ordklasser n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Ordklasser PowerPoint Presentation
Download Presentation
Ordklasser

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 34

Ordklasser - PowerPoint PPT Presentation


  • 442 Views
  • Uploaded on

Ordklasser. Tradisjonell ordklasseinndeling. I tradisjonell skolegrammatikk skjer inndelingen av ord i klasser på vekslende grunnlag. Ordklassene blir definert ut fra ett eller flere av disse kriteriene: Betydning (semantikk) Bøying (morfologi) Bruk/funksjon (syntaks).

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Ordklasser' - kevyn


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
tradisjonell ordklasseinndeling
Tradisjonell ordklasseinndeling

I tradisjonell skolegrammatikk skjer inndelingen av ord i klasser på vekslende grunnlag.

  • Ordklassene blir definert ut fra ett eller flere av disse kriteriene:
    • Betydning (semantikk)
    • Bøying (morfologi)
    • Bruk/funksjon (syntaks)
eksempel p ulike forklaringer
Eksempel på ulike forklaringer
  • Semantisk: Et verb uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand
  • Morfologisk: Et verb bøyes i tid
  • Syntaktisk: Et verb kan stå som verbal i en setning
sterk tradisjon
Sterk tradisjon
  • De tradisjonelle ordklasseinndelingen har lenge vært en del av allmenndannelsen og står derfor sterkt:
    • I hele vår kulturkrets har den hevdvunne ordklasseinndelingen hatt en solid posisjon

(LAK s. 109)

om grammatikkens stilling i skolen i skolen i dag
Om grammatikkens stilling i skolen i skolen i dag
  • Forskyvning av oppmerksomheten fra klassisk skolegrammatikk og rettskrivingslære over mot skoletilpassa tekstteori, sjangerlære og stilistikk (språklige virkemidler)
grammatikk og l97 p barnetrinnet
Grammatikk og L97 på barnetrinnet

2. klasse: I opplæringa skal elevane få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket.

3. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassar og den funksjonen dei har i språket.

4. klasse: I opplæringa skal elevane lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande

grammatikk og l97 p mellomtrinnet
Grammatikk og L97 på mellomtrinnet

5.klasse: I opplæringa skal elevane utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad

 6. klasse: I opplæringa skal elevane undersøkje korleis ulike ordklassar kan brukast til å uttrykkje funksjonar som årsak/verknad og samanlikning/kontrast

7. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære

grammatikk og l97 p ungdomstrinnet
Grammatikk og L97 på ungdomstrinnet

7. klasse: I opplæringa skal elevane arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære

8. klasse: I opplæringa skal elevane granske språket (…) til dømes direkte og indirekte tale, verbtider og verbbruk

I opplæringa skal elevane granske setningsstruktur og former for tekstbinding på ulike tekstnivå, også i elevtekstar, eksperimentere med å kombinere enkle setningar til samansette

9. klasse: I opplæringa skal elevanearbeide med formverket i sidemålet i tilknyting til tekstar

grammatikk og l97 p ungdomstrinnet1
Grammatikk og L97 på ungdomstrinnet

10. klasse: Elevane skal arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk

grammatikk og kunnskapsl ftet
Grammatikk og ”Kunnskapsløftet”

Kompetansemål etter

4. årstrinn

7. årstrinn

8. årstrinn

kompetansem l etter 4 rstrinn
Kompetansemål etter 4. årstrinn

eleven skal kunne

  • beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge
  • forstå noe svensk og dansk tale
  • beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon
  • variere setningskonstruksjon
kompetansem l etter 7 rstrinn
Kompetansemål etter 7. årstrinn
  • strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt
  • mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner
  • vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster
7 rstrinn forts
7. årstrinn (forts.)
  • forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål
  • forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap
kompetansem l etter 10 rstrinn
Kompetansemål etter 10. årstrinn
  • vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter
  • vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst
10 rstrinn forts
10. årstrinn (forts)
  • gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål
  • forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag
hva m l reren kunne n r det gjelder ordklasser
Hva må læreren kunne når det gjelder ordklasser?

”Læreplanen legger opp til at elevene skal lære å utforske språklige mønstre i eget og andres språk. Dette stiller svært høye krav til lærernes basiskunnskaper.” (Språkets mønstre s. 106)

hva m l reren kunne forts
Hva må læreren kunne? (forts.)

Lærerne må:

  • vite hvilket grunnlag orda grupperes i klasser på
  • kjenne til hvilke klasser orda hører hjemme i – innenfor både tradisjonell og ny inndelingsmåte
  • ha godt kjennskap til hva som karakteriserer typiske ord i de forskjellige ordklasser
tradisjonell ordklasseinndeling1
Verb

Substantiv

Adjektiv

Adverb

Interjeksjoner

Tallord

Pronomen

Preposisjoner

Konjunksjoner

Artikler

Tradisjonell ordklasseinndeling
hvorfor ny ordklasseinndeling
Hvorfor ny ordklasseinndeling
  • Helt siden skolegrammatikkens ordklasseinndeling på slutten av 1700-tallet ble slik vi kjenner den i dag, har det stadig kommet forslag om alternative oppstillinger.
  • Faglig argument:
    • Inndelingskriteriene er tilfeldige og skjer ikke ut fra faste prinsipper
  • Pedagogisk argument:
    • En mer konsekvent inndeling vil være lettere å lære
ny ordklasseinndeling
Ordklasser med bøyning:

Verb

Substantiv

Adjektiv

Pronomen

Determinativer

(Adverb i SM)

Ordklasser uten bøyning:

Preposisjoner

Konjunksjoner

Interjeksjoner

Subjunksjoner

(Adverb i NRG)

Ny ordklasseinndeling
oversikt over den nye ordklasseinndelingen
Oversikt over den nye ordklasseinndelingen

NRG karakteriserer ordklassene ut fra følgende kriterier:

  • Morfologisk kriterium (bøyning)
  • Syntaktisk egenskap (funksjon i setningsledd)
  • Semantisk type:
    • leksikalske ord (som refererer til noe ”i verden”, som hest og løpe
    • grammatiske ord (som bare angir relasjoner innenfor språket selv, som at
    • pro-ord ( som henter sin betydning fra konteksten eller situasjonen, som du og nå
substantiv
Substantiv
  • Bøyning: Tall, bestemthet:

gutt-gutten-gutter-guttene

  • Syntaktisk egenskap: Kjerne i substantivfrase:

Den vesle gutten som satt på benken, heter Per

  • Semantisk type: Innholdsord
  • Spesiell type: Egennavn (proprium)
slide23
Verb
  • Bøyning: Tempusbøyning:

Presens: kaster, løper, syr

Preteritum: kasta, løp, sydde

  • Syntaktisk egenskap: Danner verbal:

Han analyserte setningen

  • Semantisk type: Innholdsord
adjektiv
Adjektiv
  • Bøyning
    • Gradbøyning: stor, større, størst
    • samsvarsbøyning: Huset er stort, hytta er stor
  • Syntaktisk egenskap: kjerne i adjektivfrase (NB:litt misvisende):

Den gamle satt bortgjemt i en krok

  • Semantisk type: Innholdsord

Merk: NRG regner presens partisipp og gradbøyde adverb til adjektivene

  • Spesiell type: Ordenstall (som er ubøyde)
pronomen
Pronomen
  • Tradisjonelt navn: Personlig pronomen
  • Bøyning
    • Kasusbøyning: jeg – meg, de - dem
    • tallbøyning: jeg – vi, du – dere
  • Syntaktisk egenskap: Kjerne i pronomenfrase
  • Semantisk type: Funksjonsord
  • Spesielle typer (ingen bøyning):
    • Refleksivt pronomen: seg
    • Resiproke pronomen: hverandre, hinannen
    • Spørrepronomen: hva, hvem,
    • Ubestemt(e) pronomen: man, (en)
determinativ
Determinativ
  • Bøyning: Genus og tall: min, mitt, mine
  • Syntaktisk egenskap: Underledd (bestemmer) i substantivfraser: min nye bil
  • Semantisk type:Funksjonsord
  • Til determinativene hører de tidligere adjektiviske pronomene, artiklene og grunntallene
underklasser av determinativ
Underklasser av determinativ
  • Possessiv (eiendomsord)
    • Tradisjonelt navn: Eiendomspronomen
    • Eksempel: min, hans, vår
  • Demonstrativ (påpekende ord)
    • Tradisjonelt navn: Påpekende pronomen, best.art.
    • Medlemmer: den, denne, hin, slik, sånn + hvilken
  • Kvantor (mengdesord)
    • Tradisjonelt navn: Ubest. pron.,ubest. art., grunntall
    • Eksempel: alle, noen, en, nitten
preposisjon
Preposisjon
  • Bøyning: ubøyd
  • Syntaktisk egenskap: kjerne i preposisjonsfrase: på bordet, til sengs
  • Semantisk type: Innholdsord eller funksjonsord
  • Spesiell type: Referansegrammatikken regner stedsadverbene (her, der, hit, dit osv) som preposisjoner.
adverb
Adverb
  • Bøyning: Ubøyd (NB: Det er ikke enighet om denne inndelingsmåten)
  • Syntaktisk egenskap: Kjerne i adverbfrase, underledd i adjektivfrase
  • Semantisk type: Innholdsord

Legg merke til at adverb som kan gradbøyes (eks.: fort, fortere, fortest) og stedsadverb (eks.: her, der, hit, dit ) regnes som henholdsvis adjektiv og preposisjon i NRG.

subjunksjon
Subjunksjon
  • Tradisjonelt navn: Underordnende konjunksjon
  • Bøyning: Ubøyd
  • Syntaktisk egenskap: Innleder leddsetning (infinitivskonstruksjon)
  • Semantisk type: Funksjonsord
  • Spesielle typer: Infinitivsmerket å og relativpronomenet som regnes som subjunksjoner
konjunksjon
Konjunksjon
  • Tradisjonelt navn: Sideordnende konjunksjon: og, eller, men
  • Bøyning: Ubøyd
  • Syntaktisk egenskap: Binder sammen like ledd
  • Semantisk type: Funksjonsord
interjeksjon
Interjeksjon
  • Bøyning: ubøyd: au, æsj, hurra
  • Syntaktisk egenskap: Normalt ingen
  • Semantisk type: Ingen klar semantisk referanse
  • Spesiell type: Svarord: ja, jo, nei
finn orda i teksten nedenfor som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen
Finn orda i teksten nedenfor som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen

Ho veit at Kristian har vore der og spurt etter henne, ho ser han frå vinduet sitt.

Men ho opnar ikkje, ropar ikkje til han.

Ho torer ikkje sjå dei ærlege auga hans,

veit at ho ikkje kan kan la vere å seie alt, nett som det er,

om han ber henne fortelje.

Han, den einaste som hører på henne,

den einaste som ber henne fortelje

(Erna Osland)

orda som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen
Orda som skifter ordklasse etter den nye ordklasseinndelingen:

Ho veit at(subjunksjon)Kristian har vore der (preposisjon) og spurt etter henne, ho ser han frå vinduet sitt (determinativ).

Men ho opnar ikkje, ropar ikkje til han.

Ho torer ikkje sjå dei (determinativ) ærlege auga hans (det.),

veit at (subjunksjon) ho ikkje kan kan la vere å (subjunksjon) seie alt (determinativ), nett som (subjunksjon) det er,

om (subjunksjon) han ber henne fortelje.

Han, den (determinativ) einaste som (subjunksjon) hører på henne,

den (determinativ) einaste som (subjunk.) ber henne fortelje

(Erna Osland)