Erling Eide Rettsøkonomi 1 Offentligrettslige emner mv.

1. Erling EideRettsøkonomi 1Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

2. Kap. 12 Skatt • 12.1 Effektivitetsvirkninger • 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader • Figur 12.1 • E: etterspørselskurve • T: Tilbudskurve • C: Likevektsløsning (pris:9, omsatt mengde:12) • t: skattesats • A: Likevektsløsning med skatt • Konsumentpris: 11 • Produsentpris: 6 • ABC: dødvektskostnader

3. Pris, kr. T* D t=5 A T 11 G 9 C 6 B 5 E 0 8 12 Mengde, kg Figur 12.1 Skattekile og dødvektstap

4. 12.1.2 Betydningen av skattebasen • Figur 12.2 • Som figur 6.1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2t. • Dødvektstap med sats t: ABC • Dødvektstap med sats 2t: FGC • En reduksjon i skattesatsen fra 2t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 • Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

5. Pris T2 t T1 F t T0 A C B G E Mengde Figur 12.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

6. 12.2 Fordelingsvirkninger • Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) • Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) • Figur 12.3 • Definisjoner som i figur 6.1 • OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt • OCF: Produsentoverskudd før skatt • FCD: Konsumentoverskudd før skatt • OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt • AHD: Konsumentoverskudd etter skatt • ABGH: Skatteproveny • ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

7. Pris, kr. T* D E t=5 T A H F C G B 0 4 6 8 Mengde, kg Figur 12.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel I

8. 13.2 Rettergangsskritt • 13.2.1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik • Partenes ulike oppfatninger av hva en avgjørelse vil gå ut på • Ulike oppfatninger om rettstilstanden • Usikkerhet om sakens utfall • Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** • Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

9. Kap. 13 Sivilprosess • 13.1 Innledning • Hvordan virker prosessregler? • Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? • Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader • Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger -

10. 13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. • Se figur 13.1 • Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være • Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning • Forutsetninger: • Tapende part må dekke sakskostnader • Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold • Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

11. Trinn 2 Utfall Trinn 1 Ikke sak Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Medhold Stevning Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Sak-søker Dom-stol Tap Saksøker:  sakskostnader Saksøkt: 0 Figur 13.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke 13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) a

12. 13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: 100 000 NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%) Sakskostnader for hver part 15 000 NOK Sakens forventede utfall: 0,6 x 100 000 = 60 000 Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0,4 x 30 000 = 12 000 Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall 60 000 - Forventede sakskostnader 12 000 = Sakens forventede nettoverdi 48 000

13. 13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel (forts.) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0,6 X 30 000 = 18 000 Tabell 13.2 Marte Kirkeruds forventede tap

14. 13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og 78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall 78000 Kr. 48000

15. 13.2.3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: • partenes informasjon om regelverk og om faktum • flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) • regler om rettsgebyr • forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene • andre kostnader enn de rene sakskostnader • usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader • beregning av forventede sakskostnader • forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)

16. Kap 14. lOVBRUDD • Virkninger av primære rettsregler: lite studert • Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert • Hovedformål med emnet: • Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning • 14.1 Straffens formål • Hevn • Soning • Uskadeliggjøring (innesperring) • Informasjon om samfunnets normer • Opplæring og behandling • Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende virkning • Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning,…

17. 14.2.Forbrytelse som rasjonell adferd • Hovedformål med avsnittet • Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd • Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses • 14.2.1 Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: • En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) • Spesialtilfeller: • Normfri rasjonell adferd (konstante normer) • Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) • Viktig å skille mellom: • Individuelle normer • Sosiale normer • Rettsnormer

18. 14.2.2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet • Individuelle normer uten betydning for adferd • Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater Mulighetsområde for handlinger

19. 14.2.3 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) • Lovbrudd avhenger av den enkeltes • valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger • omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner • Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Behov Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater Mulighetsområde for handlinger

20. 14.2.4 Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd • Individenes egenskaper • Kognitive begrensninger • Ustabile preferanser • Expressive forbrytelser • Analyseproblemets art • Samfunnet, ikke individet • Hvilken adferdsteori kan forklare observasjoner (bl.a. av straffens eventuelle virkninger)

21. 14.3 Tilbudsmodeller for kriminalitet • Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet • Forventet gevinst • verdi x sannsynlighet • Forventet straff (eller annen sanksjon) • straffens strenghet x sannsynlighet for straff • Forventede kostnader ved å begå lovbrudd • Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor,…) • Psykiske (dårlig samvittighet?) • Individuelle normer

22. 14.3.1 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet • 14.3.2.1 Forventet verdi av et lovbrudd • G: gevinst ved lovbruddet (kr.) • T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr.) • P: sannsynligheten for straff • V: Forventet verdi av lovbruddet • V = (1 - P)G – PT • Lovbruddet begås hvis V > 0 • Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi • Penger som måleenhet • Pengeekvivalenter • 14.3.2.2 To tolkninger av modellen • ”Bokstavelig” • Grunnlag for empiriske studier • Illustrasjon

23. 15 Miljørett • 15.1 Norsk forurensningsrett • Rådighetsfordeling • Rådighetsbeskyttelse • Adgang til å omsette ”miljørådigheter” • 15.2 Problem- og målanalyse • 15.2.1 Forurensningsproblemet • Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet • Ekstraheringstjenester • Rekreasjonstjenester • Renovasjonstjenester • 15.2.2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9.1) • Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader • Modell: • Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå • Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) • TK og administrasjonskostnader = 0 • Gitt renseteknologi

24. Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Rense-kostnader Mengde utslipp Marginale kostnader Marginale skadekostnader Marginale rense-kostnader t Mengde utslipp U* U1 Figur 15.1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp (for to eller flere parter)

25. 15.2 Problem- og målanalyse (forts) • 15.2.4 Informasjonsbehov • Verdsettelse av skader og ulemper • Materielle skader • Helseskader • Langsiktige miljøskader • Beregning av rensekostnader • Metoder • NKA • Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene • . • .

26. 15.3 Virkemiddelanalyse • 15.3.1 Realisering av ønsket forurensning • Lovgivning • private løsninger • Privatrett • miljøavgifter • Forvaltning • Utslippstillatelser (”cap and trade”) • Domstoler • Tålegrense • Fredning • Sammenligning av virkemidler • Effektivitet (Nytte-kostnadsanalyser) • Fordeling

27. 15.3 Virkemiddelanalyse (forts.) • 15.3.1 Lovgivning • 15.3.2.1 Private løsninger • Coase-teoremet (figur 9.2 og 9.3) • Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) • Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK • 15.3.2.2 Privatrettslig forurensningskontroll • Plassering av rådighet • Beskyttelse av rådighet • Tålegrenseansvar • Miljøavgifter • Pigou • 15.3.3 Forvaltning: Utslippstillatelser • 15.3.4 Dømmende virksomhet • Tålegrense (figur 9.4)

28. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader K1 Sh t Kh Mengde utslipp U* Uh U1 Figur 15.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon

29. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader c d a b Mengde utslipp U* U1 Figur 15.3 Partenes fordel av en avtale: skravert område abcd: totale skadekostgnader av utslipp mellom U* og U1 abd: totale rensekostnader ved å redusere utslipp fra U1 til U*

30. Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rense-kostnader Mengde utslipp Figur 15.4 Tålegrense ved optimale utslipp Fete kurver: forurenserens kostnader ved tålegrense med erstatning

31. 15.3.5 Sammenligning av virkemidler • 15.3.5.1 Effektivitetsvirkninger • 15.3.5.2 Fordelingsvirkninger • Figur 15.5 • RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* • SK: Skadekostnader • Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t • ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

32. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader ESB SK SK RK Mengde utslipp U* U1 Figur 15.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler