utvalgte fellesprosessuelle emner n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Utvalgte fellesprosessuelle emner PowerPoint Presentation
Download Presentation
Utvalgte fellesprosessuelle emner

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 77

Utvalgte fellesprosessuelle emner - PowerPoint PPT Presentation


  • 192 Views
  • Uploaded on

Utvalgte fellesprosessuelle emner. 1. Bevis 2. Rettsmidler. Fellesprosessuelle emner – bevis og rettsmidler. 1. Bevis Innledning Bevismidlene Begrensinger i den frie bevisførsel Bevisbedømmelse og beviskrav 2. Rettsmidler Innledning Anke Kjæremål Gjennopptakelse.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Utvalgte fellesprosessuelle emner' - nasnan


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
utvalgte fellesprosessuelle emner

Utvalgte fellesprosessuelle emner

1. Bevis

2. Rettsmidler

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

fellesprosessuelle emner bevis og rettsmidler

Fellesprosessuelle emner – bevis og rettsmidler

1. Bevis

Innledning

Bevismidlene

Begrensinger i den frie bevisførsel

Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Rettsmidler

Innledning

Anke

Kjæremål

Gjennopptakelse

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

foreslesningsrekken nb siste to undervisningsdager i edderkoppen
Foreslesningsrekken – nb - Siste to undervisningsdager i Edderkoppen
  • Mandag 4. desember kl. 12:15 -14:00, Misjonssalen 
  • Tirsdag 5. desember kl. 12:15-14:00, Misjonssalen 
  • Onsdag 6. desember kl. 12:15-14:00, Misjonssalen 
  • Torsdag 7. desember kl. 12:15 -14:00, Misjonssalen 
  • Mandag 11. desember kl. 12:15 -14:00, Edderkoppen
  • Tirsdag 12. desember kl. 12:15 -14:00, Edderkoppen

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

fellesprosessuelle emner bevis og rettsmidler1

Fellesprosessuelle emner – bevis og rettsmidler

Læringskrav, pensum og rettskildesituasjon

Læringskrav

Pensum

Rettskildesituasjon

Straffeprosessloven (Lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker)

Tvistemålsloven (Lov av 13. august 1915 nr. 6)

Tvisteloven (Lov av 17. juni 2005 nr. 90 –i kraft fra 1. jannuar 2008)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

bevis fellesprosessuelle emner

Bevis - fellesprosessuelle emner

Innledning

Bevismidlene

Begrensinger i den frie bevisførsel

Bevisbedømmelse og beviskrav

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning
I. Innledning
  • Begrepet bevis
  • Grunnprinsipper
  • Forhandlingsprinsippet
  • Fri bevisførsel og fri bevisvurdering
  • Bevis og menneskrettigheter

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning1
I. Innledning
  • Begrepet bevis

1.1. To betydninger språklig

1.2. Bevistema, bevisføring

  • Bevistema = det en ønsker å føre bevis for (gjenstand for bevis vil først og fremst være konkrete kjennsgjerninger, men også rettssetninger og generelle erfaringssetninger kan være gjentsand for bevis)
  • Bevisføring = presentasjonen av bevismidlene for retten

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning2
I. Innledning

1.3. Bevisbyrde og bevisbedømmelse

  • Bevisbyrde er spørsmålet om bevisstyrke - altså hvor høy grad av sannsynlighet kreves det for domfellelse? Dette er et resultat av tolkning av loven
  • Bevisbedømmelse er spørsmålet om hvor høy sannsynlighet det foreligger i dette tilfellet - dette er altså den konkrete bevisvurderingen.

I praksis vil nok disse vurderingene flyte noe sammen

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning3
I. Innledning
  • Grunnprinsipper

2.1. Bevisumiddelbarhet

2.1.1. Dagens situasjon sivil/straffeprosess

Et grunnprinsipp i norsk prosess er at bevisene skal presenteres

direkte for den dømmende rett.

2.1.2. Etter den nye tvisteloven

Prinsippet om bevisumiddelbarhet foreslås videreført. Men skal

brukes i lys av moderne teknologi. For eksempel bør flere avhør

skje ved videokonferanse eller telefonavhør, samtidig som det bør

brukes færre bevisopptak. For det annet tilsier hensynene til

forsvarlighet og kontradiksjon at det åpnes for bruk av utenrettslige

erklæringer

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning4
I. Innledning
  • Grunnprinsipper

2.2. Muntlighet

2.2.1. Dagen situasjon sivil/straffeprosess

Prinsippet om muntlighet følger av strpl. § 278 og tvml. §

329. Dette betyr at et vitne ikke kan levere en skriftlig

erklæring. Et vitne kan heller ikke komme med ferdig

manuskript som leses opp i retten

2.2.2. Etter den nye tvisteloven

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning5
I. Innledning

3. Forhandlingsprinsippet

Prinsippet går ut på at det overlates til partene å

skaffe til veie bevismidlene. For det andre går prinsippet ut

på at retten ikke kan bygge sin avgjørelse på et annet

faktisk grunnlag enn det som er påberopt av en part –

gjelder ikke fullt ut

3.1. Straffesaker - strpl. § 294

3.2. Sivile saker - tvml. § 86 og § 190

2.3.3. Etter den nye tvisteloven – tvl. § 11-2

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning6
I. Innledning

4. Prinsippet om fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse

4.1. Fri bevisførsel

I utgangspunktet gjelder prinsippet om fri bevisførsel i norsk rett både

i straffeprosessen og sivilprosessen. Dette prinsippet fremgår ikke

direkte av strpl. eller tvml. med det ligger inplisitt, i tillegg er det slått

fast i en rekke dommer bl.a. Rt. 1990 s. 1008 den såkalte

fotobokssaken og Rt 1994 s. 610 bølgepappsaken

4.2. Fri bevisbedømmelse

Både i straffeprosessen og i sivilprosessen er bevisbedømmelsen i

utgangspunktet fri.

2.4.3. Etter den nye tvisteloven

Fri bevisføring § 22-3 og fri bevisbedømmelse i § 21-2

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning7

I. Innledning

5. Bevis og menneskerettigheter

5.1. Vernet mot selvinkriminering

SP art. 14 nr. 3 g og EMK art. 6 nr. 1 (innfortolket i kravet

om rettferdig rettergang)

5.2. Uskyldspresumsjonen – SP art 14 nr. 2 og EMK art.

6 nr. 2

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

i innledning8

I. Innledning

5. Bevis og menneskerettigheter

5.3. Retten til å føre vitner og andre bevis

SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d.

5.4. Retten til krysseksiminasjon

Herunder spørsmålet om opplesning av forklaringer og

anonyme vitner SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d.

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene
II. Bevismidlene
  • Hovedinndeling
  • Forklaring fra parter
  • Forklaring fra vitner
  • Sakkyndige
  • Dokumentbevis
  • Reelle bevis og åstedsundersøkelse

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene1
II. Bevismidlene
  • Innledning - 3 hovedgrupper av besvismidler

1.1. Forklaringer

1.2. Reelle bevis eller tinglige bevis

1.3. Dokumentbevis

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene2
II. Bevismidlene

2. Møte- og forklaringsplikt for parter

2.1. Parter i sivile saker

2.1.1. Partenes møteplikt - tvml. § 115

Partene plikter ikke å møte - med mindre de er innkalt av retten.

2.1.2. Partenes forklaringsplikt - tvml. § 113

Dersom en part er personlig tilstede i retten så har vedkommende

plikt til å avgi forklaring dersom retten ber om det.

2.1.3. Unntak fra forklaringsplikten

2.1.4. Innholdet av partenes forklaring - tvml. § 111

2.1.5. Møte- og forklaringsplikt etter den nye tvisteloven – tvl. § 23-

1 og § 23-2

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene3
II. Bevismidlene

2. Møte- og forklaringsplikt for parter

2.2. Siktede i straffesaker

2.2.1. Møteplikt - strpl. § 85

Det er bare til hovedforhandling at siktedes alltid har

møteplikt (§ 85 bokstav a).

2.2.2. Ikke forklaringsplikt - strpl. § 90 og § 91

2.2.3. Verdien av siktedes forklaring

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene4
II. Bevismidlene

3. Forklaring fra vitner

3.1. Generelt

3.2. Møteplikt - strpl. § 109 og tvml. § 199

3.2.1. Hovedregel - alle har møteplikt

3.2.2. Fjernavhør - ved lange avstander

3.2.3. Skal vitner som ikke har forklaringsplikt møte?

3.2.4. Hva skjer dersom vitnet ikke møter?

3.2.5. Etter den nye tvisteloven - § 24-1

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene5
II. Bevismidlene

3. Forklaring fra vitner

3.3. Forklaringsplikten

3.3.1. Hovedregel - forklaringsplikt

Uttrykkelig sagt i strpl. § 108, mens det er utrykkelig

forutsatt i en rekke bestemmelser i tvml. bla. § 215-217.

(uttrykkelig sagt i tvl. § 21-5 alminnelig forklarings- og bevisplikt)

3.3.2. Innholdet av forklaringsplikten

a) Den rene og fulle sannhet (strpl. § 131, tvml. § 216, tvl. § 24-8 4. ledd)

b) Kommer saken ved (tvml. § 219 3. ledd, tvl. § 24-9 4. ledd, strpl. § 136)

c) Bare faktiske omstendigheter strpl. § 133, tvml. § 217 og tvl. § 21-5

d) Ikke sakkyndige vurderinger

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene6
II. Bevismidlene

3. Forklaring fra vitner

3.3. Forklaringsplikten

3.3.4. Pålegg om å ta med dokumenter eller friske

opp hukommelsen - strpl. § 116 og tvml. § 202,

tvl. § 24-4

3.3.4. Hva skjer dersom vitnet nekter å forklare seg (dstl. § 206 og strpl. § 137)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene7
II. Bevismidlene

3. Forklaring fra vitner - begrensinger i vitneplikten

3.4. Forhold det er forbudt å motta vitneprov om

3.4.1. Forbud mot vitneprov fra personer med kallsmessig taushetsplikt - tvml. § 205 og strpl. § 119 (tvl. § 22-5)

  • Hilke yrkesgrupper omfattes?
  • Hvilke opplysninger omfattes?

3.4.2. Forbud mot vitneprov om statshemmligheter - tvml. § 204 nr. 1 og strpl. § 117 (tvl. § 22-1)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene8
II. Bevismidlene

3.4.3. Forbud mot vitneprov som er underlagt lovbestemt,

forvaltningsmessig taushetsp - tvml §204 nr. 2, strpl §118, tvl § 22-3

3.4.4. Forbud mot vitneprov om opplysninger som retten har pålagt

taushetsplikt om tvml. § 206 og strpl. § 120 (tvl. § 22-4 1. ledd)

3.4.5. Forbud mot vitneprov fra dommere om grunnlaget for eller

hvordan rettsavgjørelser eller rettsforlik skal forstås (tvl. § 22-4 (2))

3.4.6. Forbud mot vitneprov om forhold som har vært drøftet på

regjeringskonferanse (tvl. § 22-2)

3.4.7. Forbud mot vitneprov om resultatet av løgndetektorprøve

(tvl. § 22-6 4. ledd)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene9
II. Bevismidlene

3.5. Fritak fra vitneplikten

3.5.1. Fritaksrett for nære slektninger og familiemedlemmer –

tvml. § 207 og strpl. § 122 (tvl. § 22-8)

3.5.2. Vitneprov som kan medføre straff eller tap av borgerlig

aktelse for vitnet/dets nærmeste - tvml § 208, strpl § 123, tvl 22-9

3.5.3. Vesentlig velferdstap - tvml. § 208 og strpl. § 123

(tvl. § 22- 9 3. ledd)

3.5.4. Forretnings- og driftshemmeligheter - tvml. § 209 og

strpl. § 124 (tvl. § 22-10)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene10
II. Bevismidlene

3.5. Fritak fra vitneplikten

3.5.5. Presse og kringkastingsmedarbeideres

anonymitetsrett - tvml. § 209a og strpl. § 125 (tvl. § 22-11)

3.5.6. Fritaksrett for sjelesørgere, sosialarbeidere og personer

som lovlig utøver rettshjelpsvirksomhet uten

advokatbevilling - strpl. § 121 og tvml. § 206a (tvl. § 22-5 2.

ledd)

3.5.7. Ulovfestede regler om fritaksrett

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene11
II. Bevismidlene

3.6 Anonyme vitner - strpl. § 130a

Tidligere var regelen at anonyme vitner ikke var tillatt - Rt 1997 s.

869 Skrik I

Ved en lovendring i juli 2000 ble det tilføyd en § 130a i strpl. som

åpner for anonym vitneførsel i visse alvorlige straffesaker

Etter strpl. § 130a er det retten som treffer beslutning om anonym

vitneførsel i form av kjennelse.

3.7. Dommeravhør og observasjon - strpl. § 239

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene12
II. Bevismidlene

4. Sakkyndige - tvml. kap 18, tvl. kap 25 og stpl. kap. 11

4.1. Hva menes med ”sakkyndige”?

4.2. Hva kan det oppnevnes sakkyndige til?

4.3. Når skal sakkyndige oppnevnes?

4.4. Plikt til å gjøre tjeneste som sakkyndig tvml. § 238 og strpl.

§ 138 (ligger implisitt i tvl. regler om sakkyndige)

4.5. Hvem kan oppnevnes som sakkyndig - krav til sakkyndige?

4.6. Habilitetskrav - tvml. § 242 og strpl. § 142, tvl. § 25-3 (3)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene13
II. Bevismidlene

4. Sakkyndige

4.7. Antallet sakkyndige - tvml. § 239, strpl. § 139, tvl. 25-3 (1)

4.8. Skriftlig erklæring og muntlig forklaring - strpl. § 143 og tvml. §244 og tvl. § 24-5

4.9. Faste og oppnevnte sakkyndige - rettsmedisinske kommisjon

4.10. Betydningen av sakkyndiges forklaring

4.11. Andre (enn rettens) bruk av sakkyndige

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene14
II. Bevismidlene

4.12. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. kap 13

  • Personundersøkelse - strpl. §§ 161-164
  • Rettspsykiatrisk undersøkelse - strpl. §§ 165-167

c) Fellesregler - strpl. §§ 168-170

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene15
II. Bevismidlene

5. Dokumentbevis

5.1. Hva er dokumentbevis

5.2. Plikten til å fremlegge dokumentbevis

5.2.1. Sivile saker (edisjonsplikten - tvml. § 250 og § 251)

Dette endres noe ved den nye tvisteloven mer om dette nedenfor under pkt. 7

5.2.2. Straffesaker (beslag og utleveringspålegg) - strpl. kap. 16

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene16
II. Bevismidlene

6. Reelle bevismidler, granskning og åstedsbefaring

6.1. Hva er reelle bevis, granskning og åstedsbefaring

6.2. Granskning

6.3. Plikt til å legge frem eller gi tilgang til reelle

bevismidler - tvml. § 237 og strpl. § 203 og 210

7. Realbevis etter den nye tvisteloven (kap. 26)

§ 26-1 definisjon av realbevis – dokumenter er en type realbevis

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

ii bevismidlene17
II. Bevismidlene

7. Realbevis etter den nye tvisteloven (kap. 26)

§ 26-1 definerer realbevis som personer og alle typer gjenstander

som er bærere av informasjon i saken.

Mange av tvistemålslovens regler om dokumentbevis og reelle bevis

videreføres dog ikke materiell edisjonsplikt, jf. tvistemålsloven §

250 annet ledd og § 251 nr. 1

Begrepet granskning brukes ikke i tvl.

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel
III. Begrensninger i den frie bevisførsel
  • Utgangspunkt
  • Bevisavskjæring
  • Hvordan skal spørsmålet om bevisavskjæring behandles?
  • Konsekvenser av at avskjæring er forsømt

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel1
III. Begrensninger i den frie bevisførsel
  • Utgangspunkt

1.1. Fri bevisførsel

Utgangspunktet både i straffeprosessen og sivilprosessen er at

partene bestemmer hvilke bevis de ønsker å føre (fremgår direkte av

tvl. § 21-3).

1.2. Regler om avskjæring - oversikt

Selv om hovedregelen om fri bevisførsel er klar finnes det en rekke

både lovfestede og ulovfestede unntak fra denne hovedregelen.

Grunnbestemmelser finner man i strpl. 292 og tvml. § 189,

tvl. § 21-7 og § 21-8

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel2
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2. Bevisavskjæring

2.1. Bevisforbud

Regler både i strpl. og tvml om at retten ikke ”må ta i mot” visse

forklaringer – f.eks taushetsbelagte opplysninger innebærer en plikt

for retten til av avskjære forklaringene som bevis.

Også noen ulovfestede bevisforbud – for eksempel regelen om at

dommere (fagdommere og meddommere) ikke kan føres som vitne

når det gjelder forståelsen av de dommer de har avsagt – også slike

forklaringer må avskjæres.

I den nye tvisteloven er bevisforbudene samlet i § 22-1 følgende

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel3
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2. Bevisavskjæring

2.2. Bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte

2.2.1. Utgangspunktet

Verken strpl. eller tvml. inneholder regler om avskjæring

av bevis som er ervervet på ulovlig måte. Løsningen er

overlatt til rettspraksis og teori

Tvl. § 22-7 lovfester den ulovfestede adgangen til bevisavskjæring

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel4
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.2. Forts. bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte

2.2.2. Hva kreves for at et bevis skal anses ervervet ulovlig?

2.2.3. Når skal bevis ervervet på ulovlig måte avskjæres?

2.2.3.1. Tilfeller hvor bevisførselen representerer en gjentatt eller

fortsatt rettskrenkelse - hovedregel = avskjæring

2.2.3.2. Tilfeller hvor bevisførselen ikke representerer en gjentatt

eller fortsatt rettskrenkelse - interesseavveining

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel5
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.3. Løgndetektor prøve

Verken strpl. eller tvml. inneholder regler om forbud mot

løgndetektorprøve – Rt. 1996. s. 1114 slår fast at

løgndetektorprøve ikke kan brukes som bevis

I tvl. § 22-6 fjerde leddlovfester den ulovfestede regelen som

forbyr å føre bevis om en parts eller et vitnes troverdighet hvor

beviset er grunnet på testing av fysiologiske reaksjoner

(bestemmelsen rammer polygraftester)

2.4. Forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter - senere

bruk i straffesaker

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel6
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.5. Erklæringer avgitt i anledning saken tvml. § 197 og strpl. §297

Utgangspunktet etter gjeldende rett er at erklæringer avgitt i

anledning saken ikke kan brukes som bevis. For sivilprosessen

innebærer tvl. 21-12 en betydelig ending i forhold til tvml. § 197.

Etter tvl. § 21-12 aksepteres bruk av skriftlige erklæringer som

bevis på visse vilkår – se pkt. 2.5.5.

2.5.1. Når er en erklæring avgitt i anledning saken?

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel7
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.5.2. Hvilke erklæringer kan avskjæres?

  • Erklæringer fra vitner tvml. § 197 og strpl. 297

b) Juridiske betenkninger

c) Politirapporter – forskjeller mellom sivile saker og straffesaker.

I en sivil sak anses ikke en politirapport avgitt i anledning saken,

dvs. kan brukes som bevis. I forhold til politirapporter avgitt i

forbindelse med en straffesak er spørsmålet vanskeligere - og det

behandles særskilt under punkt 2.5.4.

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel8
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.5.3. Unntak fra adgangen til å avskjære

a) Sakkyndige erklæringer - strpl. § 144 og tvml. § 299

b) Forenklet rettergang - tvml. §322a

c) Erklæringer til bruk i Forbrukertvistutvalget eller Forbrukerrådet - tvml. § 197

d) Ukontroversielle opplysninger

e) Motparten samtykker eller rettslig avhør kan ikke foretas - tvml. § 197 og strpl. § 297

f) Dokumenter fra forvaltningen

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel9
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.5. Erklæringer avgitt i anledning saken - tvml. § 197 og strpl. § 297

2.5.4. Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker

a) Tiltaltes egen forklaring

Utgangspunktet strpl. 232 - politiet skal gjøre mistenkte kjent med

hva mistanken gjelder og sin rett til ikke å forklare seg. En mistenkt

skal ikke være forpliktet til å delta til sin egen domfellelse - SP art 14

nr. 3 bokstav g og innfortolket i kravet til rettferdig rettergang i EMK

art 6 nr. 1. Utgangspunktet er at en siktet må være gjort oppmerksom

på sin rett til å nekte å forklare seg dersom forklaringen skal brukes i

en senere straffesak. Men hva skjer dersom han ikke er gjort

oppmerksom på dette skal forklaringen alltid avskjæres?

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel10
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.5.4. Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker

b) Forklaring fra vitner

Dersom politiet ønsker å oppta forklaring fra et vitne som har rett til å

nekte å avgi forklaring etter straffeprosesslovens §122 1. eller 2. ledd,

skal politiet gjøre vitnet oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg

(strpl. § 235).

Tidligere - dersom politiet hadde gjort et vitne oppmerksom på sin rett

til å nekte å forklare seg, og vitnet likevel valgte å forklare seg, var det

ikke noe i veien for at politiforklaringen kunne leses opp

Praksisen var tvilsom sett i forhold til EMK artikkel 6 nr. 3 d, hører det

til den tiltaltes prosessuelle rettigheter "å avhøre eller la avhøre vitner

som påberopes mot ham” -Rt 1990 s. 1221, Rt 1997 s. 1778, Rt 2003 s. 1808

og RT 2004 s. 1425

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel11
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.5.5. Tvl. § 21-12 Skriftlige forklaringer som bevis

Her innebærer den nye tvisteloven en betydelig ending i

rettstilstanden.

Der § 197 i utgangspunktet satt forbud mot bruk av

skriftlige erklæringer tillater tvl. § 21-12 bruk av skriftlige

forklaringer som bevis på visse vilkår

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel12
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.6. Bevis om vandel og troverdighet – tvml. § 193 og strpl. §§ 134/301, tvl. § 22-6

2.7. Rettssetninger – tvml. § 191, tvl. § 11-3 og strpl. § 38

2.8. Bevis som ikke kommer saken ved, vitterlige kjensgjerninger, forhold som allerede er bevist, bevis uten beviskraft – tvml. § 189, tvl. § 21-7 og strpl. § 292

2.9. Bevis i tilståelsessaker – strpl. § 292

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iii begrensninger i den frie bevisf rsel13
III. Begrensninger i den frie bevisførsel

2.10. Preklusjon – tvml. § 189/§ 375, tvl. § 9-16/29-18

- strpl. § 293/ § 295

Preklusjon = avskjæring av bevis som er fremsatt for sent

2.10.1. Sivile saker

2.10.2. Straffesaker

2. 11. Anonyme vitner - Strpl. §§ 292 tredje ledd og 292a

3. Hvordan skal spørsmålet om avskjæring av bevis behandles?

3.1. Sivile saker - tvml. § 189 og § 166, tvl. § 19-1 annet ledd (d)

3.2. Straffesaker - strpl. §30, § 54 og § 292a/272a

4. Konsekvensene av at avskjæring er forsømt

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

1. Bevisbedømmelse

1.1. Hva kan tas i betraktning?

1.1.1. Ført under saken

Hovedregelen er at retten i bevisbedømmelsen bare kan ta hensyn

til bevis som er kommet frem under hovedforhandlingen - dette

følger av strpl. § 305 og tvml. § 183, tvl. § 21-2 jfr. § 11-1

1.1.2. Vitterlige kjennsgjerninger –unntak fra “ført under saken”

Vitterlige kjennsgjerninger - disse trenger etter tvml. § 186 (tvl. 21-2

(3)) ikke bevis. Tilvarende må gjelde i straffeprosessen selv om dette

ikke fremgår utrykkelig av strpl

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav1
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

1. Bevisbedømmelse

1.1. Forts. hva kan tas i betraktning?

1.1.3. Erfaringssetninger – unntak fra “ført under saken”

Dommerne bygge på generelle erfaringer og kunnskaper som

dommerne har selv om disse ikke har vært fremholdt under

hovedforhandlingen

1.1.4. Formodninger – unntak fra “ført under saken”

Naturlige formodninger og lovsformodninger (kan for eksempel

bygge på den naturlige formodning at overdragelse av fast

eiendom skjer skriftlig)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav2
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

1. Bevisbedømmelse

1.2. Fri bevisvurdering

1.2.1. Ingen regler om bevisenes verdi

Fra legal bevisrett til fri bevisvurdering

Etter dagens regler er bevisbedømmelsen fri. Det finnes ingen

regler om hvilken verdi de enkelte bevis skal tillegges.

1.2.2. Innrømmelser

Legges uprøvd til grunn i sivile saker med fri rådighet - tvml. §

184 første ledd (tvl. § 21-2- (3)

Ingen tilsvarende regel i straffeprosessen – men regel om

avskjæring av bevis i tilståelsessaker i strpl. § 292

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav3
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

1. Bevisbedømmelse 1.2. Forts. fri bevisvurdering

1.2.3. Legalpresumsjoner (lovsformodninger)

I noen tilfeller er det fastsatt i loven at et bestemt faktum skal

legges til grunn dersom ikke noe annet blir sannsynliggjort

Det følger av tvml. § 186 annet ledd at det som har en

lovsformodning for seg ikke trenger bevis. Anses for å ligge i nye

tvl. § 21-2 (1) om fri bevisvurdering

1.2.4. Hvor fri er den frie bevisbedømmelse

1.3. Bevisbedømmelse og sannsynlighetsregning

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav4
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Beviskrav/bevisbyrde

2.1. Noen utgangspunkter

2.1.1 Begrepet bevisbyrde

Reglene om hvor høy grad av sannsynlighet som kreves for

domfellelse kalles regler om bevisbyrde

2.1.2. Subjektiv og objektiv bevisbyrde

Det som er beskrevet som bevisbyrde ovenfor har noen ganger blitt

kalt ”objektiv bevisbyrde”. Noen ganger brukes begrepet bevisbyrde

om den som har byrden for bevisføringen - altså hvem som må

tilbakevise de bevis motparten har lagt frem – dette kalle subjektiv

bevisbyrde

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav5
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Forts. beviskrav/bevisbyrde

2.2. Bevisbyrde i straffesaker og sivile saker

Ulike sakstyper og konsekvenser fører til ulike beviskrav. Strengere

beviskrav i straffesaker enn i sivile saker.

2.3. Bevisbyrde i sivile saker

2.3.1. Hovedregel – sannsynlighetsovervekt

Hovedregelen i sivile saker er at retten skal legge til grunn det faktum

som er mest sannsynlig - det såkalte overvektsprinsippet (over 50%).

Overvektsprinsippet fremgår ikke av tvistemålsloven - Rt 1992 s. 64

(P-pilledom II). Fremgår heller ikke av tvl.

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav6
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Forts. beviskrav/bevisbyrde

2.3. Bevisbyrde i sivile saker

2.3.2. Grunner for å fravike hovedregelen

2.3.2.1. Konsekvensene av en uriktig dom

2.3.2.2. Bevissikringshensynet

2.3.3. Tilfeller der beviskravet er lovregulert

2.3.4. Hva dersom det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for noen av alternativene (absolutt tvil)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav7
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2. Beviskrav/bevisbyrde

2.4. Straffesaker

2.4.1. Utgangpunkt- in dubio pro reo- uskyldspresumsjonen

«In dubio pro reo» eller all tvil skal komme tiltalte tilgode, er

utgangspunktet. Prinsippet innebærer ikke at enhver tvil skal komme

tiltalte til gode. Regelen blir anvendt slik at enhver rimelig eller

fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode

Prinsippet er fremgår ikke av straffeprosessloven

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

iv bevisbed mmelse og beviskrav8
IV. Bevisbedømmelse og beviskrav

2.4. Straffesaker

2.4.2. Skyldsspørsmålet

Når det gjelder de fire straffbarhetsvilkårene så gjelder reglen om at

all tvil skal komme tiltalte til gode fullt ut.

2.4.3. Reaksjonsutmålingen

Uten for skyldspørsmålet er ikke grensene for prinsippet om at all tvil

skal komme tiltalte til gode like skarpe.

2.4.4. Straffopphør

2.4.5. Tilfeller der beviskravet er lovregulert

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

2. Rettsmidler

  • Innledning
  • Anke
  • Kjæremål
  • Gjennopptakelse
  • Rettsmidelsystemet etter tvl.

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner1
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

Del I Innledning

1. Hva er rettsmidler?

Rettsmidler - fremgangsmåte for overprøving

2. Hensynene bak reglene om overprøving

2.1. Hvorfor har vi regler om overprøving – rettssikkerhet

2.2. Rett til overpøving en menneskerett

3. Begrensninger i retten til overprøving

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner2
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

I Innledning

4. Oversikt over rettsmiddelsystemet

4.1. Innledning – systemet etter nye tvl. kommer i del V

4.2. Ordinære rettsmidler- rettsmidler som blir anvendt mot

avgjørelser om ikke er rettskraftige

4.2.1. Anke

4.2.2. Kjæremål

4.2.3. Oppfriskning av uteblivelsesdom

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner3
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

I Innledning

4. Forts. oversikt over rettsmiddelsystemet

4.3. Ekstraordinære rettsmidler - rettsmidler som anvendes mot

avgjørelser som er rettskraftige

4.3.1. Gjenopptakelse

4.3.2. Anke over vedtatt forelegg

4.3.3. Anke over rettsforlik

4.3.4. Opphevelse av voldgiftsdom

5. Hva er riktig rettsmiddel?

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner4
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

Del II Anke

  • Hvilke avgjørelser kan ankes?

1.1. Dommer

Fremgår av tvml. § 355 og strpl. § 306

1.2. Kjennelser

Kjennelser må normalt angripes ved kjæremål. Dersom kjennelser

skal kunne påankes må det være særskilt bestemt –strpl. 377 og tvml.

§ 355. To typer kjennelser som kan påankes: realitetskjennelser og

viktige prosessuelle kjennelser

1.3. Andre avgjørelser som kan ankes

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner5
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

II. Anke

2. Hvem kan erklære anke?

2.1. I sivile saker

2.1.1. Partene

2.1.2. Erverver som har rett til å overta saken (jfr tvml. § 65)

2.1.3. Det offentlige i visse saker

2.1.4. Tredjemann som dommen har virkning for

2.1.5. Verge - § 37 første ledd

2.1.6. Arvinger – tvml. § 101

2.1.7. Hjelpeintervendent

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner6
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

2. Forts. hvem kan erklære anke?

2.2. I straffesaker

2.2.1. Partene – strpl.- § 306

2.2.2. Tiltalte (domfelte)

Der tiltalte er frifunnet – strpl. § 307

Der tiltalte er død – strpl. § 308

Der tiltalte er et foretak – strpl. § 84a

Der tiltalte er mindreårig eller umyndiggjort - strpl. § 83 og § 84

2.2.3. Påtalemyndigheten

Hovedregel - ankekompetansen følger påtalekompetansen strpl. § 68

første ledd Unntak i strpl. § 68 annet til fjerde ledd og

påtaleinstruksen § 27-1, 27-2 og 28-3

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner7
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

II Anke

3. Hvem skal anken rettes mot?

3.1. I svivile saker

Mot den man ønsker forandring i forhold til – normalt er

dette motparten i underinstansen.

3.2. I straffesaker

Anken rettes enten mot den offentlige påtalemyndighet

eller mot den/de siktede

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner8
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

II Anke

4. Andre vilkår for å anke

4.1. Krav om rettslig interesse

4.2. Ankesum (i sivile saker)

Tvml. §§ 356 og 367 og 50000 for anke til

lagmannsrett og 100000 for anke til Høyesterett.

4.3. Ankegebyr i sivile saker – tvml. § 170

4.4. Ankefrist

I sivile saker - normalt en måned fra forkynning – tvml. § 360

I straffesaker - to uker fra den dato da dommen er avsagt - strpl. § 310

4.5. Avkall på anke og tilbakekall av anke

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner9
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

II Anke

5. Ankeinstansene

Treinstansordning både straffesaker og sivile saker (dommer fra tingrettene

ankes til lagmannsrett og lagmannsrettens dommer ankes til Høyesterett).

  • regler om hvilke feil som kan gjøres gjeldende for ulike instanser
  • avsiling av saker
  • Strpl § 8 og tvml. § 6 inneholder regler om at en anke fra tingrett kan gå direkte fra tingrett til Høyesterett, skjer i praksis aldri.

6. Ankegrunnene

Man kan anke over dommens resultat ikke over presmissene for dommen

(unntak strpl. § 307).

Ankegrunner = de feil som kan påberopes som grunnlag for en anke (to typer

feil -feil ved saksbehandlingen og feil ved dommens innhold).

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner10
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

II Anke

6. Forts. ankegrunnene

6.1. Saksbehandlingfeil

6.1.1. Hva er saksbehandlingfeil

Saksbehandlingsfeil er ankegrunn både i sivilprosessen (se tvml.

§§ 384 og 385) og straffeprosessen (strpl. § 343).

Saksbehandlingsfeil foreligger når reglene om saksbehandling

ikke er fulgt –både skrevne og uskrevne regler om

saksbehandling.

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner11
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

II Anke

6.1. Forts. saksbehandlingfeil

6.1.2. Absolutte og relative sakebehandlingfeil

Hovedregelen - en saksbehandlingsfeil kommer bare i

betraktning når det antas at feilen kan ha innvirket på dommens

innhold– tvml. § 384 første ledd og strpl. § 343første ledd.

Noen saksbehandlingfeil som anses som så grove at de er

absolutte opphevelsesgrunner –tvml. § 384 annet ledd og strpl. §

343 annet ledd.

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner12
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

II Anke

6.1. Forts. saksbehandlingfeil

6.1.3. Unntak fra adgangen til å bruke saksbehandlingsfeil

som ankegrunn

6.1.3.1. Prosessledende avgjørelser som er uangripelige

etter lov eller etter sin art jfr. strpl. § 315 og tvml. § 355

tredje ledd.

6.1.3.2. Feil som er prøvet gjennom kjæremål underveis i saken

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner13
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

6.2. Anke over feil ved dommens innhold

6.2.1. Sivile saker

I sivile saker kan det ankes over bevisbedømmelsen(sakens faktum),

lovtolkning og konkret rettsanvendelse. I sivile saker er det også mulig å

angripe en dom ved å gjøre gjeldende nye rettsfakta – altså nye rettslige

grunnlag. Høyesterett kan prøve bevisene i sivile saker.

6.2.2. Straffesaker

6.2.2.1. Skyldspørsmålet

Strpl. § 306 annet ledd - anke til Høyesterett ikke kan grunnes på feil ved

bevisbedømmelsen under skyldspørmålet.

6.2.2.2. Straffespørsmålet

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner14
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

Del III Kjæremål

  • Generelt

2. Hvilke avgjørelser kan påkjæres

2.1. Kjennelser og beslutninger (strpl. 377 og tvml. § 396)

2.2. Unntak fra reglen om at kjennelser og beslutninger kan påkjæres

Se strpl. § 377 og tvml. § 396

2.2.1. Lovbestemt at anke er riktig rettsmiddel

2.2.2. Avgjørelser som kan brukes som ankegrunn

2.2.3. Avgjørelser som er uangripelige etter sin art

2.2.4. Avgjørelser som er uangripelige etter særskilt lovbestemmelse

Se særlig tvml. § 397 og strpl. § 378

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner15
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

III Kjæremål

3. Kjæremålsgrunner

3.1. Hvilke feil kan være kjæremålsgrunner

Både feil ved saksbehandling og feil ved innhold.

3.2. Begrensninger i grunnlaget for kjæremål

3.2.1. Videre kjæremål

3.2.2. Kjæremål over saksomkostningsavgjørelser

4. Kjæremålsrett

4.1. Hvem kan påkjære

4.2. Kjæremålsfrist

4.3. Avkall og tilbakekall

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner16
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

III Kjæremål

5. Kjæremålsinstansene

6. Utfallet av kjæremålssaken

6.1. Avvisning

6.2. Kjæremålet forkastes

6.3. Avgjørelsen oppheves

6.4. Ny avgjørelse

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner17
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

Del IV Gjenopptakelse

1. Innledning

2. Hvilke avgjørelser kan gjenopptas

3. Gjenopptakelsesgrunner

4. Hvem kan begjære gjenopptakelse

5. Frister

6. Hva skjer hvis gjenopptakelse tillates?

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner18
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

Del V Rettsmiddelsystemet etter tvl.

  • Anke til lagmannsrett

1.1. Lagmannsretten er ankeinnstans for avgjørelser av tingrettene

og domstoler som settes med enedommer eller bare har en

fagdommer – tvl. § 29-1

1.2. Kun et rettsmiddel – anke – tvl. § 29-2

1.3. Innskrenkninger i adgangen til å kreve overprøving av

prosessuelle avgjørelser tvl. § 29-3 (2)

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner19
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

Del V Rettsmiddelsystemet etter tvl.

  • Forts. anke til lagmannsrett

1.4. Ankesummen økes – 125000 – tvl. 29-13 (1)

1.5. Lagmansretten kan nekte anker som ikke vil føre frem – tvl. § 29-13 (2)

1.6. Ankebehandlingen konsentreres Tvl. § 29-16

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner20
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

Del V Rettsmiddelsystemet etter tvl.

2. Anke til Høyesterett

2.1. Kjæremålsutvalget opphører– Nytt:ankeutvalget – dstl. §§ 4, 5

2.2. Generellt krav om samtykke til behandling av ankesak i HR –

tvl. § 30-4 jfr. 30-5

2.3. Ordningen med indirekte anke beholdes – tvl. § 30-2

2.4. Ankeutvalget behandler anke over kjennelser og beslutninger

– dstl. § 5 og tvl. § 30-9

2.5. Høyesterett i avdeling behandler anker over dommer – dstl.§5

2.6. Nytt: Høyestrett i storkammer – dstl.§ 5

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler

2 rettsmidler fellesprosessuelle emner21
2. Rettsmidler – fellesprosessuelle emner

Del V Rettsmiddelsystemet etter tvl.

3. Oppfriskning – tvl. §§ 16-11, 16-12, 16-13, 16-14

4. Gjenåpning – Tvl. kap 31

4.1. Hvilke avgjørelser kan gjenåpnes – tvl. § 31-2

4.2. Gjenåpningsdomstol – tvl. § 31-1

4.3. Gjenåpningsgrunner – tvl. § 31-3 og § 31-4

4.4. Fristene for gjenåpning – tvl. § 31-6

Fellesprosessuelle emner - bevis og rettsmidler