1 / 16

Læringspsykologi : Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel

Læringspsykologi : Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel. Frode Svartdal UiT Oktober 2013. Prokrastinering. Utsettelsesatferd , somling Gjennomføring forsinkes : Gjennomføre studiene Få ferdig en innlevering Vaske gulvet Pakke før man skal dra Trene … ….

gaerwn
Download Presentation

Læringspsykologi : Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Læringspsykologi:Relevansogbetydningmedutgangspunkti et eksempel Frode Svartdal UiTOktober 2013

  2. Prokrastinering • Utsettelsesatferd, somling • Gjennomføringforsinkes: • Gjennomførestudiene • Fåferdig en innlevering • Vaskegulvet • Pakkefør man skal dra • Trene • … • … Bestemt meg for å gjørenoe Gjennomføringengårsakte Latin prōcrāstināre to postpone until tomorrow, from pro- 1  + crāstomorrow

  3. Prokrastinering Årsaksforhold • Kognitive • Hvordan man tenkerrundtoppgaven (småskritt vs. en uoverkommeligoppgave) • Biases (“jeg jobber best under stress”) • Affektive • Aversivt å ta fattpå en såstoroppgave • Perfeksjonisme (“detjeggjør MÅ væreperfekt”) • Angst for å mislykkes • Motivasjonelle • Mestring • Konkurrerendeaktiviteter • Sosiale • Rollemodeller over tid (U)vane

  4. Prokrastinering = (u)vane • Angår mange, spesielt studenter (50-90%) • Har praktisk betydning • Ting utsettes, blir ikke ferdig (eks. 40% av norske BA-studenter er forsinket med studiene) • Ting gjøres dårligere (eks. dårligere karakterer) • Helsemessige konsekvenser • Vanemessig utsettelse  stress, ubehag • Helsemessige konsekvenser (angst, følelse av utilstrekkelighet, lav mestring, depresjon, sykdom)

  5. Prokrastinering = (u)vane Helsemessige konsekvenser av prokrastinering D. Botnmark og S. Kvalnes (2013). Prokrastinering: En studie av sammenhengen mellom utsettelsesatferd og velvære blant studenter.

  6. Prokrastinering = (u)vane • (U)vane = lært • Hvakansålæringspsykologienbidra med?

  7. Prokrastinering = (u)vane (1) • Konkurransefraandreaktiviteter • Atferd 1: Lese tileksamen • Atferd 2: Sjekke mail, Facebook • Atferd 3: Ta en pause Klassisklæringspsykologisktema: Responsersombelønnes, økerisannsynlighetogfortrengerandreresponser Mekanismer: 1) Pause, Facebook = Positivforsterkning 2) Det å unnslippekjedeliglesing = Negativforsterkning Selvregulering

  8. Prokrastinering = (u)vane (2) • Selvkontroll • Atferd 1: Lese tileksamen = langsiktigmål • Atferd 2: Sjekke mail, Facebook; pause = kortsiktigemål Mekanismer: 1) Pause, mail, Facebook = Umiddelbareforsterkere 2) Eksamen = Langsiktig, fjernforsterker Mekanisme: Stress bryternedselvkontroll Baumeister: Selvregulering - begrenset ressurs som kan brytes ned av eks. stress Selvregulering Self regulation failure

  9. Prokrastinering = (u)vane (3) • Anstrengelse måloppnåelse • Per erikkespesieltflink, hanharalltidmåttearbeidehardt for å nå sine mål • Anne er intelligent, ogharnådd sine måluten å måtteanstrengesegspesielt Mekanismer: 1) Anstrengelse måloppnåelse: Høyanstrengelse+ forsterker 2) Litenanstrengelse måloppnåelse: Lavanstrengelse+forsterker Learned industriousness (Eisenberger) Learned laziness

  10. Prokrastinering = (u)vane (4) • Mestring • Erfaring med kontroll, å mestreverdenhøymestringstro Mekanisme: 1) Mislykkesiprestasjonssituasjoner redusertmestringsfølelse øktsomling Lærthjelpeløshet Lærthjelpeløshet  uheldigattribusjonsmønster Self efficacy (Bandura)

  11. Prokrastinering = (u)vane • Mestring • Erfaring med lav mestring redusertmestringstro  økt prokrastinering Letteoppgaver IPS Vanskeligeoppgaver IPS 5-10 min. R Irrational Procrastination Scale (Steel, 2010)

  12. Prokrastinering = (u)vane (5) • Persistens(utholdenhetfør man giropp) • Lavpersistens: Giropp med en gang detblirkjedelig mersomling • Høypersistens: Gir “aldri” opp mindresomling Mekanismer: 1) Erfaring med “enkle” belønningsbetingelser – lavpersistens 2) Erfaring med “komplekse/uoversiktiligebelønningsbetingelser – høypersistens 3) Assosiasjon HØY ANSTRENGELSE + BELØNNING  høypersistens PREE (Partial Reinforcement Extinction Effect) Learned industriousness

  13. Prokrastinering = (u)vane (6) • Flukt(belønningidet å unnslippenoe aversivt) • Viktigeoppgavereroftesliiiitsomme, laaaangvarige =haraversive elementer Mekanismer: 1) Flukt: Å unnslippenoe aversivt erbelønnende (negativforsterkning) Jobbe med pensum ta en pause = negativforsterkning 2) Unngåelse:Å unngånoe man trorer aversivt, erbelønnende (negativforsterkning) Vaskehuset jobbe med pensumsenere Svartdal & Terum (2010). Kontrafaktisk tenkningog avoidance Perry (1996). How to procrastinate and still get things done “Strukturert prokrastinering”

  14. http://www.structuredprocrastination.com/ http://www.improbable.com/ig/winners/#ig2011

  15. Prokrastinering = (u)vane (7) • Awareness = first step to overcome procrastination • Selvinnsiktihvordanoghvorfor du prokrastinerer • Beskrive for degselv HVA DU GJØR • Beskrive for degselv HVORFOR detteskapersomling Mekanisme: Verbaliseringavrelasjonermellomegenatferdogsituasjoner/konsekvenser “…understanding the hidden roots of procrastination often seems to weaken them” Verbaliseringgirmulighettil å utøvekontroll (selvregulering, planlegging) Verbaliseringblottlegger motivasjonelle forhold Selvregulering: Mål Monitoring Endring Baumeister & Heatherton, 1996

  16. Prokrastinering = (u)vane (8) • Biases, gale oppfatninger • “Jeg jobber best under stress” • Self-handicapping • Handling somgjørdetvanskelig/umulig å senere ta ansvar for at detgikkgalt (self-protection) • Du skal opptileksamen, kveldenførdrikker du litt for mye  unnskyldning for at detgikkgaltpåeksamen • Aktiv: Du gjørnoedumtkveldenfør • Passiv: Du unnlater å gjøredet du burdegjøre (leser for lite)

More Related