Affektbevissthet og psykisk helse: Noen preliminære analyser

1. Affektbevissthet og psykisk helse: Noen preliminære analyser Ole André Solbakken UiO

2. Hva er affektbevissthet/affektintegrasjon? • Evne til å gjenkjenne, tåle, reflektere over og uttrykke følelser verbalt og nonverbalt. • Måles med et semistrukturert klinisk intervju: Affektbevissthetsintervjuet.

3. Hva er affektbevissthet/affektintegrasjon? Forts. • Oppmerksomhet: Er en fokuserende, utvelgende funksjon som omhandler personens evne til å legge merke til, gjenkjenne eller iaktta egne følelsesreaksjoner. • Toleranse: Handler om personens evne til å la følelsene virke på seg, la seg bevege, og gjennom dette ta inn følelsenes stemningsmessige innhold. Toleranse for affekt er en forutsetning for å kunne benytte følelsesmessig informasjon på en hensiktsmessig måte. • Emosjonell ekspressivitet: Handler om personen kan gi tydelige og nyanserte følelsesuttrykk i form av synlige bevegelser, mimikk, kroppsholdning, pust og stemmebruk. • Begrepsmessig ekspressivitet: Handler om personen kan bruke innholdsmettede, fulle og nyanserte begreper i beskrivelsen av egne følelser.

4. Betydningen av affektbevissthet • Graden av affektbevissthet antas å påvirke hvorvidt følelser får en gunstig, organiserende eller en uheldig, desorganiserende virkning på personens fungering: Følelsene må integreres og moduleres for å bli adaptive.

5. Lav grad av affektbevissthet antas dermed å ha følgende negative effekter: • Følelsene mister sin funksjon som signaler. • Motiver for egne og andres handlinger blir vage og til dels uforståelige. • Svekket evne til selvavgrensning, gir vansker med etablering av gjensidige forhold. • Endringer av uhensiktsmessige kognitive strukturer blir vanskeligere. • Svekkelse av kontakten med kjerneselvet - (sense of self).

6. Følelsene vi jobber med 1 - interesse 2 - glede* 3 - ømhet/hengivenhet 4 - frykt* 5 - tristhet* . 6 - sinne* 7 - avsky* 8 - forakt* 9 - skam 10 - skyld 11 - misunnelse/sjalusi * Bekreftet i Ekmans krysskulturelle studier

7. Kjerneområder i prosjektet • Hvordan affektbevissthet relaterer seg til andre mål på psykisk helse. • Hvordan denne størrelsen henger sammen med utfall i psykoterapi. • Hvor god effekten av behandling spesifikt rettet mot affektbevissthet er.

8. Hvor er vi nå? • Avslutter datainnsamlingen i tiden frem mot jul. • Har et skårerkorps som jobber på spreng for å få ferdig affektbevissthetsdata. • Har begynt å se på data i det små.

9. Noen blodferske preliminære analyser • Interskårerreliabilitet for affektbevissthetsintervjuet. • Indre struktur i affektbevissthet. • Korrespondanse med eksterne kriterier.

10. Reliabilitet • Del ble utarbeidet et konsensussett på 10 intervjuer med tilhørende ekspertskårer. Konsensussettet ble så brukt i opplæringen av et skårerkorps. I alt 6 skårere, 4 studenter og 2 stipendiater.

11. Alt i alt: Interskårer-reliabilitet som går fra fortreffelig til akseptabel, men i det store og hele svært gode tall. ¹ Produkt av gjennomsnittsskåre alle ledd. ² Produkt av gjennomsnittsskåre på tvers av alle affekter. ³ Produkt av gjennomsnittsskåre på tvers av fire funksjoner for hver spesifikk affekt.

12. De første affektbevissthetsdataene • Deskriptive forhold. • Indre struktur. • Korrespondanse med ytre mål.

13. Utvalget • N=64: • Psykoterapipasienter fra 3 norske poliklinikker i multisenterstudien. • 39 undersøkt før terapi, 25 etter terapi: • ABI • Scid I og II • Scl-90 • IIP-C • SASB

16. Indre struktur • Affektteoretikere har operert med idéen om at affektene kan plasseres i et todimensjonalt rom, et såkalt ”circumplex”. • For å teste dette gjennomførte vi en faktoranalyse av ipserte skårer på ABI.

17. Den vanlige modellen

18. Faktorladninger Component Matrix(a) Component 1 2 i_gle -,736 ,264 i_int -,715 -,158 i_sky ,668 -,524 i_tr ,661 ,334 i_ska ,491 -,179 i_fr -,014 ,704 i_om -,410 -,529 i_mi ,114 -,325 i_si ,228 ,566 Extraction Method: Principal Component Analysis. a 4 components extracted.

19. Vårt faktorplot Vi finner altså en struktur som er gjenkjennbar sammenliknet med andre studier, men med en helt annen metodisk tilnærming.

20. Korrespondanse med eksterne mål Vi antok at: • Hypotese 1 Global affektbevissthet, samt fungering på de fire funksjonene ville korrelere betydelig med mål på alvorlighetsgrad i psykopatologi, enten disse er selvrapporterte eller observatørbedømt.

21. Korrespondanse med eksterne mål • Hypotese 2 Det ville være spesifikke korrelasjonsmønster som knytter integrasjon av enkeltaffekter til psykisk helse. Under behandles mer spesifikt tre hypoteser om slike mønster og noen av de interessante tingene vi fant.

22. 2a) God integrasjon av positiv affekt ville henge sammen med færre avvikende personlighetstrekk generelt, mindre interpersonlige vansker generelt, bedre fungering og høyere selvomsorg. Særlig ventet vi at ømhet vil slå ut tydelig.

23. 2b) God integrasjon av sinne ville særlig henge sammen mindre forekomst av avhengige og unnvikende personlighetstrekk, mindre interpersonlige vansker som knytter seg til selvhevdelse, mindre selvkritisk selvbilde og generelt mindre symptom-forekomst.

24. 2c) God integrasjon av skam ville særlig henge sammen med færre unnvikende personlighetstrekk, mindre selvrapportert sosial tilbaketrekning og sosial unnvikelse, mindre selvkritiskhet og færre symptomer.

25. Hva vi fant på globalt nivå. Betydelige korrelasjoner med eksterne mål, men enkelte overraskende unntak. * = p<.05 **= p<.01

26. Hva vi fant for Interesse, Glede og Ømhet: * = p<.05 **= p<.01 Igjen finner vi korrelasjoner som forventet med unntak av for følelsen ømhet, den vi trodde ville komme sterkest ut.

27. Hva vi fant for Sinne: Svært sterke sammenhenger med integrasjon av sinne, tydeligere enn vi hadde forventet.

28. Altså! Baltus trenger hjelp…

29. Hva vi fant for Skam: Ingen sammenhenger på noe sted, meget overraskende for oss.

30. Alt i alt! Forskningen er på vei for alvor, data genereres på høygir. Vi gleder oss til fortsettelsen! Takk for oppmerksomheten.