konflikt og konflikth ndtering l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Konflikt og konflikthåndtering PowerPoint Presentation
Download Presentation
Konflikt og konflikthåndtering

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 43

Konflikt og konflikthåndtering - PowerPoint PPT Presentation


  • 278 Views
  • Uploaded on

Konflikt og konflikthåndtering. To perspektiv på konflikter. En statisk konserverende tilnærming. En dynamisk eller endringsorientert tilnærming. 1. En statisk konserverende tilnærming. Ønsker stabilitet, kontroll, ro og orden og forsvar av det bestående.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

Konflikt og konflikthåndtering


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
to perspektiv p konflikter

To perspektiv på konflikter

En statisk konserverende tilnærming.

En dynamisk eller endringsorientert tilnærming.

1 en statisk konserverende tiln rming
1. En statisk konserverende tilnærming
  • Ønsker stabilitet, kontroll, ro og orden og forsvar av det bestående.
  • Konflikter er et sykdomstegn og bør elimineres.
  • Konflikter skaper splid, avstand, hat, frustrasjoner og problemer.
  • Må derfor forebygge, unngå eller undertrykke dem.
  • Enighet bringer oss sammen.
2 en dynamisk eller endringsorientert tiln rming
2. En dynamisk eller endringsorientert tilnærming:
  • Konflikter er drivstoff for å utvikle gode vennskap, kreativitet, samarbeid, fortrolighet.
  • Utvikling, åpenhet og fleksibilitet er sentrale verdier.
  • Konflikter er nødvendig og naturlige i forbindelse med all vekst og utvikling.
  • Uenighet bringer oss videre.
hva er en konflikt
Hva er en konflikt ?

”En prosess der tidligere forhold, sannsynligvis, men ikke nødvendigvis inneholder motstridende interesser og negative tanker og følelser ovenfor motstanderen, og der motarbeiding medfører individuelle eller gruppehandlinger som er uforenelige med andre individ/grupper”

(Robert A. Baron)

hva er en konflikt6
Hva er en konflikt ?
  • ”En situasjon der en eller flere personer føler seg irritert, frustrert eller blokkert av en eller flere andre”

(Van der Vlirt)

  • ”Konflikter er motsetninger som har nådd et visst spenningsnivå”

(Greta Marie Skau)

preventive utviklingsmodell
Preventive utviklingsmodell

Konflikt modererende sirkel

Atferd Strategisk

Modererende Spontan

Baken-

forliggende

årsaker

Tema

Resultat

Atferd Strategisk

Eskalerende Spontan

Konflikt eskalerende sirkel

en eskalerende utviklingsprosess
En eskalerende utviklingsprosess
  • Begynnende frustrasjon
  • Man ser på hverandre som motpoler
  • Partene gjør seg klare til kamp
  • Hvem er mine allierte?
  • Umenneskeliggjøring av motparten
  • Åpne angrep og konfrontasjoner
  • Alle våpen er tillatt
  • Full krig (Glasl)
problematferd
Problematferd
  • ”Problematferd forstås både som utagerende og innadvendt atferd. Problematferd er atferd som reduserer eller ødelegger for egen eller andres læring”
  • Elev med atferdsproblemer eller elev som viser problematferd?!
hva er problematferd
Hva er problematferd?
  • Lærings- eller

opplæringshemmende atferd

  • Utagerende atferd,
  • Sosial isolasjon eller
  • Antisosial atferd
problematferd omfang og utviklingstrekk
Problematferd: Omfang og utviklingstrekk
  • Normalgruppen – de veltilpassede: 48%
  • Middelhavsfarerne – gråsoneelver: 29%
  • De ensomme: 15 %
  • Problemgruppen: 7,5 %

(Slåttøy 2003)

  • Har antallet barn med problematferd økt?
  • Store problem og mange små drypp…
ulike forklaringsmodeller for problematferd
Ulike forklaringsmodeller for problematferd
  • Kjedsomhet
  • Opposisjon
  • Rasjonalitet
  • Forsvar av egen selvaktelse
  • Emosjonelle reaksjoner
  • Grenseprøving
  • Reaksjoner på ”dårlig” undervisning
slide13

Problematferd

Faglig kompetanse

Sosial kompetanse

Skoleforhold og skoleskapt problematferd

Fysiologiske og organiske forhold

Oppvekst og miljøforhold

hvordan h ndtere problematferd
Hvordan håndtere problematferd?
  • Tilpasse undervisningen
  • Fjerne dem fra situasjonen
  • Tilpasse eleven til undervisningen
hvilke typer aktivitet deltar eleven i
Hvilke typer aktivitet deltar eleven i?

Aktiviteter

hvor

det foregår

læring og

utvikling

Aktiviteter

hvor

kompetanse

og kunnskap

anvendes

Aktiviteter som

innebærer

fravær av

destruktivitet

Aktiviteter

hvor

eleven er

i destruktive

situasjoner

hvem eier problemet
Hvem eier problemet?

Eleven eier

problemet

Intet

problem

Læreren eier

problemet

kommunikasjons prosessen
Kommunikasjons-prosessen

BUDSKAP

STØY

MOTTAKER

SENDER

TILBAKEMELDING

kommunikasjons prosessen20
Kommunikasjons-prosessen

Seks forskjellige budskap

  • Det du mener å si
  • Det du virkelig sier
  • Det den andre hører
  • Det den andre tror han eller hun hører
  • Det den andre mener å svare
  • Det du tror den andre svarer
ulike strategier
Ulike strategier
  • Å gå til angrep
  • Unnskylde seg
  • Desibel-teknikken
  • Selge-teknikken
  • Si minst mulig teknikken
konflikth ndtering
Konflikthåndtering

Høy

Kompromiss

Selvhevdelse, argumentasjon

Lav

Lav

Høy

Undersøke - spørre

slutningsstigen
Slutningsstigen

ABSTRAKSJON

  • Teorier vi bruker
  • til å skape mening på nivå

3. Mening tillagt av oss

2. Kulturelt forstått mening

KONKRETISERING

  • Relativt direkte observerbare data (Hva som faktisk ble sagt eller gjort)
4 trinnsraketten
4 trinnsraketten
  • Hvilken gryte koker det i? (gir bevissthet)
  • Si hva du mener (gir trygghet)
  • Gi eksempler (gir forståelse)
  • Undersøk (skaper dialog)
konstatering og konfrontasjon
Konstatering og konfrontasjon

Du sier at situasjonen er slik og slik. Og vurderer det slik og slik. Har jeg forstått deg rett da? Jeg forstår at dette er et problem, en vanskelig situasjon. Slik kan det ikke fortsette, noe må gjøres. Hvilke alternativ ser du? Er det andre? Hvis du hadde et annet utgangspunkt?

transaksjonsanalysen
Transaksjonsanalysen
  • Eric Berne 1967, amerikansk psykolog.
  • Teori om hvordan vi kommuniserer med hverandre.
  • Transaksjonsanalysen tar utgangspunkt i at personlighetsstrukturen vår er sammensatt av tre typer jeg-tilstander:
  • Foreldre-jeget
  • Voksen-jeget
  • Barne-jeget
slide27

Det språklige

Det utenom-

språklige

Det ikke-

språklige

Alltid – aldri – gjør det

Hold opp med det

Skal – burde – ikke glem

Ikke bekymre deg

Ikke tenk på det

Vi/de – skikk og bruk

La være å…

Du må ikke være…

(redd, lei for det, morsom)

Du har rett/tar feil

La meg…(gjøre det, hjelpe

Ikke spør

Uten tvil

Du er…(søt, uskikkelig, flink)

Hvis jeg var deg

Gutten min, nå skal jeg si deg noe

Vurderende

Kritisk

Autoritær

Støttende

Trøstende

Oppmuntrende

Beskyttende

nedlatende

Øyekontakt

Ser direkte på

Forståelsesfull

Oppmerksom

Avslappet

Tillitsfull

Likefrem

ettertenksom

FORELDRE

slide28

Det språklige

Det utenom-

språklige

Det ikke-

språklige

Alle hv-spørsmål;

hvem, hva, hvorfor,

hvordan

Jeg tenker…

Min mening er…

Slik virker…

Ifølge statistikken…

Har man forsøkt…

Er det bevist?

Sannsynligvis!

Ofte – årsakene

Alternativet

Ja - nei!

Øyekontakt

Ser direkte på

Forståelsesfull

Oppmerksom

Avslappet

Tillitsfull

Likefrem

ettertenksom

Klar

Spørrende

Rolig

Objektiv

Følelsesmessig

passende

VOKSNE

slide29

Det språklige

Det utenomspråklige

Det ikke-språklige

Jeg føler meg…

Jeg vil ikke…

Jeg kan/kan ikke…

Jeg håper…

Jeg gir meg…

Jeg har ikke gjort det…

Se på meg – la oss…

Hvis bare – gi meg det

Ingen bryr seg om meg

Hold opp!

Takk, skjebne!

Utbrudd som f.eks iii, ååå, æhh, haa, næhh, ahh puh

Høyt

Opphisset

Spedbarnsaktig

Lekende

Kunstig

Lavmælt

Fnisende

Ertende

Bannende

Raskt

Fornærmet

Alle uttrykk for følelser:

(glede, sorg, sinne...)

Nedslåtte øyne

Store, åpne øyne

Hodet på skakke

Vri på seg

Rekke opp hånden

flørtende

BARN

l sningsfokusert tiln rming
Løsningsfokusert tilnærming

Grunnleggende antakelser:

  • Språket har stor innvirkning på våre opplevelser.
  • De aspektene som får oppmerksomhet, gjentar seg.
  • Endring skjer i relasjoner.
  • Alle sosiale fenomener består av både – og.
  • Den som har problemet, er best kompetent til å finne løsninger.
  • Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om.
  • Små endringer skaper større endringer.
eksempler p nyttige l ft sp rsm l
Eksempler på nyttige LØFT-spørsmål
  • Mirakelspørsmålet
  • Unntaksspørsmålet
  • Skalaspørsmålet
  • Mestringsspørsmålet
  • Spørsmål om fremskritt
mirakelsp rsm let
Mirakelspørsmålet

Tenk deg at du går hjem i kveld og legger deg til å sove. Mens du sov, skjedde det et mirakel som gjør at de problemene du har er løst. Fordi du sover, vet du ikke at mirakelet har skjedd. Men med en gang du våkner i morgen tidlig er du helt overbevist om at det har skjedd et mirakel. Hva vil være de aller første tegnene på det?

unntaksp rsm let
Unntakspørsmålet
  • Ingenting hender alltid.
  • Fenomener er i kontinuerlig endring.
  • Når problemene er ikke eksisterende, er de per definisjon løst!
skalasp rsm l
Skalaspørsmål

Spørsmålet er godt egnet til å:

  • Få fram en vurdering av dagens situasjon, og analysere det man har gjort for å oppnå det man faktisk har oppnådd (tross eventuelle problemer).
  • Blinke ut og konkretisere ønskemål og drømmer for den videre utviklingen, og finne fram til situasjoner hvor man allerede har fått til noe av det man ønsker.
en variant av skalasp rsm let
En variant av skalaspørsmålet

På en skala fra 0 til 10, der 0 står for at har det helt grusomt og bare vil slutte på skolen, og 10 står for at du har det bra og trives? Hvor vil du plassere deg selv?

naturlige oppf lgingssp rsm l
Naturlige oppfølgingsspørsmål
  • Hvorfor plasserer du deg på det tallet du valgte, og ikke lavere?
  • Hvor på skalaen må du være for at du skal tenke at skolehverdagen er god nok?
  • Hvordan skal du vite at du er ”et hakk opp” på skalaen?” (f.eks. 4 og ikke 3).
  • Hva er det høyeste du kan huske å ha vært på skalaen? Hva var annerledes da? Hvem gjorde hva forskjellig? Hva gjorde du? Hvordan kan det ha seg at du fikk til å gjøre det akkurat slik da (når du vanligvis befinner deg lavere på skalaen?)
  • Hva er forutsetningen for å skape flere slike situasjoner?
mestringssp rsm l
Mestringsspørsmål
  • Formålet med mestringsspørsmålet er å skape bevissthet om hvordan vedkommende har greid å gjøre det man faktisk har greid i en fortvilt situasjon.
  • Det ligger en sterk anerkjennelse i slike spørsmål.
eksempler p sp rsm l om mestring
Eksempler på spørsmål om mestring
  • Når situasjonen er så håpløs, hvordan klarer du å komme deg gjennom skoledagen? Hvordan kommer du deg opp om morgenen? Hva kommer det av at du ikke gir opp?
  • Hvordan vet du hva som er lurt for deg å gjøre for å komme deg gjennom dagen? Hvor fikk du ideen fra? Hva fortale deg at det var lurt å gjøre det akkurat slik?
  • Hva forteller dette om dine egne kvaliteter og egenskaper? Kan du komme på noe annet som nylig har skjedd, og som viser disse kvalitetene?
  • Har noen rundt deg lagt merke til og verdsatt disse kvaliteten? Når de så dette, hva så de da at du gjorde?
  • Hva ville du bli i stand til å gjøre (mer av eller annerledes) hvis enda flere la merke til dette? Osv.
sp rsm l om framskritt
Spørsmål om framskritt

Framskritt og tilbakegang går hånd i hånd.

Sentralt spørsmål i LØFT er:

Hva er blitt bedre?

slide41
Vær varsom med spørsmålene:

- Hva må til for å løse problemene?

- Hva kan du gjøre for å løse problemene?

Bli ikke for opptatt av metoden og å stille de ”rette” spørsmålene i ”rett” rekkefølge.

Du trenger ikke gjøre alt perfekt, du kan bruke deler av LØFT

vurdering
Vurdering

I LØFT ligger fokuset i

vurderingsarbeidet på det

som fungerer bra.

Det som virket.

Det vi må fortsette å gjøre.

slide43
Dersom man ønsker å endre atferd må man forstå hvorfor eleven gjør som den gjør!
  • Våre handlinger er intensjonale – bevisst eller ubevisst.
  • Vi vil søke å bevare og forsvare vårt selvbilde