1 / 104

Vårkonferanse 2005 Styrekurs

Vårkonferanse 2005 Styrekurs. Forventninger. Forventninger. Nye kontakter Lære av andre idrettslag Lære om styrearbeid Effektivisering (gjort ting på styremøte) Konfliktløsning Erfarning fra andre Skaffe mest mulig penger med minst mulig innsats Lederstil (møteledelse)

egan
Download Presentation

Vårkonferanse 2005 Styrekurs

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Vårkonferanse 2005Styrekurs Forventninger

  2. Forventninger • Nye kontakter • Lære av andre idrettslag • Lære om styrearbeid • Effektivisering (gjort ting på styremøte) • Konfliktløsning • Erfarning fra andre • Skaffe mest mulig penger med minst mulig innsats • Lederstil (møteledelse) • Treffe andre studentidrettslag • Bedre kjennskap til NSI • Lære om grunnlegende organisasjonsstyring (økonomistyring) • Treffe andre studentidrettslag • Oversikt over organisasjoner og nettverkene (hvem angjør hva, lærested, studentdemokratiet) • Motivasjon for styrearbeid • Herskerteknikker

  3. Hva er studentidrettslagene gode på? • Visjoner, ideer • Engasjerte • Planlegge • Pådriver • Organisere • Nærhet til medlemmene

  4. NSI’s forventninger • 62 kanonbra studentstyrer • Tettere bånd mellom medlemslagene og NSI • Økt kompetanse i medlemslagene • Vise studentidrettslagene hva kan bruke NSI til • Samarbeid mellom studentidrettslagene • Motivere deltagerne

  5. Vårkonferanse 2005Styrekurs Studentidrettslaget og omgivelsene – Studentidrettslagene

  6. Hva gjør ditt studentidrettslag? • Mål: erfaringsutveksling blant klubbene som er tilstede. • Størrelse på klubben • Antall grupper • Organisasjonsmodell • Visjon/Langsiktige planer • Spesielle utfordringer/ Annet

  7. HiBI, Bergen • ca 100 betalende medlemmer • 7 undergrupper • Planer • Større organisasjon (klatring, dykking, ++) • Flere medlemmer (200+ neste år) • Bedre treningsfasiliteter • Sportslige utfordringer • Sammenslåing HiB (2008) • Små i forhold til BSI

  8. HIL – Helsefag, Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Trondheim • 78 medlemmer • 6 grupper • Visjon: • Vi skal bli det beste idrettslaget i verden • Mål: Bli det beste idrettslaget i Norge • Legges inn under HiST IL

  9. HiST IL, Trondheim • Starter opp høsten 2005 • Sammenslåing til et felles Høgskoleidrettslag (8000 studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag) • Inkluderer idrettslagene ved avdelingene til HiST, Helsefag • Undergrupper • Fotball • Volleyball • Håndball • Basket • Innebandy • Dans • Friluftsliv • Visjon: Et godt idrettstilbud for høyskolens studenter • Bredt tilbud • Øke HiSTs satsing på idrett • Samle avdelingene i det sosiale • Utfordringer • Oppstart • Stabilt over tid • Befeste en posisjon blandt HiST studentene • Samarbeid med NTNUI

  10. OSI, Oslo • 32 grupper • Utfordringer • Synliggjøring av OSI • BI inn i SiO • Sprengt kapasitet (anlegg) • Registreringssystem / IT • Identitet (tilhørighet i gruppene) • Visjon • Gi et bredt tilbud til studentene • Være en miljøskaper blant studentene • Opprettholde mangfoldet

  11. NITH, Oslo • 8 styremedlemmer • Visjon: Gi studentene et sportslig og sosialt tilbud • Utfordring • Rekruttere nye medlemmer • Fotballturnering • Paintball • Fotballkro • Halltrening • Rekruttering, få folk i aktivitet

  12. NTNUI, Trondheim • Over 9000 medlemmer • ca. 50 grupper • Organisasjonsmodell: • Hovedstyret, 9 personer • Selvstendige undergrupper (gruppert med hver sin hovedstyrekontakt - HSK) • Visjon og langsiktige planer • Tilby billig idrettstilbud til alle NTNU-studenter • Opprettholde dugnadsånden • Utfordringer • Samarbeid med SiT • Tour de NTNUI!

  13. STIL UiS, Stavanger • ca. 1000 medlemmer • 5 avdelinger, 21 undergrupper • Ballsport • Trim • Natursport • Miljø • Kampsport • STIL – styret (10 stk = 5 stk hovedstyret + 5 stk avdelingsledarar) • administrasjon • gruppeledarar • SiS Sportsenter AS • Best i landet • Hausten 2005 – alt nytt

  14. SSI, Steinkjer • 45 medlemmer • 3 grupper • Fotball • Volleyball • Innebandy • Styret, 5. stk: leder, nestleder, volleyball, fotball, innebandy • Underutvalg under hovedstyret i studentforeningen • Visjon • Økt engasjement • nye grener • volleyball inn i seriespill • Utfordringer: • Økonomi • forskjellige interesser (nivåforskjeller) • få medlemmer

  15. TSI, Tromsø • ca. 1800 medlemmer • 700 - 800 organisert i undergrupper • ca. 20 undergrupper • Hovedstyre • arbeidsutvalg • sponsorgruppe • aktivitetsgruppe (sivilarbeider) • Utfordringer • Identitet/profilering • Kapasitet/lokaler • Høye kostnader • Hall (1500 kr. per person ) • Reiseutgifter • (Leders personlige visjon: Flest mulig aktivisert)

  16. UKK, Bergen Universitetet Karate Klubb • 100 medlemmer • Styre på 5 medlemmer • Japantur 2006 • VM i Chito-ryu Karate 2007 (Vi arrangerer!) • Studentsenteret er under ombygning, som fører til at det er vanskeling å rekruttere

  17. Organisasjonsteori • Hva er en organisasjon? ”en gruppe mennesker som i felleskap utfører visse oppgaver for å realisere noen mål” ( Busch og Vanebo, 2003)

  18. Hvorfor har vi en organisasjon? • Effektivitet • Fordeling av oppgaver/ strukturer • Nå et mål • Gi klubbene så god service som mulig

  19. Hvorfor organisasjonsteori? • Forstå og forklare hvordan organisasjoner fungerer • Beskrive og forklare hvordan enkeltindivider og grupper tenker og handler innefor rammene av strukturer og prosesser • Være til hjelp for å vurdere situasjonen i en organisasjon

  20. Omgivelsene • Personer eller andre organisasjoner som har interesser knyttet til organisasjonen. • Interessegrupper/interessenter • Kjennetegnes av motstridene interesser • Bidrags- og belønningsforhold • De yter et bidrag og mottar en belønning tilbake. • Interessentmodellen

  21. Hvorfor kan det være viktig å analysere interessentene? • Avhengighetsrelasjoner • Maktforhold • Makt, evnen til å påvirke et annet individs atferd.

  22. Ulike typer maktkilder • Posisjonsmakt • Informasjon og posisjonsmakt • Kontroll over belønninger • Allianser og nettverk • Tilgang til kontroll over agendaer • Makt over fortolkningsrammene • Personlig makt

  23. Norges idrettsforbund • NIF • Overordnet ansvar for allmenn idrettspolitikk og andre felles oppgaver nasjonalt og internasjonalt. • NIF linjen • Administrasjon og forvaltningsdelen • Skal styrke den idrettspolitiske og strategiske rolle i samfunnet. • Særforbundlinjen • Idrettsfaglige delen • Skal prioritere den idrettsfaglige utviklingen, og gi større mulighet for å styrke denne.

  24. Organisasjonsleddene • Særforbund • Den høyeste faglig myndighet på sin idretts område • Idrettskretsene • NIFs regionale organisasjonsledd • Særkretsene • Særforbundenes regionale organisasjonsledd • Idrettsrådene • Samarbeidsorgan for idrettslagene i den enkelte kommune • Idrettslag • Selveid og frittstående lag med utelukkende personlige medlemmer opptatt i NIF

  25. Krav for å bli et studentidrettslag • Innmelding i NIF • Må skrive under på basislovnormen for idrettslag • Andre krav; Kontingenter, innmelding i studentorganisasjon ved høgskolen/universitet og lignende

  26. NIFs lover • Rammeverket kan deles inn i: • NIFs lovverk/lovhefte • Internasjonale bestemmelser • Vedtak på idrettstinget • Offentlige lover og reguleringer • Struktur på tilskuddsmønster-/veier

  27. NIFs lovverk/lovhefte • Lov for Norges Idrettsforbund • Bestemmelser • Basislovnormer for idrettskretser, særforbund, særkretser, idrettsråd og idrettslag • Retningslinjer • Regnskaps og revisjonsbestemmelsene

  28. Basislovnormen • Regler for idrettslaget • Vedtatt av idrettsstyret • Grunnleggende sett av bestemmelser som idrettslaget må rette seg etter • Den er ufravikelig, klubben har ikke lov til å vedta noe som strider mot denne. • Et IL kan legge til bestemmelser, så lenge det ikke strider mot NIFs lov og blir godkjent av NIF.

  29. Vårkonferanse 2005Styrekurs Styrearbeid

  30. Hva er et styre? • Beslutningstakere • Valgte medlemmer • Medlemmenes forlengede arm • Ansvar for klubbdrift mellom årsmøtene • Gjøre grepene som er nødvendig for at klubben skal fungere sammen • Styrer på grunnlag av medlemmenes tillitt

  31. Hvorfor et styre? • Basislovnormen krever det, Lovnorm §14 • Noen må ta beslutninger • Demokratisk • Ansvarliggjøring av noen • Økonomistyring

  32. Styret skal • Jamfør Basis-lovnorm for idrettslag§14 1.Iverksette årsmøte og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser. 2.Foreslå idrettslagets administrasjon og føre nødvendig kontroll med lagets totale økonomi i henhold til de for idretten til en hver tid gjeldene instrukser og bestemmelser. 3.Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide mandat/instruks for disse. 4. Representere idrettslaget utad.

  33. Styrets hovedoppgaver • Beslutningsorgan • Strategiutvikler/Mål og veivalg • Økonomisk kontroll • Riktig organisering • Riktig styresammensetning

  34. Ansvar Penger Levering av produkt Skape engasjement (demokrati) Ressursfordeling Representere medlemmer Ansikt utad, interessenter Hva innebærer styrearbeid? • Muligheter • Påvirke lovtolkning • Videreutvikle idrettslaget • Videreutvikle seg selv • Påvirke beslutningstagere • Påvirke lokalsamfunnet

  35. Krav til godt styrearbeid • Styrarbeid er krevende • Forberedelser (Hvorfor er dette viktig?) • Gjennomføring av møte • Etterarbeid og dialog mellom møtene • Styremedlemmene er interessert i det arbeidet og forpliktelser vedkommende påtar seg. • Riktig styresammensetning • Faglig kompetanse og sosiale ferdigheter

  36. Riktig styresammensetning • Styremedlemmene må alltid arbeide mot det samme målet • Men effektivt styrearbeid krever at ulike interesser kommer frem • Kommunikasjonstrappen - Skal oppnå god kommunikasjon ved å gå alle fire trinnene.

  37. Forhold som påvirker en god gruppe

  38. Hva er et team?

  39. Hva er et team? def ”distinghishable sets of two or more individuals who interact interdependently and adaptively to achive specific, shared and valued objectives”. (Katzenbach og Smith, 1993).

  40. Hva er et team? Def ” a small number of people with complementary skills who are committed to a common purpose, performance goals, and approach for which they hold themselves mutually accountable”. (Katzenbach og Smith, 1993).

  41. Hva skiller et team fra andre grupper? • Teamets resultat består av det kollektive resultatet som oppstår ved at to eller flere gjør visse oppgaver i reelt samarbeid. • Den enkelte har, og aksepterer både et individuelt resultatansvar og et gjensidig felles ansvar for hele teamets resultat. • Teamet består av mennesker med ulik kompetanse – MEN de samarbeider mot et felles mål.

  42. Hva består et team av? • Summen av enkeltindividene, og gir grunnlag for dannelse av en gruppeidentitet og en følelse av felleskap. • Mellommennesklige relasjoner • Verdier og normer • Roller

  43. Verdier • Viser til hva som er rett og galt • Personlige individuelle verdier og gruppebaserte kulturelle verdier • Verdier gir en retning for handling

  44. Normer • Gjensidig felles forventninger til atferd • Formelle normer • Uformelle normer

  45. Roller • Rollene er spesifikke, funksjonsorienterte og gjelder bare den som bekler den bestemte rollen • Uformelle og formelle roller • Rolleforventninger

  46. Roller Belbins teamrolleteori • Koordinatoren • Oppstarteren • Idemannen • Kontaktskaperen • Organisatoren • Analysatoren • Formidleren • Avslutteren • Spesialisten

  47. Konflikter Grunnlag for konflikter: • Rollekonflikter • Indre maktstruktur • Formelle og uformelle mål

  48. Større helhet • Teamet er et subsystem til en større helhet, og det er nødvendig å ta omgivelsene med i betraktningen.

  49. Størrelsen på teamet • Gruppen må være stor nok til å løse problemet, men ikke større enn nødvendig. • Undersøkelser viser at team på under 10 fungerer best.

  50. Teampresentasjoner • Noe av det aller viktigste for at et team skal kunne yte sitt beste, er en effektiv struktur av roller og relasjoner, med det klare siktemål å nå oppsatte mål. (Bolman og Deal, 2001)

More Related