bevis fellesprosessuelle emner n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Bevis - fellesprosessuelle emner PowerPoint Presentation
Download Presentation
Bevis - fellesprosessuelle emner

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 44

Bevis - fellesprosessuelle emner - PowerPoint PPT Presentation


  • 286 Views
  • Uploaded on

Bevis - fellesprosessuelle emner. Innledning Bevismidlene Begrensinger i den frie bevisførsel Bevisbedømmelse og beviskrav. I. Innledning. Begrepet bevis Grunnprinsipper Forhandlingsprinsippet Fri bevisførsel og fri bevisvurdering. I. Innledning. Begrepet bevis

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Bevis - fellesprosessuelle emner' - hayden


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
bevis fellesprosessuelle emner

Bevis - fellesprosessuelle emner

Innledning

Bevismidlene

Begrensinger i den frie bevisførsel

Bevisbedømmelse og beviskrav

Bevis - fellesprosessuelle emner

i innledning
I. Innledning
  • Begrepet bevis
  • Grunnprinsipper
  • Forhandlingsprinsippet
  • Fri bevisførsel og fri bevisvurdering

Bevis - fellesprosessuelle emner

i innledning1
I. Innledning
  • Begrepet bevis

1.1. To betydninger språklig

1.2. Bevistema, bevisføring

  • Bevistema = det en ønsker å føre bevis for (gjenstand for bevis vil først og fremst være konkrete kjennsgjerninger, men også rettssetninger og generelle erfaringssetninger kan være gjentsand for bevis)
  • Bevisføring = presentasjonen av bevismidlene for retten

Bevis - fellesprosessuelle emner

i innledning2
I. Innledning

1.3. Bevisbyrde og bevisbedømmelse

  • Bevisbyrde er spørsmålet om bevisstyrke - altså hvor høy grad av sannsynlighet kreves det for domfellelse? Dette er et resultat av tolkning av loven
  • Bevisbedømmelse er spørsmålet om hvor høy sannsynlighet det foreligger i dette tilfellet - dette er altså den konkrete bevisvurderingen.

I praksis vil nok disse vurderingene flyte noe sammen

Bevis - fellesprosessuelle emner

i innledning3
I. Innledning
  • Grunnprinsipper

2.1. Bevisumiddelbarhet

Et grunnprinsipp i norsk prosess er at bevisene skal

presenteres direkte for den dømmende rett.

2.2. Muntlighet

Prinsippet om muntlighet følger av strpl. § 278 og tvml. §

329. Dette betyr at et vitne ikke kan levere en skriftlig

erklæring. Et vitne kan heller ikke komme med ferdig

manuskript som leses opp i retten

Bevis - fellesprosessuelle emner

i innledning4
I. Innledning
  • Forhandlingsprinsippet

Dette prinsippet går ut på at det overlates til partene å

skaffe til veie bevismidlene - gjelder ikke fullt ut

3.1. Sivile saker - tvml. § 86 og § 190

3.2. Straffesaker - strpl. § 294

Bevis - fellesprosessuelle emner

i innledning5
I. Innledning
  • Prinsippet om fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse

4.1. Fri bevisførsel

I utgangspunktet gjelder prinsippet om fri bevisførsel i norsk rett både

i straffeprosessen og sivilprosessen. Dette prinsippet fremgår ikke

direkte av strpl. eller tvml. med det ligger inplisitt, i tillegg er det slått

fast i en rekke dommer bl.a. Rt. 1990 s. 1008 den såkalte

fotobokssaken og Rt 1994 s. 610 bølgepappsaken

4.2. Fri bevisbedømmelse

Både i straffeprosessen og i sivilprosessen er bevisbedømmelsen i

utgangspunktet fri.

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene
II. Bevismidlene
  • Hovedinndeling
  • Forklaring fra parter
  • Forklaring fra vitner
  • Sakkyndige
  • Dokumentbevis
  • Reelle bevis og åstedsundersøkelse

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene1
II. Bevismidlene
  • Innledning - 3 hovedgrupper av besvismidler

1.1. Forklaringer

1.2. Reelle bevis eller tinglige bevis

1.3. Dokumentbevis

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene2
II. Bevismidlene

2. Møte- og forklaringsplikt for parter

2.1. Parter i sivile saker

2.1.1. Partenes møteplikt - tvml. § 115

Partene plikter ikke å møte - med mindre de er innkalt av retten.

2.1.2. Partenes forklaringsplikt - tvml. § 113

Dersom en part er personlig tilstede i retten så har vedkommende

plikt til å avgi forklaring dersom retten ber om det.

2.1.3. Unntak fra forklaringsplikten

2.1.4. Innholdet av partenes forklaring - tvml. § 111

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene3
II. Bevismidlene

2. Møte- og forklaringsplikt for parter

2.2. Siktede i straffesaker

2.2.1. Møteplikt - strpl. § 85

Det er bare til hovedforhandling at siktedes alltid har

møteplikt (§ 85 bokstava).

2.2.2. Ikke forklaringsplikt - strpl. § 90 og § 91

2.2.3. Verdien av siktedes forklaring

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene4
II. Bevismidlene

3. Forklaring fra vitner

3.1. Generelt

3.2. Møteplikt - strpl. § 109 og tvml. § 199

3.2.1. Hovedregel - alle har møteplikt

3.2.2. Fjernavhør - ved lange avstander

3.2.3. Skal vitner som ikke har forklaringsplikt møte?

3.2.4. Hva skjer dersom vitnet ikke møter?

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene5
II. Bevismidlene

3. Forklaring fra vitner

3.3. Forklaringsplikten

3.3.1. Hovedregel - forklaringsplikt

Uttrykkelig sagt i strpl. § 108, mens det er utrykkelig

forutsatt i en rekke bestemmelser i tvml. bla. § 215-217.

3.3.2. Innholdet av forklaringsplikten

a) Den rene og fulle sannhet

b) Kommer saken ved

c) Bare faktiske omstendigheter

d) Ikke sakkyndige vurderinger

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene6
II. Bevismidlene

3. Forklaring fra vitner

3.3. Forklaringsplikten

3.3.4. Pålegg om å ta med dokumenter eller friske opp hukommelsen - strpl. § 116 og tvml. § 202

3.3.4. Hva skjer dersom vitnet nekter å forklare seg

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene7
II. Bevismidlene

3. Forklaring fra vitner - begrensinger i vitneplikten

3.4. Forhold det er forbudt å motta vitneprov om

3.4.1. Forbud mot vitneprov fra personer med kallsmessig taushetsplikt - tvml. § 205 og strpl. § 119

  • Hilke yrkesgrupper omfattes?
  • Hvilke opplysninger omfattes?

3.4.2. Forbud mot vittneprov om statshemmligheter - tvml. § 204 nr. 1 og strpl. § 117

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene8
II. Bevismidlene

3.4.3. Forbud mot vitneprov som er underlagt lovbestemt, forvaltningsmessig taushetsplikt - tvml. §204 nr. 2 og strpl. §118

3.4.4. Forbud mot vitneprov om opplysninger som retten har pålagt taushetsplikt om tvml. § 206 og strpl. § 120

3.4.5. Forbud mot vitneprov fra dommere om grunnlaget for eller hvordan rettsavgjørelser eller rettsforlik skal forstås

3.4.6. Forbud mot vitneprov om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse

3.4.7. Forbud mot vitneprov om resultatet av løgndetektorprøve

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene9
II. Bevismidlene

3.5. Fritak fra vitneplikten

3.5.1. Fritaksrett for nære slektninger og familiemedlemmer - tvml. § 207 og strpl. § 122

3.5.2. Vitneprov som kan medføre straff eller tap av borgerlig aktelse for vitnet eller dets nærmeste - tvml. § 208 og strpl. § 123

3.5.3. Vesentlig velferdstap - tvml. § 208 og strpl. § 123

3.5.4. Forretnings- og driftshemmeligheter - tvml. § 209 og strpl. § 124

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene10
II. Bevismidlene

3.5. Fritak fra vitneplikten

3.5.5. Presse og kringkastingsmedarbeideres anonymitetsrett - tvml. § 209a og strpl. § 125

3.5.6. Fritaksrett for sjelesørgere, sosialarbeidere og personer som lovlig utøver rettshjelpsvirksomhet uten advokatbevilling - strpl. § 121 og tvml. § 206a

3.5.7. Ulovfestede regler om fritaksrett

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene11
II. Bevismidlene

3.6 Anonyme vitner - strpl. § 130a

Tidligere var regelen at anonyme vitner ikke var tillatt - Rt 1997 s.

869 Skrik I

Ved en lovendring i juli 2000 ble det tilføyd en § 130a i strpl. som

åpner for anonym vitneførsel i visse alvorlige straffesaker

Etter strpl. § 130a er det retten som treffer beslutning om anonym

vitneførsel i form av kjennelse.

3.7. Dommeravhør og observasjon - strpl. § 239

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene12
II. Bevismidlene

4. Sakkyndige - tvml. kap 18 og stpl. kap. 11

4.1. Hva menes med ”sakkyndige”

4.2. Hva kan det oppnevnes sakkyndige til?

4.3. Når skal sakkyndige oppnevnes?

4.4. Plikt til å gjøre tjeneste som sakkyndig tvml. § 238 og strpl. § 138

4.5. Hvem kan oppnevnes som sakkyndig - krav til sakkyndige?

4.6. Habilitetskrav til sakkyndige - tvml. § 242 og strpl. § 142

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene13
II. Bevismidlene

4. Sakkyndige - tvml. kap 18 og stpl. kap. 11

4.7. Antallet sakkyndige - tvml. § 239 og strpl. § 139

4.8. Skriftlig erklæring og muntlig forklaring - strpl. § 143 og tvml. §244

4.9. Faste og oppnevnte sakkyndige - rettsmedisinske kommisjon

4.10. Betydningen av sakkyndiges forklaring

4.11. Andre (enn rettens) bruk av sakkyndige

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene14
II. Bevismidlene

4.12. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. kap 13

  • Personundersøkelse - strpl. §§ 161-164
  • Rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. §§ 165-167

c) Fellesregler - strpl. §§ 168-170

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene15
II. Bevismidlene

5. Dokumentbevis

5.1. Hva er dokumentbevis

5.2. Plikten til å fremlegge dokumentbevis

5.2.1. Sivile saker (edisjonsplikten - tvml. § 250 og § 251)

5.2.2. Straffesaker (beslag og utleveringspålegg) - strpl. kap. 16

Bevis - fellesprosessuelle emner

ii bevismidlene16
II. Bevismidlene

6. Reelle bevismidler, granskning og åstedsbefaring

6.1. Hva er reelle bevis, granskning og åstedsbefaring

6.2. Granskning

6.3. Plikt til å legge frem eller gi tilgang til reelle

bevismidler - tvml. § 237 og strpl. § 203 og 210

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel
III. Begrensninger i den frie bevisførsel
  • Utgangspunkt
  • Bevisavskjæring
  • Hvordan skal spørsmålet om bevisavskjæring behandles?
  • Konsekvenser av at avskjæring er forsømt

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel1
III. Begrensninger i den frie bevisførsel
  • Utgangspunkt

1.1. Fri bevisførsel

Utgangspunktet både i straffeprosessen og sivilprosessen

er at partene bestemmer hvilke bevis de ønsker å føre.

1.2. Regler om avskjæring - oversikt

Selv om hovedregelen om fri bevisførsel er klar finnes det

en rekke både lovfestede og ulovfestede unntak fra denne

hovedregelen. To grunnbestemmelser finner man i strpl.

292 og tvml. § 189

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel2
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2. Bevisavskjæring

2.1. Taushetsbelagte opplysninger

2.2. Vitnemål fra dommere

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel3
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2. Bevisavskjæring

2.3. Bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte

2.3.1. Utgangspunktet - løsningen overlatt til rettspraksis og teori

2.3.2. Hva kreves for at et bevis skal anses ervervet ulovlig?

2.3.3. Når skal bevis ervervet på ulovlig måte avskjæres?

2.3.3.1. Tilfeller hvor bevisførselen representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse - hovedregel = avskjæring

2.3.3.2. Tilfeller hvor bevisførselen ikke representerer en gjentatt

eller fortsatt rettskrenkelse - interesseavveining

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel4
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.4. Løgndetektor prøve - Rt. 1996. s. 1114

2.5. Forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter - senere bruk i straffesaker

2.6. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. §297

2.6.1. Når er en erklæring avgitt i anledning saken?

2.6.2. Hvilke erklæringer kan avskjæres?

a) Erklæringer fra vitner tvml. § 197 og strpl. 297

b) Juridiske betenkninger

c) Politirapporter

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel5
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.6. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. § 297

2.6.1. Hvilke erklæringer kan avskjæres?

Her er løsningen forskjellig alt ettersom det dreier seg om å legge

frem en politirapport i en senere sivil sak eller en senere straffesak.

I en sivil sak anses ikke en politirapport avgitt i anledning saken. Det

er derfor sikker praksis at § 197 ikke er til hinder for at erklæringer

avgitt for eller innhentet av politiet i forbindelse med etterforskning

av en straffesak, brukes i en senere sivil sak.

I forhold til politirapporter avgitt i forbindelse med en straffesak

er spørsmålet vanskeligere - og det behandles særskilt under punkt

2.6.3.

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel6
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.6.2. Unntak fra adgangen til å avskjære

a) Sakkyndige erklæringer - strpl. § 144 og tvml. § 299

b) Forenklet rettergang - tvml. §322a

c) Erklæringer til bruk i Forbrukertvistutvalget eller Forbrukerrådet - tvml. § 197

d) Ukontroversielle opplysninger

e) Motparten samtykker eller rettslig avhør kan ikke foretas - tvml. § 197 og strpl. § 297

f) Dokumenter fra forvaltningen

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel7
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.6. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. § 297

2.6.3. Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker

a) Tiltaltes egen forklaring

Utgangspunktet strpl. 232 - politiet skal gjøre mistenkte kjent med

hva mistanken gjelder og sin rett til ikke å forklare seg. En mistenkt

skal ikke være forpliktet til å delta til sin egen domfellelse - SP art 14

nr. 3 bokstav g og innfortolket i kravet til rettferdig rettergang i EMK

art 6 nr. 1. Utgangspunktet er at en siktet må være gjort oppmerksom

på sin rett til å nekte å forklare seg dersom forklaringen skal brukes i

en senere straffesak. Men hva skjer dersom han ikke er gjort

oppmerksom på dette skal forklaringen alltid avskjæres?

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel8
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.6.3. Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker

b) Forklaring fra vitner

Dersom politiet ønsker å oppta forklaring fra et vitne som har rett til å

nekte å avgi forklaring etter straffeprosesslovens §122 1. eller 2. ledd,

skal politiet gjøre vitnet oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg

(strpl. § 235).

Tidligere - dersom politiet hadde gjort et vitne oppmerksom på sin rett

til å nekte å forklare seg, og vitnet likevel valgte å forklare seg, var det

ikke noe i veien for at politiforklaringen kunne leses opp

Praksisen var tvilsom sett i forhold til EMK artikkel 6 nr. 3 d, hører det

til den tiltaltes prosessuelle rettigheter "å avhøre eller la avhøre vitner

som påberopes mot ham” -Rt 1990 s. 1221, Rt 1997 s. 1778, Rt 2003 s. 1808

og RT 2004 s. 1425 (2004-09-179

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel9
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.7. Bevis om vandel og troverdighet – tvml. § 193 og strpl. §§ 134/301

2.8. Rettssetninger – tvml. § 191 og strpl. § 38

2.9. Bevis som ikke kommer saken ved, vitterlige kjennsgjerninger, forhold som allerede erbevist, bevis uten beviskraft – tvml. § 189 og strpl. § 292

2.10. Bevis i tilståelsessaker – strpl. § 292

Bevis - fellesprosessuelle emner

iii begrensninger i den frie bevisf rsel10
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.11. Preklusjon – tvml. § 189/§ 375 - strpl. § 293/ § 295

Preklusjon = avskjæring av bevis som er fremsatt for sent

2.11.1. Sivile saker

2.11.2. Straffesaker

2. 12. Strpl. §§ 292 tredje ledd og 292a

3. Hvordan skal spørsmålet om avskjæring av bevis behandles?

3.1. Sivile saker - tvml. § 189 og § 166

3.2. Straffesaker - strpl. §30, § 54 og § 292a/272a

4. Konsekvensene av at avskjæring er forsømt

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

1. Bevisbedømmelse

1.1. Hva kan tas i betraktning?

1.1.1. Ført under saken

Hovedregelen er at retten i bevisbedømmelsen bare kan ta hensyn

til bevis som er kommet frem under hovedforhandlingen - dette

følger av strpl. § 305 og tvml. § 183

1.1.2. Vitterlige kjennsgjerninger –unntak fra “ført under saken”

Vitterlige kjennsgjerninger - disse trenger etter tvml. § 186 ikke

bevis. Tilvarende må gjelde i straffeprosessen selv om dette ikke

fremgår utrykkelig av strpl

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav1
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

1. Bevisbedømmelse

1.1. Forts. hva kan tas i betraktning?

1.1.3. Erfaringssetninger – unntak fra “ført under saken”

Dommerne bygge på generelle erfaringer og kunnskaper som

dommerne har selv om disse ikke har væørt fremholdt under

hovedforhandlingen

1.1.4. Formodninger – unntak fra “ført under saken”

Naturlige formodninger og lovsformodninger (kan for eksempel

bygge på den naturlige formodning at overdragelse av fast

eiendom skjer skriftlig)

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav2
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

1. Bevisbedømmelse

1.2. Fri bevisvurdering

1.2.1. Ingen regler om bevisenes verdi

Fra legal bevisrett til fri bevisvurdering

Etter dagens regler er bevisbedømmelsen fri. Det finnes ingen

regler om hvilken verdi de enkelte bevis skal tillegges.

1.2.2. Innrømmelser

Legges uprøvd til grunn i sivile saker med fri rådighet - tvml. §

184 første ledd

Ingen tilsvarende regel i straffeprosessen – men regel om

avskjæring av bevis i tilståelsessaker i strpl. § 292

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav3
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

1. Bevisbedømmelse

1.2. Forts. fri bevisvurdering

1.2.3. Legalpresumsjoner (lovsformodninger)

I noen tilfeller er det fastsatt I loven at et bestemt faktum skal

legges til grunn dersom ikke noe annet blir sannsynliggjort

Det følger av tvml. § 186 annet ledd at det som har en

lovsformodning for seg ikke trenger bevis

1.3. Bevisbedømmelse og sannsynlighetsregning

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav4
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Beviskrav/bevisbyrde

2.1. Noen utgangspunkter

2.1.1 Begrepet bevisbyrde

Reglene om hvor høy grad av sannsynlighet som kreves for

domfellelse kalles regler om bevisbyrde

2.1.2. Subjektiv og objektiv bevisbyrde

Det som er beskrevet som bevisbyrde ovenfor har noen ganger blitt

kalt ”objektiv bevisbyrde”. Noen ganger brukes begrepet bevisbyrde

om den som har byrden for bevisføringen - altså hvem som må

tilbakevise de bevis motparten har lagt frem – dette kalle subjektiv

bevisbyrde

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav5
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Forts. beviskrav/bevisbyrde

2.2. Bevisbyrde i straffesaker og sivile saker

Ulike sakstyper og konsekvenser fører til ulike beviskrav. Strengere

beviskrav i straffesaker enn i sivile saker.

2.3. Bevisbyrde i sivile saker

2.3.1. Hovedregel – sannsynlighetsovervekt

Hovedregelen i sivile saker er at retten skal legge til grunn det faktum

som er mest sannsynlig - det såkalte overvektsprinsippet (over 50%).

Overvektsprinsippet fremgår ikke av tvistemålsloven - Rt 1992 s. 64

(P-pilledom II)

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav6
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Forts. beviskrav/bevisbyrde

2.3. Bevisbyrde i sivile saker

2.3.2. Grunner for å fravike hovedregelen

2.3.2.1. Konsekvensene av en uriktig dom

2.3.2.2. bevissikringshensynet

2.3.3. Tilfeller der beviskravet er lovregulert

2.3.4. Hva dersom det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for noen av alternativene (absolutt tvil)

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav7
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Beviskrav/bevisbyrde

2.4. Straffesaker

2.4.1. Utgangpunkt- in dubio pro reo- uskyldspresumsjonen

«In dubio pro reo» eller all tvil skal komme tiltalte tilgode, er

utgangspunktet. Prinsippet innebærer ikke at enhver tvil skal komme

tiltalte til gode. Regelen blir anvendt slik at enhver rimelig eller

fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode

Prinsippet er fremgår ikke av straffeprosessloven

Bevis - fellesprosessuelle emner

iv bevisbed mmelse og beviskrav8
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2.4. Straffesaker

2.4.2. Skyldsspørsmålet

Når det gjelder de fire straffbarhetsvilkårene så gjelder reglen om at

all tvil skal komme tiltalte til gode fullt ut.

2.4.3. Reaksjonsutmålingen

Uten for skyldspørsmålet er ikke grensene for prinsippet om at all tvil

skal komme tiltalte til gode like skarpe.

2.4.4. Straffopphør

2.4.5. Tilfeller der beviskravet er lovregulert

Bevis - fellesprosessuelle emner