html5-img
1 / 43

Kritisk vurdering av naturvitenskaplige påstander i media

Kritisk vurdering av naturvitenskaplige påstander i media. Kristiansand 17. juni 2002 Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk, Universitetet i Bergen Anders Isnes Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. DIA. Danning Informasjonsvurdering og

seamus
Download Presentation

Kritisk vurdering av naturvitenskaplige påstander i media

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kritisk vurderingav naturvitenskaplige påstander i media Kristiansand 17. juni 2002 Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk, Universitetet i Bergen Anders Isnes Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo

  2. DIA Danning Informasjonsvurdering og Argumentering i naturvitenskap

  3. DIA på stikkordsform • Finansiert av KUF via PLUTO-programmet ved ITU • IKT • Utvikle undervisnigsmodeller for PPU • Pedagogikk og naturfagdidaktikk • Samarbeid ILS og IPP

  4. Motivasjon ”[psychologists] have found that it can be disturbingly easy for false experts to manipulate the thinking and behavior of others” Rampton, S. & Stauber, J. (2001): Trust us, we’re experts. New York: Penguin Putnam Inc. Professoren som ber studentene være kritisk vil oppfatte det som en sjelden og positiv opplevelse hvis noen avbryter ham og spør et oppriktig "Hvorfor?". Antakelig svarer han at "Det var et godt spørsmål", og fortsetter kanskje med at "det er kritisk tenkning som bringer vitenskapen videre". Resultatet kan være at neste år spør alle "Hvorfor?", fordi de har lært at det er det man skal. Sannsynligvis har han aldri blitt avbrutt med et spørsmål om "Hvordan?". Det hadde vært interessant å se om han kunne svare på det. Ystnes, M. (2002): Kritisk som faen. http://www.forskning.no, (12/06/02)

  5. Foki for undervisningsmodellene • Danning som å praktisere kritisk holdning • Naturfag som danning: Sosio-vitenskapelig kontroverser • Informasjon på internett med naturvitenskapelig dimensjon • INFORMASJONSVURDERING

  6. Kritisk tenkning?

  7. Målsettinger Bevisstgjøre og dyktiggjøre lærerstudentene • Hva betyr det å være kritisk? • Hvordan undervise i kritisk holdning? • La studentene delta i utvikling av vurderingstenkning • Bruke egne erfaringer i arbeid med å identifisere vurderingskriterier for troverdighet

  8. Undervisningsmodell • Input • Om søking • Erfaringer, inkludert læring gjennom skriving • Søke, forklare søkestrategi • Velge en internettside, vurdere denne • Forelesning • Industrialisert naturvitenskap • Typer av vurderingskriterier • Diskusjon • Kommentere andres vurderinger

  9. Verktøybruk • Internett • Nettleser • Emnekataloger og søkemotorer • ”Skoleavisa” • http:skoleavisa.no/ipp

  10. Skoleavisa: Vår forside

  11. Skoleavisa: En av våre artikler

  12. Forskningsspørsmål Fokus: Studentenes informasjonsvurdering Spørsmål: 1. Hva velger studentene å vurdere? 2. Hvilke vurderingskriterier bruker studentene? 3. Hvilke holdninger har studenter til påstander? 4. Hvilken metabevissthet utviser studentene?

  13. Datagrunnlag • Studentenes tekster med sammenfatning og vurdering • 10 grupper á 2-3 studenter, totalt 26 studenter • En tekst pr. gruppe, hver tekst på ca. ½ side • Studentenes kommentarer til hverandres vurderinger • Totalt 15 tekster, hver på ca. ½ side • (ikke analyserte ennå!)

  14. Teoretisk rammeverk Fenomenologisk analyse av vurderingsstrategier • Gi opp naturvitenskapelig dimensjon • Bruke vitenskapelige kriterier • Bruke kontekstuelle kriterier • Se etter pålitelighetindikatorer Kolstø, S. D. (2000). "To trust or not to trust, ..." Students' ways of dealing with a socio-scientific issue. International Journal of Science Education, 23(9), 877-901. Bingle, W. H., & Gaskell, P. J. (1994). Scientific literacy for decisionmaking and the social construction of scientific knowledge. Science Education, 72(2), 185-201. Norris, S. P. (1996). Intellectual independence for nonscientists and other content-transcendent goals of science education. Science Education, 81, 239-258.

  15. Teoretisk rammeverk Konstruktivistisk syn på naturvitenskapelig kunnskap • ”Frontier science” • ”Core science” • Argumentering Ziman, J. (1968). Public Knowledge: An Essay Concerning the Social Dimensions of Science. Cambridge: Cambridge university Press. Cole, S. (1992). Making Science. Between Nature and Society. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. Latour, B. (1987). Science in Action: How to Follow Scientists and Engineers through Society. Milton Keynes: Open University Press. Newton, P., Driver, R., & Osborne, J. (1999). The place of argumentation in the pedagogy of school science. International Journal of Science Education, 21(5), 553-576.

  16. Analyse • Teoristyrte hovedkategorier • Induktivt utvikling av underkategorier • Datastøttet analyse (ATLAS.ti) • ”Code & retrieve” • ”Constant comparative method” • Merriam, S. B. (1998). Qualitative Research and Case Study Applications in Education. San Francisco: Jossey-Bass. • Strauss, A. L., & Corbin, J. (1990). Basics of Qualitative Research: Grounded Theory Procedures and Techniques. Newbury Park, California: Sage.

  17. Funn: Hva velger studentene å vurdere? • Kommunikativ evne • Faglig nivå • Målgruppe • Sjanger • Leselighet

  18. Funn: Hva velger studentene å vurdere? • Kommunikativ evne • Grunnlag for pålitelighetsvurdering • Informasjon og referanser • Påstanders etablerthet

  19. Funn: Hva velger studentene å vurdere? • Kommunikativ evne • Grunnlag for pålitelighetsvurdering • Pålitelighet / troverdighet • Forfatteres og påstanders pålitelighet

  20. Hypotese: Kommunikativ evne • Vurdering av faglig nivå og målgruppe henger sammen hos mange studenter: • De vurderer om spåkbruken er tilpasset målgruppen?

  21. Pålitelighetsvurdering Hvilke vurderingskriterier bruker studentene? • Vitenskapelige kriterier • Fokuserer på innhold • Pålitelighetindikatorer • Fokuserer på innhold, men ikke vitenskapelige kriterier • Kontekstuelle kriterier • Fokuserer på kontekat og ikke innhold

  22. Funn: Vitenskapelige kriterier • Bruk av 'teori' (3) • Det tas hensyn til forskere sine meninger nasjonalt og internasjonalt, og forfatterne av artikkelen argumenterer videre for sitt eget synspunkt ut fra dette. Sort gull RigorM

  23. Funn: Vitenskapelige kriterier • Bruk av 'teori' (3) • Etablerthet (4) • I artikkelen brukes etablert viten om alkoholens positive og negative effekter, Rødvin LadenB

  24. Funn: Vitenskapelige kriterier • Bruk av 'teori' (3) • Etablerthet (4) • Manglende informasjon gir lavere troverdighet (9) • Artikkelen sier ingenting om antall økte kreftilfeller kan skyldes andre årsaker som for eksempel økt soling Ozon hudkreft StråleS • (Vitenskapelig kriterium?)

  25. Funn: Pålitelighetsindikatorer • Bruk av retorikk (2:1) • Avslutningsvis gir forfatteren inntrykk av å spille på lesernes liberaliserings- og EU-skepsis. Da trenger man ikke nødvendigvis dokumentere sine påstander like bra. Bestr mat PostM • Hvorfor så lite brukt?

  26. Funn: Pålitelighetsindikatorer • Bruk av retorikk (2:1) • Faglig inntrykk (9) • Den delen av artikkelen som omhandler en forestående endring av EU-regelverket virker saklig og grei, Bestr mat PostM

  27. Funn: Pålitelighetsindikatorer • Bruk av retorikk (2:1) • Faglig inntrykk (9) • I debatten om klimaendringer er det viktig med saklig og faglig argumentasjon. I en medieverden der ubegrunnet synsing får mest oppmerksomhet, er det befriende å lese en saklig artikkel skrevet av fagpersoner. Klima TomIH

  28. Funn: Pålitelighetsindikatorer • Bruk av retorikk (2:1) • Faglig inntrykk (9) • Kildeinformasjon (9) • Forfatteren underbygger påstandene sine med henvisning til artikler i framstående medisinske tidsskrifter, og dette styrker den faglige holdbarheten. Rødvin LadenB

  29. Funn: Pålitelighetsindikatorer • Bruk av retorikk (2:1) • Faglig inntrykk (9) • Kildeinformasjon (9) • Dette er den store svakheten til artikkelen. Vi måtte selv finne motargumeneter og kilder de kunne ha benyttet seg av Sort gull RigorM

  30. Funn: Pålitelighetsindikatorer • Bruk av retorikk (2:1) • Faglig inntrykk (9) • Kildeinformasjon (9) • Logikk i argumentering (3) • Hovedpåstanden i artikkelen er at jo større alkoholkonsum i befolkningen, jo flere misbrukere, og dette virker umiddelbart logisk. Rødvin LadenB

  31. Funn: Pålitelighetsindikatorer • Bruk av retorikk (2:1) • Faglig inntrykk (9) • Kildeinformasjon (9) • Logikk i argumentering (3) • Virker ensidig (3) • Når vi kommer til delen om hvorfor bestråling brukes, er det lite refleksjon rundt emnet, for eksempel argumenteres det verken for eller imot. Bestr mat PostM

  32. Funn: Kontekstuelle kriterier • Interesser (6) • Overraskende skjeldent • Første observasjon er at vår ven Are er svært forutsigbar når det gjeld kva han meiner. Han er lite open for at alkohol kan ha positive verknader, sjølv om han i byrjinga gjev seg ut for å ha eit meir ope syn på saka. Raudvin JacobC

  33. Funn: Kontekstuelle kriterier • Interesser (6) • Nøytralitet (1) • Faktisk berørt, i betydningen få fram flere sider

  34. Funn: Kontekstuelle kriterier • Interesser (6) • Nøytralitet (1) • Kompetanse (11) • Svært populær • Innholdet i artikkelen er pålitelig. Mediet den er publisert i inngir tillit, for "Gud og hvermann" får ikke slippe til i Apollon. Som ikke-ekspert må man derfor kunne stole på artikkler i Apollon. Klima TomIH

  35. Funn: Kontekstuelle kriterier • Interesser (6) • Nøytralitet (1) • Kompetanse (11) • Artikkelens forfattere har begge tilknytning til ITA ved Universitetet i Oslo, og artikkelen presenteres i et velrenommert tidsskrift, dette gjør at artikkelen har høy troverdighet. Global oppvarming solflekkaktivitet UlvP

  36. Funn: Kontekstuelle kriterier • Interesser (6) • Nøytralitet (1) • Kompetanse (11) • Verdier • Nærmest fraværende

  37. Funn: Kontekstuelle kriterier • Interesser (6) • Nøytralitet (1) • Kompetanse (11) • Verdier • Forfattene av artikkelen later til å mene at denne saken er troverdig siden en viss lege fra Balder klinikken står frem. Ved nærmere granskning av legen Roald Strand og Balder klinikken kom det blandt annet frem at Balder klinikken later til å stå for "alternativ" medisin, og at Lege Roald Strand er lege innen miljø- og ernæringsmedisin(?). P11: VVURD Er fyll bra for hjerte RigorM

  38. Klare for å undervise om informasjonsvurdering? • Holdning til påstander • Varierer fra aksepterende til kritiserende • Alt etter grad av sammenfall i synspunkt? • Noen skiller mellom vitenskapelige og ”alle andre typer” påstander? • Metabevissthet • Varierende

  39. Relevante kriterier? Ja! • Vitenskapelige kriterier • Krever kunnskaper i teori og metode? • Kontekstuelle kriterier • Studentene kan for lite om ”kontekster”? • Lite vektlagt i læreplanene i naturfagene? • Krever aktiv søk etter kontekst-informasjon?

  40. Relevante kriterier? Tja! • Pålitelighetsindikatorer • Pålitelige? • Brukes av forskere også? • Kan misbrukes av ”manipulatorer”?

  41. Er studentene naive? Er studentene servile i sin tiltro til ”fagfolk”? • Leste artiklene som saklige innlegg • Vurderte alle artiklene saklig • Lite mistanke om forsøk på manipulering? Jf Rampton, S. & Stauber, J. (2001): Trust us, we’re experts. New York: Penguin Putnam Inc.

  42. Viktigste strategi ikke nevnt? ”2nd opinion” • Skaffe og sammenlikne minst to artikler med ulike perspektiv • Sammenlikne motdebattanters forklaringer • Søke fram motdebattanters kritikk av artikkelen Hvor ofte kan en vente ”ekte” nøytralitet?

More Related