1 / 38

Avfall- globalt milliardmarked hvor avfall også kan være produkter Bransjesjef Thoralf H Thorsen

Avfall- globalt milliardmarked hvor avfall også kan være produkter Bransjesjef Thoralf H Thorsen. Bransjene som inngår i Norsk Industri. Prosessindustrien, bl.a.:

chase
Download Presentation

Avfall- globalt milliardmarked hvor avfall også kan være produkter Bransjesjef Thoralf H Thorsen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Avfall- globalt milliardmarked hvor avfall også kan være produkterBransjesjef Thoralf H Thorsen

  2. Bransjene som inngår i Norsk Industri Prosessindustrien, bl.a.: • Treforedling, metallurgisk, kjemisk (flere bransjer), oljeraffinering, plast, gjenvinning, bergverk, emballasje, sement, bioteknologi Verkstedsindustri bl.a.: • Maskin, elektro, metallvare, metallstøperier, transportmidler, skipsverft / maritim, møbelindustri, tekoindustri og diverse

  3. Status norsk industri - Produksjonsverdi 2007 Norsk Industri Øvrigindustri Kilde: SSB/ Norsk Industri

  4. Gjenvinningsindustrien – en betydelig bransje 2008: Totalt ca 9000 sysselsatte: Antall sysselsatte: 6 010 I tilgrensede næringer 3 005 Omsetning privat sektor: 11,3 mrd NOK

  5. Økt materielt forbruk medfører nødvendigvis ikke økte avfallsproblemer, så lenge avfall behandles som en ressurs. • Betegnelsen avfall bør bare brukes om stoffer som går til sluttdisponering. Reststoffer som industrien utnytter i nytt kretsløp er ikke avfall. • Råstoff fra avfall er en handelsvare på lik linje som annet råstoff.

  6. Ressursene Ressursbrukerne - Gjenvinning - Prosessindustri Forbruker Nye produkter Norsk Industri sirkelen Avfall – verd å ta vare på…

  7. ”Merkevare-industier” bruker gjenvunnet råstoff

  8. Langøya i dag

  9. Slik kan Langøya se ut ferdig rehabilitert i 2030 Nord rehabiliteres til tørt land Syd rehabiliteres til lagune

  10. Gjenvinning av katodeavfall Al-industrien benytter kull som katode/anode materiale. Kullet er forurenset med betongrester, fluorid og cyanid. Ved riktig sortering og knuseteknikk kan kullet gjenvinnes. Dette kullet kan benyttes av bla. isolasjonsprodusenter og sementindustri. Kullet brukes som katodemateriale i store elektrolyseseller på Hydro Aluminiums anlegg på Vestlandet. Cellene tømmes med jevne mellomrom og kullfraksjon sorteres ut. NOAH mottar i størrelsesorden 50.000 tonn katodeavfall pr. år. Av dette kan ca. 20.000 tonn gjenvinnes og utnyttes som kull for energikrevende industri. NOAH har samarbeid med Rockwool i Moss om leveranser av dette kullet. NOAH knuser og forbehandler kullet før det utnyttes som brensel.

  11. Gjenvinning av stål Kadmiumbelagt stål kan ikke gjenvinnes på ordinær måte grunnet høyt innhold av kadmium. NOAH har utviklet en kostnadseffektiv gjenvinningsløsning der kadmium strippes av i svovelsyre. Rent stål leveres sådan videre til gjenvinning. Stål som er overflate-belagt med kadmium benyttes hovedsaklig i forsvaret og til produksjon av fly. NOAH utnytter oversskuddsyre til gjenvinning av forurenset stål. Kadmium løses ut i syren, separeres fra stålet og stabiliseres kjemisk i NOAHs anlegg. Stålet vaskes og sendes til gjenvinning og produksjon av armeringsstål. Forurenset stål før og etter behandling hos NOAH. Før Etter

  12. Forbehandling Mottak Energiutnytting ØK. + MILJØ = SANT?

  13. Renor- NorcemAlternativt brensel • Erstatning av fossilt brensel et viktig område • Utnyttelse av industriens sterke sider. • Bedriftene fokuserer på kostnadsiden . • Miljøbevissthet og – krav ( BAT). • Forbehandling et krav. • CO2. • Internasjonal konkurransedyktighet nødvendig • Konkurranse innad i konsernet og eksternt. • De miljømessig beste bedriftene skal overleve. • Rammebetingelsene må være ”fair” • Like krav til utslipp og miljø i Norge og EU • Lik behandling av bransjer • Samspillet med myndighetene

  14. Velkommen til Norske Skog Skogn

  15. Returfiberanlegg • Oppstart 1. juni 2000 • Kapasitet 150.000 tonn masse/år • Råstoff 180.000 tonn returpapir/år • Spes. energiforbruk 450 kWh/tonn • Slammengder ca. 30.000 tonn/år

  16. Glomma Papp Returpapir av ulike kvaliteter til ulike formål • Bygningspapir • Hylsepapir • Lamineringspapir • Kasser frukt og grønt • Emballasje mat • Transportemballasje

  17. Peterson Norge – Fakta om returfiber • All produksjon på Ranheim basert på returfiber. • Forbruk returfiber 2007 ca. 115.000 tonn. • Kjøper superbølge til høykvalitets hylsepapp-produksjon. • Nesten 1/3 av råvare i Moss er returfiber. • I underkant av 100.000 tonn. • Større behov for A-fiber/konverteringsspill enn Ranheim.

  18. Peterson - Produksjonsenheter • Factories • Peterson Linerboard AS, Moss • Peterson Linerboard AS, Ranheim • Peterson Emballasje AS, Sarpsborg • Peterson Emballasje AS, Ranheim • Peterson Emballasje AS, Sykkylven • Peterson Emballasje AS, Display • Peterson Emballasje AS, PackTech • Peterson Packaging Oy, Valkeakoski • Peterson Packaging Oy, Espoo • Peterson Packaging, Randers • Peterson Packaging, Næstved • Peterson Packaging, Bäckefors • Peterson Packaging, Norrköping

  19. European Declaration Progress 2006

  20. Halvparten ev råstoffet som brukes til produksjonen av nytt papir i Europa er returpapir

  21. Global økning i bruken av resirkulert aluminium 1000 t Source: CRU Long Term Oct 2008(anslag gjort tidlig under den finansielle krisen)

  22. Eksempel: Gjenvinning av aluminium globalt: 17 % i 1960,33 % i 2004, 40 % i 2020?

  23. Framtidens aluminiumbank bygges nå Framtidens “råmaterialkilde” Et konvensjonelt dagbrudd

  24. CELSA ARMERINGSSTÅL www.celsanordic.com www.celsa-steelservice.com “The only rolling mill producing rebar in the Nordic Area”

  25. SKRAPBASERT STÅLPRODUKSJON • 1 TONN SKRAPBASERT STÅLPRODUKSJON SPARER NATUREN FOR UTTAK AV: • 1.350 KG JERNMALM • 450 KG KULL • 20 KG KALKSTEIN • DESSUTEN ER ENERGIMENGDEN KUN 25% SAMMENLIGNET MED ENERGIMENGDEN VED PRODUKSJON FRA MALM

  26. STÅLMARKEDET PÅ LENGRE SIKT • Finanskrisen over, noe som vil gi et godt grunnlag for videre vekst • Kinesiske myndigheters stimulering av økonomien vil allerede i løpet av inneværende år gi positiv effekt • Behovet for investeringer globalt er stor, spesielt i U-land • Dagens tøffe tider vil redusere kapasiteten og på sikt gi de ”overlevende” bedre forhold

  27. Produsentansvars avtalene mellom Miljøverndepartementet og næringslivet • Batterier: Batteriretur AS (N) • Bilvrak: Autoretur AS / Bilretur AS (N) • Dekk: Dekkretur AS (N) • Nærings elektro: Renas AS (N) • EE - produkter: El - retur AS (N/H) • Osonnedbrytbare gasser: Stiftelsen Returgass (N) • PCB- holdige glassvinduer: Ruteretur AS (N) • Plastemballasje: Plastretur AS (N/H) • Bølgepapp: Norsk Resy AS (N) • Drikkekartong: Returkartong AS (H) • Metallemballasje: Metallretur AS (H) • Glassemballasje: Glassretur AS (H) • Flasker og bokser u/ pant: Resirk AS (H) • Maling - og lakkemballasje: Tomt og Tørt (N)

  28. Norsk Industris posisjon i gjenvinningspolitikken • Bærekraftig industri er en industri som evner å husholdere med fornybare og ikke fornybare ressurser. • ”Det industrielle kretsløp” innebærer å skape merverdi av ”avfall” som en ressurs, samtidig som det legges til rette for stabile rammebetingelser for bedriftsutvikling. • Konkurranse i alle ledd i et gjenvinningsmarked, og internasjonal handel. • En effektiv gjenvinningspolitikk vil kreve investeringer i kompetanse og teknologi. Miljøutfordringen kan bare løses ved at de næringspolitiske rammebetingelser er tilfredsstillende.

  29. OECD-notat om handel med gjenvinnbare materialer(COM/TAD/ENV/IWPTE(2007)36 • Gjenvinnbare materialer er av økonomisk og miljømessig interesse, og er en ressurs for mange industribedrifter • Gjenvinnbare materiale er følgelig nøkkelen i en rekke nasjonale og internasjonale initiativ for å fremme bærekraftig utvikling (”lukke sirkelen”) • Fjerning av internasjonale handelshindringer gir generelt miljømessige fordeler • Undersøkelser (Waste and Resource Action Programme) viser at materialgjenvinning i det alt overveiende har en miljøfordel framfor forbrenning • Analyser viser at åpnere internasjonal handel har generelt sett øker verdien av gjenvinnbare materialer

  30. EUs strategi for gjenvinning skal resulterer i: • Avfallspolitikk som knyttes sammen med resurspolitikken • Vitalisere det ”Europeiske gjenvinningssamfunnet” • Modernisere avfallspolitikken ved å bringe inn ”ny miljøtenkning” • Forbedret regelverk, klargjøre begreper og forenkle • Forsterket markedet for gjenvinning av avfall • Praktisk gjennomføring av politikken om avfallsforebygging

  31. Konkret oppfølging – ”Lead marked initiativ to unlock innovative markets”- (COM(2007/)860 final SEC(2007) 1729 Aksjonsplaner med konkret handlinger/bevilgninger for å utvikle følgende 6 områder: • e-Helse • Bærekraftige bygg • Intelligente tekstiler • Bio - produkter • Gjenvinning tiltak innen teknologi og kapasitetsutnytting skal gi kostnadsbesparelser, energisparing, redusert ressursforbruk og mindre avhengighet av jomfruelige materialer (Stort marked med stort potensial, men også store handelshindringer) • Fornybar energi

  32. St.mld. 26 (2006-2007) om Rikets Miljøtilstand - Hvor er avfall som ressurs? • Avfallspolitikk som knyttes sammen med ressurspolitikken er nedtonet i meldingen. Det er beklagelig! • Europa snakker om det ”Europeiske gjenvinnings-samfunnet”, mens Regjeringen i denne meldingen setter avfall og gjenvinning som et ”underområde 8.5” i målet for ”Rent hav og vann og giftfritt samfunn”. Norsk Industri har bedt Stortinget klart gi uttrykk for at avfall er en ressurs og at virkemidler må innrettes slik at marked og muligheter for gjenvinning kan økes og forsterkes.

  33. Takk for oppmerksomheten

More Related