1 / 15

Framtidsperspektiver for barndommen i Norge

Framtidsperspektiver for barndommen i Norge. Samfunnet i fremtiden v/ Ronald Nolet. Kommersialisert barndom. Spørsmålet en kan stille er: hvilke effekter har velstandsutviklingen på barna? Økt forbruk i samfunnet har også ført til økning av barnas forbruk

dorcas
Download Presentation

Framtidsperspektiver for barndommen i Norge

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Framtidsperspektiver for barndommen i Norge Samfunnet i fremtiden v/ Ronald Nolet

  2. Kommersialisert barndom • Spørsmålet en kan stille er: hvilke effekter har velstandsutviklingen på barna? • Økt forbruk i samfunnet har også ført til økning av barnas forbruk • Økt forbruk er i og for seg ingen direkte bekymring • Bekymringen er knyttet til barnas samfunnsmessige og kulturelle posisjon • Hvordan vil forbruket forme barna?

  3. Det handler ikke kun om individuell utvikling, men i aller høyeste grad også om vårt framtidige samfunn • Barn har fått utviklet egne livsstiler • Dette reiser en rekke nye spørsmål: helsen, sosialisering, kommunikasjon mv. • Barn veier mer enn tidligere • Barn beveger seg mindre enn tidligere

  4. Reklame • Reklame rettet mot barn er i historisk sammenheng noe nytt • Den er utspekulert • Særlig TV reklame, knyttet til serier (Juleseriene bestemmer i stor grad hva barna ønsker seg til Jul) • Pokemon, Digimon, samarbeidet mellom Disney Channel og MacDonalds osv. • PC, sportsutstyr, deltakelse i dans, sport, ridning • Game-cube, gameboy, playstation, X-boks, mobiltelefoner, Mp3 m.m.

  5. Aggressiv reklame rettet mot barn, gjør noe med barna…. • Noen leker er flyktige, andre varige • Jojo er periodisk • Lego, Barbie, for eksempel er varige • Lekene kan inneha holdningsskapende funksjoner, men ikke alltid er budskapet bra • Voldsleker, overklasse imitasjoner osv.

  6. Flere og flere fritidsaktiviteter krever inngangsbilletter • Dette har fått oppdragelsesmessige konsekvenser| • Forbruket kan forstås som tingliggjøring • Ekte følelser og relasjoner erstattes med ting • Antallet/mengde ting betyr noe • Kunst, klassisk musikk omsettes som potetgull og popmusikk • Ulike markeder, men ingenting utenfor markedet

  7. Konsekvenser av kommersialiseringen • Det ligger kulturelle verdier til grunn for hvordan kommersialiseringen blir betraktet • Moteklær betraktes som kommersielt • Sportsutstyr betraktes som noe mer fornuftig • Men…vandreturen i Himalaya er like kommersielt som Sydenturen • Kulturelle kvaliteter ved et produkt influerer ikke på om de er kommersielle eller ikke • Biblioteket er et ikke-kommersielt boktilbud • Mens kjøp av Hamsun eller Donald er kommersielt

  8. Kommersialisering innebærer at de frie goder blir færre • Bruksverdiene omgjøres til bytteverdier • Det settes en prislapp på det som oppfattes (også av barn) verdifullt • Dette får konsekvenser for fordelingen • I et kommersialisert samfunn må man ha penger for å delta • Barn har historisk sett levd på almenningen: • Skiløypene, løkkene, trærne og strendene • De moderne lekeplassene koster penger

  9. Dette kan føre til at unger blir fratatt fra å delta i leken • Men også fra læring og utvikling som barnefellesskapet innehar • Derfor er privatisering ikke bare positivt • Og må vurderes fra område til område og gang til gang • Barnas forbruk er ofte vendt mot øyeblikket • Korte impulser (må ha det, bare må ha det…) • Hurtige frekvenser og flimmer, setter preg på tenkningen og gjør læring problematisk

  10. En digitale barndommen • Kommunikasjons utviklingen etter 1945 fram til i dag har gått svært fort • Norge ble samlet mer enn før under NRK • Med sin trådløse sendinger kunne alle avkroker nåes • Radioen får familien til å samles under kringkastningens vinger • Radioen skapte fellesskap (felles begivenheter, felles referanser) • Radioen ble nasjonsbygger nummer 1

  11. Fra barnetimen til barne TV • For barn representerte det nasjonale fellesskapet noe nytt • Vi fikk en felles barnekultur • Det ble et ritual å sitte ved radioen hver lørdag • Hørespill og andre budskapsbringende programmer skapte en felles barneverden • Tegneserier fikk en annen mottakelse i de norske hjem • Den ble betraktet endog som skadelig (kanskje fordi disse seriene ikke var norske?)

  12. Mediene kan ikke forstås for seg • De må settes inn i den sosiale og historiske konteksten de ble utviklet i • Stereoanlegget var ikke bare en lydforbedring men også grunnlaget for en ny musikkgenerasjon • Generasjonskløfter oppstod • Kassettspillere og radioen, og etter hvert CD og DVD og mobiltelefonen er blitt mobile lyd og visjonsanlegg • Vi ser tydelig sammenhengen mellom teknologiske nyvinninger og sosial og kulturell utvikling

  13. Barns bruk av massemediene • Barns bruk av massemediene har stått sentralt i debatten om barns forbruksmønster • Barn bruker mye tid foran skjermer – i USA 5 – 6 timer hver dag • De minste barn mindre enn de eldste barn • Likevel påvirkes også de minste barna av mediene • Men hvor mye vet vi fortsatt lite om • Særlig fjernsynet kan påvirke barna, på flere måter • De stjeler tid fra leken • Dette påvirker det sosiale miljøet blant barna • Sosial kompetansen blir redusert

  14. Språkutviklingen og kunnskaper kan der i mot bli stimulert • Barn kan bli skremt av bildene på TV • Voldsscener kan true barns forståelse av verden og skape utrygghet • Barn har vanskeligheter å skille mellom fiksjon og virkelighet • Dette må vi være oppmerksom på, ettersom barn er ekstra sårbare • Smugtitting av de voksnes filmer har vist seg å føre til at barn kan komme i reelle sjokktilstand

  15. Massemedienes påvirkningskraft ligger i den generelle kulturelle påvirkningen • Dette kalles gjerne for medieverdenens skjulte pensum

More Related