Evolution of Top Incomes in Norway: 1875-Present

1. Utviklingen av toppinntektene I Norge, 1875 – i dag Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen 2012, Oslo kongressenter 21 – 22 mai

2. Analyse av fordelingen av inntekt • Inntektsulikhet • Lave inntekter – fattigdom • Toppinntektene

3. Atkinson (2007) trakk fram tre grunner for hvorfor det er viktig å studere utviklingen i inntektsandelen til de rikeste gruppene i samfunnet: • Deres kontroll over ressurser • Deres kontroll over personer • Deres globale innflytelse • Atkinson, A. B. and T. Piketty (2007): Top Incomes over the 20th Century, Oxford University Press, Oxford. • Atkinson, A. B. and T. Piketty (2010): Top Incomes A Global Perspective, Oxford University Press, Oxford.

4. Formål • Bruke inntekter rapportert i forbindelse med betaling av kommune- og statsskatt til å lage en historisk serie for inntektsandelene til de rikeste i Norge • Tydeliggjøre hvilke spørsmål som må besvares for å få til dette (Aaberge and Atkinson (210): “Top Incomes in Norway”, In T. Atkinson and T. Piketty (Eds.) Top Incomes A Global Perspective, Oxford University Press, Oxford)

5. Table 9A.1 Sources of Norwegian Income Tax Data (* before a source denotes more detailed)

6. Populasjon og totalinntekt • Populasjon = alle voksne personer 16 år eller eldre • Totalinntekt = 72 prosent av husholdnings-inntekten fra nasjonalregnskapet og inkluderer lønnsinntekt, selvstendig inntekt, renter og aksjeutbytte og overføringer

11. Gjennomsnittsinntektene til toppinntektsgruppene

12. Oppsummering og mulige forklaringer på utviklingen • Industrialiseringen samt en stor og effektiv skipsfartsektor er viktige årsaker til at inntektsandelen til den rikeste 1 prosenten var på rundt 20 prosent fra 1875 og fram til begynnelsen av 1900-tallet, da inntektsandelen for den rikeste 1 prosenten falt til 15 prosent • Fram til 2. verdenskrig reflekterte utviklingen de økonomiske konjunkturene, men med en underliggende tendens til reduksjon i inntektsandelene til de rikeste; de økonomiske nedgangstidene i 1908-09 kan forklare fallet til 11 prosent for inntektsandelen til den rikeste 1 prosenten i 1910. På 30-tallet disponerte de 1 prosent rikeste ca 13 prosent av totalinntekten • Som for de fleste europeiske land hadde 2. verdenskrig en betydelig effekt på fordelingen av inntektene også i Norge. Inntektsandelen til den rikeste 1 prosenten falt fra 13 prosent i 1938 til 9 prosent i 1948.

13. Oppsummering…… • I etterkrigstiden falt inntektsandelen til den rikeste 1 prosenten fra 9 prosent i 1948 til 4 prosent på slutten av 80-tallet. Dette var en periode karakterisert av sentral økonomisk planlegging, sterk progressiv beskatning og videreutvikling av velferdsstaten. I denne perioden falt inntektsandelene til toppinntekts-gruppene gradvis; inntektsandelen til den rikeste 1 prosenten falt fra 9 prosent i 1948 til 4 prosent på slutten av 80-tallet • Vendepunktet kom på slutten av 80-tallet med påfølgende relativ rask økning i inntektsandelene til de rikeste. Inntektsandelen til den 1 prosent rikeste prosenten økte fra 4 prosent til 10 prosent i løpet av en ti års periode, og har stabilisert seg på dette nivået etter 2000 årsskiftet. Liberaliseringen av kredittmarkedet på midten av 80-tallet, skattereformen i 1992 og ringvirkningene av oljevirksomheten kan ha bidratt til denne utviklingen.