1 / 40

Betydningen av Foreldrestøtte

Betydningen av Foreldrestøtte . Fokus på «De glemte årene». Frode Jøsang Lenden skole, avdeling Ramsvik utadrettet. Porsholen skole 6/3-2014. Høy generell kvalitet på skolen. Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole.

misu
Download Presentation

Betydningen av Foreldrestøtte

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Betydningen av Foreldrestøtte Fokus på «De glemte årene» Frode Jøsang Lenden skole, avdeling Ramsvik utadrettet Porsholen skole 6/3-2014

  2. Høy generell kvalitet på skolen Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole Å skape en prestasjonskultur der alle og gjør sitt beste krever et tett hjem/skolesamarbeid med vekt på felles verdier, holdninger og samhandling. Innflytelse : At foreldre sikres medvirkning og at synspunkter ivaretas. Informativt samarbeid ( åpenhet begge veier) Dialog Å kunne diskutere, løse problemer i fellesskap, ha felles mål.

  3. Hjem- skolesamarbeid • Klar sammenheng mellom hvor godt en elev klarer seg på skolen ( både faglig og sosialt) og hvor godt foreldrene opplever samarbeidet med skole. • ca 10 % av foreldrene opplever forholdet til lærer/skole som problematisk. • Klar sammenheng mellom lærers opplevelse av å ha kontroll i klasserommet og foreldrenes opplevelse av et positivt forhold mellom hjem og skole. • Klar sammenheng mellom familiens bakgrunn og hvor dypt samarbeid de opplever. • Klar sammenheng hvor godt foreldrene opplever samarbeidet og rektors rolle i personalet, kulturen i skolen for samarbeid og lærers personlige mestrings- og stressnivå. Lærere som har en tendens til å bli emosjonelle i møte med elever, har også en større tendens til enten å devaluere foreldre eller legge skyld på foreldre når det oppstår vansker i samarbeidet.

  4. Hjem skole Elevundersøkelsen 2013 10,18 18,44

  5. Barneskolen • 1-3 klasse er årene for utvikling av vennskap og relasjoner til jevnaldrende. • 4-7 klasse er årene for sosial sammenligning der elevene for første gang virkelig møter erfaringer knyttet til suksess og nederlag. Disse årene er særdeles viktige for elevenes skolemotivasjon og forventninger om å mestre.

  6. 3 sentrale gap i Norsk skole • Sosial/sosialøkonomisk bakgrunn som forklaring på forskjell i skoleprestasjoner. • Mellom jenter og gutter. (utgjør 0.3-0.7 karakterpoeng) • Stort kompetansegap mellom de ”flinke” og ”svake” elevene.

  7. Endringer på 2000-tallet • Fra 2003 til 2013 er betydningen av sosial bakgrunn halvert fra 13% til 7%. Likheten i Norsk skole er økt i stor grad. ( snitt i Europa er 15%) • Bråk i skolen er sterkt redusert fra 41% i 2003 til 29% i 2013. 18% færre rektorer som sier at deres skole er preget av bråk/uro. • 87% av elevene sier at de trives i norsk skole. Trivselen er økende. Snitt i Europa er 80%. ( Finland 67%) • Forekomst av mobbing er redusert .20% av rektorene mente i 2000 at deres skole hadde et mobbeproblem, 2012 mente 9% det samme. • MOBBET(elevundersøkelse 2013) 85,21 (Aldri) %10,28%(sjeldent) 1.85% ( 1 gang pr. mnd) 1.09% ( 1 gang pr uke) 1.57% (flere ganger pr uke) • Totalt 4.51% av elevene opplever seg mobbet. Klar nedgang fra tidligere.

  8. Prestasjonsutviklingsløpet Barnetrinn Ungdomstrinn Elevene deles inn i 5 kompetansenivåer K1 K2 K3 K4 K5 Elevene deles inn i 3 kompetansenivåer K1 K2 K3 Grunnlaget for en elevs kompetanse/prestasjonsutvikling legges primært i de 4-5 første årene på barnetrinnet. Det er over 80% sjanse for at en elev i 5-6 kl vil tilhøre samme kompetansegruppe i 9.klasse på ungdomstrinnet. Motivasjon, utholdenhet, målorientering, mestringsforventninger, relevans etc. grunnlegges tidlig.

  9. Det er mødrene som står for størst sosial støtte i forhold til skole. Fedre Mødre 70-80% 15% like mye 5% • Leksehjelp • Fremmøtepåkonferanser-foreldremøter etc. • Kontakt med lærere/skole. • Deltakelse ( turer, oppvisninger etc) • Oppfølgingavskolerelaterte ting. Ref.Thomas Nordahl

  10. Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University , VG 3/7-05 side 53 Barn og ulikheter. Den viktigstefaktoreni barns utviklingoglæring ( suksesspåskolen) erkjærlighetogdelaktighetfrabeggeforeldrene.(uansettom de erskiltellerborsammen) Beggeforeldrenesstimuleringer 6 ganger viktigereenndetsomskjerpåskolen.Dersomvi klarer å fåalleforeldrenetil å stimulere sine barn like godt, såvildetteredusereforskjellenmellomelevenei en klasse med 30%. Størstbetydningharforeldrenesstimuleringmellom 3-7 årsalderen, i 16-års alderenovertarskolensom den viktigstfaktoren, men foreldreneerviktigeogsåidennealderen. ( Desforges 05) Barn trengerpositivpåvirkningogstimulansfrabeggeforeldreneiforholdtilskoleprestasjoner. Nårmordeltarfårdet en anneneffektennnår far deltar ,ognårbeggedeltarsåfårdet en anneneffektenn bare den eneeraktiv. (Winquist 1999) k

  11. Foreldrestøtte 3 ganger mindre sjanse for psykosomatiske plager og stresslidelser: Hodepine, muskel/skjelett-lidelser, mage/tarmplager Sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og psykisk helse Emosjonell støtte Skolefaglig støtte

  12. Betydning av foreldrestøtte .27 .30 .25 Sammenheng med barnets relasjoner/vennskap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjonertillæreren Sammenheng om eleven trives på skolen Ref. Hjemogskole, Thomas Nordahl, Universitetsforlaget2007 f

  13. Hva er egentlig oppdragelse ? Bekrefte det du vil ha mer av. Trekanten Selv gjøre/etterleve Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Hvordan vi forholder oss til problemer. Hvordan vi behandler våre venner. Grunnstemning ( positiv-negativ) Markere tydelig hva du ikke vil ha. Ulikt fokus i ulike aldre Positiv regulering

  14. Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv. Anerkjennelse Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv.

  15. Autoritetsperspektivet i oppdragelse. Ref. Baumrind,D 1991 Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil Kontroll 30% Autoritær Autoritativ Fravær av varme og omtanke Varme Forsømmende/ Neglisjerende Ettergivende 20% 30% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Fravær av kontroll

  16. Foreldrerolle Autentiske foreldre Tydelige foreldre • Markerer seg • Sier klart fra • Positivt grensesettende • Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor” • Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for. • Påvirker positivt • Er viktige og betydningsfulle • Viser verdier og retning. • Etterlever og praktiserer selv.

  17. Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering Regulering av emosjoner 4 temperamentstiler 1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige Får lett venner 40% Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. 10% 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 15% Er tilbakeholdne i forhold til vennskap 4. Blandingsstil : Variabel 35%

  18. Kvalitet for omsorg NB!!!Fortrolighet/åpenhet/ dialog RELATERING ( nærhet-kjærlighet) 4 1 3 2 STRUKTURERING ( forutsigbarhet-oppfølging) Aldersadekvat fokus

  19. Reguleringsperspektivet • Regulering dreier seg som oftest om : • Leggerutiner/søvn : Mer og mer utfordrende med stigende alder. Mors utdanningsnivå er den faktor som har størst effekt på søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og skole-prestasjoner. • Lekser ( når , hvor ) • Innetider • Mediabruk • Kosthold

  20. Positiv regulering ( grønn farge) • Positive bekreftelser • Bruk av gyldne øyeblikk ( begrunne-forklare-utdype) • Alvorlig samtale-konfrontering • Klargjøring ( mulige konsekvenser) • Naturlige konsekvenser • Bortfall av privilegier • Utviklingskonsekvenser • Behovskonsekvenser • Straff

  21. 3 viktige perspektiver i oppdragelse som har betydning for barns utvikling: NB!!!!!!!Kvaliten på tilknytning mellom foreldre og barn Grad av stimulering til autonomi Grad av positiv regulering

  22. 1-4 klasse Årene for sosial kompetanse : • Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i denne perioden) • Perspektivtaking. • Fleksibilitet. • Følelsesregulering. • Emosjonelt språk. Tilpasning Skoleprestasjoner Selvkontroll Vennskap

  23. Sosial kompetanse • Selvkontroll (NB!!!! Vennskap-tilpasning- skoleprestasjoner) • Samarbeid ( NB!!! Lekekompetanse-fleksibilitet) • Empati (NB!! Vennskap) • Ansvarlighet • Selvhevdelse • Sosiale ferdigheter

  24. Vennskap i et oppdragerperspektiv Svært viktig fra 1-4 klasse

  25. Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Ref. Social Determinant ofHelath and WellBeingamong Young People , Currie et al 2012 Vennskap med de som de går i klasse sammen med. Snitt ranking 5/38 Snitt ranking 6/38 Snitt ranking 8/38 100% 82% 81% 80% 77% 76% 75% 0% 11 år Jente 11 år Gutt 13 år Jente 13 år Gutt 15 år Jente 15 år gutt

  26. Hvor ofte opplever jeg å bli holdt utenfor av andre elever? Elevundersøkelsen 2013 8,7% 33906 elever

  27. Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Relativ tenkning Absolutt tenkning • Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. • Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. • Fange opp emosjonell informasjon fra andre. • Speile seg i andre. • Lese sosiale situasjoner. Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst . .

  28. Yngre barns vurderer andre barns popularitet i forhold til 3 kriterier : ( Borge, 2009) som samsvarer noe mer med kriterier for vennskap. Prososiale kriterier som er viktige for barn. Å kunne dele Å kunne hjelpe Å kunne trøste Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status. Disse sliter også med vennskap.

  29. De glemte årene fra 4-7 kl • Sterk økning i sosial sammenligning • Sterk nedgang i generell skolemotivasjon fra og med 4.klasse. • Obs!!!! Gutter.( matte) • Fortrolighetens år. • Selvbildets år. Akademisk selvbilde formes mest i denne perioden.

  30. Flow – teori og læringstrykk Mange hevder at både foreldre og lærere stiller for små krav til elevene, har utydelige forventninger og for mye ettergivenhet. Krav/Utfordringer Høye forventninger Lave forventninger (Ettergivenhet)-Lært hjelpeløshet) Støtte/muligheter/ hjelp Ref. Csikszentmihalyi.

  31. Hva skaper trivsel for elever? Klar sammenheng mellom trivsel og læring ( ref. R.Haugen/Samdahl) Trivselen har økt de siste 5 årene i norsk skole og er helt på topp i Europeisk sammenheng. • Gode relasjoner til jevnaldrende, minst 1 venn i klassen • Opplevelsen av å være i flyt ( krav-støtte-mestring-forventninger) • Et godt forhold til læreren. • Fremtidstro og fremtidsperspektiver og mulige selv. • Et positivt og inkluderende klima i klassen . • God foreldrestøtte.

  32. Ref.Adler&Adler Læringsmiljø og spillteori Elite PRESTASJONER MAKT STATUS TILHØRIGHET Strebere SPILLET Stabile vennegrupper Søkende Marginale grupper Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting

  33. Kompetanse, skoleprestasjoner og foreldrestøtte.

  34. Foreldre-engasjement • Å spørre om hvordan barnet vårt har det på skolen 99,8% • Å uttrykke at vi synes skolegang/ utdannelse er viktig 98,3% • Å passe på at barnet vårt gjør leksene 92,3% • Å spørre hva barnet har i lekser 90,4% • Å utrykke misnøye med barnets prestasjoner/ytelse 5,1% • Å utrykke uenighet med skolen/læreren 4,6% • Jeg snakker sjeldent med barnet mitt om det som foregår på skolen 3,9% Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

  35. Generelle trekk ved hjem-skole samarbeidet • Delta på konferansetimer : 95,6% • Delta på foreldremøte ( klasse) 94,3% • Deltatt på arrangementer/dugnader 76,2% • Telefon kontakt 53,2% • Annen kontakt 33% • Samtale i hjemmet1,5% Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007 Thomas Nordahl: Hjem og skole, Universitetsforlaget 2007

  36. Hjelperforeldrene mine meg med lekserellerfaglige ting hjemme? Aldri I liten grad En del Mye 6% 15% 35% 43% 21% får liten eller ingen støtte : Hvem er så disse elevene? Elever som er kompetente og klarer seg selv? Elever som hadde hatt ekstra behov for hjelp og støtte og som befinner seg på lave kompetansenivåer? k

  37. Betydningen av foreldrestøtte i lys av skoleprestasjoner

  38. Foreldre som ressurs Viktigheten av foreldrenes roll i utvikling av barnas skoleprestasjoner Å skjønne, forstå hvorfor vi må hjelpe til, at vi er betydningsfulle og hva vi kan gjøre for å hjelpe. Mening Å se at hjelpen vår bidrar, har effekt,virkning. Støtte Innflytelse Å oppleve at en har felles interesse og samhandler med andre om barnets læring ( andre foreldre-lærere-familiemedlemmer etc) Ref.IngridBø (2002) -Begrepet :Indrevilkår for foreldreskap k

  39. Hjemmets læreplan : Foreldrestøtte som påvirker skoleprestasjoner

  40. Samsvarer med fravær av problematferd hos barn/unge.ref.Gerald Patterson De 6 hovedstrategiene Alle har plikter for fellesskapet Vi har felles møtepunkter Vi gjør noe sammen Vi har felles rutiner/spilleregler Vi bekrefter det positive Vi følger med barna våre

More Related