1 / 40

” Helstjenesteindikatorer , et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”.

” Helstjenesteindikatorer , et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”. HTV- konferanse Bodø 23 november, 2011 Inger Margrethe Holter, Sykepleier, Ph.D Prosjektkoordinator, NSF Lars Mathisen, Sykepleier, Ph.D Seniorrådgiver, NSF. Benner et al (2010).

danae
Download Presentation

” Helstjenesteindikatorer , et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ”Helstjenesteindikatorer, et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”. HTV- konferanse Bodø 23 november, 2011 Inger Margrethe Holter, Sykepleier, Ph.D Prosjektkoordinator, NSF Lars Mathisen, Sykepleier, Ph.D Seniorrådgiver, NSF

  2. Benner et al (2010) • ” Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid, derfor er deres betydning for befolkningens helse avgjørende (s.37)”.

  3. Herr Olsen, 78år, gift, tre barn som bor i andre deler av landet • 8 forskjellige diagnoser • Blir eller er blitt behandlet av 6 forskjellige spesialister • Tar 14 forskjellige medisiner • Diagnosene og behandlingene påvirker i økende grad hans grunnleggende behov og dagliglivets aktiviteter • 2 innleggelser i sykehus de siste 8 måneder • Siste innleggelse, ny episode med hjertetrøbbel

  4. Spesialisthelsetjenestenforutsetter at pasienten klarer seg selv • 3 dagers sykehusinnleggelse • Fikk epikrise og informasjon før utskriving • Ingen melding til hjemmesykepleien • Ble bedt om å ta kontakt med fastlegen innen 7 dager

  5. Det som skjer hjemme hos herr Olsen • Klarer ikke å lese epikrisen • Harspørsmålom de nyemedisinene, men vet ikkehvemhanskalringe • Ersvak, svimmel og ikke i stand til å spise • Fårikke time hosfastlegeførom 10 dager • Førhankommertilfastlegenblirherr Olsen innlagtpåsykehus for 4 gang med akutthjertesvikt

  6. Forskjellige perspektiver ved utskrivelse fra sykehuset Pasienten og familien Spesialisthelsetjenesten Mottatt helsehjelp for sin medisinske diagnose Familien kan hjelpe ham Familien er en tilgjengelig ressurs • Trenger hjelp for å leve med sin sykdom og behandling • Trenger helsehjelp fra hjemmesykepleie • Herr Olsens helse stresser familien

  7. Sikker på at pas klarer seg selv etter utskrivelse

  8. Flere pasienter per sykepleier Økning av antall oppgaver som kan eller bør gjøres av andre yrkesgrupper Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Evidence basert praksis Helsereformer, erfaringer fra andre land:Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser

  9. Sykepleienes arbeid blir mer sett på som en ”kostnad” enn som et arbeid som knyttes til verdiskapning og pasientresultater. Dette gjør at sykepleiestillinger kan bli et lett bytt når kostnader skal reduseres (Aiken, 2008).

  10. 17 mars 2011

  11. :  ”Helstjenesteindikatorer, et viktig verktøy for å måle kvalitet og verdiskapning”. Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship • Fall • Decubitus • Embolier • Aspirasjons pneumonie • Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner • Sjokk og hjertestans • Medisinerings feil • Smerte • Lengde på sykehusoppholdet • Mortalitet

  12. Halvard VikeMaktens samvittighet ( Gyldendal Akademiske 2002) • Sykepleiere produserer vilkårene for sykehusets effektivitetsøkning samtidig som de skjuler sine egne spor og fremstår som et aspekt ved medisinsk behandling

  13. Olsvold (2010)Ansvar og yrkesrolle. Om den sosiale organiseringen av ansvar i sykehusAvhandling for Ph.D grad , Universitetet i OsloOlsvold ( 2010) • Legearbeidet utgjør sykehusets produktivitet og inntektsbringende side, mens sykepleiearbeidet oppfattes å tilhøre utgiftsiden, noe som medfører at det underlegges strengere økonomisk styring, ikke minst bemanningsmessig (s.213).

  14. Fjeldbraaten, 2010 • Det kan se ut som at endringene i organiseringen av helsetjenesten utfordrer sykepleiernes profesjonelle identitet ved å gripe inn i profesjonsidentitetens kjerne……sykepleiernes profesjonelle identitet syntes å være under press

  15. Olsvold (2010) • Situasjonen i de generelle sengepostene førere til at sykepleie i den profesjonsfaglige forståelsen, har dårlige kår i sykehus (s.171)

  16. Er følgende stillingskategorier formelt knyttet til den øverste foretaksledelsen?Lars Erik Kjekshus, Vilde Bernstrøm. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi,UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2010: 4Prosentandel (N)1

  17. NURSE FORECASTING IN EUROPE AND NORWAY (RN4CAST) (Personell og pasientsikkerhet):

  18. REULTATER NORGE I Norge sett under ett var 79 % av sykepleierne ganske eller veldig fornøyd med sin nåværende jobb. Blant sykehusene varierte dette fra 93 til 51 %. • I landet sett under ett beskrev 71 % av sykepleierne arbeidsmiljøet sitt generelt som bra eller utmerket. Dette varierte blant sykehusene fra 90 til 37 %. • I landet som helhet svarte 25 % av svarerne at de kunne tenke seg å slutte, med sykehusvis variasjon fra 65 til 12 %. • Kvaliteten på sykepleien på postene ble karakterisert som bra eller utmerket av 88 % av sykepleierne, med sykehusvis variasjon fra 96 til 61 %. • 16 % mente at kvaliteten på pleie og behandling var blitt bedre i løpet av det siste året, 57 % mente kvaliteten var uendret og 27 % mente den var blitt dårligere, det siste varierte sykehusvis fra 88 til 7 %. • Drøyt 5 % betegnet pasientsikkerheten i sin avdeling som generelt dårlig eller meget dårlig, dette varierte blant sykehusene mellom 31 og 0 %.

  19. RESULTATER NORGE forts… • Sykepleierne beskrev det kliniske, daglige samarbeidsmiljøet som godt, og de organisatoriske rammene for yrkesgruppen som mindre gode. • Også om pasientsikkerhetsaspekter var sykepleiernes beskrivelser mest positive når det gjaldt helt lokale forhold og mer kritiske når det gjaldt forhold lenger opp i sykehusorganisasjonen. • En rekke spørsmål som handlet om ”din siste vakt” ga resultater som viser til dels stor variasjon med tanke på organisering av arbeidet og hvilke aktiviteter som ble utført. • De norske resultatene kommer godt på mange av målingene ut av de høyst foreløpige sammenlikningene med de øvrige landenes resultater. Det er store forskjeller mellom norske sykehus med tanke på hvordan sykepleierne beskriver organisasjonen de arbeider i og kvaliteten ved arbeidet de utfører

  20. Egenskaper ved arbeidsplassen

  21. Nødvendige oppgaver forble ugjortHverdagsbeskrivelser fra norske sykehusKunnskapssenteret oktober 2011

  22. På siste vakt: Nødvendig, men ugjort-munnhygiene % spl som bekreftet, etter post (N=238) % spl som bekreftet, etter behandlingssted (N=35)

  23. Haukelien, Vike et al. , 2009 • Kvalitet fremkommer som et individuelt anliggende som varierer etter hvilke arbeidsvilkår og kompetanse den enkelte sykepleier har. • ”kvaliteten på tjenestene varierer sterkt, ikke bare mellom kommuner og enheter innen den enkelte kommune, men også i den enkelte enhet og overfor den enkelte bruker over tid. Kvaliteten er en fleksibel størrelse ….. Fleksibel kvalitet viser seg derfor ofte å bli til tilfeldig kvalitet” (s.25).

  24. Smith, 2007 • ”Nursing can no longer be viewed as a lovely accessory to patient care, but a core driver of both delivery and outcome”

  25. ”Nettopp i krisetider er det spesielt avgjørende å ha en klar visjon av hva sykepleie av høy kvalitet er”(Benner s.42).

  26. Grimen og Tærum (2009) • Det som kjennetegner profesjoner er at de forlanger aksept for at de har særegne forutsetninger for å ta seg av bestemte oppgaver på vegne av fellesskapet. I den grad de oppnår dette, kontrollerer de både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene (s.9).

  27. Hvilke bestemte oppgaver er det sykepleieren tar seg av på vegne av fellesskapet? • Skolens utfordring blir å utvikle en sterk faglig identitet?

  28. Florence Nightingale (1860) • I følge Florence Nightingale er sykepleie • ”ikke sykdommen primært, men den syke selv og den sykes opplevelse av sykdommen” • ( s. 298).

  29. Observasjoner av sykeFlorence Nightingale, Notater om sykepleie (s. 149) • Den viktigste praktiske leksen man kan gi sykepleierske, er å lære dem hva de skal observere, og hvordan de skal observer; hvilke symptomer som tyder på bedring, og hvilke som tyder på det motsatte, hvilke som er nyttige, og hvilke som ikke er det: hvilke som tyder på forsømmelse, og hva slags forsømmelse. • Alt dette bør utgjøre en del, en vesentlig del, av alle sykepleierskers utdannelse.

  30. Florence NightingaleNotater om sykepleie (1997) • Hun må observere oppspyttet , som er rustfarget ved lungebetennelse, skummet ved plevritt, slimete ved bronkitt, det blodstrimete, tette, tunge oppspyttet som ofte inntrer ved tuberkulose, og hvordan hosten er når oppspyttet kommer” (s.184)

  31. Å puste Å spise Å få fjernet avfallsstoffer Å kunne bevege seg Å få søvn og hvile Å få kledd av og på seg Å kunne opprettholde kroppstemperaturen Å holde kroppen ren Å unngå farer fra omgivelsene Kommunikasjon Å utføre handlinger i pakt med sin religion Å ha oppgaver som gir følelse av prestasjon Å leke Å lære og oppdage 14 grunnleggende behov

  32. Pasientenes grunnleggende behov • Respirasjon og sirkulasjon • Ernæring • Eliminasjon ( urin og avføring) • Aktivitet og hvile • Personlig hygiene • Kommunikasjon

  33. Marit Kirkevold ( 2011) • akutte situasjoner • uavklarte og ustabile situasjoner • stabile, avklarte situasjoner • helsevurderende og/eller helsefremmende situasjoner

More Related