1 / 23

Noen samfunnsfaglige perspektiver knyttet til demografiske forhold og psykisk helse

Noen samfunnsfaglige perspektiver knyttet til demografiske forhold og psykisk helse. Grunnutdanningen i sykepleie - deltid 98 januar 2001. Aktuelle demografiske størrelser. Alder og kjønn Familier og husholdninger Sosiale relasjoner. Familie i hverdagsspråket.

horace
Download Presentation

Noen samfunnsfaglige perspektiver knyttet til demografiske forhold og psykisk helse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Noen samfunnsfaglige perspektiver knyttet til demografiske forhold og psykisk helse Grunnutdanningen i sykepleie - deltid 98 januar 2001

  2. Aktuelle demografiske størrelser • Alder og kjønn • Familier og husholdninger • Sosiale relasjoner

  3. Familie i hverdagsspråket • Med familie i hverdagsspråket mener vi ofte familiemedlemmer gjennom samliv og ved biologiske bånd (foreldre, barn, søsken) • Familiemedlemmene kan altså være spredt på flere husholdninger

  4. Familier i sosiologien • En familie er sosial enhet (institusjonell innretning) bestående av en samlivsrelasjon og/eller en foreldre-barn-relasjon (kjernefamilie), og som inngår i en eller annen form for utvidet familie • Alle aktørene samhandler med alle på mange områder og over lang tid (i motsetning til i arbeidslivet)

  5. Familiens funksjoner (Sosiologisk/sosialpsykologisk utgangspunkt) • Seksualitet, reproduksjon, primærsosialisering • Sosial disiplinering • Referansegruppe • Statusoverføring • Sosial forankring • Sosial omsorg • Materiell støtte

  6. En husholdning består av personer som bor fast sammen i en nærmere definert boenhet 1990 - ca. 1,8 mill 2020 - ca. 2,3 mill Ektepar uten barn Ektepar med barn Samboere med felles barn Mor med barn Far med barn Enslig person Familier i statistikkens verden

  7. Husholdninger etter type Fra Samfunnsspeilet 2/94

  8. Husholdningsutviklingen 1990 2020 Fra Samfunnsspeilet 2/94

  9. Hvorfor øker antall aleneboere? • Eldre har fått bedre og mer forutsigbar økonomi, og det har blitt flere eldre (60-årene) • Utbygging av trygdesystemet (60-årene) • Senere samlivsetablering i den enkeltes livsløp (70-årene) • Flere samlivsbrudd (70-årene) • Flere yngre aleneboere (70-årene) • Mindre stabil husholdningssituasjon for den enkelte (80-årene) Fra Samfunnsspeilet 2/94

  10. Sosiale relasjoners betydning for psykisk helse med vekt på: • Søskenkontakt • Fortrolige venner • Nabokontakt • Foreningsliv • Helseforhold (Sosiale relasjoner i arbeidslivet er ikke med i denne presentasjonen)

  11. Søsken og søskenkontakt (Basert på tre store undersøkelser og omfatter til sammen ca. 10.000 kvinner i alderen 18 til 60år) • De aller fleste har vokst opp med søsken • Det er flere enebarn blant de som er født på 30- og 40-tallet enn de fra 50- og 60-tallet • Det er nesten like vanlig å være en av tre søsken som en av to • Det er langt vanligere å være enebarn på Østlandet enn ellers i landet (18%, 5-11%) Fra Samfunnsspeilet 1/94

  12. 3 søsken eller flereMinst vanlig på Østlandet • Ca. 50% - for gruppen født 1933-42 • Ca. 40% - for gruppen født 1943-67 • Ca. 30% - for gruppen født 1968 Fra Samfunnsspeilet 1/94

  13. Søskenkontakt og sosiale relasjoner (horisontal familiekontakt) • Kontakten med søsken ser ut til være like hyppig som før • Det er mest søskenkontakt blant de yngste og de eldste • Det er minst søskenkontakt på Østlandet • Tallene gir ingen støtte for antakelsen om mer ensomhet og sosial isolasjon Fra Samfunnsspeilet 1/94

  14. Fortrolige venner …. ”noen som står deg nær og som du kan snakke fortrolig med” • Økning i antall voksne som har fortrolige venner utenom familien (1980-95) • Fortrolige vennskap synes å ha en betydelig grad av varighet • Flere menn enn kvinner er uten fortrolige venner (henholdsvis 22% og 13%) Fra Samfunnsspeilet 1/96

  15. Nabokontakt • Færre har god kontakt med mange naboer • Ca. 25% har ikke besøkskontakt med naboer • Mest nabokontakt i spredtbygde strøk (40% i by har ikke besøkskontakt med nabo, 10% i spredtbygde strøk) Fra Samfunnsspeilet 1/96

  16. Forenings- og organisasjonsliv • Ca. 50% av befolkningen er aktive i en eller flere organisasjoner • Aktive medlemmer i idrettslag har økt de siste 15 årene (fra 15% til 18%) • Påfallende nedgang i politiske aktiviteter Fra Samfunnsspeilet 1/96

  17. Sosial isolasjon • Under 2% av befolkningen har ingen gode venner utenom familien • Ca. 1% kan defineres som sosialt isolerte, dvs. de bor alene og treffer verken nære familiemedlemmer, venner eller naboer så ofte som ukentlig Fra Samfunnsspeilet 1/96

  18. Ensomhet • 4% av den voksne befolkningen oppgir at de føler seg ensomme, 18% at det hender av og til • Flest sosialt isolerte blant eldre kvinner Fra Samfunnsspeilet 1/96

  19. Nærhet og fortrolighet….. Tallene gir begrenset støtte til antakelsene om svekkede sosiale nettverk, mindre fellesskap og større grad av sosial isolasjon, men …... ... hyppige sosiale kontakter er ingen garanti mot ensomhet og savn av fortrolighet. Det viktige er hvor nær og fortrolig denne kontakten er Fra Samfunnsspeilet 1/96

  20. Sosial epidemiologi - uttrykk for forekomst og utbredelse av sykdom i et samfunnsperspektiv, men for den enkelte er det blodig alvor som ofte svinger mellom latter og gråt, håp og fortvilelse • Helse, sykdom og lidelse • Somatiske helseproblemer • Psykiske lidelser

  21. Enslige og helse • Enslige har oftere helseproblemer enn andre • Eldre kvinner gir oftest uttrykk for ensomhet • Eldre menn har langt bedre psykisk helse enn kvinner i samme alder • Enslige mødre med psykiske lidelser er flere enn blant gifte/samboende mødre • Mest psykiske lidelser i tettbygde strøk (henholdsvis 7% og 4% i 1995) Fra Samfunnsspeielet 1/96

  22. Psykiske lidelser - ’tallenes tale’ i forhold til aleneboere og par Fra Samfunnsspeilet 1/96

More Related