Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid

1. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid Kristiansund 1. oktober 2009

2. Hvorfor samhandlingsreform? • Det er ingen system i dag som ivaretar pasientenes/brukernes helhetlige behov. • Mange av pasientene/brukerne blir behandlet på et for høyt nivå. (Jfr. LEON prinsippet) • Helsevesenet kommer for sent inn. Sykdommen har utviklet seg for langt, og det går mye ressurser til reperasjon. • Den demografiske utviklingen er slik at utfordringene blir større og større, og truer samfunnets bæreevne.

3. Noen eksempel: • Antall eldre over 80 år vil auke med ca 50 % fra 2007 til 2030 • Aldersrelatert sjukdom med stort samhandlingsbehov vil auke: • 200 000 personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste dødsårsak på verdensbasis i 2020 • 60 000 personer hadde demens i 2005. Tallet vil doblast til 2035 • 90 – 120 000 er diagnostisert med diabetes. Ei like stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert. • Antall krefttilfeller vil auke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020

4. Noen definisjoner:

5. Samhandling: • Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.

6. Forløp: • Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. • Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.

7. Hva er reforma sitt svar på utfordringsbiletet? • Sterk satsing på pasientforløp • Økt satsing på førebyggende helsearbeid og tidlig intervensjon • Styrking av kommunene sin evne til å håndtere oppgaver som i dag blir løst i spesialisthelsetjenesten • Bruk av lovverk og økonomiske insentiver for å sikre at det blir lagt tilrette for at pasienter får rett behandling til rett tid og på rett nivå. • Nasjonal styring med IKT-utviklingen • Nasjonal helseplan skal sikre helhetlig politisk prioritering

8. Hvordan kan kommunene se på reformen? Dette kan være en mulighetsreform, som gir • Tillit til kommunene • Mulighet for kommunene å ta i bruk kommunens helhetsperspektiv • Mulighet til å puste nytt liv i kommunesamarbeidet • Kommunens helse- og omsorgstjeneste kan bli en mer attraktiv arbeidsplass

9. Brukerfokus Helsetjenesten er så kompleks, at den eneste som ser helheten er pasienten • Reformen gir kommunen mulighet til å spille rollen som helhetsgarantist overfor brukeren • Visjonen: Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det • Nærhet til hele helsetjenestetilbudet – der du bor • Lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt i tjenestene.

10. KS sitt hovedmål i arbeidet framover: Bidra til en samhandlingsreform der kommunesektoren i størst mulig grad blir den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene, og har tilstrekkelig økonomisk og kompetansemessig kraft til å påta seg store oppgaver

11. Under forutsetning av : At kommunene ikke skal pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette.

12. Utfordringer: • Finansiering • Kommunesamarbeid • Kompetanse

13. Første konkrete tiltak: nasjonal enhet for IKT i helse fra juli 2009 Helse-IKT samles i en enhet: Mer nasjonale kraft, mer standardisering Hvis vi ikke lykkes med elektronisk samhandling vil ikke samhandlingsreformen lykkes Finansieringen av helsenettet er ikke berørt i meldingen - kommer i statsbudsjettet?

14. Behov for flere nye kompetanser • Helsefaglig kompetanse • Robuste fagmiljø kreves for å møte nye oppgaver • Samhandlingskompetanse • Styring av legetjenesten • Forutsetning: • Klar arbeidsgiverrolle • Øke antall fastleger - Andre yrkesgrupper/annen kompetanse også viktig for et helhetlig helsetilbud

15. Kommunal medfinansiering: 3 ulike innretninger av modellen vurderes • En generell medfinansiering for alle diagnoser og aldre. • En avgrensning knyttet til diagnose. • En avgrensning knyttet til alder. Viktig for KS framover: • Vurdering av treffsikkerhet • Risikovirkninger for kommunene. Erfaring med tidligere reformer.

16. Samarbeid/samhandling pr. dato: på Nordmøre og i Romsdal • Vi har samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg • Samarbeidsutvalget har arbeidsutvalg

17. Historikk • Det har vært jobbet med samarbeidsavtaler mellom sykehusene og kommunene siden før forrige helsereform (01.01.2002 da sykehusdriften ble overført til Staten) • De første avtalen ble underskrevet i 2004 • Evaluert i 2007 • Nye avtaler i 2008

18. Samarbeidsavtalen omhandler • Rutiner vedr. innleggelse og utskrivelse fra sykehus • Betaling for opphold • Utskrivingsprosjekt • Individuell plan • Ambulerende tjenester • Pasient og pårørendeopplæring • Og andre samarbeidsforhold som:

19. Praksiskonsulent • Samhandlingsutvalg • Arbeidsutvalg • Samarbeidsmøter • Faglige samarbeidsmøter – kompetanseutveksling • Bruk av IT og telemedisin • Årlig revidering • Avviksbehandling • Særavtaler • Oppsigelse og varighet

20. Utfordringene når det gjelder avtalen: • Å få den godt nok kjent både i kommunene og helseforetakene • Å komme i gang med prosjekt • Å bruke avviksmeldingene konstruktivt

21. Det er nå det begynner Lovproposisjoner fremmes i 2010. Dette gjelder blant annet • endringer som skal tydeliggjøre de nye kommunale oppgavene • vurdering av ny felles helse- og sosiallov • lovgrunnlaget for den nye samarbeidsordningen mellom kommuner og helseforetak • lovendring om personlig koordinator • tiltak for å understøtte bedre pasientforløp • Innholdet i den nye finansieringsordningen til Stortinget i 2010 • Forslag til implementeringsopplegg fremmes også i 2010. • 2012 er satt som startåret for opplegget med kommunal medfinansiering.