1 / 38

Anerkjennende kommunikasjon

Anerkjennende kommunikasjon. Solfrid Vatne Post doktor NTNU, Helse Midt-Norge Første amanuensis Høgskolen i Molde Bodø 08.02.05. Fagutvikling - anerkjennende kommunikasjon. Psykisk helsearbeid:. Samlebetegnelse på tverrfaglig klinisk arbeid, hvor en

meara
Download Presentation

Anerkjennende kommunikasjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Anerkjennende kommunikasjon Solfrid Vatne Post doktor NTNU, Helse Midt-Norge Første amanuensis Høgskolen i Molde Bodø 08.02.05

  2. Fagutvikling - anerkjennende kommunikasjon

  3. Psykisk helsearbeid: Samlebetegnelse på tverrfaglig klinisk arbeid, hvor en vektlegger å utvikle og etablere psykoterapeutiske holdninger, forståelses- og kommunikasjonsmåter i møte med mennesker som har en psykisk lidelse. En grunnoppfatning er at individet best kan forståes og hjelpes i et samhandlingsperspektiv. Psykoterapeutiske perspektiver og intervensjons – metoder er redskaper for å åpne lukket eller begrensende kommunikasjon, og gjennom dette fremme vekst og utvikling. Dette innebærer at mennesker med psykiske lidelser gis muligheter til å velge og skape seg et liv på egne premisser med tilknytning og fellesskap i et personlig sosialt nettverk, samt at deres levekår, helse- og livskompetanse fremmes.

  4. Visuell modell for miljøterapi

  5. Miljøterapi Forskning – Svein Friis (1981) Gunstig postmiljø for psykotiske pasienter • Høyt nivå av støtte • Høyt nivå av praktisk orientering • Høyt nivå av orden og programklarhet • Lavt nivå av sinne og aggresjon Påvirket av både relasjonelle og strukturelle forhold

  6. Relasjonens betydning for pasienters bedringsprosesser (Hubble, 1999) Bedring i behandlingssammenheng er relatert til: • Klientens styrke og deltakelse i sosiale sammenhenger, og støtte fra omgivelsene (40 %) • Felles relasjonelle forhold som omsorg, empati, varme, akseptasjon, gjensidig bekreftelse, oppmuntring til å ta sjanser (30 %) • Placebo, håp og forventninger i behandling (15 %) • Behandlingsprosedyrer relatert til spesifikke behandlingsmetoder (15 %)

  7. Korrigerende perspektiv Avviksfokus Sterk korrigerende tilnærming Oppdragende, skjult og åpen tvang Anerkjennende perspektiv Sårbarhetsfokus Anerkjennende tilnærming Dialogen med pasienten svakt utviklet Hovedfunn Relasjonen til pasienten ensidig

  8. Korrigerende metoder Vokterrolle Oppdragerrolle Omsorgsrolle Stoppe Begrense

  9. Grensesetting som begrensning innebærer ytre styring av andre • Bygger på den oppfatning at mennesker endrer seg utenfra ved å bli styrt av andre, kontrolleres • Innebærer et subjekt - objektforhold

  10. Selvavgrensing - etablering av indre styring • Bygger på den oppfatning at mennesker • endrer seg selv innenfra ved å bli • forstått, slik verden ser ut fra eget ståsted • anerkjent, ved å inneha retten til egen følelser og opplevelser • Innebærer subjekt – subjektforhold

  11. Intersubjektivitetbasert på subjekt-subjektforhold • Intersubjektivitet, forutsetter deling av opplevelser • Mennesker endrer seg i samspill hvor en deler opplevelser • Deltakelse og deling forutsetter at en veksler mellom å være tilstede hos seg selv (selvrefleksivitet) og den andre (affektiv inntoning, empati)

  12. Anerkjennelse - viktig for å utvikle egne grenser • Relasjonelt perspektiv i stedet for avviksperspektiv • En forsøker å forstå atferd som noe som henger sammen med de relasjoner personen har med andre mennesker • Å oppfatte seg selv som selvavgrenset innebærer at en kan være både forskjellig og lik den andre

  13. Selvavgrensning vil si • å kunne forholde seg til seg selv • observere seg selv • stille seg utenfor seg selv • å avgrense seg selv fra andre • å skille mellom eller kunne være forskjellig fra andre • skille mellom egne opplevelser og andres: behov, fantasier, ønsker, følelser, lyster, tanker, synspunkter meninger • medfører tydeliggjøring av egne grenser

  14. Tydeliggjøring Lise, 19år, har utskrivingspermisjon fra en psykiatrisk post, der hun har vært innlagt i over 2 år. Hun har flyttet inn i egen leilighet og begynt på videregående skole på hjemstedet. Fastlege, psykiatrisk hjemmesykepleier, barnevern, sosialkontor og støttekontakt er blitt hennes ”nye” profesjonelle nettverk. Lise hadde tatt kontakt med psykiatrisk hjemmesykepleier fordi hun opplevde trang til selvskading. Sykepleieren kontaktet umiddelbart legen, og sammen bestemte de to at Lise skulle fraktes tilbake til sykehuset i ambulanse. Lise sa selv at hun ikke ønsket dette. Da hun kommer til posten, trekker personalet forsiktig på skuldrene og spør henne om hvorfor hun kommer. Lise hvisker at hun vil hjem. Hun trekker seg tilbake på rommet hun har fått, legger seg i senga og drar dyna over hodet.

  15. Når personalet snakker til henne, svarer hun ikke. Dette skjer på en fredag, i den tiden personalet planlegger helgen. De kunne derfor tenkt seg at Lise dro hjem. Dette begrunner de spøkefullt med at de har lav bemanning denne helgen. Både Lise og ledelsen i posten ser at den beste løsningen blir at Lise drar hjem igjen. Personalet opplever det imidlertid som et problem at Lise ikke svarer da de snakker til henne. En av sykepleierne går inn og sier at når hun ikke vil snakke med dem, så kan de ikke la henne reise. En annen sykepleier som tidligere har samarbeidet med Lise , blir kontaktet; hun blir bedt om å prøve å snakke til Lise. Denne hjelperen banker på døren til Lise. Hun venter på svar, men ingenting skjer. Sykepleieren banker en gang til, mens hun samtidig sier at hun kommer inn på rommet. Lise ligger i senga, under dyna. Sykepleieren spør om det er greit at hun setter seg i senga. Lise nikker

  16. Etter en stund setter Lise seg opp i senga. Sykepleieren legger hånda rundt henne og sier at hun synes at det at Lise ble fraktet i ambulanse høres dramatisk ut. Lise nikker. Lise, som sitter med bøyd hode, knærne opp under haka, og snakker med veldig lav stemme, hvisker at hun vil hjem. Sykepleieren sier at hun synes det er vanskelig å vite hva hun skal tro på: Ordene til Lise, jeg vil hjem, eller det hun tolker ut fra kroppen hennes, den svake stemmen, la meg være her. Hun ber derfor Lise hjelpe henne, da hun tenker at Lise selv vet best hva hun trenger denne helgen. Sykepleieren spør så om de skal gå en tur sammen, og Lise står opp. Under turen er Lises stemme tydelig og kropps- holdningen rank. Lise sier da at hun synes at hele inn- leggelsen var unødvendig, at det å bli fraktet i ambulanse Var ”pyton”, at hun opplevde at personalet oppfattet henne som brysom og ville ha henne hjem. Hun sier hun vil hjem å være sammen med vennene sine, kanskje gå på kino. tar bussen hjem samme ettermiddag.

  17. Å møte pasienter som mennesker(Virksomme relasjoner, Borg & Topor, 2003) Pasienter må oppfattes som mennesker som: • Vet noe om seg selv • Vil være med å bestemme over livet sitt • Vet noe om hva som hjelper • Har selv funnet fram til tiltak som hjelper • Vet noe om hva de vil bruke hjelpere og andre i omgivelsene til

  18. Selvrefleksiv tilnærming er anerkjennende tilnærming (1) • Undring er en verbal kommentar som innebærer et spørsmål rettet mot • Personens atferd i den konkrete situasjonen/relasjonen med meg • Egne opplevelser/følelser i situasjonen, behagelige eller ubehagelige (jeg-budskap) ”Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forstå dine ønsker nå, du sier du vil hjem, men du ligger sammenkrøpet under senga” Kan du hjelpe meg?”

  19. Selvrefleksivitet vil si • å reflektere over den andres opplevelser ved å undre meg over hva jeg tror den andre opplever • Andrerefleksivitet • Situasjonsrefleksivitet • Relasjonsrefleksivitet

  20. Anerkjennelse • Omfatter forhold som • Gjenkjenne • Skjelne • Befeste • Styrke • Dreier seg om å bringe noe fram i den andre

  21. Anerkjennende samværsmåte • Gjensidig anerkjennelse bidrar til å skape en atmosfære av trygghet, som er nødvendig for at en fastlåst situasjon skal endres • Trygghet: rom for vanskelige følelser • Akseptasjon: rett til å føle på sin særegne måte

  22. Ingredienser i anerkjennende tilnærming • Anerkjennelse er noe en er, ikke noe instrumentel t en gjør • Bekreftelse; gi gyldighet til opplevelsen • Aktiv lytting; lytte etter det som ligger i ordene, mellom linjene • Forståelse; av pasientens indre opplevelsesverden, speiling, empatisering • Akseptasjon – toleranse; ikke dømmende, nøytralitet

  23. Eksempler på akseptasjon • Stjele pasientens opplevelse: ”Men du har jo ingen grunn til å føle deg mindreverdig” ”Det er vel ikke så farlig at du gjorde dette/ sa dette” ”Når skjedde dette da?” • Dele følelsen med pasienten: ”Så du følte deg litt dum da?” ”Så du følte at de andre så litt ned på deg da?”

  24. Riktig å stå i situasjonen? Pasienten er en relativt aktiv dame, som skjermes på rommet sitt. I den fasen hun er i nå kan hun være verbalt utagerende, og har i enkelte tilfeller gått til angrep på hjelpere. Det er bestemt at hun ikke skal ha adgang verken til fellesstua eller røykerommet. Men pasienten har flere ganger benyttet anledningen til å springe ut av rommet sitt, for å være sammen med de andre pasientene. Hun spør av og til hvorfor ikke hun også kan sitte sammen med de andre å spise med levende lys på bordet. Hjelperen i denne historien kom på ettermiddagsvakt etter en undervisningstime, og overtok det som ble kalt skjermings- ansvaret for denne pasienten. Det første hjelperen ble møtt med var at pasienten sa at hun ikke hadde fått kaffe ennå. Hjelperen forteller at dette kunne hun ikke kontrollere, fordi den personen som hadde skjermingsansvaret før henne var gått for dagen. Hun går derfor for å hente kaffe og kaker. Da det er tomt for kaker, tarhun med seg påsmurte brødskiver som en erstatning for kaker.

  25. Pasienten reagerer med å bli verbalt ufin, og hun beskylder hjelperen for å ikke unne henne kaker. Hun springer forbi hjelperen ut i fellesarealet for selv å undersøke om det er kaker igjen. Da hun får bekreftet at det hjelperen sier stemmer, kommer hun tilbake til rommet sitt. Hjelperen prøver da å forklare pasienten at hun nettopp er kommet på vakt, og at hun ikke vet noe om kakene, og hvilke kaker det var til kaffen. Pasienten kommer da med mange usaklige beskyldninger. Hun har bitt et stykke av brødskiva og har munnen full av mat. Hun opptrer ganske truende både verbalt og fysisk, og kommer etter hjelperen når hun langsomt trekker seg baklengs ut i gangen. Pasienten prater hele tiden som en foss. Plutselig spytter hun hjelperen rett i ansiktet, og det er både spytt og brødskiverester som treffer. Det kommer da annet personale til som har hørt levenet. De setter seg snart inn i situasjonen, og de tar over pasienten. Hjelperen velger å forlate skjerminga. Hjelperen sier at det opplevdes ganske nedverdigende å bli spyttet på. I ettertid har hun lurt på hva som var riktig å gjøre i denne konkrete situasjon. Var det riktig å stå i den for å bekrefte pasienten, eller gjøre som hun gjorde, trekke seg ut?

  26. Anerkjennende tilnærming (2) • Empati er et forsøk på å tenke seg inn i en persons situasjon, slik jeg ville oppleve situasjonen/relasjonen • Sende det en tror personen opplever tilbake til personen • Tilbakesendingen kan ha ulike former • medfølende, personlig, generelt • humoristisk ”De fleste vil ikke like å få brødskive når en ønsker seg kaker”. ”Tar jeg feil når jeg tenker at du opplever deg veldig tilsidesatt nå ….alene nå/forvirret ….

  27. Åpen samtale • Skape rom for reflektive prosesser, hvor en skifter mellom ytre og indre dialoger: lytte, snakke • Basert på undring heller enn å fortelle sannheten • Oversette pasientens ord til egne ord, som en sender tilbake • Kommentere iakttakelser og tanker en får om det en har sett, hørt formulert i et undrende språk • Reflektere de vanskelige følelsene • Bringe passende forskjeller inn i samtalen

  28. Tolkninger på flere nivå • Det tematiske • Tolke det konkrete som sies av pasienten • Det metakommunikative • Tolke budskapet slik det kan forstås i denne situasjonen • Tolke budskapet slik det kan forstås i denne relasjonen

  29. Kognitiv og kroppslig refleksivitet et tresidig erfaringsbegrep(Engelsrud, 1998) • Førstehet: Egne umiddelbare følelseserfaringer • små glimt av kroppslige tilstander som ikke er synlige for andre • via det autonome nervesystemet • forut for verbalspråket • ikke-verbalisert behag/ubehag ”Jeg opplever at det er noe ubehaglig som skjer ……her / nå”

  30. Andrehet: Observerte kroppslige uttrykksformer hos seg selv eller den andre • synlige, små bevegelser • uttrykk for motstand i kroppen; stramninger, pust • nonverbal atferd • kan være vanskelig å observere ” Jeg opplever at vi blir litt opphisset nå begge to, snakker med sint stemme til hverandre” • stemmen blir en tanke høyere • Lise…. gjemme seg under dyna

  31. Tredjehet: Våre erfaringer som uttrykkes verbalt • tegn vi gir omgivelsene på det vi erfarer • som kan være tvetydige • kan være uforståelig • fordi mennesker med alvorlig psykisk lidelse uttrykker det vanskelige gjennom symboler, metaforer • bør derfor tolkes i sammenheng med kroppsreaksjoner ”Det kan være skuffende å få brødskiver når en har lyst på kaker.. eller?” ”En kan føle seg litt tilsidesatt , eller glemt da…?”

  32. Hvordan anerkjenne en pasient som ikke har selvinnsikt?

  33. Misforstått anerkjennelse Lars, er innlagt på en psykiatrisk ungdomspost. Han sier en dag til miljøkontakten sin at han ikke vil være med på en tur som skal foregå neste dag. Dette er en tur han har gledd seg til, og også vært med på å planlegge. Hjelperen Har en mistanke om at Lars kan ha fått problemer med å delta på turen fordi pasientene må betale en del av utgiftene selv, ca. 200 kroner. Fra tidligere vet en at Lars har problemer med å bruke penger på seg selv. Hjelperen sier at Lars selv må bestemme hva han skal delta på. Denne turen er heller ikke en del av det obligatoriske fellesopplegget. Lars sier at det er bra, men ser samtidig ikke helt tilfreds ut over avgjørelsen. Hjelperen kommenterer siden i arbeidsgruppa, at hun ikke er helt tilfreds med denne måten å anerkjenne pasientene på.

  34. Bekreftelse alene - kan være objektiverende bekreftelse • Bekrefte: • stadfeste en antakelse, bevitne riktigheten av noe • hjelperen blir subjektet som gir legitimitet til klientens opplevelse og behov for å bli bekreftet ”Jeg synes du har vært flink nå” ”Jeg er enig i at du kan bestemme dette selv” • faren er at en tilfredsstiller pasientens ønske om å være enig med ham, dette innebærer ikke at vi viser at vi forstår pasienten

  35. Forstå ved å matche følelsen • ”Det høres ut som du vil at jeg skal være enig med deg i at du ikke skal dra på tur? Hjelperen vil matche følelsen pasienten har av å få hjelperen på sin side, men uten å tilfredsstille denne følelsen • ”Jeg er litt forundret over at du ikke vil på tur, opplever du at problemet er at turen blir for dyr ..eller? Hjelperen verbaliserer noe av den konflikten som hun tror pasienten kan oppleve

  36. Samhandlingshistorien Da jeg kommer inn, sitter pasient E på stua si med en kaffekopp. Jeg setter meg ned. E prater i vei om mange ting og på en for meg uforståelig måte. Det ligger et hekletøy på bordet. Jeg kommenterer at det er fine farger hun bruker. E spør meg om jeg ikke kan sitte å hekle sammen med henne. Jeg svarer at jeg ikke vet om jeg er flink nok, men at jeg kan prøve hvis hun viser meg. Jeg hekler noen staver, og pasienten sier at det er ok. Hun spør meg om en del ting om livet mitt, jeg svarer, og hun forteller noe fra sitt liv, på en strukturert måte. Vi har en rolig stund sammen. Senere på dagen kommer jeg inn til henne igjen, og hun viser meg at jeg har heklet litt feil. Hun sier at jeg må rette opp feilen. Jeg setter meg ned sammen med henne, jeg hekler og hun står for samtalen. Også denne gangen er samtalen sammenhengende.

  37. Anerkjennende tilnærming (3) Etablere samhandlingssituasjoner basert på likeverd/gjensidighet (der det er mulig) • gjøre ting sammen – tilstedeværelse, nærhet • åpent rom for felles interesser, innebærer også å bryte regler og rutiner • forhandle om bruk av tid • balanse mellom å gi og ta • å gi uten å ta imot er å uttrykke sin overlegenhet • å motta uten å gi tilbake er å underkaste seg • avsløre egen tilkortkommenhet • emosjonelt tilstede

  38. Anerkjennende tilnærming (4) • Forhandling baserer seg på at en er likeverdige personer, men som har interessekonflikter • Forsøke å etablere en åpen samtale hvor begge presenterer sine synspunkter og ønsker • Belyser valgmuligheter innenfor rammene en har på arbeidsstedet • Forsøker å bli enige om en avtale • Belyser betingelsene for at avtalen skal oppfylles, fra begge parter sin side • Angir tidsrammen for avtalen • Angir i hvilken situasjon avtalen gjelder

More Related