Kropslige processer i spændningsfeltet mellem social kompetence og læringskompetence

1. Kropslige processer i spændningsfeltet mellem social kompetence og læringskompetence Det kroppslige møte med barna og seg selv – Hvordan bruke det implisitte og selvfølgelige eksplisitt? Thomas Moser & Ilse Marie Mortensen Presentasjon ved HPA – forskningsseminar 9.11.2007, DPU, København

2. UNDERSØGELSENS HOVEDFOKUS • Kropslighedens betydning for styrkelse af børns handlekompetencer i pædagogisk arbejde i daginstitutionerne. • Den deskriptive og analytiske orienterede del af studiet retter sig mod en nærmere udforskning af de konkrete kropslige praksiser i et socialt og læringsperspektiv. • Intervensjonsdelen vil foregå i en eller noen få institusjoner utenfor HPA-institusjonene.

3. UNDERSØGELSENS OVERORDNEDE PROBLEMSTILLINGER • I hvilken grad kan og bør kropslige processer indgå som indikator og som mulig tilgang for kompetence udviklende tiltag for at styrke børns handlekompetencer? • Hvilke kropslige ytringer, oplevelser og erfaringer kan være relevante for udviklingen af børns sociale kompetencer og læringskompetencer i børnehaven? • Hvilken betydning har personalet med hensyn til at muliggøre gode kropslige handle - og erfaringsmuligheder som kan styrke udviklingen af kompetencer.

4. TEORETISK RAMME • Kropslig-kulturel og social kapital som forutsetning for handlingskompetence (jf. Bourdieu, 1986) • Sociale uligheder kan bekræftes eller forstærkes på grund af mangler i den kropslige (handlings-)kompetence (Bernstein, 2001). At forstå og beherske de kropslige koder, som gælder og er tilladt i en institution er en vigtig forudsætning for at forebygge eksklusionsprocesser (eller styrke inkludering). • Krav til individuell iscenesættelse og identitetsskabelse og egne valg (Giddens, 1997), bl.a. gjennom hensiktsmessige kroppslige relasjoner, handlinger og utrykk. • Kompetencebegrepet (Nygren, 2004; Jensen, 2002)

5. KROPPEN SOM • handlingssystem (erfaringsskapende) • erfarings- og opplevelsessystem (sansende kroppen) • sosial respondent og og agent • kommunikasjon, relasjon • inklusjons- og eksklusjonsprosesser • sansksjonsmakt • estetisk og kulturell uttrykk • grunnlag for identitetsutvikling og iscenesettelse

6. METODISK TILNÆRMELSE 1ANALYSEDIMENSJONER OG INDIKATORER • KROPPSPOSISJON (KP) I DET FYSISKE ROMMET • Tilgjengelighet (generell - selektiv) • Plassering mht. høy sannsynlighet for kvalitativ gode relasjoner med alle barn • (Kjønn; etnisitet; sosial-/kulturell-/økonomisk kapital) • KROPPSORIENTERING (KO) I DET SOSIALE ROMMET • Nærhet – distanse • Orientert mot (annen personal; kjønn; etnisitet; bestemte individer/grupper) • Søke hen – søke bort • KROPPSTALE (KT) I SOSIALE RELASJONER • Åpenhet - lukkethet • Inviterende – tilbakevisende • Oppmuntrende - undertrykkende • Kongruens • Autentisitet Dimensjonene og indikatorene gjelder for både barn og personalet og erfares av begge grupper hos seg selv og de andre

7. RELASJONSMANGFOLD P – P – P – P … B – P – B – P … B – P – B / B – B – P B – P B – B – B … B – B B = Barn P = Pedagog F = Forsker Pedagoger og Forsker Barn, barna F & B Pedagoger P & B Pedagog F & P & B Forsker METODISK TILNÆRMELSE 2KROPPSLIGE RELASJONER OG INTERAKSJONER

8. METODISK TILNÆRMELSE 3MULIGHETER FOR DATAINNSAMLING • PERSONALET • Agerer kroppslig i pedagogiske situasjoner (KP, KO, KT). • Selvobservasjon, logg; observasjon av og samtale med barn og kolleger; Pedagogisk dokumentasjon og refleksjon. Individuelle og grupperefleksjoner; Respondent på spørreskjema og informant i intervju og kan være ”gjenstand” for informasjon. • BARN • Uttrykker sosial relevante opplevelser, erfaringer og forventninger gjennom kropp, handling og språk; tilgjengelig for observasjon og intervju (barnesamtale) • FORSKER • Må plassere seg selv kroppslig i situasjonen. Observasjon (direkte og video), individuell og gruppeintervju i forhold til pedagoger og barn. Teoretiske analyser.

9. METODISK TILNÆRMELSE 4DESIGNMULIGHET Kroppslighetens fremtoning i styringsdokumenter (Planer, dokumentasjon) Tematisk refleksjon (KP, KO, KT) Pedagogenes ”bevissthet” Selvobservasjon, kollegial observasjon Logg (KP, KO, KT) Utvikling av kroppsorientert ”handlingsplan” (KP, KO, KT) Utprøving av en mer kroppsorientert pedagogisk praksis Evaluering og tilpasning Forskeraktivitet Analyse Fokusgruppe Kroppsfaglig input Barnesyn, intervju (B) Veiledningsforløp Observasjon, video Intervju (B,P) Fokusintervju (B,P)