Prøveforelesning for dr.polit-graden Av Annechen Bahr Bugge NTNU, den 20. mai 2005

1. Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr.polit-graden Av Annechen Bahr Bugge NTNU, den 20. mai 2005

2. Hva skal jeg snakke om? • Den matsosiologiske forskningsinteresse • Problemområder • Tilnærmingsmåter • Eksempel: Mat og kroppsvekt • Den matsosiologiske forskningens praktisk-politiske betydning • Deltaker/tilskuer-problematikken • Eksempel: Samfunnsvitenskapelige forskeres deltakelse i den offentlige debatt • Det matsosiologiske bidrag • Hva, hvem, hvordan • Og hvorfor

3. Hva er matsosiologi? • Matsosiologi • Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg • Den matsosiologisk analyse • Historisk: Tradisjoner • Kulturell: Verdier og normer • Strukturell: Regulering og organisering • Kritisk: Sosial mobilisering • De matsosiologiske tilnærminger • Struktur/aktør-debatten A sociology of food and nutrition. The social appetite Germov and Williams eds. (1999)

4. Den sosiale appetitten • Det durkheimske perspektiv • Matvaner er et objektiv faktum (struktur) • Det weberske perspektiv • Matvaner er en subjektivvev av mening og betydninger (aktør) • En dobbel hermeneutikk • Matvaner er både strukturert av samfunnet og aktivt formet av handlingene til den enkelte

5. Livssjanser og livsvalg • Internaliseringsmekanismer • Innlæring og sosialisering. • Hvordan blir normer, verdier, kunnskaper, vurderinger, persepsjonsmønstre og ytre strukturer gjort til en del av ”jeget”? • Eksternaliseringsmekanismer • Et fenomenologisk inspirert begrep. • Hvordan etablerer, opprettholder og endrer aktører meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tolkninger av omverdenen?

6. Internaliseringsmekanismer • Standardisering • McDonaldisering (Ritzer 1993, 1996) • Romlig og tidsmessig kolonisering av pseudo-mat (Winson 2004) • Sosial kontroll • De uskrevne matreglene; ”das Man” (Murcott 1982, 1983, Charles og Kerr 1988) • Diskursformasjoner som forsøker å mestre og regulere den menneskelige kropp (Foucault 1976) The McDonaldization thesis Ritzer (1993, 1996)

7. Eksternaliseringsmekanismer • Sosial mobilitet • Aktiv bruk av matkulturelle symboler for å signalisere klassetilhørighet (Bourdieu 1984, McCracken 1988, Tomlinson og Warde 1993, Crotty 1999) • Geografisk mobilitet • Etniske entreprenører som butikkeiere og restauranteieres påvirkning på den hegemoniske matkulturen (Harbottle 1997) • Sosial mobilisering • Forbrukerbevegelser/-boikotter: ”Slow food” eller ”Nei til Tine melk” (Lang 2001)

8. Matsosiologens forskningsinteresser • Det avslørende • Undersøke selvfølgelig-utsagn, tatt for gittheter, ok-verden • Det urespektable • Undersøke andre virkeligheter enn den hegemoniske • Det relativiserende • Undersøke konkurrerende tolkningssystemer Vegetarianisme - et eksempel på en ”urespektabel” praksis

9. Mat og kroppsvekt - det ernæringsvitenskapelige problem Forstå hvordan man kan forebygge og behandle over-vekt og fedme Nasjonalt folkehelseinstitutt (2002) ”Helseprofil for Oslo”

10. Mat og kroppsvekt- det sosiologiske problem • Forstå hvordan hele det sosiale systemet omkring mat og kropp virker ... • - Mat, kroppen og selvet Food, the body and the self Lupton (1996)

11. Sosiologiske tilnærminger til mat og kropp • Sosiologisk diskursanalyse • Inspirert av Foucaults analyser • av diskursformasjoner (Foucault 1976) Symbolsk interaksjonisme Inspirert av Goffmas analyser av interaksjonsorden (Goffman 1959)

12. Overvekt- og fedmediskursen • Ramme • Overvekt- og fedmeepidemien i den norske befolkning • Opinionsdannere • Medisinske eksperter, helse-byråkrater, SEF, slanke-, skjønnhets- og moteindustrien • Målgruppe: • Barn, unge kvinner, middelaldrende menn Slankesjefene

13. Fedonfenomenet • De hellig kuers slakter • Kritiserer sentrale ingredienser i den norske matidentiteten: Brød, poteter og brunost • En maktperson og opinionsformer • Omsatt bøker for 50 millioner kroner • Stadig flere matprodukter i hans navn • Faste spalter i mange blader og ekspert i NRK1s helseprogram • En karismatisk autoritet • Webers teori om nådegaver (gr. karisma) • Karisma = En voldsom, lidenskapelig utfordring til de fastsatte definisjoners herredømme Karbokameratene (Rolf Groven 2004)

14. Fortolkning av ”fatness” og ”thiness” • Interaksjonistisk tilnærming • Hvordan forhandler folk om en vektidentitet? • Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som betydelig overvektig? • Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som slank? Interpreting weight. The social management of fatness and thiness Sobal og Maurer eds. (1999)

15. Kroppsvekt – en sosial konstruksjon • Det feminine tynne ideal • Et vestlig ideal de siste 40 årene (Williams and Germov 1999) • Strengere rammer for kvinnelige kropper og utseende enn for menn • ”Dieting” er blitt et vestlig kvinnelig spisemønster • Opptattheten av kroppsvekt er mer motivert at utseende enn helse (Holm 2003) The thin ideal: women, food and dieting (Williams and Germov 1999)

16. Høy kroppsvekt - et stigma • Stigma • En diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept (Goffman 1963) • Definisjon av overvekt og fedme • En tilstand av høyt nivå av lagret kroppsfett • Kvantitative definisjoner, f.eks BMI • Relative definisjoner som åpner for variasjon (kvinner/menn, ballett-danser/ bygningsarbeider Stigma. Notes on the management of spoiled identity Goffman (1963)

17. Hvordan forklares fedme? • Stigmatiserende forklaringer • Individuelle: Mangel på selvkontroll og vilje i form av fråtsing, overspising og ”sofa-sliting” • Destigmatiserende forklaringer • Strukturelle: McDonaldisering og kolonisering av pseudo-mat • Medisinske: Genetikk og metabolisme • Den dominerende forklaringen • Den enkelte ansvarlig for sin kroppsvekt. • Personlig svakhet

18. Tilpasning og mestring av betydelig overvekt • Internalisering • Hvordan stigmatiseres den overvektige? • På hvilke sosiale felter er det overvektige stigmatiseres? • Eksternalisering • Hvordan etablerer og endrer individet en overvektig identitet? • Hvordan mestrer den overvektige interaksjon med andre? A sociological analysis of the stigmatisation of obesity Sobal (1999)

19. Fysisk kapital – innsnevrer og muliggjør • Det romantiske ideal • Mann og kvinne blir par fordi de er forelsket • Dette er en uimotståelig følelse som slår ned tilfeldig • Det sosiologiske faktum • Amors piler blir styrt i helt bestemte retninger • Parforholdet er en innviklet vev av økonomisk, kulturell, sosial og fysisk kapital • Kjærlighetens mirakel blir således noe kunstig Love is free .. Free is love (John Lennon 1970)

20. Hvordan vinne og opprettholde sosial aksept? • Problematiske handlinger og situasjoner • Spise • Vise kropp (Sobal og Maurer 1995) • Sosial anerkjennelsesstrategier • Omdefinere, fornekte, unnskylde og rettferdiggjøre • Spise i skjul • Unngå bestemte situasjoner og steder • Kamuflere kroppen (eks. T-shirt) (Finkelstein 1991, Entwistle 2000, Tseëlon 2001) • Søke gruppetilhørighet Klær både liberaliserer og kontrollerer kroppen The Clothed body (Calefato 2004)

21. Overvektige stigmatiseres – Og så da? • Forskningsmål • Avsløre, utfordre og relativisere matens betydninger • Forskningsinteresse • Hovedsakelig av teoretisk art • Forskerens dilemmaer • Tilskuer eller deltaker? • Hvordan skal man i så fall delta?

22. ……, sier matsosiologen. Veksten i antall avisartikler med forskere oppdelt etter vitenskapelig hovedområde(Albæk 2002)

23. Det matsosiologiske bidrag Hva Kunnskapsproduksjon og -formidling som til syvende og sist kan gi den enkelte større selvforståelse (bevisstgjøring, refleksivisering) Hvem Alle dem som måtte ønske å ta i mot slik kunnskap – for eksempel andre forskere, offentlige myndigheter, private aktører, ”vanlig folk” Hvordan Artikler, bøker, rapporter, undervisning, forelesninger, foredrag, opptredener, massemedier, råd, utvalg, konsulentoppdrag

24. Konklusjon- Og hvorfor? Legge sentrale brikker i det store matpuslespillet!