1 / 22

TEMA III MEDIER OG HELSE

TEMA III MEDIER OG HELSE. Helena Sandberg, dosent, Institusjonen for kommunikasjon og medier Lunds universitet har hatt hovedansvar for utformningen av temaet i samarbeid med Karin C Ringsberg , professor, Nordic School of Public Health NHV. Formål .

baba
Download Presentation

TEMA III MEDIER OG HELSE

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. TEMA IIIMEDIER OG HELSE Helena Sandberg, dosent, Institusjonen for kommunikasjon og medier Lunds universitet har hatt hovedansvar for utformningen av temaet i samarbeid med Karin C Ringsberg, professor, Nordic School of Public Health NHV

  2. Formål Formålet med TEMA III er at deltakerne, gjennom å reflektere og diskutere, skal forstå mediers påvirkning, samt at deltakerne skal utvikle sin kritiske vurderingsevne i både positiv og negativ forstand til hva mediene fremstiller og rapporterer om. H Sandberg og K C Ringsberg

  3. Tema III er delt opp i fire diskusjonsområder • Helsekompetanse:Diskusjon og refleksjon rundt hvorfor helse er medialt gangbart, samt trender angående rapportering. • Kart og kompass. Medier styrer en stor del av hverdagen vår. Diskusjon rundt hvordan medier bestemmer agendaen i samfunnet på ulike nivåer. • Hvordan ser mediehverdagen vår ut? Digitale medier og Internett har endret både voksnes, ungdoms og barns medievaner. Diskusjon ut fra deltakernes egne erfaringer • Hvorfor er barn så interessante for markedsførere? Det blir diskusjon om hvordan reklame kan påvirke barn og ulike mediers holdninger til reklame, samt hvordan deltakerne selv forholder seg. H Sandberg og K C Ringsberg

  4. Hvorfor er helse medialt gangbart? • Alltid aktuelt. • Høy oppmerksomhetsverdi. • Behagelig. • Ofte omstridt. H Sandberg og K C Ringsberg

  5. Diskusjonsspørsmål • Hvilke kanaler retter seg mot småbarnsforeldre? • Dersom det finnes slike, hvilke emner tar de opp? • Dersom dere leter etter kunnskap om barns helse og helsefremmende aktiviteter. Hvor henvender dere dere da? • Hvor godt forstår dere informasjon om barns helse? H Sandberg og K C Ringsberg

  6. Tabell 1. De fem vanligste kildene som nordiske foreldre benytter når de søker etter informasjon om barns helse (2011). Kilde: NordChild 2011 H Sandberg og K C Ringsberg

  7. Tabell 2. Nordiske foreldres forståelse av informasjon om rundt barns helse i aldersgruppen 2–6 år.(2011) Kilde: NordChild 2011 H Sandberg og K C Ringsberg

  8. Mediene fungerer som kart og kompass H Sandberg og K C Ringsberg

  9. Diskusjonsspørsmål – øvelse 1. • Hvilket/hvilke emner eller helseproblemer opplever dere at får veldig mye plass i mediene akkurat nå? • Savner dere noen emner? • Hvorfor tror dere at det blir slik? H Sandberg og K C Ringsberg

  10. Mediene er mektige gjennom deres: • Tilpasningskraft (medienes logikk setter sitt preg på samfunnet og deres aktører). • Inspeksjonskraft (mediene gransker og overvåker samfunnsinstitusjoner og politiske prosesser). • Publisitetskraft (mediene bestemmer dagsorden i samfunnet). H Sandberg og K C Ringsberg

  11. Diskusjonsspørsmål – øvelse 1. • Hva slags bilder har dere sett i ulike reportasjer eller innslag om helse. • Hva kjennetegner bildene? • Hvem eller hva portretteres? • Hvordan påvirker valget av bilder oss? • Hvilke fordeler og ulemper er det med det store informasjonsutvalget i dagens medier? H Sandberg og K C Ringsberg

  12. Fordeler med utvalget • Medisinsk behandling avmystifiseres. • Avstanden mellom produsent–forbruker reduseres. • Lettere å delta i beslutninger som angår egen helse. H Sandberg og K C Ringsberg

  13. Ulemper med utvalget • Vanskelig å sortere. • Redusert kvalitet. • Dårlig veiledning. • Unødig uro. • Status quo. H Sandberg og K C Ringsberg

  14. Hvordan ser mediehverdagen vår ut?Diskusjonsspørsmål • Hva slags medier benytter barnet ditt? • Hvor mange timer per dag ser barnet på TV? • Bruker dere å se på TV sammen med barnet? • Hvilke programmer ser barnet på? • Noter om det kommer reklameinnslag, hvor lenge og om hvilke produkter. H Sandberg og K C Ringsberg

  15. Tabell 3. Nordiske barns (2–6 år) mediebruk. Gjennomsnittlig antall timer 1996 og 2011. Kilde: NordChild 2011 H Sandberg og K C Ringsberg

  16. Tabell 4. Nordiske foreldres begrensning av barnets bruk av medier. Barn i aldersgruppen 2–6 år 2011. Kilde: NordChild 2011 H Sandberg og K C Ringsberg

  17. Barn og unges mediehverdag H Sandberg og K C Ringsberg

  18. Trender • Økt rapportering om helse i mediene. • Økt kommersialisering. • Barna, en stadig viktigere målgruppe. H Sandberg og K C Ringsberg

  19. Hvorfor er barn så interessante for markedsførere? • Økt velstand, mer penger til forbruk. • Endrede verdier, økt status, stor innflytelse på husholdningens forbruk og innkjøp. • Fremtidens forbrukere. H Sandberg og K C Ringsberg

  20. Mat og markedsføring • Matpreferanser og matvalg påvirkes av reklame. • Markedsføringen er teknisk sofistikert og diffus/integrert. • Reklameinvesteringer flyttes fra tradisjonelle medier til ”nye” medier. H Sandberg og K C Ringsberg

  21. Internett og reklame • Frivillig interaksjon. • Forkledt reklame. • Varemerkeambassadører. • Barm ikke bevisst på reklameeksponering. • Naive når det gjelder kommersiell påvirkning til langt opp i årene. • Strengere regulering fører ikke automatisk til færre tilfeller av overvekt / dårlig helse blant barn. • Markedet er ikke eneste pedagog i barns forbrukersosialisering og helseutvikling. H Sandberg og K C Ringsberg

  22. Lesning/ressurser til videre fordypning Instituttet for reklame og mediestatistikk http://www.irm-media.se/ von Haartman, F. (2009) Stakeholder viewson policy options for marketingfood and beverages to children; Findings from thePolMarkproject in Sweden. Karolinska Institutetsfolkhälsoakademi 2009:9, ISBN 978-91-86313-08-1 http://ki.se/content/1/c6/08/19/17/KFA_2009_9.pdf Hastings, G., McDermott, L., Angus, K., Stead M. & Thomson, S. (2006) The extent, nature and effectsoffoodpromotion to children: A reviewoftheevidence. http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/Hastings_paper_marketing.pdf Nordicom-Sverige (2011) Mediebarometern 2010http://www.nordicom.gu.se/?portal=publ&main=info_publ2.php&ex=335 Ekström, L. & Sandberg, H. (2010). ”Reklamfunkarinte på mig…” Unga, marknadsföringochinternet. Nord 2010:502. København: Nordisk ministerråd. http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2010-502 Sandberg, H. (2010) Godisoch medier: en söt sur eller besk upplevelse? I K.M. Ekström (red). Unga konsumenter – utsattaochkapabla(s. 78–89). Karlstad: Konsumentverket. http://www.konsumentverket.se/Global/Konsumentverket.se/Best%C3%A4lla%20och%20ladda%20ner/rapporter/2011/ Rapport_Unga_Konsumenter_utsatta_och_kapabla.pdf Sandberg, H. (2005) ”Medier som arena förhälsokommunikation”. Nordicom Information, 27(2): 27–36. http://www.nordicom.gu.se/common/publ_pdf/184_027-036.pdf Småungaroch medier2010 (Medieanvändningen hos barn 2–9år) http://www.statensmedierad.se/Publikationer/Produkter/Smaungar--Medier-2010/ Ungaoch medier 2010 (Barn ochungas (9–16 år) medievardag) http://www.statensmedierad.se/Publikationer/Produkter/Ungar--Medier-2010/ H Sandberg og K C Ringsberg

More Related