Vurdering for læring Læringsstrategier

1. Vurdering for læringLæringsstrategier Eyvind Elstad Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

2. Vurdering for læringLæringsstrategier – hvorfor? • ”Vurdering for læring i voksenopplæringen i Oslo er en del av Krafttak for norskopplæring sin satsing på kvalitet i norskopplæringen, Prosjekt Kvalitet- kompetanseheving.” • ”Skolene er forpliktet til å stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier” Læringsplakaten

3. Læringsstrategi Begrepet læringsstrategi henspiller på den tankemessige bearbeidingen som eleven gjør på et tidspunkt og som har til hensikt å forbedre læringen. Dette må læres! Hvordan kan skolens personale påvirke elevens bevissthet om læringsprosessen? Må integreres i elevens arbeid med skolefag!

4. Vurdering for læring 1. ”Tydelige og konkrete læringsmål. Lærer klargjør og deler læringsmål slik at elevene forstår hva som skal læres og hva som forventes. Elevene tar del i egen læringsprosess og får et eierforhold til det som skal læres. 2. Vurderingskriterier. Tydelige vurderingskriterier som er relatert til målene viser vei for det elevene skal arbeide med. 3. Egenvurdering. Læreren ser elevene som en læringsressurs for seg selv. Elevene vurderer seg selv og reflekterer rundt kvaliteten på eget arbeid ut fra kjente kriterier. Elevene kan beskrive hvor de selv er i egen læringsprosess, hvor de skal og hvordan de skal komme dit. Dette øker elevenes ansvar for og bevissthet om egen læring og skaper autonome elever.”

5. Vurdering for læring 4. ”Kameratvurdering. Elevene lærer å vurdere hverandres arbeid og gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger på kvalitet, basert på kjente kriterier, både muntlig og skriftlig. 5. Tilbakemeldinger som peker fremover. Lærer gir hyppige konkrete og spesifikke tilbakemeldinger, både muntlig og skriftlig, på elevens styrker og svakheter på arbeider og prestasjoner. Tilbakemeldingene skal alltid fokusere på noe som er positivt og hjelpe elevene i videre arbeid. Tilbakemeldingene skal alltid inneholde konkrete råd om hva elevene kan gjøre for å bli bedre i fagene relatert til læringsmål og kriterier. Dette gir elevene tid til å gjøre nødvendige endringer og hjelper eleven til å identifisere neste steg i læringsprosessen.”

6. Læring er et arbeid Elevens læringsarbeid er det mest sentrale: • Hvor mye jobber eleven med lærestoffet? • Hvordan jobber eleven med lærestoffet? Tenksom læring/ egenvurdering og refleksjon rundt egen læring: • Eleven må være tankemessig aktiv og strekke seg i læringsprosessen • Metaperspektiv på eget læringsarbeid

7. Tenksom læring = læring med forståelse Læring i skolens regi blir som å trene hjernen som en ”muskel”: ”det gjør litt vondt å bli god!” Alt er vanskelig før det blir enkelt! Flaskehalser når vi lærer nytt lærestoff: dersom det ikke er litt vanskelig, er det underytelse! Konklusjon: God læring krever innsats!

8. Menneskets kognitive arkitektur Organi-sere U N D E R V I S N I N G Sensorisk minne Korttidsminnet Arbeidsminnet Velgeut Inte-grere Oppbevare Langtidsminnet

9. Kunnskap i langtidsminnet koordinerer vår kognitive aktivitet • Ingen kjente grenser for hvor mye vi kan hente fram av kunnskap fra LTM • Alt vi ser, hører, tenker påvirkes av LTM: sterkt støtte for læring! Den som kan meget innenfor et kunnskapsfelt, tilegner seg raskere ny informasjon innenfor kunnskapsfeltet ”Wisdom can’t be told” Nybegynnere mangler skjemaer å integrere ny informasjon til deres førkunnskap Ekspertise: vel-organisert kunnskap, støtter forståelsen, lett gjenkallbar.

10. Flaskehalsen i læring: KTM Korttidsminnet - der den bevisste informasjonsbearbeidingen skjer: • Svært begrenset varighet. Det vi sanser tapes etter 18 sekunder dersom vi ikke gjør en anstrengelse (strategisk bevissthet) • Svært begrenset kapasitet for å bearbeide informasjon: 5 til 9 informasjonsenheter • Info fra to ruter: (1) enten sensorisk minne eller (2) langtidsminnet

12. Lesing – to viktige prosesser • Dekoding av ord: vi bruker prosedyrekunnskap, ubevisst og automatisk pga av omfattende praksis • Meningsskaping: Når vi sliter med dekodingen av ordene, svekkes også meningsskapingen. Initialt kan kunnskapen være av deklarativt format -> prosedyral kunnskap Begrepskunnskap, kvalitative modeller/logisk kunnskap

15. Minoritetselever og deres utfordringer • Elstad, E. & Turmo, A. (2009) Hva gjør naturfagoppgaver særlig vanskelige for minoritetselever? Bedre skole Tidsskrift for lærere og skoleledere Elstad, E. & Turmo, A. (2010) Students’ Self-regulation and Teacher Influences inScience: Interactions between Ethnicity and Gender, Research in Science & Technological Education, 28 (3): 225-236.

16. 4 sentrale teknikker for å forbedre verbal læring • Hukommelsesstrategier for å øke vår hukommelse av relevant materiale • Strukturstrategier for å se strukturen i lærestoffet som skal læres • Utdypingsstrategier for å integrere nytt materiale med den eksisterende kunnskap • Metakognitiv kunnskap/- overvåking/-kontroll: egenvurdering og refleksjon 2,3, og 4 dreier seg om tenksom læring.

17. En huskelapp Den lærende konstruerer mening

18. Hukommelsesstrategier Hukommelsesfornyelse, repetisjon, gjentakelse. Bildeskapende hukommelsessystem: • Todelt innkoding: Skape visuelle bilder av et begrep ved siden av begrepet • Organisere ny informasjon i et system Eksempel: ”Lille, Grimme Arne Trenger Ris” • Styrke assosiasjonene mellom elementene • Gruppere informasjonsenheter slik at de blir meningsfulle: 2,7182818284590….. • Noe må vi kunne for å tenke med faget • I grunnskolematematikken trenger vi å vite ca 150 fakta (7x7=49…. Etc)

19. Flere huskeregler: • ROGGBIF: fargene i regnbuen: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo, fiolett

20. Hvordan virker hukommelsesstrategier? Eks: nøkkelordmetoden i læring av fremmedspråk Akustisk lenke: Schwein og Svein, Fleisch og flesk, Kartoffel og tøffel Innbildningsskapende lenke: Knytter nøkkelordet og det norske ordet sammen: Svein leier en gris, potet i tøffelen etc Mer effektivt enn resitasjon og rehøring. Elevene må øve på dette. Lærere som gir eksempler Skriving av gloser : Hvorfor gjør vi det?

21. Øke gjenkjennelsesgraden av norske ord • Øker ordforrådet: fra deklarativ -> prosedyral • Letter trykket på KTM’ s minnespenn • Bidrar til å gjøre meningsskapingen lettere STORK IOSK Eller STOR-KIOSK?

22. Strukturstrategier • Skape meningsfulle koplinger mellom de ulike delene i en kunnskapsstruktur • Se helheten i det lærestoffet som hver enkelt bit er en del av Eks.: Lage begrepskart, understreking i læreboka, lage oversikt over de viktigste hendelsene og personene i en fortelling, lage tidslinje for historiske hendelser, klassifisere naturvitenskapelige fenomener, sortere ord etter ordklasser Både nettverksstruktur og dynamisk struktur

24. Forståelsesovervåking og kontroll: egenvurdering og refleksjon rundt egne læringsprosesser • Hva forstår og hva forstår jeg ikke av det jeg leser? • Man evaluerer forståelsen og kontrollerer for bruken av læringsstrategier. • Er forståelsen for dårlig, må eleven ta i bruk andre strategier for å organisere og utbrodere informasjonen.

25. Utdypingsstrategier • ”Minner dette deg om noe du har lært før? Ser du noe kjent mønster i dette? Hvordan kan vi knytte det vi nettopp har støtt på med det vi har tatt opp tidligere? På hvilken måte er det likhetstrekk mellom … og …?” • Utbrodere, knytte lærestoffet til noe kjent, noe familiært. • Læreren som medhjelper til å skape gode analogier.

26. Eks.: Bærekraftig utvikling Metaforer: levende, stivnede og ”døde” metaforer Muligheter: skarens bærekraft når mennesker trår på den? Haltende metafor i minoritetsspråkundervisningens tjeneste. Hvordan skal den lærende relatere tingene de forsøker å lære til noe de kan fra før?

28. Repertoar av læringsstrategier Elever trenger å utvikle et repertoar av læringsstrategier som de kan bruke og tilpasse til ulike læringssituasjoner og ulikt lærestoff og ulikt leseformål, velge strategier som er effektive. Egenrefleksjon og egenvurdering Elevene skal over tid stå på egne bein, trenger å vise fleksibilitet og tilpasningsevne til ulike situasjoner. Læringen stopper ikke når eleven går ut av skolen. Læreren kan hjelpe til slik at elevene har bedre forutsetninger til å utvikle et repertoar av læringsstrategier.

29. Læringsarbeidet avhenger av elevens studieformål • Læreren har påvirkningskraft ndg studieformål • Hvordan påvirke hvordan elevenes jobber? • Elevene er strateger! Noen ganger kløktige. Noen ganger mindre kløktige. • For eksempel: Lage prøvespørsmål som utfordrer elevenes forståelse. Hensikt: å påvirke elever til å orientere seg mot læring med forståelse

30. Eksempel 2: Tenksomhet i matematikk Øvelse i å splitte opp og lage helheter i matematikken, dvs. kunne regne i hodet • Lærer: ”Kan noen fortelle meg en historie som går på 12 x 4?” • Jessica: ”Det er 12 glass og hvert har 4 sommerfugler.” • Lærer: ”Hvis jeg ganget ut og fant svaret, ville jeg da vite noe om de glassene og sommerfuglene?” • Jessica: ”Du vil vite hvor mange sommerfugler du har til sammen.”

31. 12x4 tegnet som 6x4+6x4 (a) og 10x4+4x2 (b) • Svaret blir det samme!

32. totallig multiplikasjon: hvilken historie kan representere 28 x 65? • Historie om 28 glass med 65 drops i. Læreren tegner i stedet svære mugger som holder det samme antall drops som i 10 glass til sammen:

33. 28x65 splittet i 10x65+10x65+65x8

34. Hvordan skal vi finne det totale antallet drops? (28 x 65=?) • 28x65 splittet i 10x65+10x65+65x8 • dropsene i muggene:650+650=1300 drops. Pluss dropsene i de 8 små glassene (8x65) • de 8 små glassene: ”Jeg tar 5 drops ut av hver (læreren lager sirkel rundt hver 5 med farget kritt) og putter dem i en separat krukke: hvor mange er det da i glasset?” Svar 8x5=40. ”Hvor mange er tilbake i hvert glass?” Svar:8x60=480. • ”Så nå har jeg 1300 drops i muggene, 480 drops i glassene og 40 drops i en stor krukke. Hvor mange drops er det til sammen?” • 480+40=520, og 520+1300 er 1820.

35. Studieformålet avgjør • Hurtighet som mål: eleven må lære å bruke kalkulator! • Læring med forståelse som mål: eleven må lære å bruke hodet! Splitte opp oppgaven. Bruke læringsstrategier! • Noe må elevene kunne automatisk, for eksempel gangetabellen. • Få går rundt og husker hva 28x65 er -> Man må kunne bruke hodet! Refleksjon og tenksomhet

36. Lesing: • Avkodingsferdigheter og lesehastighet – flyt. • Skape mening av teksten man leser, skape leseforståelse. Forståelsen kan svikte: • Mangel på konsentrasjon • Ukjent innhold • Vanskelige ord, uttrykk Gode lesere leser fagtekster mange ganger! Gode lesere må synliggjøre sin leseprosess overfor elevene! Elevene må trenes i prosessen! Ekspl. oppl.:læreren som ”modell”, veileder, kontrollør

37. Lesestrategier – noen eksempler • ”Previewing”: aktivisering av førkunnskap, foregripe, lage seg en hensikt med lesingen, et leseformål • Stille seg spørsmål underveis • Finne sammenhenger innen teksten og mellom teksten og tidligere kunnskap • Visualisering, tenksomhet underveis • Oppsummere og vurdere • ”Hva har jeg forstått, og hva har jeg ikke forstått?” • Gjensidig undervisning (Brown & Palincsar)

38. Gjensidig undervisning Fire strategier for å fremme tekstforståelse: • Oppsummering • Klargjøring av vanskeligheter • Lage prøvespørsmål • Gjette hva som kommer på tekstens neste side

39. Eksempel: lage prøvespørsmål Dag 1 Elev: Hva finnes på slanger, altså huggorm, slettsnok … de har … jeg får det ikke til Lærer: Greit. Du ønsker å vite noe om huggormen, ikke sant? Elev: ja L: Hva vil være et godt spørsmål om huggorm som starter med ordet hvorfor? E: ingen respons L: Hva med: hvorfor kalles de huggorm?

40. Dag 4 Elev: (ingen spørsmål) L:Hva handler denne teksten om? Elev: Gjøken. Hvordan legger gjøken … L: det er bra. Kom igjen Elev: Hvordan gjøken gjør det når den legger egg. Hvordan skal jeg si det? L: Ta tiden du trenger. Du ønsker altså å lage et spørsmål om gjøken og når den legger egg som begynner med ordet ”Hvordan” eller hva.

41. Dag 7 Elev: Hvordan gjør presset nedenfra og presser lavaen opp mot åpningen? Er det det? Lærer: Ikke helt. Start spørsmålet med ”Hva hender når … ” Elev: Hva hender når presset nedenfra ”pusher” massen med varm stein mot åpningen? Lærer: Godt jobbet!

42. Dag 11 Elev: Hva er det mest interessant med insektsplanter, hvor finner vi disse plantene? Lærer: To gode spørsmål. Det er både klare og viktige spørsmål. Still oss et av disse spørsmålene nå.

43. Dag 15 Elev: Hvorfor reiser vitenskapsmenn til Sydpolen for å forske? Lærer: Utmerket spørsmål. Det er det denne teksten handler om.

45. Gjensidig undervisning Fire strategier for å fremme tekstforståelse: • Oppsummering • Klargjøring av vanskeligheter • Lage prøvespørsmål • Gjette hva som kommer på tekstens neste side

46. Tre faser i tekstlesing • Gå inn i teksten: Hva handler dette om? Hva assosierer du med ..? Hva vet du om…? • Gjennom teksten: Andre ord for sentrale begreper? Hva forstår du? Hva trenger du forklaring på? • Ut av teksten: Hva har du lært? Hva visste du ikke fra før? Hva tenker du om?

47. Du er rollemodell • Demonstrer hvordan du bruker strategier • Gjenta demonstrasjonen, skape rutine • Elevene må trene på strategibruk • Elevene må bevisstgjøres om hvordan de bruker strategier • Ta opp strategibruk i samtaler.

48. Eksempel 3: lesestrategier • Noen elever legger stor vekt på hukommelsesstrategier når de leser. • Andre elever arbeider på måter som bidrar til læring med forståelse

49. Hvordan skape meta-perspektiv på egen læring ved lav språkforståelse? • Læring med forståelse er det kunnskapsformatet man bør sikte mot. • Oppgaver som fremmer meta-perspektivering

50. Fremme refleksjon og egenvurdering: læreren stiller spørsmål om • …..”hva vi lærte av denne arbeidsøkta” • …..”hva skal vi tenke over til i morgen” • …..”hva vi har vært med på” • ….”hvilke faguttrykk vi bruker i denne sammenheng” • ….”hvorfor vi gjorde det på denne måten” • ….”hva vi skal ta med oss videre”