Tema og agenda

1. Tema og agenda • Hva er det, diagnose. Symptombilde, hvordan ser det ut. • Hvorfor blir det slik. • Vanlige behandlingsformer • Pårørende-støtte, hva gjør man • Fra det enkle til det mer kompliserte • 1800-1805: Åpning • 1805-1845: Teori R/JE • 1845-1900: Pause • 1900-1940: Teori R/JE • 1940-1955: Brukererfaring • 1955-2000: Pause • 2000-2020: Smiso • 2020-2030: Avslutning og evaluering

2. Posttraumatiske lidelser og overgrep Undervisning pårørende-kveld 19. September 2013 Ragnhild S. Takle Jon Even Aasum

3. Tema • Hva er traumer? • Overgrepsproblematikk • Hvorfor skaper vanskelige opplevelser lidelse? • Det merkelige og uhåndterlige: Dissosiasjon • Hvordan pårørende kan være til støtte • Om behandling av traumer

4. Hva er traumer? • Hendelsen(e) • Enkelthendelse(r) eller belastende perioder. • Reaksjonen • Kroppslig • Følelsesmessig • Tankemessig • Traume er summen av disse.

5. Hvordan oppleves traumelidelse • (Opplevelsen) • Gjenopplevelse • Tenker på, drømmer om, flashbacks, minnes stadig på det • Unngåelsesatferd • Prøver aktivt å unngå å tenke på, snakke om eller bli påminnet det som skjedde. • Autonom aktivering • Urolig, irritabel, utrygg/på vakt, vanskelige å sove/finne ro, konsentrasjonsvansker o.a. • Frakoblethet/nummenhet

6. Overgrep • Fysiske, verbale, seksuelle: Grove grense-overskridelser • Plager • Skam og skyld, selvforakt • Tabu, hemmelighold • Vansker med nærhet, tillit • Vansker med intimitet, seksualitet og kropp • Overgrep i barndom: Mangler eller forsinkelser i utvikling

7. Hvorfor skaper vanskelige opplevelser lidelse? • Traumeminner lagres annerledes enn andre minner: • Ufullstendig behandlet informasjon, fragmentert (vs. bearbeidet og integrert) • Lagret tilstands-spesifikkt og sensorisk (vs. autobiografisk) • Påminnere utløser ubehag og tanker som ligger i disse minnene. • Dette er ukontrollerbart. • Problem: Manglende integrering av minner Vanlige minner: Traumeminne:

8. Ubehaget i traumer • Mer vanskelig enn at det skjedde, er at det stadig kommer tilbake + at en frykter dette. • Kommer tilbake som bilder, lyder, lukter, kroppslige fornemmelser, følelser. • Ofte vanskelig å beskrive dette med ord. • Hjernen hindrer personen å ta inn ny informasjon, en er ikke nok tilstede her og nå.

9. Atferd som kan forverre traumeplager • Funksjon: Holde unna psykisk smerte • Eks: • Rus/selvmedisinering  Sterkere flashbacks • ”Tankestopp”, distraksjon  Flere påtrengende minner • Forsøke å kontrollere egne følelser gjennom tilbaketrekking o.a.  tomhet/depresjon • Redusere søvn for å unngå mareritt  Utmattelse og affektiv labilitet • Grubling (”hva hvis …”)  Frustrasjon og selvklandring • Unngå triggere  Økt utrygghet

10. Viktig begrep: Dissosiasjon • Normalfenomen. • Vanlig følge av traumer. Mestring. • ”Avkobling, avspalting, ut-av-kroppen”. • Forsvar mot overveldelse under traumet. • Problem: • Vanskelig å slutte med dissosiering, automatikk • Fører til fragmentert lagring av minnet • Vansker med å skille fortid og nåtid • Husker enten for mye (flashback) eller for lite (hukommelsestap, følelsesløs, nummen i kroppen).

11. Noen mulige tegn på dissosiasjon • Hukommelsestap for viktige hendelser/handlinger i livet • Svekket tidsfølelse • Uvirkelighetsfølelse, ut-av kroppen, frakoblet • Tilbakevendende mareritt • Veksler mellom sterke følelsesuttrykk og fjernhet • Skvettenhet • Smerter: Vanskelig å forklare eller stor toleranse • Skiftende symptomer og funksjonsnivå. Andre merker skiftende væremåte. • Stemmehøring • Rusproblematikk • Søvngjengeri (i voksen alder) • Bruker ”vi” om seg selv, eller snakker i tredje person • Opplevd alvorlige overgrep/omsorgssvikt som barn

12. Pasienters opplevelse av dissosiasjon • Fremmedgjorte og uvirkelige • ”Stå utenfor seg selv” • ”som å se livet på film”, ”som i en tåke” • Hull i egen livshistorie, vanskelig å skille nåtid-fortid • Stemmer inni hodet • Avstengte følelser • Følelse av å ikke eie egen kropp • Vanskelig å skille fortid fra nåtid, svekket tidsfølelse • ”Ekkelt”, ”svært merkelig” og ”upraktisk” • Tabuisert/benektet overgreps-historie

13. Medikasjon • Noen antidepressiva indikert ved depresjon kombinert med traumeplager. • Restriktivitet med Benzodiazepiner, eks. Vival, Sobril og annet angstempende. • Generell restriktivitet på medikasjon.

14. En liten oppsummering så langt • Traumehendelsen gjenoppleves i minnebilder • Tilsynelatende i nåtid, mens man trigges som om man var tilbake da traumet skjedde • Kan fremstå uforklarlig, skremmende og merkelig for pårørende • Trusselorientering – ”scanne verden etter trusler”

15. Faseorientert traumebehandling Hjernenivåer Nyestedelen Tanker Prefrontal Det limbiske system Amygdala og hippocampus Emosjoner Hjernestamme/refleks Fight/flight/frys Artens overlevelse Eldste delen Instinkt ”Urmennesket”

16. TOLERANSEVINDUET- en modell for å forstå aktiveringssystemet vårt Overaktivering ”Frystilstand” - deer in the headlight Økt sanseopplevelse Emosjonell overaktivitet (angst) Overveldende minnebilder Et sunt aktiveringsnivå Fravær av sanseopplevelser Emosjonell nummenhet Nedsatte kognitive prosesser Nedsatt fysisk bevegelse ”Frystilstand” - kollaps Dissosiasjon – ”utkobling” Underaktivering

17. Pårørende: Før behandling Vise forståelse for at • Plagene er ikke viljestyrte • Det er ikke bare ”å ta seg sammen” • Man kan ikke ”tenke seg frisk” • Trygghet, her-og-nå. • Ikke stakkarsliggjøre eller klandre. Heie frem. • Pådriver for at personen oppsøker hjelp. • Konfrontere?

18. Mål for behandling • Målet i behandling er å gi pasienten verktøy til selvregulering • Kan handle adekvat ut fra situasjonen – i 2013 • Pasienten blir sin egen selvhjelper • Selv bestemme når man vil tenke på traumeminnet • Større kontroll

19. Faser i traumebehandling– timing is everything • Fase 1) Stabilisering – lære verktøy for å håndtere ubehag • Fase 2) Bearbeiding • Fase 3) Dagligliv og fremtid • Fasene vil se ulike ut fra person til person

20. Fase 1) Stabilisering • Pusteøvelser • Trygt sted • Grenseøvelser • Bruke sansene for å finne her og nå - opplevelsen • Søvnhygiene • Ingen er like!

21. Fase 1) Stabilisering Pusteøvelse • Dyp, jevn pust i en rolig rytme • Puste inn gjennom nesen (2-3 sek) og ut gjennom munnen (4-6 sek) • Utpusten bør alltid være lenger enn innpust, fordi utpusten setter i gang det parasympatiske nervesystemet – ”nedkjøling” av aktiveringssystemet • Blir du distrahert så rett oppmerksomheten på nytt mot pusten • Trening gjør mester!

22. Fase 2) Bearbeiding • Eksponering: nærme seg minner som utløser redsel • Lære seg å skille mellom DA og NÅ • Tåle å stå i ubehag uten å overveldes

23. Fase 2) Bearbeiding • Frykt og uro bekjempes litt etter litt gjennom gradvis eksponering for de traumatiske påminnerne • Fokus på opplevelse av skyld/skam • Skyldplassering • Minne seg selv på fremskritt!

24. Pårørende: I bearbeidingsfasen • Støtte/oppmuntre • Ivaretagelse av pårørende: be om pårørendesamtaler • Omsorg, ro, trygghet og forutsigbarhet • Forståelse for at denne fasen er tøff!

25. Fase 3) Dagligliv og fremtid • Målet i terapi: ikke bare symptomreduksjon, men også å hjelpe klienten til å se for seg et liv etter traumebehandling • Hvem og hva er jeg nå? Synet på en selv, andre og verden • Relevante temaer: Selvutvikling, ressurser, hvordan være i relasjoner, identitet • Sorg – dette skjedde med meg • Fortsette å øve på selvregulering

26. Fase 3) Dagligliv og fremtid • Praktiske problemstillinger – mye å ta igjen - Jobb • Skole • Hobbyer • Ressurser • Balanse mellom hvile og aktivitet

27. Barn som pårørende • Barn påvirkes alltid av foreldres traumeplager • Mer eller mindre • Mange er flinke til å late som ingenting, men har mange spørsmål, eks: • Er det min skyld? • Frykt: Hvem skal ta vare på meg? • Tiltak: Barnesamtaler eller barnegrupper (Nidaros DPS) • Enkel forklaring om hvorfor Mor/Far plages samt om at hun får hjelp. • Fri barn fra skyld og fra ansvar • Påse at barnet får tilstrekkelig omsorg • Involvere andre i familie/slekt eller BFT

28. Traumetilbud • Tiller DPS • Nidaros DPS • Ambulant Akutt-team, Seksjon 1, 2 og 3, Gruppepoliklinikk • Individualterapi, gruppebehandling, fysioterapi, døgnopphold • Ulike behandlings-tilnærminger (EMDR, ACT, PBSP, NET, DAT, MCT, o.a.) • Barn som pårørende • Østmarka sykehus: Eget poliklinisk traumetilbud • Betania Malvik: Korttids fokusert traumeavd. (seksuelle overgrep) • Modum Bad: Avd. for traumebehandling og interpersonlig terapi • RVTS: Regionsenter for vold og traumatisk stress. • Mye informasjon og veiledningsmateriell • Tr.heim kommune • Avd. for helse og velferd): • Obs! Tilbud til barn som pårørende BFT • Fastlegene