Kommunikasjon i Akuttfasen av Hjerneslag

1. Kommunikasjon i Akuttfasen av Hjerneslag Else Charlotte Sandset Lege, PhD Nevrologisk avdeling Oslo Universitetssykehus NSF Slagkonferanse, Ålesund 3. April 2014

2. Agenda • Hva er hjerneslag? • Hva er kommunikasjon? • Kommunikasjonsutfordringer når vi jobber med akutte slagpasienter • Pasientens behov • Spesielle hensyn ved behandling med trombolyse • Pårørendes behov • Oppsummering og konklusjon

3. Drypp Hjerneblødning TIA Hjerneslag Hjerneinfarkt Intracerebral blødning Blodpropp i hjernen Subaraknoidal blødning

4. Hva er hjerneslag? Hippokrates beskrev hjerneslag for 2500 år siden som en plutselig lammelse og brukte det greske ordet ‘apoplexi’ – “slått ned med vold”

5. Hvorfor er vi opptatt av hjerneslag? • 16,000 hjerneslag i Norge per år • Viktig årsak til funksjonshemming og uførhet • Viktig årsak til sykehjemsinnleggelse • Medfører kostnader på omtrent 7-8 milliarder kroner årlig • Medfører store kognitive og psykiske sekveler • Påvirker hele familien

6. Hva er Kommunikasjon? Kommunikasjon kommer fra det latinske ordet «communicare» som betyr å «gjøre felles» «Den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon og der mottaker får en viss forståelse for budskapet»

7. Hva ønsker jeg å oppnå med kommunikasjon? • Få god kontakt med pasient og pårørende • Skape et miljø hvor pasienten og pårørende føler seg trygge og ivaretatt • Bidra til å gjøre en vanskelig situasjon lettere å takle • Samarbeide godt med de andre i teamet

8. Hva møter pasienten?

9. Hva møter oss? • Krisesituasjon • Frykt • Sinne • Nedstemt • Symptomer • Somnolent • Urolig • Neglekt • Afasi • ++++++++ • Potensielt farlig behandling • Fokus på riktig diagnose, behandling og effektivitet • Kan gå på bekostning av kommunikasjon

10. Kasuistikk • 85 år gammel mann, bor hjemme med kone, uten offentlig hjelp • Sprek, 10-20 km skitur daglig hele vinteren • Fremdeles aktivt involvert i familiebedrift, på kontoret daglig • Kjent hypertensjon – medikamentelt behandlet • Akutt innsettende dysartri, svakhet og styringsvansker i venstre arm.

11. Kasuistikk • Ankomst sykehus 3 timer etter iktus til trombolysevurdering • Tas i mot av trombolyseteam • Klar bedring – NIHSS 1 (styringssvikt venstre arm) • Blodtrykk 210/105 ellers normale vitalia • CT caput med angiografi og perfusjon viser område forenelig med infarkt i mediagebet høyre side • Grunnet bedring, høyt blodtrykk og tid valgte vi å ikke behandle med trombolyse

12. Kasuistikk

13. Pasientens behov • Viktig å se individet, ikke bare funksjons- nedsettelsen og rehabiliteringspotensialet • Balansere det å gi håp om bedring mot å skape urealistiske forventninger • Allerede i akuttfasen se etter tegn til depresjon • Tenke over at negative holdninger til øker risiko for dårlig utkomme

14. Kasuistikk • 75 år gammel kvinne, bor alene uten offentlig hjelp • Tidligere hjerteinfarkt ellers frisk • Akutt innsettende talevansker ellers ingen symptomer • Ved ankomst NIHSS 2 (tydelig både impressiv og ekspressiv afasi) • CT caput utelukker blødning • Trombolyse gis 90 minutter etter ictus, 15 minutter etter ankomst til sykehus

15. Kasuistikk • Pasient med manglende evne til å uttrykke egne ønsker og behov • Lege opptatt av å tilby den beste behandlingen raskest mulig • Trombolyse gis omtrent før pasienten er informert om diagnosen

16. Trombolytisk behandling Pasientens preferanser Blødning Infarkt J of Stroke and Cererbovasc Diseases 2008

17. Hva påvirket pasientens preferanser? Alder Tidligere hjerneslag Bo alene J of Stroke and Cererbovasc Diseases 2008

18. Rasjonale for ønsket behandling Akseptere risiko Ikke akseptere risiko Leve uavhengig av andre Jeg kan leve med utfallene Bo hjemme med hjelp Bo hjemme Vil ikke være en byrde for ektefelle Jeg har tro på rehabilitering Fortsette med hobbyer (dansing, skigåing) Risikoen for å dø er uakseptabelt høy Livskvalitet J of Stroke and Cererbovasc Diseases 2008

19. Trombolytisk behandling Hvordan skal vi informere pasienten? • 93 % ønsket nøyaktig informasjon om nytte versus risiko • 64 % muntlig • 36 % muntlig og skriftlig J of Stroke and Cerebovasc Diseases 2008

20. Trombolytisk behandling Inklusjon av pasienten i beslutningen? Majoriteten (91%) ønsket å være involvert i beslutningen • Halvparten (58%) ønsket å ta beslutningen selv • 20 % ønsket å dele ansvar for beslutning med legen • 15% ville at legen skulle ta endelig beslutning, men ta hensyn til deres mening Infarkt Blødning J of Stroke and Cerebovasc Diseases 2008

21. Forstår pasienten det vi formidler? • Mange pasienter hadde liten forståelse for risikoen knyttet til trombolytisk behandling • Noen oppfattet risikoen som irrelevant for de, men var allikevel motvillige til å få behandling som involverte risiko • Andre oppfattet risikoen, men ville allikevel ha behandling • Generelt tvetydighet og forvirring blant pasienter som ble inkludert i behandlingsbeslutningen Mangset et al J Med Ethics 2009

22. Forstår pasienten det vi formidler? «2 prosent er ikke så mye, men når det kommer til død er en del allikevel» Pasienter med akutt hjerneslag hadde vanskeligheter med å oppfatte og prosessere informasjon om risiko, og dette kan redusere deres evne til å være inkludert i behandlingsbeslutninger som kan medføre risiko. Mangset et al J Med Ethics 2009

23. Kasuistikk • 76 år gammel mann, bor med kone, selvhjulpne • Planlagt rundreise i Italia med et vennepar om 1 måned • Marevansiert grunnet atrieflimmer • Jobbet i hagen ettermiddagen før, klaget over hodepine på kvelden, om morgenen får ikke kona kontakt med han • GCS 9 (øyeåpning på tiltale 3, uforklarlige lyder 2, fleksjon ved smerte 4)

24. Kasuistikk • INR 3.0 • CT caput viste stor intracerebral blødning med midtlinjeskift og gjennombrudd til ventrikler • Nevrokirurgisk intervensjon ikke aktuelt • Dårlig prognose

25. Kasuistikk • Formidle budskap om dårlig prognose • Forklare at det ikke er noe vi kan gjøre med dette • Bistå kone og resten av familien under en hektisk vakt

26. Pårørendes behov • Informasjon • Rådgivning og støtte • Tilgjengelighet til helsepersonell Sterkest var behovet for ærlig svar på alle spørsmål Journal of advanced nursing – 2001

27. Hva påvirket pårørendes behov? • Informasjon • Større behov hos kvinner enn hos menn • Rådgivning og støtte • Mindre behov hos pårørende med høyt utdanningsnivå • Større behov hos pårørende med tidligere erfaring med hjerneslag • Tilgjengelighet til helsepersonell • Større behov hvis pårørende var partner og hvis partner var yngre enn 60 år. Journal of advanced nursing – 2001

28. Hva gjorde pårørende fornøyd innenfor de 3 kategoriene • Informasjon • Sykehusoppholdets lengde • Tidligere frisk pasient • Rådgivning og støtte • Sykehusoppholdets lengde • Eldre pasient • Pårørende som bodde med pasienten • Tilgjengelighet • Ingen tidligere kjennskap til sykehus Journal of advanced nursing – 2001

29. Oppsummering og konklusjon • Kommunikasjon er et viktig verktøy i akuttfasen av hjerneslag • Se individet, ikke kun diagnose og symptomer • I akuttfasen er det vanskelig for pasienter å forstå risiko og nytte begrep knyttet til behandling • For pårørende er informasjon, rådgivning og tilgjengelighet til helsepersonell viktig

30. «. . . med ferdighet og innsats i klinisk kommunikasjon kan vi gjøre et uutslettelig inntrykk på våre pasienter, deres familier og deres venner. Hvis vi gjør det dårlig vil de aldri tilgi oss, hvis vi gjør det bra vil de aldri glemme oss» Robert Buckman, kanadisk onkolog, British Medical Journal 2002

31. Takk for oppmerksomheten!