Download
1 / 35
350 likes | 534 Views
UDK i Norge. Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010. Bacheloroppgaven om UDK. Små avklaringer UDK = Universell desimalklassifikasjon UDK= alle versjoner av klassifikasjonsskjemaet Oppgavens mål øke kunnskapen om praktisk bruk av UDK i Norge
E N D
UDK i Norge Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Bacheloroppgaven om UDK • Små avklaringer • UDK = Universell desimalklassifikasjon • UDK= alle versjoner av klassifikasjonsskjemaet • Oppgavens mål • øke kunnskapen om praktisk bruk av UDK i Norge • Oppgaven er (dessverre) klausulert • vitenskaplige prosesser for å oppnå pålitelige og reflekterte resultater ble vektlagt mer enn estetikk • God veileder i Marit Kristine Ådland, HiO Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Metode • Spørreundersøkelse • 65 spørsmål • hele populasjonen i base Bibliotek http://www.nb.no/baser/bibliotek/avansert.html • 64 bibliotek per januar 2010, 63 bibliotek per mai 2010 • Svarprosent 55 %! • normalt 30-40% • 35 svar = enestående. Undersøkelsen var på 12 A4-sider… • Mulige svakheter • mange forbehold… Gir allikevel entydige resultater Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Litt om UDK og UDCC • Litteratur om UDK • relativt lite om praktisk bruk • Klassifikasjonsskjemaet • UDK har trekk fra flere skjematyper • enumerative trekk (opprinnelig oversettelse av DDC) • analytisk-syntetisk (framgangsmåten) • fasettert (Ranganathan arbeidet med UDK) • UDCC + utgivere = sant • UDC Consortium; en redningsaksjon på 90-tallet • vedlikehold, revisjon og utstedelse av lisenser • Master reference file 68 000 innførsler Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
UDK-versjoner… • Minst 25 versjoner av UDK i bruk • 23 bruker kun en versjon • 5 respondenter bruker kun spesialskjema • Fagspesifikke utvidelser av UDK • 11 bruker flere versjoner • Dette viser noe av mangfoldet til UDK • Vinner’n; Høyest hyppighet • 19 av 34 enheter: Universella decimalklassifikationen: svenska förkortade upplagan (1977) !!!!! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…UDK-versjoner… Tabellen viser UDK-mangfoldet: Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…UDK-versjoner • Eldre utgaver • flere enheter bruker ikke siste reviderte utgave… • eksempel: Universal Decimal Classification: International Medium Edition • aktiv bruk av 1998-, 1993- og 1985-utgave hos 7 enheter • UDC Online i elektronisk format oppdateres jevnlig og tilsvarer medium-utgaven, bare 5 brukere • Digitalt eller trykt • 6 av 34 anvender digital utgave; 14 % • for de svenske utgavene • trykt utgave 19, bare én enhet bruker digital utgave (2003) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Språk i UDK… • Ingen dyptgående analyse av språk • bestemt ut fra tittel og andre kilder • Hovedsakelig skandinavisk og engelsk • 24 engelske versjoner • 20 svenske versjoner • 3 norske versjoner • Engelsk er offisielt arbeidsspråk for UDK • Norge; utbredt bruk av UDK som er tilpasset det norske skriftspråket! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Språk i UDK… • Ønskes det en norsk oversettelse av UDK? • Urealistisk spørsmål… Altfor mange versjoner… • 20 av 34 ønsker norsk oversettelse • 14 av disse 20 bruker per i dag svensk utgave (multilingual - skandinavisk) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
… Språk i UDK • svensk/skandinavisk utgave fra 1977 • Hvorfor ønsker hele 14 av 20 en norsk oversettelse av denne? • foretrekker de norsk som arbeidsspråk? • ønsker de en oppdatering av den 33 år gamle utgaven? Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Norge som UDK-nasjon • Norge er ingen stor nasjon, ei heller når det gjelde UDK 2004 100 Jan 2010 64 Mai 2010 63 Endring i 2010 skyldes sammenslåing av bibliotek • En nedadgående trend for UDK i hele verden Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Bibliotektyper… • UDK brukes av ”fag- eller vitenskaplige bibliotek”! • 17 av 34 kun dette svaralternativet • samtlige enheter oppga en kombinasjon hvor ”fag- eller vitenskaplige bibliotek” inngår • ca 45 % oppfatter seg selv som komplekse bibliotek • Eksempel; FAGBIBLIOTEK / VITENSKAPLIGE BIBLIOTEK og BEDRIFTSBIBLIOTEK og MUSEUMSBIBLIOTEK Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Bibliotektyper • Kursiverte svaralternativer har ikke verdi Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Hovedgrunner til bruk av UDK • Ikke prekodede alternativer… deres tanker • ”Dekker faget best” (18) • ”Tradisjon” (13) • tilsvarer 60 % • Noen utsagn var negative… • men bare tre enheter har; • tanker om eller konkrete planer om å bytte • Sammenslåing (2), Mer kompatibelt med andre (1) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Fagområder… • ”Hvilke fagfelt tilhører hoveddelen av deres samling?” • - 26 av 34 respondenter oppgir flere verdier Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Fagområder • Resultatliste; • 33 ”stemmer” ; 5-gruppa (naturvitenskap) • 31 ”stemmer”; 6-gruppa (teknologi, industri, medisin) • 15 ”stemmer” 3-gruppa (sosialfag) • 11 ”stemmer” 7-gruppa (kunst, underholdning, sport, fritid) • overraskende! Høyere rangering av 7-ern enn hva UDK- litteraturen forteller • flere enheter har samlinger innen arkitektur og film Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Norsk praksis, sted før tid? • Lærebøkene sier ”Norsk praksis= sted før tid” • Dette klarte dessverre ikke undersøkelsen å avdekke • Feilkilder: • Flere enheter oppgir at de følger standard siteringsorden og bekrefter samtidig norsk praksis, altså det motsatte… • Missforhold mellom bruk av hjelpetabeller og bekreftelse av norsk praksis. De brukte ikke tabeller for sted og tid… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
UDK-notasjon og hylleoppstilling • UDK er unikt • svært spesialiserte og kompliserte emner • UDK er derfor et gjenfinningsverktøy! • UDK til hylleoppstilling? • Et samstemt JA! • 60 % ”Hele UDK-nummeret” • 30 % ”Ofte hele, men ikke alltid • UDK-notasjonen er ikke nødvendigvis brukervennlig… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Emnegjenfinning på hylla… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Emnegjenfinning på hylla • Primærmetode emnegjenfinning på hylla • UDK? • Skilting? • Feilkilder: • selv bibliotekarer har vanskeligheter med forståelsen av UDK, og særlig ved spontan browsing på hylla • min påstand; brukerne finner ikke emne på hylla gjennom UDK, men eksemplarer Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Emnegjenfinning i katalogen… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Emnegjenfinning i katalogen… • 29 % klassifiserer hele samlingen etter UDK • Primærmetode emnegjenfinning i katalogen • Emneord (27) • Fritekst (7)? • UDK (6) • overraskende! Bibliotekarer? • UDK er søkbart hos 30 av 34 • Enhetene; ”publikum bruker ikke UDK i søk” • Én enhet har veiledning for UDK-søk, men ikke lett tilgjengelig for brukeren… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Emnegjenfinning i katalogen • 68 % klassifiserer ikke hele samlingen etter UDK • primærmetode blant disse enhetene er Emneord (13) og Fritekstsøking (11) • Altså; emneord er uansett betraktet som den primære emnegjenfinningsmetoden i katalogen! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Klassifikasjon… • Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon • Bygging av numre • Hovednumre • Hjelpetabeller • Andre faktorer • Grundighet • Spesifisitet Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… • Alle klassifiserer noe selv! • Hovedmetode; • 30 klassifiserer selv • 4 henter/importerer poster • Sekundær metode; • 4 klassifiserer selv • 19 henter/importerer poster • Henter/importerer poster; de tilpasser UDK-nr • Dette vitner om ressursbruk Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… • Flere hint om ressursbruk • 28 enheter bruker flere hovednumre • kun 5 bruker konsekvent ett hovednummer • bruk av generell hjelpetabeller • 22 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det trengs” • 5 svarer ”Ofte” • bruk av spesiell hjelpetabell • 15 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det trengs” Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… • Hjelpetabeller • alle er i bruk • men; forskjellig utvalg av hjelpetabeller i ulke versjoner av UDK • mange kombinasjoner • gjenspeiler lokale behov • Fordeling av bruk generelle hjelpetabeller; • Sted(31), Form(25), Person(17), Språk(15), Tid(9), Etniske og nasjonale grupper(9), Materiale(8), Synspunkt(6), Relasjoner med mer(6), Egenskaper(5) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… • Syn på egen praksis mht grundighet • ”UDK uttrykker alle de fleste aspekter ved dokumentet” (14) • ”UDK uttrykker kun de aspektene som er vesentlig for samlingen” (16) • Mitt inntrykk er at 30 av 34 gir uttrykk av at de utøver en balansert grundighet i samlingen Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… • Syn på egen praksis mht spesifisitet • ”Utrykker klassifikasjonsnummeret emnet for dokumentet så spesifikt som mulig?” • ”Hver gang det er mulig” 44% • ”Ofte, men ikke alltid” 47 % • 91 % av enhetene uttrykker spesifisiteten i dokumentet ”ofte” eller ”hver gang”. • Igjen; vitner om ressursbruk Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon • Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon • Bygging av numre • Hovednumre • Hjelpetabeller • Andre faktorer • Grundighet • Spesifisitet • Undersøkelsen viser at enhetene antakeligvis legger store ressurser i klassifikasjonsarbeidet • MEN; søking skjer på emneord, ”leting” på UDK… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Emneord • Trøst å få… • 32 av 34 indekserer i tillegg (94 %) • emnegjenfinning i katalog skjer ofte via Emneord • 68 % bruker et kontrollert vokabular • Utbredt bruk av indeksering ved siden av klassifikasjon • retter opp stemoderlig behandling av UDK-søking Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Konklusjon… • Undersøkelsen avdekker to sett opplysninger: • Fakta om UDK i Norge både nyheter og stadfesting • hvilke versjoner og språk • hvilke del av samlingen klassifiseres og indekseres • hvordan er praksisen • Emnegjenfinning • hylleoppstilling • begrunnelse for UDK og framtidsplaner • med mer… (mye mer…) • Overraskende funn • det går klart fram hva UDK egentlig brukes til… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Konklusjon • Jeg ser at det legges betydelige ressurser i klassifikasjon ved de norske UDK-bibliotekene. • De er faglig ”flinke” ut fra det de har svart til meg • I tillegg indekserer også bibliotekene. Undersøkelsen avdekker ikke hvor ”flinke” de er til det. • Etter hvordan emnegjenfinningen foregår på hylla og i katalogen, kan jeg se at UDK er en hyllesignatur! • Det er sannsynligvis mye ressurser og klassifikasjonsinnsats som går med til å skape denne hyllesignatur. Det gir en hylleoppstilling som er uhyre komplisert og vanskelig å forstå for publikum Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Takk for meg • Spørsmål? Miriam Bakkeli, masterstudent ved HiO -selvfølgelig innen bibliotek- og informasjonsvitenskap s200312@stud.hio.no Miriam.Bakkeli@gmail.com Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
