Kulturmøter i skolen

1. Kulturmøter i skolen PPU v/ Ronald Nolet

2. Kulturmøter i skolen • Skolen er et av statens viktigste arenaer for utvikling av kulturell samhørighet og fellesskap • Mye av sosialiseringen foregår i skolen • Over tid har skolen overtatt mer og mer av den private sfæren • Den befinner seg i dag i en gråsone mellom det private og det offentlige

3. Primær og sekundær sosialisering • Den primære sosialiseringen foregår først og fremst i hjemmet (familien) • For barn er hjemmet den viktigste referanserammen i sin oppvekst • Et norsk barn anno 2000 vokser opp med barne-tv, går i barnehage og snakket norsk hele livet • Et typisk pakistansk barn i Norge har vært hjemme, snakker punjabi, ser på pakistansk TV har pakistanske venner osv….

4. Innvandrerbarns kunnskaper om det norske samfunnet er ofte svært begrenset • Det de kan av regler, leker osv. er ikke relevant i den norske konteksten • De risiker å gå glipp av både den uformelle kommunikasjon (i friminutter) og av mange av konnotasjonene i timene • Overgangen fra den primære til den sekundære sosialiseringen blir enorm

5. Klasse og kultur • Innvandrer barn står i en særstilling i slik (før)skolesammenheng • Mange innvandrere kommer fra arbeiderklassen og tilhører en minoritet • Det er denne kombinasjonen av klasse og kulturbakgrunn som er bekymringsverdig i skolesammenheng

6. Middelklasse barn har lettere for å sitte rolig, rekke opp hånden, lytte til (førskole)læreren osv. enn arbeiderklasse barn • Bråkebøtter fra arbeiderklassehjem blir mindre tolerert • Og de kommer fra ”dårlige hjem” • Innvandrer barn har flere handikap • Foreldre som ikke behersker norsk språk og kultur og som ikke tør/kan/får lov til å møte opp

7. Mange foreldre vet ikke hvilken rolle de spiller i (før)skolen • De har ofte et annet syn på hva denne institusjonen gjør og bør enn hva nordmenn har • En lærer har en annen posisjon i klassen i deres hjemland enn her • Tiltale formene er svært forskjellig

8. ”Dere skal plukke opp søppel” kontra ”syns dere det er fint å leve i en svinesti?” • Innvandrerbarn tiltales av foreldrene i stor grad i bebudende form • Norske (middelklasse) barn læres mer opp til forhandlinger

9. Antall typer bofellesskap har økt de siste århundre • Vi kjenner til: énpersonshusholdninger, enslige foreldre med barn (mor og far), storfamilien, kjernefamilien, fosterhjem m.m. • Tidligere eksisterte kun den patriarkalske storfamilien i Norge • Denne familietypen eksisterer ennå, men først og fremst blant våre nye landsmenn

10. Både kjernefamilien og storfamilien har vært og er idealtyper • I en kjernefamilie, der jenter og gutter er likestilte i forhold til arv og odel , vil det være likegyldig om en får en jente eller gutt til barn • Kjernefamilien er et økonomisk og omsorgsmessig selvstendig hushold • Svært ofte har begge foreldre inntekt

11. Velferdsordninger gjør kjernefamilien uavhengig av storfamilien • Pensjonsordninger og institusjoner sikrer alderdommen • I tilfelle skilsmisse og andre familiære problemer kan en henvende seg til sosialkontoret, trygdeetaten osv. • Individet er klart definert (i Norge) og likhet og likeverd er et ideal

12. Dette gjenspeiles også i kjernefamilien • Barn oppdras til selvstendighet, egne meninger og løsrivelse fra sine foreldre • Storfamilien består av mor, far, sønner og døtre og deres koner og barn • Sønner er familiens økonomiske og omsorgsmessige forsikring for alderdommen • Det er en klar arbeidsdeling der kvinner tilhører den private sfæren og menn det offentlige

13. Familiestrukturen i storfamilien er hierarkisk • Barn har ikke først og fremst rettigheter, men plikter overfor fellesskapet • De er også forpliktet til å delta for å få giftet bort sine søstrer og forsørge ugifte, yngre søsken • Selv om en sønn ikke bor i heimen (men for eksempel bor i Norge) opprettholdes pliktene

14. Moderne samfunn (gesellschaft) tenderer å være industrialiserte, egalitære, byråkratiske, sekulære, kjernefamiliebaserte, individ-, skyld- og rettighetsorientert • Tradisjonelle samfunn(gemeinschaft)er basert hovedsakelig på primærnæringen, de er hierarkiske (underordner seg gruppen og Gud), personlig og familiebasert organisasjon, religiøse, slektsbaserte, kollektivistiske, skam og pliktorientert • Ære og skam er viktige elementer i ens liv

15. Selv om denne dikotomien synes å prege ulikheten mellom Nord og Sør, er virkeligheten mye mer nyansert • Fortsatt vil mange i Norge også ha et nært og tett og forpliktende forhold til familien • Og du vil finne innvandrere fra ikke-vestlige samfunnsom slettes ikke lever i en slik beskrevet virkelighet