1 / 20

Arrest av skip i Norge

Arrest av skip i Norge. Seminar i samarbeid med Young CMI Oslo, 15. mai 2013. Ingar Fuglevåg. Innhold. Generelt om arrest i skip og det norske regelverket Prosessuelt – arrestbegjæringen Nærmere om vilkårene for arrest i skip Sjørettslig krav Sikringsgrunn

caron
Download Presentation

Arrest av skip i Norge

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Arrest av skip i Norge Seminar i samarbeid med Young CMI Oslo, 15. mai 2013 Ingar Fuglevåg

  2. Innhold • Generelt om arrest i skip og det norske regelverket • Prosessuelt – arrestbegjæringen • Nærmere om vilkårene for arrest i skip • Sjørettslig krav • Sikringsgrunn • Krav til eiendomsrett til skipet – arrest av søsterskip • Sikkerhetsstillelse • Kontrasikkerhet • Sikkerhet for havneutgifter • Sikkerhet for frigivelse fra arrest • Ansvar for urettmessig arrest • Tvangssalg

  3. Generelt – det norske regelverket • Hva er arrest – midlertidig sikring • Norge har ratifisert 1952 Arrestkonvensjonen • I hovedsak inkorporert i Sjøloven kap. 4 • Norge har undertegnet men ikke ratifisert 1999 Arrestkonvensjonen • 1999 konvensjonen trådte i kraft 14. september 2011 • Ratifisert av Albania, Algerie, Benin, Bulgaria, Equador, Estland, Latvia, Liberia, Spania og Syria • Det arbeides på norsk hold med å vurdere ratifikasjon – ingenting sendt på høring ennå • De alminnelige reglene om arrest og midlertidig sikring gjelder (tvisteloven kap. 32 og 33) gjelder. • Sjøloven kap. 4 + tvisteloven kap 32 og 33 = det norske regelverket om arrest i skip

  4. Prosessuelt • Krav ”in personam” contra ”in rem”. Det er skipets eier som er saksøkt og debitor for kravet • Midlertidig sikring – Hovedsøksmålet kan pådømmes samtidig, men går normalt separat, for eksempel i annen jurisdiksjon, Jfr. tvl. § 32-9 • Retten kan sette som vilkår at det reises hovedsøksmål innen fastsatt frist, jfr. tvl. § 33-4 (2) • Arrestbegjæringen settes frem for den tingrett hvor skipet er eller ventes å komme, evt. saksøktes norske hjemting, jfrtvl. § 32-4, jfr sjøloven § 95. • 66 tingretter – hvorav 44 med kystlinje. Varierende erfaring med arrest i skip. • Normalt skriftlig behandling uten at begjæringen forkynnes for saksøkte (ex parte) – ”fare ved opphold”, jfr. tvl. § 32-7 (2) • Etterfølgende muntlige forhandlinger jfrtvl. § 32-8 • Ankemulighet. Sjelden at skjer i praksis pga tidsaspektet.

  5. Arrestbegjæringen • Tvl § 32-5 • Gjøre rede for pengekravet – dokumentasjon • Sjørettslig krav – katalogen i sjøl. § 92 • Argumentere for sikringsgrunn – tvl. § 33-2 • Krav og sikringsgrunn må være ”sannsynliggjort”, jfrtvl. § 33-3 • Argumentere for beslutning uten muntlige forhandlinger – fare ved opphold, jfttvl. § 32-7 (2) • Retten kan kreve dokumentbevisene på norsk, men godtar vanligvis engelsk, jfrdstl. § 136 • Kreves ingen formell fullmakt til advokat som inngir begjæringen – vanlig prosessfullmakt • Erfaringsmessig behandles de fleste begjæringer skriftlig og innen 24 timer • Arresten gjennomføres av namsmannen (politiet de fleste steder) • Forkynnelse for skipets kaptein, jfr sjøloven 137 • Beslagleggelse av skipets sertifikater

  6. Sjørettslige krav • Arrest gis bare til sikkerhet for pengekrav, jfrtvl. § 32-1 (2) • Krav om eiendomsrett til skip (sjøloven § 92 litra o og p) behandles derfor som midlertidig forføyning • Arrestkonvensjonen av 1952 Art.1 (1) inneholder en uttømmende liste over sjørettslige krav • Inkorporert i sjøloven § 92, 2. ledd. • Arrest gis bare for pengekrav som omfattes av denne listen, jfr. § 92, 1. ledd. • Norge har gjort ett tillegg til listen – ”fjerning av vrak”, jfr 92 litra c. • Ratifikasjon av 1999 konvensjonen vil utvide listen over sjørettslige krav

  7. Sjørettslige krav • Med sjørettslig krav menes et krav som har et eller flere av de følgende grunnlag: • a)skade forårsaket av et skip ved sammenstøt eller på annen måte, • b)død eller skade på person forårsaket av et skip eller inntruffet i forbindelse med bruken av et skip, • c)berging og fjerning av vrak, • d)avtale ved certeparti eller på annen måte om bruk eller leie av et skip, • e)avtale ved certeparti eller på annen måte om transport av gods med skip, • f)tap av eller skade på gods, herunder reisegods, som transporteres med skip, • g)felleshavari, • h)bodmeri, • i)sleping, • j)losing, • k)gods eller materialer som er levert til et skip på et hvilket som helst sted for å brukes til drift eller vedlikehold av skipet, • l)bygging, reparasjon eller utstyr av et skip samt omkostninger og avgifter ved dokksetting, • m)hyre og annen godtgjørelse til skipsføreren og andre ansatte om bord, i anledning deres tjeneste på skipet, • n)skipsførerens utlegg, herunder utlegg gjort av avskipere, befraktere eller agenter for skipets eller eierens regning, • o)tvist om eiendomsretten til et skip, • p)tvist mellom sameiere i et skip om eiendomsretten, besittelsen, bruken eller inntektene av skipet, • q)panterett eller annen sikkerhet i et skip, med unntak av sjøpanterett.

  8. Hvis man er utenfor listen i Sjøloven § 92 • Krav som springer ut av eiers generelle forretningsvirksomhet • Assurandørenes krav på forsikringspremie • Meglers krav på kommisjon • Arrest etter de generelle reglene tvl. – arrest i andre eiendeler enn skipet • Bunkers (kan være eiet av tidsbefrakter) • Krav på certepartihyre • Krav på forsikringsutbetalinger • Bankkonti • Registerarrest • Forutsetter at skipet er registrert i NIS eller NOR • Ikke arrest i skipet – men gir rettsvern feks hvor man frykter salg av skipet

  9. Sikringsgrunn • Tvl § 33-2 (1) – gjelder generelt for arrest – også i skip ”Arrest i formuesgoder kan besluttes når skyldnerens adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers enten vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller må skje utenfor riket”. • Et krav Norge er nokså alene om – er ikke hjemlet i arrestkonvensjonen • Sverige har tilsvarende krav som Norge • Danmark har et generelt krav om sikringsgrunn, men ikke for arrest i skip • Tyskland har hatt tilsvarende krav - fjernet i april 2013 • En viss likhet med det engelske kravet til Freezing Order (tidl. MarevaInjunction)

  10. Sikringsgrunn • Behovet for midlertidig sikring må skyldes ”skyldnerens adferd” • ikke tilstrekklig å vise til svak økonomi – fare for konkurs • disposisjoner hvor selskap tømmes for å unngå kreditorer • Fremstår som betalingsuvillig – svarer ikke på henvendelser etc. • rom for adskillig skjønn hos retten – stor variasjon blant domstolene • Alternativet ”eller må skje utenfor riket” vil normalt ikke være anvendelig ved arrest i skip – vil ofte være normalsituasjonen. • ”Kan besluttes” – proporsjonalitet (for eksempel ferge i fast rute)

  11. Sikringsgrunn – unntak • Tvl. 33-2 (3): ”Arrest i bestemt skip og luftfartøy kan besluttes uten særlig arrestgrunn når det begjæres av en fordringshaver med et forfalt pantekrav i skipet eller luftfartøyet.” • Ikke krav om sikringsgrunn når pengekravet er sikret ved: • kontraktspant i skipet - typisk lån fra bank sikret ved tinglyst pantobligasjon • Sjøpant (jfr. Sjøloven § 51 som korresponderer med Art. 4(1) av sjøpantkonvensjonen) 1)hyre og annen godtgjørelse til skipsføreren og andre som er ansatt om bord, i anledning av deres tjeneste på skipet; 2)havne-, kanal- og andre vannveisavgifter og losavgifter; 3)erstatning for tap av liv eller skade på person oppstått i direkte forbindelse med driften av skipet; 4)erstatning for tap av eller skade på eiendom oppstått i direkte forbindelse med driften av skipet, såfremt kravet ikke kan grunnes på avtale; 5)bergelønn, erstatning for fjerning av vrak og bidrag til felleshavari.

  12. Krav til eiendomsrett til skipet • Etter norsk rett er arrest bare mulig i eiendeler som eies av debitor for pengekravet, jfr Sjøloven § 93, 4. ledd, jfrtvfbl. § 11-4, jfr § 7-1 • Norge har således fraveket arrestkonvensjonen 1952 som i Art. 3 (4) åpner for arrest i skip for krav mot bareboatbefrakter – er mulig i de fleste jurisdiksjoner som har ratifisert konvensjonen • Krav mot tidsbefrakter gir ikke anledning til arrest (mulig i Belgia og Frankrike) • Formell struktur avgjørende – registrert eier av skipet. • Neppe mulig med ansvarsgjennomskjæring etter ulovfestede regler • Ikke mulig med ”associatedship arrest” slik som for eksempel i Sør-Afrika

  13. Arrest i søsterskip • Utgangspunktet er at arrest bare kan gis i det skip som kravet gjelder, jfr Sjøloven § 93, 1. ledd litra a): ”Arrest kan bare tas i det skip som det sjørettslige krav gjelder” • Unntak hvor debitor eier flere skip, og det andre skipet (søsterskipet) var eiet av debitor da kravet oppstod, jfr Sjøloven § 93, 1. ledd litra b): ”dersom eieren av det skip som det sjørettslige krav gjelder, er personlig ansvarlig for kravet: andre skip som vedkommende eide på det tidspunkt kravet oppstod,” • Norsk rett inkorporerer arrestkonvensjonen på dette punkt • Formell eierstruktur også avgjørende her – skipene må være eiet av samme selskap

  14. Sikkerhetsstillelse • Kan oppstå i tre ulike situasjoner: • Retten setter som vilkår for gjennomføring av arresten at saksøker stiller sikkerhet for urettmessig arrest (kontrasikkerhet) • Saksøker må stille sikkerhet for havneutgifter som påløper mens skipet er i arrest • Saksøkte kan frigi skipet fra arrest ved å stille sikkerhet

  15. Kontrasikkerhet • Tvl. § 33-3 (2): ” Dersom det er fare ved opphold, kan arrest besluttes selv om saksøkerens krav ikke er sannsynliggjort. Retten skal i tilfelle bestemme at saksøkeren som vilkår for gjennomføringen skal stille sikkerhet.” • Unntaksbestemmelse hvor bevisene for eksistensen av et sjørettslig krav er svake • Sikkerhetsstillelse i form av innbetaling til retten eller bankgaranti fra norsk bank, jfr. tvl. § 32-12 jfrtvfbl. § 3-4. • Beløpet • ingen veiledning i tvl. eller sjøloven. Opp til retten skjønn. • skal dekke mulig ansvar etter tvl. § 32-11 : ”den skade saksøkte har lidt som følge av sikringen” • uklart om man legge til grunn en tapsbegrensningsplikt – stille garanti for å frigi skipet. • dansk rett begrenser ansvaret til fem dagers hyretap

  16. Sikkerhet for havneutgifter • Sjøloven § 97: ”Ved sak om tvangsdekning eller arrest i skip skal det som vilkår for gjennomføringen kreves at saksøkeren innen en uke stiller sikkerhet for havneavgift som påløper under saken.” ”Sikkerheten skal til enhver tid dekke havneavgiften for minst 14 dager fremover.” • Sikkerhet i form av kontantinnbetaling eller bankgaranti fra norsk bank, jfr. Tvl. § 32-12 jfrtvfbl. § 3-4 • Begrenset til ”havneavgift”. Forarbeidene (Ot. Prp. nr. 87 (1998-99) side 15) gir uttrykk for at dette er begrenset til kommunal havneleie • gjelder ikke hvor skipet ligger ved privat kai • gjelder ikke krav på strøm og renovasjon • Manglende sikkerhetsstillelse gir havnemyndighetene anldning til å begjære arresten hevet, jfr. Sjøloven § 97, 3. ledd • I den utstrekning den som stiller sikkerhet betaler havneavgiften, trer han inn i havnemyndighetenes sjøpantekrav. Jfr Sjøloven § 97, 5. ledd jfr § 51 nr. 2

  17. Sikkerhet for frigivelse av skipet • Saksøkte kan alltid frigi skipet fra arrest ved å stille sikkerhet for arrestkravet, jfrtvl. § 33-5, 3. ledd • I utgangspunktet godtas ikke Club Letters – kontantinnbetaling eller norsk bankgaranti, jfr. tvl. §32-12, jfr. tvfbl. § 3-4. • Likevel ikke uvanlig at man blir enige om Club Letter fra annerkjent P&I klubb.

  18. Ansvar for urettmessig arrest • Tvl. § 32-11 • Objektivt erstatningsansvar hvis arresten blir opphevet fordi saksøker ikke hadde et sjørettslig krav. • Subjektivt erstatningsansvar hvis arresten blir opphevet på grunn av manglende sikringsgrunn og saksøker kan klandres for å ha gitt uriktige opplysninger. • Ansvarets omfang – ”den skade saksøkte har lidt” • Ingen veiledning mht beløpets størrelse, evt. tapsbegrensningsplikt • Sml. dansk rett som begrenser ansvaret til fem dagers hyretap • Bør kunne argumenteres for at tapet begrenses til et visst antall dager – den tid må man kunne forvente at saksøkte har etablert sikkerhet og frigitt skipet fra arrest. • Svært begrenset rettspraksis om ansvar for urettmessig arrest

  19. Tvangssalg av skip • Arresten gir ikke tvangsgrunnlag for et tvangssalg i Norge – kun en midlertidig sikring • Arresten bortfaller etter ett år, jfr, tvl. § 33-10, 1edd, litra c) • Arresten reserver imidlertid prioritet innen denne perioden på ett år, jfr. tvl. § 33-7, 2. ledd • Et senere utleggspant får derfor tidsmessig prioritet fra arresttidspunktet • Tvangsgrunnlag for et utleggspant vil normalt være dom eller voldgiftsdom fra norsk eller utenlandsk domstol eller voldgiftsrett, jfr. tvl. § 7-1, jfr § 4-1 • Luganokonvensjonen • New York konvensjonen om voldgift • Tvangssalg skjer etter reglene om realregistrerbart løsøre, tvfbl. kap 11. • Lite egnet for tvangssalg i skip

  20. Nyttig • Litteratur: • BerlingerionShip Arrest, 5. utgave 2011 • Nettsider: • www.shiparrested.com • http://www.shiprep.no/ShipRepWebUI/CurrentPilotages.aspx • http://www.sea-web.com/seaweb_welcome.aspx • http://www.marinetraffic.com/ais/default.aspx?centerx=10.725&centery=59.8975&zoom=14

More Related