unngå andre)

Mange bidrag støtter hypotesen om at sosial belønning/straff påvirker atferd. Lindbeck (1995 og 1997), Gächter & Fehr (1999), Rege & Telle (2001)

Social approval-sosial anerkjennelse
social approval sosial anerkjennelse50
Hva er effekten av å introdusere tradisjonelle økonomiske insentiver på ”sosialt anerkjente” oppgaver?

Konklusjonen er at økonomiske insentiver kan slå tilbake og føre til permanente negative effekter.

Social approval-sosial anerkjennelse
3 hypoteser propositions
Hypoteser basert på prinsipal-agent-teori

Hypoteser basert på optimal kontrakt-teori

Hypoteser basert på psykologisk økonomi

3. Hypoteser-propositions
hypoteser basert p prinsipal agent teori basert p v rt reykjavik paper
Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil øke agentenes forskningsproduksjon.

Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til en høyere økning i forskningsproduksjon blant agenter med høy forskningskompetanse enn for agenter med lav forskningskompetanse

Hypoteser basert på prinsipal-agent-teori (basert på vårt Reykjavik-paper)
hypoteser basert p prinsipal agent teori basert p v rt reykjavik paper53
3. Innføring av et individualisert insentivsystem for FoU-virksomhet vil øke agentenes forskningsproduksjon mer enn et fakultetsbasert insentivsystem (gruppeinsentiver).

4. Innføring av et individualisert insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til høyere økning i forsknings-aktiviteter med lav risiko enn i forskningsaktiviteter med høy risiko

5. Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til en høyere grad av forskningssamarbeid mellom agentene, spesielt i prosjekter med høy risiko.

Hypoteser basert på prinsipal-agent-teori (basert på vårt Reykjavik-paper)
hypotesegrunnlag optimal kontrakts teori
(2) e* = b/c Agentens tilpasningsbetingelse

Agentens optimale innsats avhenger av ”stykkprisen” (b) og hans grensekostnad knyttet til å yte ekstra innsats (c).

b* = 1/(1+acσ2) Prinsipalens tilpasningsbetingelse

Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo mindre betydning vil ”stykkpris” ha som insentiv

w* = ō – 1/[2c(1+ acσ2) Agentens ”deltagelsesbetingelse”

Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo større må ”fastlønnskomponenten” være for å tiltrekke seg agenter som vil jobbe i organisasjonen

Setter (6) inn i (2) og får optimalt output:

(8) y* = e* + ε = 1/c(1+acσ2)

Hypotesegrunnlag-Optimal kontrakts-teori
hypoteser optimal kontrakts teori forts
Innføring av en resultatbasert lønnskomponent knyttet til den enkelte agents FoU-produksjon vil tiltrekke seg agenter (ansatte) som er mer produktive (fordi fastlønnskomponentens betydning reduseres – jfr. (6))

Innføring av en resultatbasert lønnskomponent knyttet til den enkelte agents FoU-produksjon, vil føre til økt FoU-produksjon (fordi innsatsen økes – jfr. (2)

Innføring av en resultatbasert lønnskomponent knyttet til den enkelte agents FoU-produksjon vil føre til økt variasjon i agentenes FoU-produksjon (fordi både risikoaversjon, grensekostnad knyttet til innsats samt størrelsen på de stokastiske sjokkene vil variere mellom de ansatte – jfr. (6))

Hypoteser-Optimal kontrakts-teori (forts)
hypoteser optimal kontrakts teori forts56
4. Innføring av en resultatbasert lønnskomponent knyttet til den enkelte agents FoU-produksjon vil føre til større økning i FoU-produksjonen hos

a) eldre enn hos yngre ansatte

b) personer med doktorgrad enn hos andre ansatte

c) menn enn hos kvinner

d) immigranter enn hos nordmenn

Hypoteser-Optimal kontrakts-teori (forts)
hypoteser psykologisk konomi
Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til redusert indre motivasjon hos enkelte agenter (ansatte)

Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til redusert frivillig samarbeid mellom de ansatte for å produsere kollektive goder. (Fagseminarer, forskningsrådssøknader etc)

Innføring av et bonusorientert insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til mer frivillig samarbeid mellom agentene enn et “straffeorientert” insentivsystem

Hypoteser-Psykologisk økonomi
hypoteser psykologisk konomi forts
4. Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil ha en negativ virkning på ansattes overholdelse av “sosiale” regler Hypoteser-Psykologisk økonomi (forts)
4 videre empirisk forskning
I prinsippet er samtlige av de ovenfornevnte hypotesene testbare.

Et hovedproblem er imidlertid at forskningsproduksjon omfatter aktiviteter av både kortvarig karakter og aktiviteter som strekker seg over flere år.

For å kunne studere effekter av nye incentivsystemer, vil en måtte ha observasjoner over flere år (tidsseriestudie).

Fordelaktig (fra vårt ståsted som empiriske forskere) dersom høgskolene/universitetene innfører incentivsystemer med ulike innretningsnivåer, slik at man kan få et større utvalg

Utfordrer andre fagmiljøer til å delta i videre forskning på feltet

4. Videre empirisk forskning
noen empiriske analysemuligheter i uh sektoren
Departementets budsjettmodell gir klare signaler til høgskolene om hva som gir uttelling i budsjettsammenheng. Ulike høgskoler tilpasser seg den ”nye” budsjettmodellen med ulike incentivordninger knyttet til undervisning og forskning. Gir grunnlag for analyse av en rekke problemstillinger knyttet til incentiver for å påvirke ansattes atferd.

Ulike grader av incentiver internt i en og samme høgskole gir grunnlag for analyse av en rekke problemstillinger knyttet til incentiver for å påvirke ansattes atferd.

Noen empiriske analysemuligheter i UH-sektoren
intern budsjettfordelingsmodell for h gskolen i agder

INTERN BUDSJETTFORDELINGSMODELLFOR HØGSKOLEN I AGDER

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

disposisjon ii hvis tid
Historikk om styringssystemet ved HiA

Innføring av ny budsjettmodell i år 2000

Beskrivelse av budsjettmodellen

Implementeringen av den nye budsjettmodellen på fakultets- og instituttnivå

Disposisjon II (Hvis tid)
interne budsjettfordelingsmodeller ved hia kristiansand grimstad
HiA har etablert et budsjettildelingssystem som innebærer at:

Alle 7 fakulteter får økte ressurser ved økt FoU-aktivitet

Instituttene knyttet til Fakultet for økonomi og samfunnsfag får automatisk økte ressurser ved økt FoU-aktivitet

Ansatte ved et av instituttene ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag har i en periode fått automatisk økte ressurser på individnivå ved økt FoU-aktivitet

Interne budsjettfordelingsmodeller ved HiA (Kristiansand/Grimstad)
prinsipper for konomistyringen
PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRINGEN
  • RAMMEBUDSJETTERING supplert med:
  • øremerkede midler (bundet ramme)
  • realbudsjetterte særkostnadsmidler
  • eksternt finansiert virksomhet (EFV)

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

budsjettfordelings modellen best r av seks moduler
BUDSJETTFORDELINGS-MODELLEN BESTÅR AV SEKS MODULER:

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

emnemodulen ramme fastsettes av styret
EMNEMODULEN(ramme fastsettes av styret)
  • Faste kostnader(realbudsjetteres i hht satser/normering)
    • (”Gj.snittslønn”) x (28 timer) x (ant. st.poeng) x (nivåfaktor)
      • (nivåfaktoren er enten 1 eller 1,25)
  • Variable kostnader (relativ fordeling)
    • Andel av rest ramme ut fra (budsjettert studenttall) x (ant. st.poeng) x (nivå) x (kurstype)
      • (kurstypefaktorene er enten 2, 3 eller 6)

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

fou modulen ramme fastsettes av styret
FOU-MODULEN(ramme fastsettes av styret)
  • 67 % av rammen fordeles etter
    • Andel i emnemodulen (vekt 0,8)
    • Andel av EFV- aktiviteten (vekt 0,1)
    • Andel av 1. stillinger eller høyere (vekt 0,1)
  • 33 % av rammen fordeles etter
    • Andel av FOU-aktiviteten
  • I tillegg til rammen realbudsj. strat. midler til
    • Stipendiater
    • Post-doc

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

poengsystemet
Poengsystemet
  • 400 poeng:
    • Doktoravhandling
    • Internasjonalt publisert vitenskapelig monografi
  • 200 poeng:
    • Internasjonalt publisert artikkel i vitenskapelig tidsskrifter med refereeordning eller i redigert internasjonalt publisert antologi
    • Nasjonalt publisert vitenskapelig monografi

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

poengsystemet69
… poengsystemet
  • 100 poeng:
    • Nasjonalt publisert artikkel i vitenskapelig tidsskrift med refereeordning eller i redigert nasjonalt publisert antologi
    • Publisert paper på internasjonal vitenskapelig konferanse med referee
  • 50 poeng:
    • Paper presentert på internasjonal vitenskapelig konferanse
    • Patenter og teknologiske løsninger av høg kvalitet

(Avdeling for kunstfag håndteres særskilt – relativ andel vitenskapelig ansatte)

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

resultatmodulen ramme fastsettes av styret
RESULTATMODULEN(ramme fastsettes av styret)
  • Andel av ramme ut fra (beståtte st.poeng per kurs) x (kurstype) x (nivå).(Dette er tilsvarende emnemodulens variabel del bare at budsjettert studenttall x ant. st.poeng er byttet ut med beståtte st.poeng)
  • I tillegg gir utvekslingsstudenter inn/ut kr 5200 pr student (kr 1040 til internasjonalt kontor, resten til fakultet).

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

satsingsmodulen ramme fastsettes av styret
SATSINGSMODULEN(ramme fastsettes av styret)
  • Modulen utgjør styrets direkte handlefrihet.
    • Midler til nye studieplasser fordeles bl.a. i satsingsmodulen. Forslaget til fordeling av midlene i modulen er konkretisert på enkelttiltak.

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

administrasjonsmodulen
ADMINISTRASJONSMODULEN
  • Fakultetsadm.(samlet ramme fastsettes av styret)
    • fordeling mellom fakultetene beregnes ut fra relativ andel tildelt i Emne-, Resultat- og FOU-modulen. (andel for studieledelse fordeles kun i hht relativ andel Emne- og Resultat-modulen).
  • Fellesadministrative enheter
    • realbudsjetteres

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

s rkostnadsmodulen realbudsjetteres
SÆRKOSTNADSMODULEN(realbudsjetteres)
  • Kostnadsarter som ikke fanges opp av andre moduler.
  • Kostnadsarter hvor det enkelte BAO ikke har mulighet til å påvirke de faktorer som avgjør utgiftsnivået.
  • Investeringsmidler tildelt fakultetene og de øvrige BAO.

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

incitamenter hvordan f r hia og fakultetet mer penger
HiA:

Avlagte studiepoeng

Utvekslingsstudenter

 gir direkte kroneuttelling (RBF)

Andel førstestillinger

Eksternt finansiert virksomhet

 inngår i omfordeling (RBO)

Fakultetet:

Eksamensoppm. stud.

Avlagte studiepoeng

Utvekslingsstudenter

Forskningsproduksjon

Andel førstestillinger

Eksternt finansiert virksomhet

Incitamenter - hvordan får HiA og fakultetet mer penger

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

budsjett 2004

Budsjett 2004

En kjapp presentasjon

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

generelle betraktninger
Generelle betraktninger
  • HiA har generelt en god budsjettsituasjon
    • Får mer penger både i RBF og RBO
    • Stramme prioriteringer fra styret gjennom mange år skaper handlingsrom
  • Realøkning på 2,7% for fakultetene
    • 4,2% inkl LUL og praksis i LU
    • 2,5 for hele HiA under ett
  • Implementering av kvalitetsreformen

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

budsjettrammer
Budsjettrammer

Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV):

  • Post 50 fra UFD: 592,936 mill kr
  • Semesteravgift 5,366 mill kr

Eksternt finansiert virksomhet (EFV):

  • Oppdragsvirksomhet 34,676 mill kr
  • Bidragsvirksomhet 25,407 mill kr

Omsetning 2004 ca 660 mill kr

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

resultatkrav
Resultatkrav

UFDs basiskrav: 4.578 60-studiepoengsenheter

Avlagte 60-studiepoengsenheter i 2002: 5.012

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

satsingsmodulen
Satsingsmodulen

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

satsingsmodulen kval ref
Satsingsmodulen - kval.ref.

2004:

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

andre satsingstiltak
Andre satsingstiltak

2004:

Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen