Integrering i nedgangstider Krisen som rammet de få .

1. IntegreringinedgangstiderKrisensomrammet de få. Presselansering 26.11.09 IMDi

2. Global finanskrise, usikre fremtidsutsikter. PROBLEMSTILLING: Vil innvandrere rammes hardere enn andre grupper, i så fall hvordan og hvilke konsekvenser vil det få for integreringsarbeidet? Belyses gjennom: • 17 fagartikler • Reportasjefrafagseminar • IMDi-artikkelsomoppsummererhovedpoengogpekerpåutfordringerfremover • Intervjuer

3. Tema og fagmiljø • Historisk tilbakeblikk og tidligere økonomiske kriser: NHH og Växjö University • Det globale bildet: Center for Migration Studies • Arbeidsinnvandring: Fafo og IMDi • Krisens konsekvenser for ulike innvandrergrupper: SSB, Fafo/ISF, NAV • Fattigdom: NOVA • Bolig. NIBR • Psykisk helse: Rådet for psykisk helse • Ungdom, utdanningsvalg og marginalisering: ISF og NIFU STEP • Diskriminering på arbeidsmarkedet: ISF • Mangfoldsarbeid i bedrifter: BI, Perduco og Foreningen Nydansker

4. Hovedpoeng • Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe som er rammet av krisen på ulike måter • Nedgang i arbeidsinnvandring det siste året, men Norge er fortsatt attraktivt for arbeidsinnvandrere • Ledigheten har økt mer blant innvandrere enn i resten av befolkningen • Mange innvandrerkvinner står utenfor arbeidsmarkedet. Økonomisk nedgangstid gjør det trolig enda vanskeligere for denne gruppa å komme inn på arbeidsmarkedet. • Fare for økte forskjeller mellom innvandrere og resten av befolkningen

5. Ledighetsutvikling: sterk økning blant arbeidsinnvandrere Kilde: SSB

6. Flere arbeidsløse arbeidsinnvandrere Registerte arbeidsledige etter statsborgerskap. Tallet på personer i oktober 2009, og prosentvis endring fra oktober 2008 til oktober 2009. Kilde: NAV

7. PåoppdragfraIMDiutarbeider SSB modellerogprognoser for ledighetblantulikeinnvandrergrupper. Rapport med meromfattendeogoppdatertprognosemodell frem til 2012 leveres IMDi desember 2009. IMDivil I 2010 bestillejevnligeoppdaterteprognoser for ledighetblantinnvandrere Prognoser for ledighetblantinnvandrere Kilde: SSB * Innvandrere er her personer uten norsk statsborgerskap

8. Arbeidsinnvandring: Flertallet vil bli i Norge • Om lag halvparten av de som har mistet jobben i Norge anser muligheten for å finne ny jobb i Norge som gode. • Åtte av ti tror det vil være lettere å finne jobb i Norge enn i hjemlandet eller andre land de neste årene. • Seks av ti arbeidsinnvandrere tror at de fremdeles kommer til å bo i Norge om fem år Utfordringer: Forhindre sosial dumping og utnytting av utenlandsk arbeidskraft Være oppmerksom på befolkningens holdninger til arbeidsinnvandrere i tider med økt konkurranse om jobbene

9. Startpakke for arbeidsinnvandrere:Ny i Norge • Oppfølgingav St. meld. Nr. 18 Arbeidsinnvandring • Informasjon om rettigheter og plikter fra 14 statlige etater • Tilgjengelig på 3 språk: polsk, engelsk og norsk både på papir og web • Tekst, foto og lenker for at personer selv skal kunne orientere seg i det norske samfunnet • ”Salgsstatistikk” fra 25.11.09: • Norsk:15.000 • Engelsk: 15.000 • Polsk: 22.300 • Totalt: 52.300 www.nyinorge.no

10. Økt risiko for fattigdom • 31 prosent av innvandrerne levde i familier med inntekt under EUs fattigdomsgrense i 2007, mot ti prosent i hele befolkningen. • Sterk sammenheng mellom yrkesdeltakelse og fattigdom • 70 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn lever i familier med to inntekter, mens den tilsvarende andelen for barn av innvandrere i lavinntektsfamilier er 26 prosent. Utfordringer: Beskytte barn mot konsekvenser av fattigdom Sikre trygge boforhold Forhindre økte forskjeller mellom innvandrere og resten av befolkningen

11. Lav sysselsetting blant kvinner Sysselsetting 4. kvartal 2008 • 59% sysselsatt blant innvandrerkvinner, mot 69% for kvinner i alt • Særlig stor forskjell mellom kvinner og menn i noen grupper • 47 prosent av kvinnene i introduksjonsprogram går over til arbeid og utdanning, mot 61 prosent av mennene. Utfordringer: Øke sysselsettingen blant innvandrerkvinner Sikre kvinner like god uttelling for intro-programmet som menn Kilde: SSB

12. Utfordring:Treffsikre arbeidsmarkedstiltak • Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe som er rammet av krisen på ulike måter • Fare for at ”de nye ledige” får mest oppmerksomhet og prioritet, selv om det ikke nødvendigvis er de som trenger arbeidsmarkedstiltak mest • Rundt 30 prosent av de langtidsledige er innvandrere Utfordringer: Prioritere de som har størst behov for arbeidsmarkedstiltak Hindre langtidsledighet og varig utstøtelse fra arbeidsmarkedet

13. Høyt frafall blant gutter • 56 prosent av minoritetsspråklige gutter sluttet før gjennomført opplæring, mot rundt 30 prosent blant majoritetsguttene. • Behov for kunnskap om hvordan det går med de som har falt fra videregående opplæring Utfordringer: Hindre frafall blant unge med innvandrerbakgrunn Sikre læreplasser for minoritetsspråklige elever

14. Diskriminering • Annenhver innvandrer har opplevd diskriminering • Halvparten av næringslivsledere mener at norskkunnskaper bør vektlegges ved oppsigelser og permitteringer • Nær 39 prosent av høyskoleutdannede med innvandrerbakgrunn er i yrker uten krav til høyskole, mot 19 prosent i befolkningen generelt. Utfordring: Å fremskaffe mer kunnskap om art, omfang og årsaker til diskriminering i arbeidslivet • Sikre at innvandrere får lik uttelling for utdanning som den øvrige befolkningen Å motivere bedrifter til å satse på mangfold, også i nedgangstider

15. Kunnskapsbehov • Hvorfor har kvinner dårligere resultater i introduksjonsordningen enn menn? • Mer kunnskap om hvem de langtidsledige er, og om sammenhengen mellom langtidsledighet og varig utstøtelse fra arbeidslivet. • Hvorfor fullfører og består minoritetsungdom videregående opplæring i mindre grad en majoriteten. Hvordan går det med minoritetsungdom som har falt fra videregående? • I hvilken grad kan diskriminering forklare ulikheter mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen når det gjelder sysselsetting, ledighet og overkvalifisering? • Behov for et enhetlig system for registrering av innvandreres medbrakte utdanning