Bevisst kommunikasjon innad og utad

1. Bevisst kommunikasjoninnad og utad Vårkonferansen Stavanger 6.juni 2013 Innleder: Rådgiver Magne Bjørnerud www.magnebjørnerud.no

2. Dette står vi for i LAFY! • Yrkeshemmede har rett til arbeid. • Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå de befinner seg. • Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha muligheten til å velge. • Verdiskapning skal også være rettet mot et ordinært marked. • Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for diskusjon. • Samarbeid, deltaking og koordinering er forutsetninger for vekst og kompetanseheving.

3. Det er umulig ikke å profilere seg • Vårt omdømme er avgjørende for vår innflytelse • Alt vi i LAFY / den enkelte virksomhet gjør og ikke gjør, skaper profil • Profilen dannes først og fremst av hva vi gjør og hvordan vi gjør det, dernest av hvordan vi viser oss frem. • Alle tillitsvalgte/ ansattes innsats har betydning • Ikke godt å høre ”Vi” og ”Døm” innad i vår egen organisasjon. • Profil er summen av alle de inntrykk viskaper sentralt og lokalt. • Vi profilerer oss bl.a. gjennom sakene, høringene, konferansene, enkeltpersoners opptreden, kompetanse, kommunikasjon og våre egne omgivelser, osv.

4. Byggeklosserfor vårt omdømme Tillit hos beslutnings- takere Være proaktiv Kunsten å få sagt det Troverdig Fem gode budskap Systematisk kommunikasjon Til beste for våre brukere/ medlemmer! Samsvar ambisjoner og ressurser Strategiske allianser • Lyttende • Troverdig • Praktisk • Lytter • Får forståelse • Nytteverdi • Resultater • Konkret • Emosjonell Kommunikasjon

5. Våre grunnpillarer:Bevissthet om våre arenaer for påvirkning • Innspill i politiske prosesser og planer. • Høringer • Representasjon i ulike råd og utvalg. • Samarbeid og allianser med andre organisasjoner og miljøer lokalt og sentralt.

6. LAFYs byggverk for påvirkning - Roller? Kommunikasjon med hvem om hva og hvordan?

7. Dilemma vi må løse,dreier seg om kommunikasjon innad og utad • Samhandlingsreformen krever nye initiativ på kommunenivå, samtidig som vi skal holde og videreutvikle de posisjoner vi har • Hodet må ikke lette fra kroppen. Forankring innad for det vi gjør utad. Fullmakt/ tillit • Mestre to roller: • Påvirke ”systemenes løsninger” innen gitte rammer/ spilleregler. • Drive interessepolitikk på de ”åpne arenaer” – Rammer og spilleregler pålegger vi oss selv

8. Kommunikasjon som verktøyVi tegner kommunikasjonskart • Vi tegner kommunikasjonskart i matrisen vår, Kartlegging av aktører vi kommuniserer med- LAFYs styre/ den enkelte virksomhet. • Hvilke aktører er viktige, mindre viktige og lite viktige? • Arbeidsdeling innad for å bli gode utad på de forskjellige arenaer? • Konsekvenser for helhetlig ledelse i LAFY

9. Hvilke aktører er viktige for oss i LAFY, den enkelte virksomhet og for styret på de ulike arenaer?? • Bruk av kommunikasjonskart Arbeidet for våre mål

10. Hvilke aktører oppfatter vi i LAFY/ den enkelte virksomhet som ”behagelige” og ”mindre behagelige” ? • Hva vi kan vi gjøre i forhold til målgrupper som er ”ubehagelige” og ”viktige”? Kommunikasjon?

11. Kommunikasjon som verktøyOm vår synlighet og troverdighet • Vi må være kritiske til LAFYs og den enkelte virksomhets egne handlinger. Berører spenningsforholdet mellom vår egen synlighet og troverdighet • Hvilke ”spilleregler” bør LAFY/ den enkelte virksomhet følge for å være troverdige på de ulike arenaer? • På områder med lav grad av både synlighet og troverdighet, er vi ukjente. • På områder med høy grad av troverdighet og lav grad av synlighet, er vi uoppdaget. • På områder med høy grad av synlighet og lav grad av troverdighet, er vi uønsket. • På områder med høy grad av både synlighet og troverdighet, er vi uovertrufne! • De ulike posisjonene tilsier ulike strategiske handlinger.

13. Kommunikasjon som verktøyKommunikasjon i ett eller to steg • Hvordan kan vi få til et samspill med viktige personer/ miljøer som liker LAFY og den enkelte virksomhet (opinionsdannere)? • Ettstegshypotesen setter søkelys på vår direkte kommunikasjon med ulike målgrupper. • Tostegshypotesen setter søkelyset på kommunikasjon i to steg – via opinionsdannere som igjen kommuniserer inn mot målgruppene. • Hvordan kan vi tenke strategisk og arbeide best mulig ut fra slike betraktninger?

14. Opinions- dannere To steg Konkret målgruppe for LAFY/den enkelte bedrift Dette vil oppnå ! Ett steg

15. Kommunikasjon som verktøyKommunikasjonsplan i konkrete saker • Avklart og klart budskap ? Kunsten å få sagt det. Trening! • Målgrupper ? Viktig å konkretisere. Trening! • Kanaler til målgrupper ? Hvilke kanaler er naturlige for målgruppen? Hvor henter de informasjon fra? Innpass i målgruppens ”egne” kanaler? • Tilpasning målgrupper og budskap ? Trening! • Tilpasning målgrupper, budskap og kanaler ? Praktisk trening! • Arenaer for toveis kommunikasjon ? • Rolleavklaring innad i LAFY/ den enkelte virksomhet? • Fullmakt/ tillit? • Tidsplan og faser ? • Evaluering ? Stoppe opp under vegs?

16. Informasjon - et verktøy for å følge opp vedtak med en gang! Budskap Målgruppe Kanal? Hvem? Når? Ressurser? Sak 1 Vedtak Sak 2 Vedtak Sak 3 Vedtak Sak 4 Vedtak Sak 5 Vedtak Sak 6 Vedtak Info info info info info info info info info info info info info info info info info info info info

17. Kommunikasjon som verktøy Prioritering – noen viktige kriterier • Forholdet mellom ambisjoner og ressurser. Vi får ikke gjort alt på en gang. Handlingsplaner med prioriteringer. • Analysere situasjon/ mottaksmulighet hos viktige målgrupper • Årshjul – hva er tidsmessig riktig i forhold til vår rolle og saker på de ulike arena? • Hva er ”in” – hvilke tog går nå? • Kan vi være ”medstrøms” i forhold til prioriteringer viktige målgrupper har/ eller den politiske dagsordenen? • Kan vi utnytte bestemte situasjoner/ episoder/ hendinger for å kaste lys over vår sak?

18. Det er du som har mest kunnskap på ditt felt! Det er bra at media interesserer seg Når journalisten tar kontakt, sjekk ut: a) Navnet på journalisten og hvor han/hun jobber b) I hvilken sammenheng dine uttalelser skal brukes Du har rett til: a) Tid til å hente opplysninger b) Vurdere om andre kan mer om saken og henvise til dem Under intervju, husk: a) Bruk et klart språk så du unngår misforståelser b) Ikke la deg presse til å svare på noe du ikke har greie på c) Be journalisten gjenta hvis han/ hun spør uklart Før samtalen kan du: a) Be om å få manus til gjennomsyn, men du har bare rett til innsyn i direkte sitat av egne uttalelser. b) Du kan ikke kreve å få endret overskriften, ingressen eller innholdet, hvis du ikke siteres feil. Når du blir kontaktet av media, husk:

19. Alle journalister har bruk for “egne ideer” Journalisten tenker på nyheten, stor eller liten Journalisten tenker også på nyhetens iboende muligheter Journalisten har mange måter å presentere stoffet sitt på, og må gjøre et valg Kan du bidra til å gi journalisten fruktbare innspill og samtidig være serviceorientert? Slik tenker journalisten: • Journalister i trykte medier leter etter illustrasjoner, i radioen er lydgjengivelse viktig og i TV dominerer bildene. • De ulike medier har sitt eget produktspekter, både når det gjelder innhold og form - og sin egen planlegging • Ta hensyn til medienes egne arbeidstidsordninger og produksjonsrytme