Norge i Europa

1. Norge i Europa Thorkel C. Askildsen SGO 2200 – vår 04

2. Et umiddelbart forbehold • Temaet for denne forelesningen ble bestemt i god tid før nok en gryende EU-debatt begynte å vise seg • Utgangspunktet er derfor at Norge er et utenfor-land og sånn er det med den saken • Men at det allikevel kan være interessant å se litt på hvilke relasjoner vi har med EU (her med utgangspunkt i økonomisk geografi) SGO 2200

3. European Free Trade Agreement • Opprettet i 1960 som en ”motvekt” til daværende EF, bestående av Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike • Består etter 1995 av Norge, Sveits, Island og Liechtenstein. Sveits deltar ikke i EØS-samarbeidet. SGO 2200

4. EØS-avtalen 1 • Initiativ fra Gro Harlem Brundtland, implementert i 1994 • Hovedformålet er å utvide EU’s indre marked til også å omfatte EFTA-statene • Inkuderer derfor flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital • Ble 2003 reforhandlet for å inkludere EU’s 10 nye ansøkerland fra 01.05.2004 SGO 2200

5. Hva omhandler EØS-avtalen? • Fri handel med varer (med begrensninger for landbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer • felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte, offentlige monopoler), harmonisering av selskapsretten • adgang til markedene for offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene • et nært samarbeid om transportpolitikken • felles veterinært regelverk (Men fortsatt toll for handel med fisk og landbruksvarer • samarbeid om miljøvern, utdannelse, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål • Konsultasjonsordninger slik at EFTA-landene blir konsultert om fremtidig EU-regelverk som kan bli EØS-regelverk. • felles beslutningsprosess hvor nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA og EU • egne EFTA-institusjoner (overvåkningsorgan og domstol) for overvåkning av EØS-regelverket • En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU, med særlig vekt på miljøprosjekter SGO 2200

6. Hva omhandler EØS-avtalen ikke? • deltakelse i EUs felles institusjoner som Det europeiske råd (EUs toppmøte), Rådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. Det medfører at EFTA-landene ikke er med i de EU-organer der vedtak om fremtidige EU-regelverk treffes. • EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland samt et utvidet samarbeid om bistandspolitikken • EUs felles landbrukspolitikk • EUs felles fiskeripolitikk • det regionalpolitiske samarbeidet • nærmere samordning av økonomisk og monetær politikk • samarbeidet om skatter og avgifter • det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet SGO 2200

7. Noen relevante institusjoner for samarbeid 1 • ESA (EFTA Surveillance Authority): påser at EFTA-landene følger EØS-reglene i EFTA-området. ESA har i så måte tilsvarende overvåkningsoppgaver som Europakommisjonen har i EU. • EFTA-domstolen har til oppgave å håndheve og løse tvister vedrørende tolkningen av EØS-avtalen for Norge, Island og Liechtenstein og har en lignende funksjon som EF-domstolen har for EUs medlemsland. SGO 2200

8. EØS-AVTALENS TOPILLAR-STRUKTUR MINISTERRÅDET for Den europeiske union EUROPA- KOMMISJONEN Administrasjonen EF-DOMSTOLEN (De europeiske felleskapers domstol) EUROPA-PARLAMENTET Sekretariatet DEN ØKONOMISKE OG SOSIALEKOMITÉ (ECOSOC) Sekretariatet ISLAND LIECHTENSTEIN NORGE EFTAs FASTE KOMITÉ* EFTA-Sekretariatet EFTAsOVERVÅKINGS-ORGAN (ESA) EFTA-DOMSTOLEN EFTA-LANDENES PARLAMENTARIKER-KOMITÉ * EFTA-Sekretariatet EFTAs KONSULTATIVE KOMITÉ EFTA-Sekretariatet EØS-RÅDET Ministrefra EU og EFTA EØS-landene EØS-KOMITEEN Kommisjonenog EU- og EFTA-regjeringsrepresentanter PARLAMENTARIKERKOMITEENFOR EØS* EFTA-parlamentarikereogmedlemmer av Europa-parlamentet EØS’ KONSULTATIVE KOMITÉ * SGO 2200 * Sveits har observatørstatus

9. Noen relevante institusjoner for samarbeid 2 • Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island: En diplomatisk representasjon for Europakommisjonen i Brussel, lokalisert i Oslo. Rundt 20 ansatte. Ivaretar de offisielle forbindelsene mellom Kommisjonen og Norge/Island • Euro Info Centre: 5 regionale sentre (i Norge) som har som sin viktigste oppgave å bidra til at norsk næringsliv i større grad kan utnytte mulighetene i EØS-avtalen, og adgangen til det indre marked. Er lagt til Norges Eksportråd, Agderforskning, VINN, TI- Trøndelag og Vestlandsforsking • Innovation Relay Centres: Teknologi-matchmaking. SINTEF hovedpartner i Norge. Støtte fra kommisjonen • EURES (European Employment Service): Jobbutveksling via AETAT • European Documentation Centres (EDC): Samarbeid mellom universitetsbibliotekene om tilveiebringelse av EU-litteratur og -dokumenter SGO 2200

10. Noen relevante institusjoner for samarbeid 3 • Den norske EU-delegasjonen i Brussel. Har 44 ansatte, hvorav 26 diplomater. Representanter fra de fleste norske departementene. Delegasjonen skal: • Innhente informasjon om utviklingen av EUs politikk på områder som er relevante for Norge. • Fremme norske myndigheters synspunkter på europapolitiske- og utenrikspolitiske spørsmål overfor EU. SGO 2200

11. Annen norsk representasjon • NHO, LO (egne kontorer) • KS (medlem av CEEP, CMPR, => Committee of the Regions, Economic and Social Comittee) • Regionkontorer som har eksistert noen år: • Stavangerregionens EU kontor • Trøndelag (en del av MidScandinavia) • Fra i fjor: • Osloregionen ( i samarbeid med WestSweden EU office) • VestNorges EU kontor • Nordlands EU kontor • Troms/Finnmark vurderer • Agder har sagt de skal opprette • Buskerud/Vestfold/Telemark vurderer • Avholdsfolket, Bellona, og selvfølgelig en del større bedrifter SGO 2200

12. Norsk deltakelse • 37 EU programmer (pr 1.1.2001) innenfor 15 ulike sektorer (bl a): • næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting • Regional utvikling (InterregIII) • Forskning, utvikling og innovasjon • kompetanseutvikling/utdanning/ungdom • miljø, energi • media/kultur • helse • IKT (teknologi og innhold) • 6. Rammeprogram 2002-2006 (EUR 17,5 mrd/ ca NOK 144 mrd) er av størst øk. Betydning for Norge SGO 2200

13. Hva er vi? • ”Alle” vet at Norge er et rikt land: vi har olje, gass, fisk og billig vannkraft (og kanskje nogo attåt). Hva slags mål kan vi sette på dette? • Et rikt land: NOK 1 531 159 000 000 (BNP 2002) • BNP/innbygger: NOK 337 400 mot NOK 23 500 i 1970 (men dette er i løpende priser: korrigert for prisstigning gir det en realvekst på ca 160%, eller en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden på ca 3%) SGO 2200

14. Hva er vi i forhold til de andre? SGO 2200

15. Internasjonal handel 1 SGO 2200

16. Internasjonal handel 2 • Altså: eksportoverskudd etter 1980, i 2001 var dette på NOK 233 milliarder • Men: Eksporten av olje og gass utgjorde i 2001 NOK 295 milliarder, slik at ”ordinær eksport” kun utgjorde NOK 234 Milliarder • Det var således et underskudd på handelsbalansen med ordinære varer på ca. NOK 61 milliarder SGO 2200

17. …som andel av BNP SGO 2200

18. Import som andel av BNP SGO 2200

19. Hvem handler vi mest med 1? SGO 2200

20. Hvem handler vi mest med 2? SGO 2200

21. Hvem handler vi mest med 3? SGO 2200

22. Litt om olje og gass 1 SGO 2200

23. Litt om olje og gass 2 SGO 2200

24. Norge – heldig med tidspunktet for inntreden på oljemarkedet SGO 2200