Hvordan bevare gjenstander - PowerPoint PPT Presentation

hvordan bevare gjenstander n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Hvordan bevare gjenstander PowerPoint Presentation
Download Presentation
Hvordan bevare gjenstander

play fullscreen
1 / 26
Hvordan bevare gjenstander
283 Views
Download Presentation
triage
Download Presentation

Hvordan bevare gjenstander

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Vegard Vike 27.10.2012 http://folk.uio.no/vegardav/kons/ARK4060/ Hvordan bevare gjenstander Tegning Geir Helgen

  2. Temaer • Konservering - hva er det? • Arkeologisk utgravning og bevaring • Nedbrytning – hvorfor og tiltak • Konservering - inngrep og analyser • Besøke konserveringsbrakka

  3. Konservering Konservering er • Bevare gjenstand lengst mulig, stagge nedbrytning og skader. • Ivareta informasjon gjenstand besitter. Forebygge (passivt/preventivt) • Håndtering - et problem. • Stabile omgivelser - overvåke/regulere. Inngrep (aktivt) • Rense fram ønsket overflate. • Kjemikalier - når er det nødvendig. • Prøver til analyse.

  4. Utgravning og bevaring Forberede utgravning • Forventet type materialer og funnmengder, konsekvenser? • Behov for spesielt utstyr for å ta hånd om gjenstander i felt? • Budsjett til konservering - del av utgravningsbudsjett (alle kostnad skal belastes utbygger). Benytt kontaktperson ved konserveringen • Avklaringer før graving og innlevering til konservering. • Prioriteringer - hva skal konserveres (budsjettet begrenser).

  5. Utgravning og bevaring Materialene - ulike behov Sorter gjenstander materiale • ORGANISK: fuktig, mørkt, kaldt. • JERN: overlever til konserveringen raskt (1-2 uker). Nedbrutt gjenstand - sårbarhet ved utgravning • Vurder opptak i preparat istedenfor å grave ferdig i felt. • Preparat kan arkeolog grave kontrollert ut i konserveringslab, assistert av konservator. • Konservatorer kan utkalles til felt for å bistå.

  6. Opptak av preparat C53262/1 Borgen Mellom, Sarpsborg. Norges eldste vognhjul. C-14 datert til omtrent 400-200 f.Kr. Utgravd 2003 og tatt opp som preparat, åpnet på laboratoriet og gravd ut .

  7. Ny støttebandasje på oversiden, snudd og gravd ut på undersiden.

  8. Nedbrytningsforløp Ingenting varer evig Tenke bevaring i alle ledd  øk gjenstandens levetid

  9. Hva nedbryter gjenstander Tørke • ORGANISK materiale: krymp, sprekk, kollaps. • METALL generelt - stabilt i et normalt tørt rom JERN m/ salter - korroderer pga. luftfuktighet. Fukt • ORGANISK materiale: angrep av mugg og mikroorganismer pga. fukt + varme + lys • METALL korroderer pga. fukt + oksygen + salt + varme

  10. Hva nedbryter Klimaforhold og omgivelser • Overvåke/regulere, stabilisere forholdene • Luftfuktighet, lys, vibrasjon, skadedyr, støv, gasser Temperatur • Kjemi og biologi går fortere ved økt temp. • 10°C økt temp = ”dobbel reaksjonshastighet” (tommelregel) • Under 5°C, lite biologisk aktivitet (= kjøleskap). • Frysing stopper ”all” nedbrytning. Lys • Direkte sol varmer opp og tørker ekstremt fort ut eksponerte organiske gjenstander i felt. • UV-stråler (sollys) skader fargestoffer og organisk materiale.

  11. Hva nedbryter Håndtering - et faremoment, opphav til brudd, slitasje, oppsmuldring.

  12. Luftfuktighet  jern-”eksplosjon” Luftfuktighet + oksygen + salt  JERNKORROSJON • Korrosjon over 12% relativ luftfuktighet. • Korrosjon ved jernkjerne ekspanderer, 10 ganger jernets volum. • Originaloverflaten er i korrosjonslagene som ”sprenges” løs.

  13. Vikingsverd fra Kaupang

  14. Salt (NaCl) og jern Salt fra hav og jord infiserer jerngjenstander • Jord i lavland - mye salt mye korrosjon • Jord i fjellområder - lite salt lite korrosjon • Jern som ikke har ligget i jord  ikke salt  ikke korrosjon

  15. Treverk: tørke  kollaps Trebit fra Osebergfunnet, før og etter lufttørking. Det viser en typisk tørkekollaps for nedbrutt treverk, med sterk krymping på tvers av fiberretningen. Nedbrutt, vått treverk kollapser ved lufttørking. Impregnering og frysetørking hindrer dette.

  16. Hindre nedbrytning Arkeologisk gjenstand = ”mat” • Overlever "ferskt” til konservering. • Kaldt/kjøleskap  forlenger holderbarhet. • Frysing stopper nedbrytning. Antall tin/frys bør begrenses. Kontakt og spør konservatorene ved behov • Håndbøker om feltkonservering, mulige hjelpemiddel: • First aid for finds (Watkinson og Neal 1998). • Handbook of field conservation (Madsen 1994). • A Conservation Manual for the Field Archaeologist (Sease 1994). • http://www.ioa.ucla.edu/publications/pdfs/Conservation%20Manual.pdf

  17. Hindre nedbrytning Organisk materiale • Hold fuktig, unngå uttørking • spray gjenstand med vann, legg ved fuktig jord, pakk i tett plastboks/-pose. • oppbevar evt. i vannbad (middelaldergraving). • garvet lær og vanntrukket tre tåler vannbad. • tau og tekstil tåler vannbad dårlig. • Kjølig og mørkt er bra • Direkte sollys tørker raskt en overflate.

  18. Hindre nedbrytning Metaller • Lufttørking stopper korrosjon (gjelder ikke jern!). Jern, normalen er korrosjonsproblem. • Lav luftfuktighet hindrer korrosjon (12% RF). Tett gjenstandsboks med tørkestoff i felt er mulig for store utgravningsprosjekter, med egen funnansvarlig. • Nedfrysing (kjøleskap hjelper bare delvis). • Overlever til konserveringen (dager/uker). • Tørrom • Vasker ut saltene

  19. Hindre nedbrytning Kompositte gjenstander Metall (spesielt jern) og organisk materiale i samme gjenstand byr på problemer. Disse er gjerne også vanskelig å konservere. Tørke  skader organisk del Fukt  korroderer metallet • Hold fuktig, kaldt (evt frys), pakk tett (begrens lufttilgang). • Lever helst til konserveringen relativt raskt (uke/uker) Kniv fra vikingtid, funnet på fjellet i Oppland i 2011 .

  20. Håndtering og pakking Håndtering og forflytning av gjenstander • Utgjør risiko og slitasje. • Ved utgravning, konservering, foto, studium og utstilling. Flytting av Osebergskipet med lekter til Bygdøy, 1926.

  21. Håndtering og pakking Pakking og stabilisering • Avstivning hindrer brudd. Plate, planke, rør/takrenne som understøtte. Evt. gipskappe/preparat. • Kasse og polstring for å beskytte mot støt og slitasje. Sverd fra Langeid, Setesdalen, 2011, sen vikingtid.

  22. Aktive inngrep Aktive inngrep i gjenstanden • Prøver tatt ut til analyse - skader gjenstand. • Kjemikalier - impregnering, liming - kan påvirke analyser. • Rense fram ønsket overflate – kan fjerne informasjon.

  23. Analyser • Konservatoren benytter stereolupe ved rensing av gjenstander, Studerer detaljer, identifisert materialer, konstruksjon mm. • Røntgen, elektronmikroskopi, lysmikroskopi utføres ved konserveringen, også FTIR, metallografi mm. • CT (3D-røntgen), C14, dendro, treartsbestemmelse andre steder.

  24. Besøke konserveringslab • Tørrom • Kjølerom • Fryser • Saltutvask • Sandblåsing • Frysetørk • Analyse • Røntgen • Arbeidsmikroskop • Skanning elektronmikroskop (SEM)