UNIO-konferansen 2008 Svart økonomi - art, omfang og konsekvenser

1. UNIO-konferansen 2008Svart økonomi - art, omfang og konsekvenser Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst UNIO 9.12.2008/jek

2. Omfang svart økonomi • Ingen pålitelig statistikk eller oversikt over svart økonomi og ”skattegapet” - trolig flere titalls mrd. kroner • Internasjonalt antas den svarte økonomien å utgjøre 4 - 10 % av BNP • I Sverige anslås ”skattegapet” til 5 % av BNP • Legges det samme til grunn for Norge tilsier det ca. 115 mrd. kroner (Norge og Sverige ligger nok i det nedre sjiktet pga en relativt stor regulert og offentlig sektor) • Uforklart kontantmengde i Norge på 29 mrd. Kontantmengden er ikke redusert de siste årene på tross av den sterke økningen i kortbruk. Opptil 50% av kontantbruken kan gjelde svart økonomi. • Den ulovlige økonomien, kalt ”skyggeøkonomien” eller ”mafiaøkonomien” er av enkelte anslått til hele 15-20 % av verdensøkonomien (= BNP for Tyskland, Japan og Kina til sammen) UNIO 9.12.2008/jek

3. Konsekvenser av skatteunndragelser Samfunnet: • Reduserte skatteinntekter for stat og kommune • Svarte inntekter gir grunnlag for svindel med trygder, stønader eller andre ytelser fra det offentlige • Uheldige fordelingsvirkninger (ikke skatt etter evne) • Konkurransevridene (mellom bedrifter, bransjer, områder, distrikter) • Undergraver samfunnsøkonomien, skaper undergrunnsøkonomi (svarte penger må brukes så de ikke setter spor og må derfor hvitvaskes) • Uheldig for samfunnsmoralen, svekker respekten for lover, regler og rettshåndhevelsen UNIO 9.12.2008/jek

4. Konsekvenser av skatteunndragelser Individet: • Den enkelte ”skattesnyter” får lavere skatt • Men får reduserte rettigheter • trygdegrunnlag (pensjon, sykepenger, ledighet mm.) • feriepengegrunnlag • Dårligere kredittvurdering • Risiko for å bli tatt – kan bli svært dyrt med etterligning av skatt og mva m/tilleggsskatt/-avgift og høye renter • Dersom svart omsetning deles likt mellom eier og ansatt, kan effektiv skatt bli hhv. 141% for eier og 79% for ansatt • Risikerer fengselsstraff og bøter (6 år for både grovt skattesvik og bokføringsbrudd, til sammen 12 år) • Offentlighet med omdømmetap og tap av posisjoner, bevilling, fremtidig inntekt (redusert goodwill og aksjekurs, lønn, opsjoner mv.) UNIO 9.12.2008/jek

5. Trusselbildet/utfordringene • Kjøpekraften har økt, og det er store pengestrømmer i omløp • Handelen har fått et verdensomspennende omfang og økonomien er globalisert • I de senere år har det skjedd en kontinuerlig liberalisering av nasjonale og regionale hindringer for fri handel og frie kapitalbevegelser, bl.a. avviklingen av valutareguleringene, Norges ratifisering av EØS-avtalen • Regelverket utfordres av internasjonaliseringen, jf. EØS- og EMK-retten (EMK = europeiske menneskerettighets- konvensjonen) • Økt mobilitet av kapital og personer over landegrensene, herunder nedbygging av grensekontrollen, smugling av kontanter, menneskesmugling og menneskehandel UNIO 9.12.2008/jek

6. Trusselbildet/utfordringene • Økt handel med tjenester • Det norske samfunnet er i større grad er blitt et tjenestesamfunn og privatpersoner kjøper mer tjenester i husholdningene. • Kriminaliteten organiseres, blir multikriminell og er grenseoverskridende • Finanskrise og internasjonal lavkonjunktur skaper spesielle utfordringer. Erfaringsmessig medfører dette mer svart økonomi og økonomisk kriminalitet • Ca. 43% av BNP går til skatter og avgifter, dvs. ca 1 100 mrd. kroner i året UNIO 9.12.2008/jek

7. Erfaringer - bransjekontroller • Svart omsetning og svart lønn kombineres ofte med trygdemisbruk. I praksis er det vanskelig å identifisere de ansatte, men vi har klart det i drosjenæringen der det kreves ID-kort for eiere og ansatte • Bygg/anlegg • Renhold • Restauranter • Bruktbil • Dagligvare/frukt og grønt • Drosjer • Frisører UNIO 9.12.2008/jek

8. Organisert svart arbeid • Organisert svart arbeid der både arbeidsgiver og arbeidstaker er inneforstått med at arbeidet utføres svart er et stort problem. • Særlig utbredt i byggenæringen, men også i andre næringer som renhold og i mange ”kontantbransjer” • Dette opplegget er lønnsomt både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver betaler ikke arbeidsgiveravgift og får fradrag for inngående mva. Arbeidstaker betaler ikke skatt av lønnen. Dette igjen fører ofte til sosial dumping ved at de ansatte betales under minstetariff. UNIO 9.12.2008/jek

9. Nettverkskriminalitet - fiktiv fakturering • På bakgrunn av hvitvaskingsmeldinger fra banker om store kontantuttak fra såkalte ”uttaksledd”, har vi avdekket kjeder av leverandører som organiserer svart arbeid og utsteder falske eller fiktive fakturaer for å unndra skatt og mva. • Vi har foreløpig ingen samlet oversikt over omfanget av slike saker, men det dreier seg om store beløp. I ett nettverk anslår vi at det er utstedt fiktive/falske fakturaer for ca. 90 mill. over en periode på 2-3 år. Dette innebærer et samlet skatte- og avgiftstap på ca 50-60 mill. I et annet nettverk har vi indikasjoner på at opptil 180 mill. kan være falske eller fiktive leveranser. UNIO 9.12.2008/jek

10. Nettverkskriminalitet - fiktiv fakturering • I Skatt øst har vi hittil identifisert 6slike nettverk i bransjene bygg/anlegg og renhold. Det er også flere tilsvarende nettverk i andre regioner. • Unndragelsene skjer ved at det utstedes en faktura for tjenester. Fakturaen bokføres som kjøp og betales enten over bank eller kontant. Virksomheten som fremstår som selger på fakturaen har ikke utført tjenestene. I stedet er tjenestene utført av arbeidstakere som avlønnes svart eller det utføres ikke noen tjeneste i hele tatt. Hos kjøper fremstår transaksjonen som reell, kostnaden er ”legitimert” og pengene går tilbake til kjøper. • I en del tilfeller utføres det svart arbeid samtidig som det mottas trygdeytelser. I en renholdsbedrift var sykefraværet 26%, mot normalt 6-7% i bransjen. UNIO 9.12.2008/jek

11. Nettverkskriminalitet - fiktiv fakturering • Selger (fakturautsteder) er ofte et ”uttaksledd”, et foretak opprettet med sikte på å fakturere og motta penger. • De registrerer seg gjerne i mva-manntallet og fakturerer med mva, som gir fradragsrett for inngående mva for kjøper. • ”Uttaksleddene” leverer ikke tjenester, de driver ikke virksomhet, det er ofte ikke mulig å få kontakt med personene som står som eiere. De er enten personer uten fast bopel eller de har falsk identitet. ”Uttaksledd” leverer ofte ikke oppgaver eller de leverer uriktige oppgaver. De fører ikke regnskap. • ”Uttaksleddene” har som oppgave å ta ut penger som kjøper setter inn på selgers bankkonto og levere dem tilbake til kjøper. ”Uttaksledd” mottar gjerne 5-10 % av fakturabeløpet for dette. UNIO 9.12.2008/jek

12. Nettverkskriminalitet - fiktiv fakturering UNIO 9.12.2008/jek

13. Skjult svart arbeid • Arbeidsgiver utnytter uvitende arbeidstakere – gjerne utlendinger – for eksempel ved å påstå at de ordner med skattetrekk/skattebetaling og arbeidstaker får utbetalt nettolønn. Skattetrekk innbetales ikke og arbeidstaker risikerer å måtte betale skatt av ”netto” lønnen. • Lønnsslipp/kvittering for trukket skattetrekk er eneste garanti for at arbeidstaker ikke skal risikere å bli skadelidende. Det er ofte vanskelig å holde arbeidsgiver skattemessig ansvarlig i disse tilfellene. Det foreligger ofte ingen dokumentasjon som underbygger hva som faktisk har skjedd. UNIO 9.12.2008/jek

14. Hva påvirker svart økonomi? • All erfaring og forskning viser at det er muligheter og oppdagelsesrisiko som påvirker den økonomiske kriminaliteten • Bevisste skatteunndragelser skjer der det er muligheter og liten oppdagelsesrisiko • Svart økonomi forekommer ofte ved • Salg til forbrukere • Kontanter • Mindre foretak med direkte eierstyring UNIO 9.12.2008/jek

15. Tiltak mot kontantøkonomien • Kontantøkonomien - en forutsetning for svart økonomi • Strengere krav til kontantomsetning, bl.a. krav til kassaapparater, jf. nye regler i Sverige • Transaksjoner mellom næringsdrivende over bank – ikke tillate kontantbetalinger for beløp > 5 - 10 tusen kroner, og/eller nekte skatte- og mva-fradrag • Skjerpede krav for kjøper ved betaling med kontanter • Bedre og økt kontroll av valuta (kontanter) inn/ut av landet - valutasmugling et stort problem • Stimulere til mer bruk av kort (debetkort og kredittkort) • Fjerne tusenlappen UNIO 9.12.2008/jek

16. Privatmarkedets kjøp av svart arbeid mv. • Få effektive virkemidler i dag overfor privatmarkedet • Privatpersoner har kun opplysningsplikt for arbeid på egen bolig, hytte mv. (”bygg eller anlegg”) • Bør vurdere • skjerpet krav til opplysningsplikt og oppbevaring av dokumentasjon ved betaling med kontanter • strengere medvirkeransvar ved svarte kjøp, f.eks ved at kjøper blir solidarisk ansvarlig for tapt mva og skatt når faktura mangler eller er åpenbart uriktig (f.eks ikke påført mva) eller ved betaling med kontanter • plikt til å ta vare på kvitteringer ved kjøp når det betales med kontanter i visse bransjer UNIO 9.12.2008/jek

17. Tiltak mot svart lønn – personaljournal • ”Personalliggare”, jf. nye regler i Sverige (fom. 2007) • Foretaket skal føre en ajourholdt oversikt (journal) over de som til enhver tid er på jobb. Dette gjelder også ulønnet personale. Oversikten skal følge visse formkrav og være umiddelbart tilgjengelig ved kontroll. • Loven gjelder pr. i dag kun serveringssteder og frisører, men det vil bli vurdert å inkludere andre bransjer etter hvert. Vi bør også vurdere flere bransjer, bl.a. bilpleie og bilverksteder. • Brudd på bestemmelsen om ”personalliggare” er sanksjonert med en kontrollavgift på kr 10 000 ved første gangs overtredelse og kr 20 000 ved neste. I tillegg kommer kr 2 000 for hver ansatt som påtreffes uten å være registrert i ”liggaren” (journalen). UNIO 9.12.2008/jek

18. Skatteparadiser • Skatteparadiser, dvs. land med lave skatter, som mangler transparens (gjennomsiktighet) og som ikke samarbeider for å forhindre skattemisbruk • Gjør det vanskelig for andre land å håndheve sine egne skattelover • Brukes som verktøy for å begå eller skjule kriminell virksomhet i andre land • OECD har ingen presise estimater for omfanget av utenlandske skatteunndragelser. Ulike anslag om midler som befinner seg utenlands varierer fra 5 - 12 billioner USD. • Det anslås at 2/3 av midlene som gjemmes i skatteparadisene gjelder skatteunndragelser UNIO 9.12.2008/jek

19. Skatteparadiser • Det internasjonale arbeidet for at flere skatteparadiser vil utveksle informasjon med Norge må forseres • OECD-landene må legge større press på skatteparadisene for at de skal åpne seg • Det bør vurderes om det bør nektes skattemessig fradrag i Norge (helst også tilsvarende regler i andre OECD-land) for kostnader som gjelder ytelser levert fra land som ikke vil gi informasjon til norske skattemyndigheter (skatteparadiser). UNIO 9.12.2008/jek

20. NUF • Tiltak må iverksettes for å demme opp mot uønskede effekter av NUF (norske filialer av utenlandsregistrerte foretak). NUF er en foretaksform i sterkt vekst. Pr. 13.11.08: 25 851, pr. 15.1.08: 22 905. Økte med ca. 5 000 i 2007. • Opprettelsen av slike selskaper er i seg selv lovlige, men selskapsformen kan vanskeliggjøre norske myndigheters muligheter til bl.a. å avdekke skatteunndragelser. Selskapsformen kan brukes for å skjule skatteunndragelser. • Benyttes bl.a. av kriminelle elementer til å begå ulike former for økonomisk kriminalitet. 6 ganger så mange konkurser i NUF som i andre foretaksformer. • Foretaksformen bør minst underlegges de samme begrensninger og rammer som AS-ene, herunder innføre revisjonsplikt for NUF-er som har omsetning under 5 mill. kroner. UNIO 9.12.2008/jek

21. Hvordan redusere svart økonomi? • Viktig å bekjempe svart økonomi og skatteunndragelser av hensyn til legitimiteten til skattesystemet og de som er lojale og betaler sin skatt • Tiltak som begrenser mulighetene til å jukse, bl.a. gode bokførings-, regnskaps- og revisjonsregler og kontrollhjemler • Tiltak som øker oppdagelsesrisikoen, dvs. en effektiv håndhevelse av reglene. Reglene må håndheves – gjelder både skattemyndigheter og politiet • Statuere eksempler – ta store og alvorlige saker • Mer ressurser til målrettede og tyngre kontroller mot svart økonomi/bevisste skatteunndragelser gir gode samfunnsøkonomiske gevinster – økt skatt fra skattesnyterne – redusert skatt og bedre konkurranseevne for skatteyterne UNIO 9.12.2008/jek

22. Hvordan redusere svart økonomi? Kontrollfilosofi: • Regelverket må håndheves og det må være nok ressurser til at det kan håndheves effektivt, slik at det oppnås en tilstrekkelig opplevd kontrollrisiko • Tilstrekkelig antall saker • Avdekke de vesentlige unndragelsene – statuere eksempler! • Skape stor oppmerksomhet om kontrollene • Sanksjonere unndragelsene strengt • Bransjekontroller mot svart økonomi i Oslo viser at dette virker i praksis! UNIO 9.12.2008/jek

23. Oppsummering • Svarte penger et stort og alvorlig problem • Kontantøkonomien muliggjør og er til dels en forutsetning for den svarte økonomien • Skatteparadiser og NUF er en stor utfordring • Det er mulig å gjøre noe • Internasjonalt press på skatteparadisene og begrensning av skattefradrag • Samordnede tiltak mot kontantøkonomien • Gode og effektive kontrollhjemler, bokførings- og revisjonsregler • Effektive kontrollmetoder og riktige styringsparametre for kontrolletatene og politiet • Nok ressurser til kontroll og politi • Skattekontroll gir stor avkastning til samfunnet! UNIO 9.12.2008/jek