1 / 10

Innføring i bruk av speilreflekskamera

Innføring i bruk av speilreflekskamera. Medie- og informasjonskunnskap 1 Numedal videregående skole. Objektivet. Objektivet kaller vi for kameralinse. Objektivet inneholder ei eller flere linser som bryter lyset. Krumminga av linsa bestemmer i hvor stor grad den forstørrer motivet.

baka
Download Presentation

Innføring i bruk av speilreflekskamera

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Innføring i bruk av speilreflekskamera Medie- og informasjonskunnskap 1 Numedal videregående skole Ola Grøvdal 2012

  2. Objektivet • Objektivet kaller vi for kameralinse. • Objektivet inneholder ei eller flere linser som bryter lyset. • Krumminga av linsa bestemmer i hvor stor grad den forstørrer motivet. • Vi oppgir brennvidda i millimeter. Ei linse med brennvidde 50 mm kaller vi et normalobjektiv, dvs. at det utsnittet den gjør av motivet, tilsvarer utsnittet til det menneskelige øyet. • Digitale kamera har imidlertid en annen forsterking av brennvidda. Som regel må vi bruke brennvidda X 1,6, dvs. at et digitalt objektiv på 35 mm er et normalobjektiv. Ola Grøvdal 2012

  3. Kamerahuset • Kamerahuset inneholder et speil som fanger opp lyset som blir brutt i objektivet. • Dette bildet er speilvendt, men blir reflektert til et anna speil som snur bildet til korrekt stilling. • Vi ser dette bildet reflektert gjennom okularet (søkeren). Ola Grøvdal 2012

  4. Eksponering • Eksponering • Når vi snakker om eksponering, meiner vi hvor mye lys som slippes inn i kamerahuset og hvor lenge det slippes inn. Lysmåleren i kameraet viser hvor mye lys som slipper inn med den innstillinga vi har valgt. • Overeksponering • betyr at vi slipper inn meir lys enn det som er korrekt under de rådende lysforholda. • Undereksponering • betyr at vi slipper inn mindre lys enn det som er korrekt. Ola Grøvdal 2012

  5. De fire elementene i eksponeringa • Det er flere innstillinger som bestemmer eksponeringa: • 1. Blender (F) • Består av et sett lameller som åpner seg. • 2. Lukker • Tidsinnstilling for hvor leneg lamellene skal stå åpne • 3. ISO • Internasjonal norm for lysfølsomhet • 4. Kvitbalanse (WB) • Fargekvaliteten på lyset som kameraet fanger opp Ola Grøvdal 2012

  6. 1. Blender • Et lite tall betyr at åpninga mellom lamellene er stor. 1 betyr at linsa er heilt åpen. • Et høyt tall betyr at den er lita. • Viss vi bruker en stor blenderåpning, får vi liten dybdeskarphet. • Viss vi bruker liten blenderåpning, får vi stor dybdeskarphet. Ola Grøvdal 2012

  7. 2. Lukker • Lukkeren fungerer som en port som åpner og stenger for lyset. • Kort lukkertid "fryser" bevegelser. • Lang lukkertid viser motivets bevegelser. • Lukkertid oppgis som brøkdeler av et sekund (1/250 sek.) Ola Grøvdal 2012

  8. 3. ISO Ola Grøvdal 2012

  9. 4. Kvitbalanse (WB) • Lys består av mange lysbølger med ulik lengde. Lyskvaliteten måles i Kelvin. • Lysbølger med kort lengde har varm farge (rødt og gult). • Lysbølger med stor lengde har kald farge (blått). • Lange lysbølger kommer lenger fra sola enn korte, derfor er lyset ved Ekvator rødaktig, mens det hos oss er blåaktig, særlig tydelig om vinteren. • Kunstig lys har ulike farger, men det vanlige lampelyset vi bruker innadørs har forholdsvis korte bølger og er gult. • Når vi skal fotografere i kunstig lys, kan vi kompensere ved å stille inn kvitbalansen for at motivet skal få riktig farge. Ola Grøvdal 2012

  10. Auto og forhåndsinnstilte eksponeringer • Når vi bruker autoinnstillinga, registrerer kameraet lysmengde, motiv, avstanden til motivet og velger blender, lukker, ISO og WB for oss. • Forhåndsinnstillingene er definert ut fra forhold som hva slags motiv du ønsker å ta bilde av. Viss du vil ta portrett, prioriterer kameraet ei stor blenderåpning slik at motivet blir skarpt, men bakgrunnen uskarp. • Viss du vil ta landskapsbilde, prioriterer kameraet ei lita blenderåpning slik at det blir dybdeskarphet i bildet. • Viss du vil ta bilde av et motiv i bevegelse, prioriterer kameraet kort lukkertid så du kan fryse bevegelsen. Ola Grøvdal 2012

More Related