Psykisk helse
Download
1 / 33

Psykisk helse - PowerPoint PPT Presentation


  • 197 Views
  • Uploaded on

Psykisk helse. 101112 Liv Jerven. psykisk helse. alle har en psykisk helse - god eller dårlig, eller begge deler hvordan vår psykiske helse er, handler både om arv/sårbarhet og miljø/ytre påvirkninger. 15% av befolkningen vil en, eller flere ganger i løpet av sitt liv, rammes av depresjon

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Psykisk helse' - lexi


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Psykisk helse
Psykisk helse

  • 101112 Liv Jerven


Psykisk helse1
psykisk helse

  • alle har en psykisk helse - god eller dårlig, eller begge deler

  • hvordan vår psykiske helse er, handler både om arv/sårbarhet og miljø/ytre påvirkninger


  • 15% av befolkningen vil en, eller flere ganger i løpet av sitt liv, rammes av depresjon

  • depresjon er arvelig - 15-30% risiko for å få en depresjon hvis en av foreldrene har hatt det

  • dobbelt så mange kvinner som menn som får depressive perioder

  • ca 500 tar sitt liv pr år, altså flere enn det som dør i trafikken

  • av disse ca 500 er det 365 menn og 144 kvinner


Opplevd sykelighet
Opplevd sykelighet: sitt liv, rammes av depresjon

  • Kvinner går til lege omlag 50% mer enn menn

  • Kvinner står for omlag 50% mer av kroniske lidelser enn menn

  • Kvinner søker lege ift akutte lidelser ca 50% mer enn menn



Forventet levealder
Forventet levealder kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • Kvinner 83,2

  • Menn 78,9


Vanlige psykiske plager
Vanlige psykiske plager kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • Depresjon

  • Angst

  • Blanding av angst og depresjon

  • Tilpasningslidelser

  • PTSD

  • Personlighetsproblematikk

  • Psykoselidelser


Depresjon
Depresjon kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • ofte underdiagnostisert

  • ofte vanskelig å diagnostisere

  • ofte forbundet med skam, den som er deprimert leter gjerne (sammen med fastlege) etter somatiske forklaringer

  • mange av symptomene er diffuse, utvikler seg langsomt over tid, og kan også knyttes til andre ting enn depresjon


Symptomer p depresjon
Symptomer på depresjon kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • følelse av intens nedtrykthet, trøtthet og opplevelse av at alt er uoverkommelig

  • tap av interesse for det som normalt har gitt glede, vært interessant eller har motivert

  • tap av energi og drivkraft

  • selvbebreidelse og opplevelse av skyld

  • mangel på selvtillit - og problemer med å se meningen med livet


  • vansker med konsentrasjonen kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • tendens til sosial isolering

  • er oppfarende, ubesluttsom og aggressiv overfor familie oa omgivelser

  • endret søvnmønster

  • nedsatt - eller øket appetitt

  • har angstanfall

  • har selvmordstanker/planer og/eller forsøk


Rsaker til depresjon
Årsaker til depresjon kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • Ofte en sammenheng mellom medfødt eller tidlig etablert sårbarhet og ytre belastninger - som feks:

  • omsorgssvikt i barndommen (overgrep, skuffelser, kritikk, mangel på kjærlighet)

  • alvorlig fysisk sykdom

  • misbruk av alkohol, stoffer, mat eller medisiner

  • tap - av ektefell, jobb, dødsfall mm



Bensin p depresjonsb let
"Bensin" på depresjonsbålet: kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • Når det blir for stor avstand mellom hvordan en kjenner seg inni seg, og hvordan vi framstår utad - da opplever vi å ikke bli sett for den vi er, vi kan tenke og føle oss som en "bløff", at vi snart blir avslørt, og at ingen ville like oss hvis de virkelig visste hvem vi var. Noe som igjen fører til selvforakt og devaluering av en selv så vel som andre.


Bidrag til god psykisk helse for barn
Bidrag til god psykisk helse for barn: kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • Vis at du er glad i barna, både i ord og handling- og at de er elsket fordi de er til

  • La barna bli sett og hørt - lytt til barnas behov og gi anerkjennelse

  • Bruk tid til å snakke med og være sammen med barn i familien, eller barn du kjenner

  • Vær et godt eksempel - vis fram det du selv vil framelske hos barn, som ærlighet, stolthet, livsglede, kjærlighet, respekt - si unnskyld, innrøm feil osv

  • Sett grenser, men velg dine kamper med omhu, og vær konsekvent når du først har bestemt deg


0 2 r
0-2 år kvinner oppsøker lege 6 g så ofte som menn, når de IKKE er syke

  • Tilstrekkelig med søvn, mat og samspill er viktig i begynnelsen av livet. Barnet knytter seg til voksne gjennom å bli stelt, trøstet og kost med. Samspill gjennom å kile, bade, herme og leke med ansiktsuttrykk knytter barn og voksen sammen og lærer barnet om mennesker, følelser og seg selv.



2 5 r
2-5 år aktivitet

  • Barnet lærer gjennom lek, og å være sammen med andre barn og voksne. Barnet får de første vennene og kommer i konflikt med andre barn om leker og "hvem som får være med". Det er viktig for barnet å beherske rollelek og motoriske leker som huske, løpe og hoppe. Ord for følelser, å kunne spørre om å få være med og å vite når man går til voksne, er ferdigheter som bidrar til mestring og trivsel.


  • Vis at du er glad i barnet, lek med det og vært stolt av ting det kan. Har barnet positive opplevelser med voksne, blir det naturlig å gå til voksne for å få hjelp til å løse eller takle det som er vanskelig.

  • Vis, ivareta og snakk om følelser som glad, trist, sint, overrasket, skuffet.

  • Vær konsekvent og ta ansvaret for helhetssituasjonen til barnet. Snakk om mulige løsninger, men ta ansvar for at resultatet blir bra.


  • Vær klar på grensesetting, men pass også på at barnet lærer seg å spørre og fortelle om egne behov

  • Vis at du er et helt menneske, med sterke og svake ider, innrøm feil og si unnskyld

  • Underbygg barnets utvikling og selvstendighet ved å ta deg tid til å la barnet utføre hverdagsaktiviteter som å kle på seg, dekke på bestikk eller å smøre maten sin


6 9 r
6-9 år lærer seg å spørre og fortelle om egne behov

  • I denne alderen vil barnet vite og lære, og spør ofte "hvorfor". De fleste barna beundrer fortsatt foreldre, og trives i familiens trygge sammenheng, selv om venner blir viktigere. Rutiner og regler er viktig, men mot slutten av småskolealderen ønsker barna mer medbestemmelse. Konflikter eller problemer i familien, med venner eller på skolen, kan lett få verden til å rase sammen for en stund.


  • Det er viktig å ha minst en god venn. Om nødvendig kan barnet få hjelp til å ta kontakt gjennom å tilrettelegge for å invitere barn eller ta initiativ til å besøke andre

  • Følg opp skolearbeidet og gled deg over læring og utvikling. De første skoleårene er det stor variasjon i modenhet

  • Husk at "hvorfor" (når det kommer fra den voksne) ofte oppfattes som et skjellsord. Spør heller om hvordan det skjedde, hva barnet tenkte osv

  • Barn er ikke alltid blide og glade. Både gode og vonde følelser må få komme til uttrykk


10 13 r
10-13 år barnet få hjelp til å ta kontakt gjennom å tilrettelegge for å invitere barn eller ta initiativ til å besøke andre

  • Barna bruker lesing og regning til å lære seg ny kunnskap i raskere tempo. Både evner og krav til konsentrasjon og selvstendighet har økt betydelig. Selvbilde, humør og vennskap kan svinge mer enn før. Klær, utseende og kjærlighet blir viktige, men store barn kan også fortsatt glede seg med leker. Rollen til foreldre og familie er minst like avgjørende som før.


  • Hold på vanen med å snakke godt sammen om viktige ting. Allianser mellom barn og foreldre/voksne bygges lettest i "fredstid". Senere blir det vanskelig å bygge slike vaner på nytt

  • Vær en tydelig voksen. Ha klare grenser, fortell barnet hvorfor. Kanskje kan barnet eller du foreslå kompromisser, der du får trygghet og endel kontroll, samtidig som barnet får delta

  • Vis interesse for skole, venner og fritidsaktivitet, men unngå å mase

  • Bli enige om oppgaver som barnet kan ha ansvar for. Litt ansvar i hjemmet stimulerer både mestring, selvstendighet og tilhørighet


14 18 r
14-18 år Allianser mellom barn og foreldre/voksne bygges lettest i "fredstid". Senere blir det vanskelig å bygge slike vaner på nytt

  • Puberteten og ungdomstida gir ofte stormfulle år. Mange ungdommer søker etter hva som er viktig, hvilke prinsipper, moral og prioriteringer de selv skal ha. Både ønsket om å markere avstand fra familien, og ønsket om å virke voksen er sterkt, derfor kan rusmidler og andre normbrudd by på store utfordringer. Selv om ungdommen tar avstand fra deg og kritiserer deg, er din innvirkning like viktig som før


  • Lytt til hva ungdommen sier og er opptatt av. Snakk sammen, men forsøk å unngå mas eller å grave

  • Gjør mer av det ungdommen liker å gjøre sammen med deg

  • Vis at du syns det er fint/gøy/spennende å være voksen

  • Selv om de ønsker frihet, ønsker de også fortsatt at du skal bry deg. Ikke vær redd for å bli kalt kjedelig eller teit

  • Vær interessert i skole, fritidsaktiviteter og hvordan ungdommen oppfører seg overfor andre. La dem ha med venner


Behandling av depresjon
Behandling av depresjon men forsøk å unngå mas eller å grave

  • Det er viktig å forstå at depresjon ikke kan kureres gjennom viljens makt - det er ikke mulig å "bare ta seg sammen"

  • Mild depresjon: Ofte er undervisning og livsstilsendringer tilstrekkelig. Det handler da om mere regelmessig søvn og mat, mindre stress, mindre inntak av alkohol og økt fysisk aktivitet. Undervisningen vil inneholde kunnskap om hvorfor depresjon utvikler seg - og om viktigheten av å gjøre endringer i livet sitt


  • Mild til moderat depresjon: Her brukes samtaleterapi, sammen med undervisning. Også her viktig med livsstilsendringer, hvor særlig fysisk aktivitet er sentralt

  • Alvorlig depresjon: Her kreves vanligvis medikamentbehandling i en kombinasjon med samtalebehandling og undervisning. Også her er livsstilsendringer sentralt, men viktig å ha realistiske ambisjoner. Hvis funksjonsnivået blir alt for lavt ift evne til egenomsorg, er innleggelse i psykiatrisk avdeling et alternativ for en periode


Hvor kan en f hjelp
Hvor kan en få hjelp? med undervisning. Også her viktig med livsstilsendringer, hvor særlig fysisk aktivitet er sentralt


  • Fastlegen- en svært viktig medspiller, men som ikke har mer å spille på enn det du forteller

  • Psykisk helseteam i kommunene

  • DPS - som skal være døren inn og ut til det psykiske helsevernet - og her finnes akutte tjenester, samt det som benevnes som elektivt tilbud

  • Sentralsykehus/Sanderud

  • Regionale kompetansesentra

  • Privatpraktiserende psykologer og psykiatere



ad