professor erling eide retts konomi 4 avdeling n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
PowerPoint Presentation
Download Presentation

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 40

- PowerPoint PPT Presentation


  • 191 Views
  • Uploaded on

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori:

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about '' - axl


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
professor erling eide retts konomi 4 avdeling
Professor Erling EideRettsøkonomi, 4. avdeling
  • Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

(a) Forklaring av rettsregler

(b) Virkninger av rettsregler

Teori:

(i) Markedsteori (Endringer i rettigheter og plikter gir skift i tilbuds- og etterspørselskurver med eventuelle konsekvenser for effektivitet og fordeling)

(ii) Kostnadsminimalisering (Analyse av om enkeltaktørers tilpasning til rettsregler minimaliseres samfunnsøkonomiske kostnader)

(c) Ønskelige rettsregler

Teori: Velferdsteori og nytte-kostnadsanalyse (Hvilke rettsregler bidrar til effektiv ressursbruk (ikke-sløsing) og ønsket fordeling?)

2 markedsteori
2. Markedsteori

2.1 Etterspørsel, tilbud og marked

2.2 Betalingsvilllighet og etterspørsel

- Betalingsvillighet: Det (maksimale) beløp et individ er villig til å betale for et gode.

- Marginal betalingsvillighet (MBV): Det beløp et individ er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode.

- Etterspørselskurve for et individ: Viser hvor mye individet ønsker av et gode til alternative priser.

- Skift i etterspørselskurven p.g.a. endringer i

- individets behov

- individets inntekt

- pris på andre goder

individuell marginal betalingsvillighet og ettersp rsel for et gode
Individuell marginal betalingsvillighet og etterspørsel for et gode

Marginal

betalings-

villighet,

pris

MBV1 er den marginale betalingsvillighet for enheten m1

M2 er den ønskede mengde for prisen P2

P2

MBV1

m2

m1

Mengde

Markedets etterspørsel: summen av de individuelle etterspurte mengder

2 3 produksjon og tilbud
2.3. Produksjon og tilbud
  • 2.3.1 Produsentens kostnader
    • Avhenger av
      • Produksjonsteknikk
      • Priser på produksjonsfaktorer
      • Produsert mengde
    • Faste kostnader: kostnader som ikke variere i den periode som analyseres
    • Variable kostnader: øvrige kostnader
    • Grensekostnader: Økning i variable kostnader ved å øke produksjonen med én enhet
2 4 produksjon og tilbud forts
2.4 Produksjon og tilbud (forts)
  • 2.4.2. Produsentens inntekt og fortjeneste
    • Bruttoinntekt (=salgsinntekt)
    • Grenseinntekt: Økning i bruttoinntekt ved salg av én enhet til (=pris under fullkommen konk.)
    • Fortjeneste (= profitt) = bruttoinntekt – totale kostnader
  • 2.4.3. Produsentens tilbud ved gitte priser og gitt teknikk
    • Forutsetninger:
      • Målsetning: størst mulig fortjeneste
      • Produktpris: konstant
      • Kostnadskurve: gitt og ”typisk”
produsentens tilbudskurve
Produsentens tilbudskurve

GRK

GRK

Pris

Pris

Tilbudskurve

GVK

Optimal mengde

Mengde

produksjon med positiv fortjeneste
Produksjon med positiv fortjeneste

GRK, GTK,

GVK, Pris

Tilbudskurve

GTK

A

B

P2

P1

GVK

GRK

Optimal mengde

Mengde

Prisen må være høyere enn P1 for at fortjenesten skal bli positiv

Markedets tilbud er lik summen av produsentenes tilbud

2 5 modell for et fullkomment marked kort sikt
2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt
  • 2.5.1 Forutsetninger
    • Om etterspørselskurven
      • Etterspørrerne har en stabil behovsstrukur
      • Etterspørrerne har konstante inntekter
      • Etterspørrerne oppfatter prisene på andre goder som gitte
      • Bestanden av etterspørrere er konstant
    • Om tilbudskurven
      • Produksjonsteknikken hos produsentene er konstant
      • Prisene på produksjonsfaktorene er konstant
      • Bestanden av bedrifter er konstant
      • Bedriftenes produksjonsutstyr er konstant
2 5 modell for et fullkomment marked kort sikt forts
2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.)
  • 2.5.1. Forutsetninger (forts.)
    • Om markedet
      • Atomistisk marked
      • Homogent marked
      • Kontraktsfrihet
      • Bonafide-transaksjoner
      • Full informasjon
      • Ingen transaksjonskostnader
      • Momentan tilpasning
    • Indifferensens lov: Alle handler til samme pris
slide11
2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.)2.5.2 Bestemmelse av likevektspris og omsatt mengde

Pris, GRK, GVK

Pris

E

T

GRK

GVK

P1

m1

M1

Mengde

Produsent

Marked

2 5 3 modell for et fullkomment marked lang sikt
2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt
  • Nye forutsetninger
    • Potensielle produsenter har full og kostnadsfri tilgang til kunnskaper om relevante produksjonsprosesser
    • Potensielle produsenter har kostnadsfri adgang til å produsere ethvert gode
    • Konsekvens 1: Nye produsenter vil gi et positivt skift i tilbudskurven slik at fortjenesten elimineres
    • Konsekvens 2: Prosessen leder til produksjonseffeektivitet: Produksjonen skjer til de lavest mulige kostnader
2 5 3 modell for et fullkomment marked lang sikt1
2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt

T1

Pris, GRK, GVK

Pris

E

GRK

GTK

GVK

T2

L1

P1

L2

P2

m2

m1

M1

M2

Mengde

Produsent

Marked

2 5 4 ressursoverf ring under frikonkurranse
2.5.4 Ressursoverføring under frikonkurranse
  • Begrepsbruk her:
    • Fullkommen konkurranse: for ett marked
    • Frikonkurranse: fullkommen konkurranse på alle markeder
  • Ressurser overføres til sektorer der produksjonen gir positiv fortjeneste
  • Konkurransen eliminerer fortjenesten
  • Konsekvens: Allokeringseffektivitet:
    • Ressursoverføringen mellom sektorer har gitt en sammensetning av produksjonen som er i overensstemmelse med etterspørrernes samlede ønsker
2 5 5 prisene som informasjonssystem
2.5.5 Prisene som informasjonssystem
  • Prisene koordinerer fullstendig ønskene til tilbyderne og etterspørrerne
  • Prisregulering forstyrrer prissignalene
  • Mulige begrunnelser for inngrep i prisdannelsen
    • Manglende mulighet eller evne til å organisere markeder i overensstemmelse med modellen
    • Høye transaksjonskostnader (som kan føre til bl.a. eksterne virkninger )
    • Misnøye med frikonkurransens inntektsfordeling
    • Gjøre ressurser tilgjengelig for produksjon av kollektive goder
2 6 markeds konomi eller kvantumsrasjonering
2.6 Markedsøkonomi eller kvantumsrasjonering
  • Markedssvikt
    • Markeder kan skape eksterne virkninger
    • Ønskelige kollektive goder blir ikke produsert
    • Monopoldannelser med for lav produksjon og for høye priser
  • Styringssvikt
    • Manglende incentiver
      • Ikke effektiv produksjon
      • Ikke produksjon i overensstemmelse med folks ønsker
3 velferdsteori
3 Velferdsteori
  • 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder
  • Paretoeffektivitet
    • En situasjon er Pareto-effektiv hvis det ikke er mulig å gjøre forholdene for ett individ bedre uten at det går ut over noen
  • Velferdsteoriens 1. fundamentalteorem
    • Enhver likevektsløsning i frikonkurransemodellen er Pareto-effektiv
  • Velferdsteoriens 2. fundamentalteorem
    • Hvis inntekt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effekttiv løsning oppnås ved frikonkurranse (d.v.s fullkommen konkurranse på alle markeder)
3 1 effektiv ressursbruk og fordeling av goder forts
3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.)
    • Hovedproblem med 2. fundamentalteorem: Bygger på den forutsetning at overføringene ikke skal føre til vridning av prisforholdene slik at det blir sendt gale signaler fra ettterspørrere til tilbydere
  • Økonomisk-politiske (rettspolitiske) problemstilinger
    • Kan virkeligheten organiseres som en frikonkurranseøkonomi? Nei
    • Kan den fordeling som realiseres aksepteres? Nei
    • Kan inntektsoverføringer gi en akseptabel fordeling? Diskutabelt
3 1 effektiv ressursbruk og fordeling av goder forts1
3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.)
  • Hvorfor frikonkurransemodellen?
    • Gir kanskje et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten
    • Gir en oppskrift på hvordan Pareto-effektivitet kan oppnås (I beste fall tilnærmet i praksis)
    • Så vidt enkel at konklusjoner kan utledes
    • Alternative modeller har også svakheter
    • Uten modeller, ingen holdbare konklusjoner
3 2 hindringer for samfunns konomisk effektivitet ved bruk av markedet
3.2 Hindringer for samfunnsøkonomisk effektivitet ved bruk av markedet

3.2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet, alternativkostnader og arbeidsledighet

  • Samfunnsøkonomisk effektivitet = Pareto-effektivitet
  • Alternativkostnader = en produksjonsfaktors verdiskapning i beste alternative anvendelse (eks: en persons verdiskapning i en annen bedrift)
  • Arbeidsledighet er
    • Samfunnsøkonomisk ineffektivt
    • Privatøkonomisk lønnsomt (å ikke ansette alle arbeidsledige)
3 2 2 eksterne virkninger
3.2.2 Eksterne virkninger
  • Definisjon: Fordeler og ulemper ved økonomisk virksomhet (produksjon og konsum) som de enkelte aktører ikke har noe incentiv til å ta hensyn til i sin adferd eller når de inngår avtaler.
  • Eks: - Bilbrukere neglisjerer støy og forurensning.
  • - Utslipp i elver og vann.
  • Regler for begrensning av negative eksterne virkninger:
    • Grannelova av 16. juni 1961 nr. 15
    • Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6
  • Årsaker til eksterne virkninger:
    • fravær av veldefinert, privat råderett
    • høye transaksjonskostnader
  • Uforenlige miljøønsker.
  • Gratispassasjerproblemet
3 2 hindringer for se forts
3.2. Hindringer for SE (forts.)
  • 3.2.3 Informasjonsproblemer
  • 3.2.4 Stordriftsfordeler
  • 3.2.5 Konkurransehindringer
  • 3.2.6 Kollektive goder. Karakterisert ved at de er
    • tilgjengelige for alle
    • umulig å utstykke og fordele til enkeltindivider
    • den enes bruk reduserer ikke andres nytte av godet
    • Eksempler: fyrtårn, radio, TV, forsvar, gatelys, fortau,.
    • Problemet:
    • Høye TK medfører at frivillige avtaler ikke blir inngått
    • Alternativ: staten tilbyr godet, og kostnadene dekkes ved skatter.
3 3 samfunns konomisk overskudd
3.3 Samfunnsøkonomisk overskudd
  • Det samfunnsøkonomiske overskudd er lik differansen mellom betalingsvillighet og samfunnsøkonomiske kostnader summert over alle omsatte enheter
  • Konsumentoverskuddet er lik differansen mellom betalingsvillighet og pris, summert over alle omsatte enheter
  • Produsentoverskuddet er lik differansen mellom pris og grensekostnader, summert over alle omsatte enheter.
3 8 samfunns konomisk overskudd forts
Fullkommen konkurranse: likevektsløsningen gir den produksjon som gjør det samfunnsøkonomiske overskudd størst mulig.

Sammenfall mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet.

Dødvektstap: ABC

3.8 Samfunnsøkonomisk overskudd (forts.)
3 4 kriterier for hva som er best
Pareto-kriteriet: Tiltak som er til fordel for minst ett individ uten at det går ut over andre, skal realiseres

Velferdsteoriens 1. fundamental-teorem: frikonkurranse gir en Pareto-effektiv løsning.

3.4 Kriterier for hva som er best

Nytte til ind. B

M

Q

R

UB

P

S

*

*

U

T

L

UA

Nytte til ind. A

3 4 2 kaldor hicks kriteriet og potensielle pareto forbedringer
3.4.2 Kaldor-Hicks-kriteriet og potensielle Pareto-forbedringer
  • Kaldor-Hicks-kriteriet: Tiltak som skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan bli kompensert, skal gjennomføres
  • Potensielle Pareto-forbedringer: Kaldor-Hicks-tiltak uten kompensasjon til taperne.
  • Begrunnelser for å anvende KH-kriteriet:
  • (i) Utjevning av fordeler og ulemper i løpet av livet
  • (ii) Kompensasjonsordninger for ressurskrevende
  • (iii) Generelle utjevningstiltak bøter på ulikhet.
3 5 nytte kostnadsanalyse nka
3.5 Nytte-kostnadsanalyse (NKA)

NKA er praktisk anvendelse av Kaldor-Hicks-kriteriet

  • Omfattende konsekvensanalyse

Nytte-kostnadsanalyse består i:

  • (i) en systematisk oppstilling av virkninger av en beslutning eller et vedtak, og
  • (ii) en vurdering av virkningene av vedtaket, der penger så langt som mulig benyttes som felles måleenhet.
  • Trinn 1. Definisjon av prosjektet
  • Trinn 2. Opplisting av virkninger
  • Trinn 3. Hvilke virkninger er økonomisk relevante
  • Trinn 4. Fysisk kvantifisering av virkninger
  • Trinn 5. Evaluering av virkninger i penger (betalingsvillighet)
  • Trinn 6. Diskontering av årlige resultater
  • Trinn 7. Benytte nåverdikriteriet
  • Trinn 8. Sensitivitetsanalyser
3 5 nka forts
3.5 NKA (forts.)

Utredningsinstruksen

  • (Kgl. res. 18.2.00, rev. Kgl. res. 24.5.05)
  • Formål: Sikre god forståelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak
  • Pålegg: Utredning av de økonomiske, administrative samt andre vesentlige konsekvenser for det offentlige og for private
  • Virkeområde: Offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt St.meld. og St.prp.
  • Gjelder: Utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer
3 5 nka forts1
3.5 NKA (forts.)
  • Konsekvensanalysene skal
    • så langt som mulig tallfeste konsekvensene
    • omtale den samlede effekt av tiltak m.v.
    • inneholde i nødvendig utstrekning grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser
    • ved vesentlig usikkerhet inneholde maksimums- og minimumsalternativer for nytte/kostnader
    • omfatte vurderinger av hvordan virkningene antas å avhenge av de usikre faktorene
    • omfatte utredning av andre vesentlige konsekvenser (miljø, distrikter, helse, likestilling, menneskerettigheter)
3 5 nka forts2
3.5 NKA (forts.)

Eksempler på rudimentær NKA i rettsanvendelsen

  • Proporsjonalitetsprinsippet
  • EMK, Vedlegg 1
  • Culpa
    • Skjønnsmomenter og avveining i overensstemmelse med NKA? (Eide/Stavang (2003): Rettsøkonomi – Analyse for privatrett og miljørett, 105-113)
  • Grannelova §§2 og 3
    • Peker i retning av bruk av NKA
4 transaksjonskostnader og coase teoremet
4. Transaksjonskostnader og Coase-teoremet
  • 4.1 Transaksjonskostnader (TK)
    • Søkekostnader
    • Forhandlingskostnader
    • Kontrollkostnader
  • Ronald H. Coase:
    • TK er viktig!
    • Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig
    • Hvis TK = 0, vil FKM gi Pareto-effektivitet uansett rådighetsfordeling
    • Hvis TK > 0 (jfr. eksterne virkninger),vil en del i og for seg ønskelige avtaler ikke bli inngått
4 1 det positive coase teorem
4.1 Det positive Coase-teorem
  • Talleksempel
    • Kornbonde og kjøttprodusent på prærien
    • I mangel av gjerde påføres kornåkrene skade ($100) av oksene
    • Eventuelle gjerdekostnader
      • For kornbonden: $50
      • For kjøttprodusenten: $65
    • Tradisjonell jus
      • Ikke-ansvar for kjøttprodusent (kjøttprodusentrett)
        • Kornbonden vil sette opp gjerde (sparer 100-50=50)
      • Absolutt ansvar for kjøttbonde (kornbonderett)
        • Kjøttprodusenten vil sette opp gjerde (sparer 100-65=35)
4 1 det positive coase teorem forts
4.1 Det positive Coase-teorem (forts.)
  • Coase
    • Hvis TK=0, vil kornbonden sette opp gjerde under begge ansvarsregler (ansvarsregelen irrelevant mht effektivitet)
    • Resultatet er Kaldor-Hicks-effektivt (størst felles fordel)
    • Under kornbonderett vil rasjonelle parter finne frem til en fordeling av samarbeidsoverskuddet: 65-50=15
    • Resultatet er Pareto-effektivt: frivillig avtale
  • Høyere gjerdekostnader enn skade
    • Kjøttprodusentrett: Kornbonden vil ikke sette opp gjerde
    • Kornbonderett: Hvis TK=0, vil kjøttprodusenten betale erstatning
    • Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsregel
4 1 det positive coase teorem forts1
4.1 Det positive Coase-teorem (forts.)
  • Coase-teoremet (sterk versjon): Hvis rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene, uansett rettslig fordeling av rådigheter, gjennom samarbeid frembringe et Pareto-effektivt resultat
  • Det rettsøkonomiske problem: Hvilken ansvarsregel er best, d.v.s. effektiv? (Ex ante perspektiv)
  • Det tradisjonelle juridiske (dogmatiske problem): Hvordan skal en konflikt løses? (Ex post perspektiv)
4 2 coase teoremets ir relevans
4.2 Coase-teoremets (ir)relevans
  • 4.2.1 TK>0
    • TK=0 er et urealistisk spesialtilfelle (Coase enig!)
  • 4.2.2 Strategisk adferd (forhaling av forhandl.)
    • Forskusling av samarbeidsoverskudd, men samme ressursbruk for øvrig (det Kaldor-Hicks-effktive resultat)
  • 4.2.3 Trusler
    • Kan påvirke fordelingen av samarbeidsoverskuddet, men ikke ressursbruken
  • 4.2.4 Lang sikt (Som for kort sikt)
  • 4.2.5 Rettighetshavervirkningen
    • Initial rådighetsfordeling kan påvirke verdsettelsen av rådighetene og dermed utgangspunktet for forhandlinger
4 3 de normative coase og hobbes teoremene
4.3 De normative Coase- og Hobbes-teoremene

4.3.1 TKs betydning

- TK forhindrer avtaler

Coase-teoremet (svak versjon): Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv kun hvis den initiale rettslige allokeringen av rådigheter initialt er lik den som forhandlinger uten TK ville ha ledet til.

4.3.2 Normative teoremer

Det betingede, normative Coase-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene utformes slik at de reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler.

- Kontraktsrettsregler, standardkontrakter, bevillinger,…

4 3 2 normative teoremer forts
4.3.2 Normative teoremer (forts)
  • Det normative Hobbes-utsagn: Rettsreglene bør utformes slik at de minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått
  • Det betingede, normative Hobbes-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene fordele rettigheter til den/dem som verdsetter dem høyest.
  • Effektivitet – med og uten TK
4 3 tre strategier for mer effektiv ressursbruk
4.3 Tre strategier for mer effektiv ressursbruk
  • Innføre rettsregler som bidrar til lavere TK slik at ønskede avtaler blir inngått
    • Jfr. det betingede, normative Coase-teorem
  • Innføre reguleringer (f. eks. utslippskvoter)
    • Jfr. det betingede, normative Hobbes-teorem
  • La problemet ligge
    • Effektivt i VID FORSTAND
4 4 konsekvenser av h ye tk
4.4 Konsekvenser (?) av høye TK
  • Offentlig virksomhet (politi i stedet for borgervern)
  • Foretak (arbeidsordre i stedet for en serie med kostbare avtaleinngåelser)
  • Deler av lovgivningen (miljøvern, fangstkvoter)
  • Arbeidsløshet (manglende informasjon om ledige jobber og ledig arbeidskraft)
  • Etc….
oppsummering kap 2 4
Oppsummering kap.2-4
  • Markedsteorien gir et ganske generelt verktøy for analyse av virkninger av endringer i rettigheter og plikter
  • Velferdsteorien gir et ankerfeste for vurdering av rettsreglers godhet
  • Coase-teoremene viser betydningen av transaksjonskostnader for forståelse av rettsregler og for studier av deres virkninger