Sykdomsbyrde i Norge

1. Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet

2. Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013 fylkeshelseprofiler Nå ønsker vi å ta steget videre med beregning av sykdomsbyrde

3. Hva skal vi med kunnskap om sykdomsbyrde? Få et bedre bilde av helsetilstanden i befolkningen • Helhetlig helsestatistikk som er sammenlignbar internasjonalt, regionaltog over tid • Verktøy for prioritering,planlegging og prognoser • Verktøy for å vurdere effekten av tiltak

4. Global Burden of Disease Study Christopher J.L. Murray

5. Den globale sykdomsbyrdestudien • Forekomsten av sykdom, død og risikofaktorer • Beregner sykdomsbyrde i form av • Tapte leveår • Leveår med uførhet og nedsatt helse • Andel som kan forklares av en risikofaktor

6. Sykdomsbyrde Helsetapsjusterte leveår = Tapte leveår på grunn av død før 86 års alder + Leveår med nedsatt helse eller uførhet

7. Mål for folkehelsearbeidet • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

8. Norge 1845-2010: Forventet levealder • Japan (86) 83.2* 78.9* • USA (80) Stagnasjon kvinner 1984-1989 • China (76) Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988 • Egypt (71) Overvekt Inaktivitet Alkohol Tobakk Farlig fett • India (66) Forventet levealder (år) Krig Fattigdom Hjertekar- revolusjon • Sør-Afrika (55) • Kongo (50) Krig-pandemi • Afghanistan (44) Fallende spedbarnsdødelighet FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010

9. Tilbake på pallen? • Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder • Norge 2010: Ikke lengre 10 på topp • menn #12 • kvinner #13

10. Sosiale forskjeller i helse har økt Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder Menn Kvinner År Årstall Grunnskole Videregående Høyere utdanning Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27:163-71

11. Hva er forklaringen? • Samlet forklarte hjerte- og karsykdommer, lungekreft og KOLS 60% av forskjellen • Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken • Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land

12. Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

13. DØD og TAPTE LEVEÅR

14. Alle dødsfall 2010 • Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden 1990 • Mest hos barn 0-15 år og voksne 30-70 år • Minst hos unge menn 25-29 år • Knyttet til rus og ulykker • Norge dårligere enn andre land

15. Hva dør vi av? Hjerte- og karsykdommer Andre Dødsfall i Norge i 2010: Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Kreft Smittsomme sykdommer Kilde: http://ihmeuw.org/wg

16. Årsaker til tapte leveår 2010Tre på topp • Hjertesykdom 15% • 54% ned fra 1990 • Hjerneslag 7% • 42% ned fra 1990 • Lungekreft 6% • 27% opp fra 1990

17. Årsaker til tapte leveår 2010Økning fra 1990 • KOLS 54% • Alzheimer 157% • Rus 206%

18. SYKDOM og ÅR MED LIDELSE eller UFØRHET

19. Hva lider vi av? År levd med helsetap Sykelighet i Norge i 2010 Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh • Psykiske lidelser: • Alvorlig depresjon • Angstlidelser • Rusmisbruk • Schizofreni Ulykker/vold Fall Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Ikke-smittsomme sykdommer Trafikkulykker Smittsomme sykdommer Kilde: http://ihmeuw.org/wg

20. RISIKOFAKTORER

21. Risikofaktor som fører til død i Norge 10005 Usunt kosthold 9444 Høyt blodtrykk 6623 Røyking 4238 Overvekt/fedme 3623 Fysisk inaktivitet Høyt kolesterol 2727 Høyt blodsukker 2465 Alkohol 873 Lav bentetthet 501 Rusmiddelbruk 316 Radon 277 Antall dødsfall

22. Helsetapsjusterte leveår Fra topp 25 • Ryggsmerter • Hjertesykdom (IHD) • Alvorlig depresjon • Hjerneslag • Fall (lårhalsbrudd) • KOLS • Diabetes 8. Lungekreft 9. Angst 11. Alzheimer 14. Alkohol 15. Rus 16. Trafikk 17. Selvskading

23. Nye oppgaver Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utvikle et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt

24. Sykdomsbyrdeanalyser i Norge Utdanning Inntekt Fylker og kommuner Sosioøkonomiske faktorer

25. Sykdomsbyrdeanalyser i Norge • Nye og bedre data er nødvendig,spesielt om risikofaktorer • Befolkningen • Kommunehelsetjenesten • Spesialisthelsetjenesten

26. Helsetilstanden i Norge • KONTROLLERESSmittsomme sykdommer kontrolleres aktivt og effektivt • MINKER eller VIL MINKE OVER TID En del ikke-smittsomme sykdommer knyttet til livsstil • Hjertekarsykdom < 70 år • Kreftsykdom knyttet til røyking

27. Helsetilstanden i Norge • ØKER • Livsstilssykdommer • Fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme • Alkohol og andre rusmidler • Ikke-smittsomme sykdommer med ukjent årsak eller årsaker vi ikke klarer å gjøre noe med • Depresjon, schizofreni, bipolar lidelse, autisme, ADHD og andre psykiske lidelser • Demens, multippel sklerose, og andre nevrologiske lidelser

28. Helsetilstanden - Kortversjonen • Bedre helse • Flere syke • Sosial ulikhet • Trenger KUNNSKAP

29. Takk! Takk til Stein Emil Vollset Fredrik Swift og mange andre Camilla Stoltenberg camilla.stoltenberg@fhi.no